Click here to view the video on YouTube.

Et stk fet video

I dag starter en ny serie her på Gnus, nemlig sparetips! Det er utrolig hvor mye en kan spare ved noen enkle triks, og i tiden fremover skal jeg vise deg de triksa jeg har tatt i bruk selv.

Dette høres noe gjerrig ut tenker du kanskje, men til det er svaret mitt at vi bare gjør vår samfunnsplikt: å velge det beste tilbudet er viktig for å holde kapitalismen i sjakk, og på den måten presser vi prisene ned for hele befolkningen. Vi setter igang:

Få 81 øre rabatt på drivstoff pr liter

Jeg har alltid vært skeptisk til kredittkort. Det eneste kredittkortet jeg har hatt utenom de banken stadig sender ut er et medlemskort på Statoil. Med det fikk jeg 36 øre rabatt per liter bensin, og jeg var storveis fornøyd. Det var imidlertid bare frem til jeg kom over kredittkortet 365 Privat fra Fokus Bank, som nylig var «best i test» blant 26 kredittkort i en test hos Dine Penger.

Her får du nemlig 3,65% i rabatt i følgende butikker over hele verden:

• Bensinstasjoner
• Klesbutikker
• Møbelbutikker (fra 15. desember skobutikker)

I tillegg gir kortet 30 øre rabatt på drivstoff hvis du fyller hos Esso!

Hvis vi tar utgangspunkt i en literpris på 14 kr gir det følgende rabatter:

Det er altså en veldig god rabatt over hele linja men ekstremt god hos Esso.

Betingelsene for dette kortet er som følger:

• Ingen anskaffelsesavgift
• Ingen årsavgift
• Rabatten blir trukket direkte fra på fakturaen
• 45 dager på å betale regningen uten renter
• Mulighet for avtalegiro

Du kan lese mer om dette kortet på hjemmesiden til 365 Privat.

Click here to view the video on YouTube.

Magnus Eliassen og Kråkesølv – Til dem du e glad i

Toppen av Fagernesfjellet, også kalt Linken

Og her kan du få live oppdatering på havtemperaturen i Arendalsområdet: Flødevigen Havforskningsinstitutt

Datalagringsdirektivet er et EU-direktiv som medlemslandene inkludert EØS er blitt pålagt å implementere av EU. Direktivet går ut på at landene blir pålagt å lagre trafikk- og lokaliseringsdata fra innbyggernes bruk av telefon, mobiltelefon, bredbåndstelefon, e-post og internett. Politiet og påtalemyndigheten skal få tilgang til dataene når det foreligger mistanke om alvorlig kriminalitet, ellers skal dataene være stengt for innsyn.

Motstanderne mot direktivet hevder først og fremst at dette er overvåkning av folk som ikke er mistenkt for noe som helst, og at informasjonen kan være skadelig hvis den havner i feil hender, noe som før eller siden vil skje i evighetens perspektiv.

La oss ta det første først, påstanden om overvåkning. Min mening er at man er anonym når man er en i mengden. Det er man i materialet som blir lagret i dette tilfellet. Datamengdene blir så store, at akkurat mine data blir som en dråpe i havet. I praksis føler jeg meg derfor like anonym med eller uten direktivet. Man blir i praksis først overvåket når noen søker deg opp i datamengden.

Et annet argument har vært at folk med uredelige hensikter kan få tilgang til dataene og misbruke dem, for eksempel gjennom hacking. Det er klart at det kan skje, men er vi virkelig mer eller mindre truet av dette med DLD? Kan ikke hackerne klare å få tilgang til infrastrukturen slik den er i dag og sette opp en logger like enkelt som en keylogger på et tastatur? Eller laste ned faktureringsdataene som allerede finnes? I tillegg spiller dråpen-i-havet argumentet inn også her. Jeg mener ikke at dette er ubetydelige problemer, men de er der uavhengig av DLD.

Teleselskaper og andre tilgangstilbydere lagrer data i dag til fakturering og andre ting. I dag er varighet og hva som lagres helt uregulert. Noen lagrer i måneder, andre i år. Slik kan vi ikke ha det, og det skulle jeg tro motstanderne av DLD er enig i. Ironisk at det da er DLD som er med på å rydde opp i denne situasjonen.

De positive sidene ved DLD er åpenbare. Her får politi- og påtalemyndighet en kjemperessurs til å stoppe alt fra narkosmugling til terrorangrep. Det er dagsaktuelle eksempler på hvordan IP-adresser er blitt brukt til å knytte visse personer til en Facebook-konto for eksempel. Dette er viktig, og langt mer tungtveiende enn at hackere skal få en litt enklere oppgave med å hente ut data de allerede kan få tilgang til. Eller blir det lettere? Dataene finnes, men de sikres kanskje bedre med DLD enn før? Nok et argument for at vi trenger regulering på dette området.

En annen ting er at hvis hackere var ute etter å lage en profil på deg som kunne brukes mot deg på en måte finnes det uendelig med informasjon på nettet allerede. Tenk epost i nettskyen, sosiale nettverk og diverse spor som du legger igjen overalt når du surfer rundt. Eller Mine dokumenter på din egen datamaskin. Det er her du bør være bekymret for sikkerhet hvis du føler du har noen etter deg.

I 2011 er det 1680 påmeldte til 840 turnusplasser. I 2009 var 43% av alle påmeldte utenlandske statsborgere. De som søker turnus er altså en blanding av studenter fra Norge, studenter fra Norge som studerer i utlandet og tilfeldige jobbsøkere som bruker turnustjenesten som en inngangsport i det norske jobbmarkedet.

Hvis alle medisinstudenter i hele EU/EØS fant ut at de ville søke norsk turnus til neste år ville systemet bryte sammen, fordi det ikke er noen begrensninger. Det sier seg selv at dette ikke er et robust system.

Ordningen som må iverksettes er at hver studieplass har tilordnet en turnusplass. De resterende turnusplassene kan så fordeles på norske studenter i utlandet og alle andre, der norske studenter har forrett. Forhåpentligvis kan norske studenter som vil studere i utlandet søke på et helhetlig opplegg med studium og garantert turnusplass fra starten, og forhåpentligvis er det flere turnusplasser enn studieplasser i Norge, så utenlandsstudier blir en reell mulighet.