filiprygg.no

Ap tar pr-strategien videre

2013-05-05T18:12:00.000+02:00

Hva er Arbeiderpartiet best på? Å ta Norge videre, eller å ta pr-strategien videre? Jeg tar meg stadig i å bli imponert over strategene på Youngstorget. De er både mange nok og slue nok til å gjøre valget langt jevnere enn det de fleste har sett for seg. De siste ukene har vi fått en forsmak.

Statsministeren og finansministeren presenterer nå en vekstpakke for næringslivet. Følg pressekonferansen på nett-TV bit.ly/117hcrh
— SMK (@Statsmin_kontor) May 5, 2013

Du må nesten smile. På tampen av Høyres landsmøte sender Jens Stoltenberg ut en innkalling til pressekonferanse(se over), om et tema som kun kunne kommet under landsmøtet til nettopp Høyre. På pressekonferansen kl 12 søndag 5. mai varsler den Ap-dominerte regjeringen at bedriftsskatten skal settes ned for å få fart på fastlands Norge. Høyre kan ikke annet enn å rose regjeringen. Velgerne kan ikke annet enn å bli noe forvirret, var det ikke dette som nettopp var Høyre sitt domene? Ap kan ikke annet enn å smile. Det gjør jeg og.

Selv om de rød-grønne partiene utad gjentar igjen og igjen at det er Frp man frykter mest og at det først og fremst er den uansvarlige politikken til Frp som velgerne bør rømme, er det ingen tvil om at det er Høyre partiene faktisk frykter. Et Frp på 10-15 prosent er egentlig helt ideelt. Passe store til å skremme med, passe små slik at de reelt sett ikke vil flytte politikken. Tilsvarende kan du si om KrF og Venstre som er enda mindre, selv om de etter all sannsynlighet er de som vil vippe flertallet. Høyre derimot, på over 30 prosent er svært bekymringsfullt. Sammen med Frp, KrF og Venstre har dagens opposisjon nærmere 60 % på meningsmålingene. Det betyr at strategene i Ap vil gjøre mye forunderlig for å svekke Høyre. Skremme med Frp, ta Høyres klær, svekke personkabalen til Høyre og skape tvil om borgerlig samarbeid.

Når Høyre skulle legge frem sin alternative transportplan, altså svaret på regjeringens Nasjonale Transportplan, kom plutselig saken om Øyvind Halleraker i alle medier. En sak som delvis har vært kjent i ni år, og som lokalt har vært omtalt tidligere samme år. Høyres fremste samferdselspolitiker måtte til slutt trekke seg fra Transportkomiteen. På Youngstorget smilte strategene.

Jeg har adskillig mer sans for politikere som vil noe politisk, enn politikere som bare tenker strategi. Når en regjering ser et valgnederlag som sannsynlig øker ofte desperasjonen. Det så vi med alle lekkasjene til Nasjonal Transportplan og vi ser det nå i møtet med hovedmotstanderen Høyre. Jeg synes det er synd. La oss heller få en real kamp, en debatt som får frem forskjellene i politikk, ikke strategi.

PS! Beklager illustrasjonsfotoet. Eneste smilebildet jeg hadde på PC'en.

En lite miljøvennlig miljøminister?

2013-04-24T11:09:00.001+02:00

Hva får en miljøvernminister til å pålegge bergenserne mer lokal luftforurensing og mer byråkrati? Valget? Uvitenhet? Jeg vet ikke. I dag fikk vi resultatet av Miljøverndepartementets behandling av kommuneplanen til Bergen. Det kom mange underlige konklusjoner.

Bergen kommune får gjennomslag på et punkt: 5-800 plussboliger(boliger som produserer mer energi enn de bruker) i Ådland(Ytrebygda). Fylkesmannen sa nei, heldigvis kom miljøvernminister Bård Vegar Solhjell til en annen konklusjon. Det er bra for miljøet og for tilgangen på boliger i en bydel med mange arbeidsplasser og god kolleltivdekning(bybane fra 2016).

Mitt aller største problem med konklusjonene til Bård Vegar er aksepten for å tredoble godsterminalen på Nygårdstangen - midt i Bergen sentrum! Det betyr tre ganger så mange tunge kjøretøy inn i et område som nettopp må ha færre utslippsverstinger pga tidvise problemer med lokal luftforurensing. Vi har ikke sagt at terminalen skal avvikles i morgen, men vi vil gradvis byutvikle området og samtidig flytte terminalen ut av sentrum.

Et annet underlig punkt er håndteringen av våre 80 naustområder. Vi har vært enig i at man utenfor eksisterende naustområder skal stille svært strenge krav. Men at man i et eksisterende naustmiljø skal kreve full reguleringsplan for et byggverk på 45 kvm er parodisk! Her kunne vi trengt mer sunn fornuft.

Siste konfliktpunkt er parkeringsnormene. Vi har allerede gått inn for stenge normer, konsekvensene vil ikke bli veldig store for folk flest, men for enkeltaktører kan de bli umulig å legge arbeidsplasser til sentrum. Feks en mediebedrift som trenger plass til reportasjebiler.

Konklusjonen til departementet er lite miljøvennlige, overkjører lokaldemokratiet og strider mot sunn fornuft. Godt det snart er valg.

KrF blir bedre på dyrevelferd

2013-04-23T21:07:00.001+02:00

Til helgen er det landsmøte og vi skal votere over minst 1100 saker til det nye partiprogrammet. I år er det ekstra spennende siden programmet vil være førende i de kommende regjeringsforhandlingene. Et punkt som særlig gleder meg er den nye linjen partiet synes å få på pelsdyrhold, hvor det nå ligger forslag om å avvikle subsidiene.

Man hører mange myter om pelsdyrsnæringens betydning for distriktene, arbeidsplasser og godt dyrehold. Da kan litt fakta være greit å ha. Pelsdyrnæringen mottar ca 44 norske kroner millioner årlig i ulike tilskudd. I et statsbudsjett er ikke det en stor sum, men så er ikke dette heller en stor bransje. Hver farm mottar ca. 150.000 norske kroner i offentlige tillskudd. Med dagens lønnsomhet har oppdrettere uttalt at nyetablerte etter 3-4 år har tjent inn investeringene.

Tall fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF) (2012), viser at landets pelsdyrfarmer gir 300–350 årsverk på de omkring 290 farmene i Norge. Man skjønner fort at pelsdyrnæringen på ingen måte representer en bærebjelke i distriktsnorge. Flytt et statlig tilsyn og du har da gjort mer for distriktet enn de 44 millionene staten bruker på pelsdyrhold.

Jeg er ikke en generell motstander av subsidier, KrF kommer til å være landbrukets beste venn i en ny ikke sosialistisk regjering. Poenget er at offentlige støtteordninger må gå til noe som er viktig for samfunnet, som feks matproduksjon. Det jeg ikke forstår er at vi gjennom statsbudsjettet skal være med og betale for pelskåper, hvor en stor andel eksporteres.

Men, viktigere enn det økonomiske; dette er også et spørsmål om dyrevelferd. Les feks hva Veterinærforeningen sier: "Dagens pelsdyrhold er basert på hold av aktive rovdyr i små nettingbur. Driftsformen betyr at dyrene ikke får tilfredsstilt naturlige adferdsbehov. (…) På tross av gode intensjoner i næringa, viser det seg at det fortsatt er store dyrevelferdsmessige problemer i pelsdyrholdet. DNV mener derfor at tiden nå er moden for å vurdere avvikling av alt pelsdyrhold i Norge." (Den Norske Veterinærforening, 2009)

Er det virkelig riktig å bruke penger på slikt? Jeg er glad KrF nå tar nye skritt mot en ble dyrevelferd, gleder meg til landsmøtet!

Her er konsekvensene av NTP for Bergen

2013-04-12T12:19:00.000+02:00

Bybanen: Er nå forespeilet en statlig medfinansiering gjennom bypakkene, men det forutsettes et spleiselag. Slik vi tolker det betyr dette at vi har håp om å få finansiert bybanen til Åsane, men det trengs mer midler for å gå vestover.

Sotrasambandet: Det er lagt inn totalt 2 mrd, men kun 200 mill i første periode(2017). Dvs ganske uforpliktende og tregt. Prosjektet koster totalt 7 milliarder, det betyr at det blir en svært høy bompengeandel. Det er likevel bra at man kommer i gang.

Nyborgtunnelen: Får kun 400 mill i siste periode(2018-2023). Det er skuffende og betyr at vi må fighte en kamp på Stortinget.

Bergensbanen: Kanskje det mest overraskende i en plan som har historisk mye penger. Av et investeringsbehov på 50 milliarder har man kun klart å finne plass til 5.2 mrd. Dvs at det med regjeringens tempo vil ta 100 år å fornye toglinjen mellom landets to største byer.

Les mer om NTP på departementets sider.

Storsatsingen tar 100 år!

2013-04-10T14:48:00.000+02:00

I går var det sjampis og jubel på Bergen stasjon. Som daglig bruker av Arnatoget valgte jeg å delta i seansen, dog ikke like jublende som de lokale representantene til SV. I går forklarte jeg her på bloggen hva som egentlig ligger i denne såkalte togsatsingen, i dag tenkte jeg å drøse litt videre på faktisk investeringsbehov.

En opprustet Bergensbane som i mange år har vært tverrpolitisk ønsket, koster omlag 50 milliarder. Da har man midler til Ringeriksbanen, flere krysningsspor, ny Vossebane, Ulrikstunnelen og andre nødvendige oppgraderinger. I går ble det presentert hva regjeringen vil bruke de neste ti årene. "Hele 5.2 milliarder!". Enkel hoderegning forteller oss at vi nærmer oss 100 år før Bergensbanen har fått sin nødvendige opprustning. Plutselig var det ikke snakk om noen storsatsing og sjampisen burde kanskje vært byttet ut med noe mindre glamorøst.

Men la oss prøve å være litt mer optimistiske. Vi vet at det er i endene av banen vi får mest igjen for investeringene. 20 milliarder til Ringeriksbanen og 5 milliarder til Vossebanen ville betydd store endringer for lokalpendlerne og det ville selvsagt gitt en viss reduksjon av reisetiden mellom Bergen og Oslo. Med regjeringens storsatsing på 5.2 milliarde

r over ti år, er vi altså oppe i 50 år for en Bergensbane light satsing. Jeg ville igjen droppet sjampisen.

Hva skal vi så gjøre? Vi trenger mer midler, mye mer. Vi må antakelig også gjøre dette på en annen måte. En annen organisering og styring av prosjektet. For å få dette til er det Stortinget som er håpet. Jeg tviler ikke en grunn på at sjampanjekameratene oppriktig ønsker en modernisert og raskere Bergensbane, sammen med en utålmodig opposisjon er det utvilsomt mulig å gjøre dette til en reell storsatsing. En satsing som ikke tar 100 år, men ti år.

Flere rødgrønne politikere synes det er sårt at vi pirker borti realitetene i saken. Som en skrev på facebook "dette er som å klage over at Brann bare klarte 3-0 i cupfinalen". Hvis vi først skal bruke den terminologien: Å juble over denne satsingen blir som å juble over at laget ditt kun klarte å skaffe seg tre poeng gjennom hele sessongen.

"Togsatsingen" forklart

2013-04-09T11:00:00.002+02:00

I dag møtte SV-leder Audun Lysbakken, miljøvernminister Bård Vegar Solhjell og mange andre fra regjeringspartiene pressen på Bergen stasjon for å presentere innholdet i NTP for Bergensbanen. I pressen står det "5.2 mrd til Bergensbanen" og "Byggestart for Ringeriksbanen i 201 8", det må forklares!

Bare Ringeriksbanen koster ca 20 milliarder å bygge. Alle skjønner fort at 5.2 mrd da er alt, alt for lite. Av de 5.2 milliardene skal kun halvparten komme de neste fem årene, resten er i siste NTP periode, altså det som skal revideres og vurderes på nytt neste gang NTP legges frem. Så hva ligger egentlig i dette?

Ulrikstunnelen
I opplegget fra regjeringen har man selvsagt lagt inn prosjektet som allerede er påbegynt, det er bare veldig forsinket. Det er likevel litt underlig at man ikke legger inn hele summen de neste fem årene. Allerede kan vi nemlig stille spørsmål ved fullfinansiering av prosjektet. Av 3 mrd er det nå kun satt av 2.4 de neste fem årene.

Vossebanen
Det er utvilsomt positivt at Vossebanen kommer inn, men også dette er langt ute. I området 2018-2023. Usikkert og fjernt, dessuten er det kun snakk om 500 mill til krysningsspor. Behovet er trolig på 10 mrd hvis man vil halvere reisetiden mellom Voss og Bergen.

Ringeriksbanen
I følge foreløpige beregninger skal den koste ca 20 milliarder, og rundt ti prosent vil gå til planlegging/prosjektering. Dvs 2 milliarder. I regjeringens opplegg er det satt av 1.5 milliarder i siste periode. Det gir ikke byggestart i 2018. Dette påpekte jeg på pressekonferansen, da ble det over bordet påstått at det ville være egne midler til planlegging. Det stemmer dårlig med uttalelser fra Jernbaneverket. Men la gå, hvis det stemmer at det finnes en "hemmelig" post med 2 milliarder til planlegging så trenger man fortsatt 18 milliarder i NTP, ikke 1.5 milliarder for å få byggestart i 2018.

Oppsummert kan vi si at det i realiteten ikke ligger nye midler i NTP de neste fem årene for Bergensbanen. I de siste fem årene ligger det svært lite til prosjekter som koster minst ti ganger mer.

Topp 10 - useriøse og usaklige sitater innen byggesak

2013-03-26T12:22:00.001+01:00

Vi hører mye forskjellig i arbeidet med byutvikling i Bergen. Noen innspill/ytringer er svært usaklige, men det meste er nyttig og viktig informasjon. Her får du den første sorten. Til tross for at sitatene er anonymisert er de ellers autentiske.

1. Naboen min er en "kommunetopp", så da får jeg aldri gjennom mitt prosjekt. (Naboen din kan gjerne være Kongen, men saken skal uansett behandles saklig etter plan og bygningsloven)

2. Saksbehandleren kroppsvekt gjør at han ikke orker gå mellom byggene mine, og da får jeg avslag. (Takk for samtalen, den avsluttes nå.)

3. Hvis du ordner denne saken, skal du få noe ekstra fint til jul. (Seriøst? Er det fortsatt noen som tror at politikere tar i mot gaver? Velkommen til 2013!)

4. Å kreve utbyggingsavtaler er det samme som bestikkelser. (Nei, utbyggingsavtaler er utbyggerens selvsagte bidrag til infrastrukturen i området man selv bygger ut i.)

5. Jeg går til pressen! (Kanskje ikke så useriøst, men siden dette blir sagt mange ganger hver eneste uke er jeg fortsatt forbløffet over hvor mange som mener at det skal endre sakens utfall)

6. "TV2 hjelper deg" lover kjøre saken hvis jeg ikke får bygge. (Gi meg heller et godt argument for byggingen.)

7. Hvis jeg ikke får gjennom byggesaken kan du få liv på samvittigheten. (Ikke veldig morsomt, bare tragisk.)

8. Jeg har tidligere spilt på Brann. (Ok, kult, men det er svært lite nyttig informasjon for byggesaken.)

9. I Bibelen står det.... (Selv om jeg representerer KrF, foretrekker vi fortsatt argumenter knyttet til plan- og bygningsloven.)

10. Hvis ikke dere samarbeider bedre, så skal vi stenge turveiene på eiendommen vår. (Nei, trusler fungerer ikke.)

Håper du ser at dette ikke det representerer flertallet av henvendelsene. Absolutt ikke! De aller fleste er nemlig svært seriøse og gode. Og har du seriøse innspill er du hjertelig velkommen til å ringe meg, evt ta et møte. Uten dine og andre innspill blir Bergen dårligere på byutvikling.

God påske!

- De kaller oss fattige og utlendinger

2013-03-25T10:42:00.001+01:00

Noen ganger opplever du møter du vet vil forandre deg. Mennesker som hopper inn i hjertet ditt. Øyner du ikke glemmer. Siden nyttår har jeg møtt konvertitter, asylbarn og forventningsfulle arbeidsinnvandrere som alle har gjort stort inntrykk på meg. De har påvirket egne holdninger, forsterket engasjementet og de har fått meg til å endre flere standpunkt.

I går hadde jeg et nytt møte som gjorde et sterkt inntrykk. Redd Barna har en rekke arrangement for asylbarna i Ytre Arna, ett av dem var i går, her skulle asylbarna lage barnas egen melding til Stortinget. Redd Barna er nemlig ikke fornøyd med Stortingsmeldingen "Barn på flukt", og nå skal nasjonale politikere få høre barnas stemme. I Ytre Arna hadde barna laget store tegninger som viste egne følelser. Sommerfugler i magen, trist ansikt pga mobbing, smiley for fotball og gode venner. At vi lar disse barna vokse opp i Norge for å så sende dem ut senere er skammelig. Det sier seg selv at historien vil dømme oss.

Noen fortalte også om mobbing, om slengbemerkninger pga at de bor på mottak. Vi vet at mobbing rammer "alle", men det gjør alltid inntrykk å høre enkelthistorier, i går fra barn som ikke en gang vet om de skal bo i Norge til neste år. Til min store glede kunne en av jentene også si at det hadde blitt bedre etter at Olweus programmet ble innført, en av våre store kampsaker for få år siden. Jeg husker det var stor motstand når vi påla skolene antimobbeprogrammer, i går var jeg svært lykkelig for at vi trosset protestene.

Tidligere i år møtte jeg en Mathias, konvertitt og asylsøker. Men først og fremst et menneske, en mann med håp og drømmer. Mathias våger å drømme stort, med verdens største smil forteller han om sine ønsker for fremtiden. Med hver vår kebab satt vi i Voss sentrum og ba en felles bønn. Som troende er det få ting som beveger meg sterkere enn å få dele en enkel, men viktig bønn med en som har ofret så utrolig mye for å kunne utøve egen tro. Hans største spørsmål er om myndighetene tror på at han tror. Vi er mange som sliter med tro og tvil, men Utlendingsnemnda(UNE) går oss alle en høy gang.

I leiligheten over oss bor det en polsk familie. Først kom mannen til Norge og fikk jobb i brorens firma, litt senere kom også resten av familien, da flyttet de inn hos oss. Jeg spurte han en gang om han ville tilbake til Polen. - Ja, selvsagt på ferie. Men vi flytter aldri fra Norge. Hvorfor skulle man det? Norge er verdens beste land å bo i.

Mine gode naboer kan med alle rettigheter bo i vårt vakre land. Bra! Mathias må bevise at han faktisk tror. Jeg ber om visdom hos UNE. Asylbarna må håpe på velvillighet. La oss kreve at "Barnas beste" blir vektlagt. Men nå er det tilfeldig. Det handler mer om nasjonalitet, enn om realiteter. Jeg er sikker historien vil dømme oss. Hva skal jeg fortelle mine barnebarn om 2013?

I øynene til barna jeg møtte i går var det håp. Jeg deler det håpet. Vi kan bedre. God påske.

Hurra! Bybanen nærmer seg Åsane!

2013-03-15T10:25:00.001+01:00

Midt i høringsrunden for trasévalget, kommer det en gladnyhet av de sjeldne: i den kommende transportplanen foreslår regjeringen en større satsing på kollektivinvesteringer i storbyene. Vi kan nå slå fast at bybanen nærmer seg Åsane, en bydel som er like stor som Tønsberg.

Hele 26.1 milliarder skal over ti år brukes på kollektiv, sykkel og vei i de fire største byene. Mot dagens 9.2 milliarder er det ingen tvil om at sannsynligheten for videre bybanebygging halvt betraktelig. Det er selvsagt noen skjær i sjøen, men i dag bør vi alle feire.

Bybanen begynte som en rent transportprosjekt: frakt flest mulig mennesker på en best mulig måte. I dag er bybanen veldig mye mer. Det handler om byfornying, byutvikling, næringsutvikling, reduserte utslipp, universell utforming, reduksjon av støy osv. Så når staten også får øynene opp for bybanen er det kanskje fordi de ser at bybanen er vår tids største driver for positiv utvikling av Bergen. Det er ikke rart at vi ukentlig har delegasjoner på besøk.

Vi har brukt mye tid på å påvirke departementet, vegdirektoratet og stortingspolitikerne. Egen bybanebrosjyre, tverrpolitiske brev og presentasjoner, allianse med næringsliv og fagbevegelse og viktige utredninger som viser fremtidig potensial.

Høringsfristen for valg av trasé er satt til 26.april. Delta gjerne i høringen, vi skal fatte et viktig vedtak som nå også er langt mer enn bare en plan.

Bilde: 21. juni i år åpner 2.byggetrinn, Nesttun-Rådalen. Her står jeg sammen med fylkesordfører Tom Christer Nilsen og markerer at bybanen tester denne linjen for første gang.

Link til saken til BT: http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Milliardpott-til-bybane-til-Asane-2861958.html#.UULh3lewRGM (klarer ikke å lime inn linken i teksten fra mobilen) :)

Farlige hjemmeværende foreldre

2013-02-27T11:02:00.001+01:00

Det er i grunn utrolig at jeg har overlevd. Tenk at jeg med hjemmeværende mor kan snakke norsk. Jeg har til og med noen venner. Kanskje jeg er unntaket som bekrefter regelen? Regelen om at arbeid for alle er det eneste riktige.

Igjen raser debatten om kontantstøtte, foreldrerett og barnehagealder. Jeg lar meg forsatt forundre over hvor mange politikere som mener at familiens hverdag først og fremst skal styres fra Kongens bord og ikke rundt stuebordet hjemme hos alle de forskjellige familiene. One size fits all.

Jeg er kommer altså fra en av de familiene statsminister Jens Stoltenberg(Ap) mener valgte feil. Han sa nemlig ordrett at: Vi kan ikke premiere de som har valgt feil. Dette sa han når han skulle presentere partiprogrammet og Arbeiderpartiet igjen varslet avvikling av kontantstøtten. Selv valgte jeg og fruen annerledes enn mine egne foreldre. Når guttene våre ble ca 18 mnd valgte vi barnehage. De var altså hjemme litt lenger enn det Jens mener er greit, men langt kortere enn det min mor valgte. Hva er så problemet?

Når det lages TV-programmer om småbarn i barnehagen kommer det raskt innlegg og ytringer hvor man vil ha seg frabedt dårlig samvittighet. Det kan jeg for så vidt være enig i. Men hva med foreldrene som velger annerledes? Er det mer greit at landets statsminister sier de har valgt feil? Eller når man skriver "Foreldre kan ikke erstatte barnehagen". Underforstått, uten barnehage er du helt "lost".

Foreldre som ønsker å bruke flere enn 12 måneder hjemme med egne barn er ikke en trussel mot velferdsstaten eller mot egne barn. Det er tvert i mot et gode for samfunnet at vi har foreldre som selv klarer å velge løsninger som passer dem best. Et samfunn bør ikke detaljregulere familien Hansen på Landås, men samfunnet bør legge til rette for reelle valg. Det er politikere som vil detaljregulere folks hverdag som farlige, ikke frie foreldre som evner å velge selv.

Nei, det er ikke derfor boligene er dyre

2013-02-04T13:09:00.002+01:00

"Derfor er nye boliger dyre" På bt.no får vi igjen servert påstander om at det offentlige gir krav som øker boligprisene. Til en viss grad er selvsagt dette også riktig, krav om feks universell utforming gir økte størrelser på enkelte rom og det fører høyere kostnad per enhet. Men å påstå at kommunale krav til infrastruktur fører til en vesentlig økning er svært unyansert, og stort sett uriktig.

Byggekostnadene i Norge er firedoblet fra 1980 til i dag. I en artikkel i Dagens Næringsliv 26. november i fjor kunne vi blant annet lese "Byggeledere som kan tøyle arkitekter og byggherrer er viktigere for nyboligprisene enn dyre offentlige pålegg." Artikkelen beskriver et nytt prosjekt hvor man skal utvikle best praksis for bygg- og anleggsbransjen. Artikkelen kom som en reaksjon på de mange oppslagene om TEK10(krav til energi, universell utforming mm). Det er altså andre forhold som er viktigere når byggekostnadene skal forklares. Men her er det mange flere forhold som også må nevnes: tomtepriser, lønnskostnader, forventet komfort og standard, forsikring/garantier mm.

Når en sentral tomt i Bergen skal utvikles må man i de fleste tilfeller regne med infrastrukturkostnader, ofte omtalt som utbyggingsavtale. I flere områder kan utbyggingsavtalene samlet sett være verdt flere hundre millioner. Det kan handle om nye veier, lekeplasser, gangareal, torg, åpning av elever, opprustning av kulturminner og en del andre tiltak. Grovt sett bør dette anses som en del av tomtekostnadene. Tomter som har en ferdig utbygget infrastruktur rundt seg bør således ha en annen verdi enn tomter som krever mange tiltak.

Noen få har en forestilling om at dette egentlig er kommunens ansvar. Det er jeg svært uenig i. Når et område endrer seg på grunna av utbygging, veier får økt press og nye områder åpnes opp må hovedregelen være at den som skaper endringen også finansierer avbøtende og nødvendige tiltak. Det betyr ikke at kommunen skal være urimelige, men når påstandene kommer om at kravene gir en prisøkning for boligkjøperen, blir bildet alt for enkelt. I all hovedsak er svaret da at tomten kostet for lite i utgangspunktet. Dette er heller ikke noe nytt, det er har da alltid vært sånn at utbygger må bidra. Men ja kommunene er mer proffe nå og forventningene er høyere i takt med en økende urbanisering og transformering av arealene i storbyene.

Som jeg litt tabloid sa i artikkelen til BT: Vi prioriterer ikke infrastruktur til BOBs eller noen andres byggefelt fremfor sykehjem og skole.

Minipartienes forklaringsproblem

2013-01-31T11:43:00.001+01:00

Hva kan det nystartede partiet De kristne gi velgerne som ikke man får hos Kristelig Folkeparti? Kan Miljøpartiet De Grønne redde Lofoten i motsetning til SV? Kan Piratpartiet forsvare oss mot Datalagringsdirektivet bedre enn Frp?

"I Lituaen har vi like mange presidentkandidater og politiske partier som vi har innbyggere."

Våren 2004 var jeg på studietur i Lituaen. Vi skulle både se på norsk utviklingshjelp og det politiske systemet. En av politikerne vi møtte prøvde å forklare oss de ulike politiske retningene. Jeg spurte hva som var KrFs søsterparti. Jeg som trodde vi slet med to-tre minipartier skjønte raskt at de hadde det langt mer krevende.

Norge har heldigvis hverken det amerikanske systemet med kun to rådende partier og vi har heller ikke noe Litauisk problem med enorm oppblomstring. Men det må likevel kommenteres. I Hordaland blir jeg ofte spurt om mitt syn på at vi har fått et nytt parti som vil konkurrere med Kristelig Folkeparti om verdibevisste velgere. Uten at jeg ønsker å oppfattes arrogant må jeg nok si at det ikke bekymrer meg veldig, men irriterende er det.

Det er gjort mange forsøk gjennom tidene på å lage konkurrerende alternativ. Felles for de alle er at det har endt opp med minimalt med oppslutning. Folk flest vil nemlig stemme på noe som gir håp om å kunne påvirke landet eller kommunens kurs. Noen få lar seg likevel friste til å stemme på det de kanskje oppfatter som mer kompromissløst og ekte. Det triste er at man i mange tilfeller egentlig bare er med og ødelegger for de samfunnsendringer en selv ønsker.

I 2005 mistet tidligere partileder i KrF, Valgerd Svarstad Haugland stortingsplassen sin. At hun både var profilert som kulturminister og kontantstøttens mor var ikke nok for å få et mandat fra Akershus. Nå er valgordningen selvsagt noe mer kompleks, men la oss se på noen tall. KrF fikk ved det valget 11.212 stemmer og mistet mandatet. Senterpartiet fikk 11.328 stemmer og utjevningsmandat. Altså en forskjell i stemmer på 116. Kristent Samlingsparti fikk 242 stemmer i samme fylke. Jeg tviler på at disse 242 ønsket å vippe ut Valgerd til fordel for Åslaug Haga som ga rødgrønn regjering.

Dette kan skje også i årets valg. I Hordaland kan Miljøpartiet De Grønne ødelegge for Venstre slik at ingen av dem kommer inn. De kristne kan muligens også ødelegge for et andre mandat for KrF i Hordaland hvor partileder Hareide står på førsteplass. Da blir spørsmålet: Skal vi slå hverandre i hjel eller skal vi ta de faktiske motstanderne? Det er ikke Venstre som vil borre i Lofoten, det er det Ap, Høyre og Frp som vil. Men minipartiene kan ende opp med å ta ut Venstres mandater.

Vi trenger ikke avlyse valget

2013-01-30T22:55:00.001+01:00

Bruk CAPS LOCK! Skrik det ut! Kjør hovedinnslag! Høyre og KrF har ikke et felles politisk program! Ap og Sp har ulike syn! SV har valgt andre profilsaker enn samarbeispartnerne! Splid? Borgerlig kaos? Manglende avklaringer? Bråk? NEI.

Nei, slapp av. Det gjelder deg ja. Ta det rolig. Vi har ikke enpartisystem. Ei heller har vi kun to partier i Norge. Vi har syv partier på Stortinget. Vi har fortsatt 19 fylker med ulike geografiske vurderinger. Det skal være slik. Det er bra. Det har alltid vært slik.

Selvsagt skal de rødgrønne kunne diskutere EØS. Selvsagt skal KrF gå i strupen på FrPs alkoholpolitikk. Så skal velgerne avgjøre størrelse. Etter valget vil størrelsen få betydning for gjennomslag. Det er ikke uforutsigbart selv om ikke enkelte journalister på forhånd kan gi oss utfallet av alle forhandlinger. Vi trenger ikke avlyse valget.

Selv sitter jeg i KrFs redaksjonskomite for valgprogrammet. Jeg garanterer mange saker hvor KrF viser helt andre løsninger enn alle våre mulige samarbeidspartnere. Hvorfor skal folk ellers stemme KrF?

Ap vinner, men taper valget?

2013-01-04T15:12:00.002+01:00

De fleste meningsmålinger viser et bredt borgerlig flertall. Hele 2012 var sånn og lite tyder på at det vil forandre seg stort i 2013. I hvert fall ikke med det første. Vi vet at svært mange bestemmer seg for valg av parti i valgkampen, ja mange inne i selve valgurnen. Det er ingen grunn til å ta noen seier på forhånd, verken for dagens regjeringen eller opposisjonen. Jeg tror vi får ny regjering, men det blir knepent.

Arbeiderpartiet har et imponernede valgkampapparat. I grunn er det underlig hvordan de kan få fagbevegelsen så lojalt på plass i hver valgkamp. På stands, i reklamebannere, i tv-debatter og i avisene vil vi se langt flere enn Arbeiderpartiets fremste tillitsvalgte uttale seg til fordel for statsministerens parti. Ingen andre partier har et så stort og lojalt valgkampkorps. I tillegg handler dette om penger, mye penger. Til tross for redervennene til Høyre, vil Arbeiderpartiet ha det klart største valgkampbudsjettet.

Etter mange år i regjering er det i prinsippet enklest for utfordreren. Hun har mindre å forsvare og mange ønsker forandringer for forandringens skyld. Samtidig går det bra i Norge og det er lite økonomisk å klage på, noe som i mange andre land har vært viktige årsaker til politiske skifter. Men du vinner aldri et valg på hva du har gjort, det er hva som skal skje som gir stemmer.

Mange målinger viser at regjeringspartiene manlger åtte til ti prosentpoeng for å få flertall. Kanskje er det reelle tallet lavere, litt avhengig av fordelingene mellom fylkene og hvilke partier som kommer over sperregrensen. Jeg har ingen tro på at Arbeiderpartiet klarer dette alene, de er avhengig av at både Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti løfter seg. Med Senterpartiets superlojale bønder er det neppe noen grunn til å frykte sperregrensen, men at de skal løfte seg noe særlig utover det er neppe realistisk. I hvert fall ikke med Liv Signe Navarsete som leder.

Audun Lysbakken jobber utrettelig for å løfte partiet. Tallene viser i følge Lysbakken selv en positiv trend for partiet de siste fem månendene. Det står i sterk motstrid til det mange spådde. Det er langt mer sannsynelig å se SV over enn under sperregrensen i september. Men igjen er jo ikke det nok. Med et skjerpet Arbeiderparti og de to samarbeidespartnerne over sperregrensen vil det bli jevnere mellom blokkene, men ikke nok til å forhindre Erna Solberg i å bli statsminister. Det er egentlig ganske sannsynelig at Ap vinner valget når det gjelder oppslutning, men ikke i makt og innflytelse.

På borgerlig side er det særlig Frps oppslutning som skaper hodebry. Har de ti eller 20 prosent? Med sist kommunevalg friskt i minne, er jeg for Frps del, redd det er ti prosent som er fasiten. Årsaken til at målingene spriker handler om beregningsmetoder, hvor noen vekter mot stortingsvalget, mens andre vekter mot kommunevalget.

For KrF og til dels Venstre er det for så vidt gode nyheter at Frp ligger på titallet. Det gir nemlig tro på at alle må være med for å få til et politisk skifte. Dersom Frp og Høyre skulle fått flertall alene vil gjennomslagene i eventuelle forhandlinger fort bli beskjedne for de to partiene som man egentlig ikke trenger.

Det har vært mange diskusjoner om hvor vidt KrF bør søke regjeringsmakt eller ikke. Overfor velgerne mener jeg partiledelsen står uten valg. Du kan ikke gå til valg på å sitte i opposisjon. Folk flest vil ha noe gjort, og da vil man også ha folkevalgte som faktisk sier det skal gjøre noe. Du må få valuta for stemmen din. KrF må selvsagt søke gjennomslag for sine saker. Det handler om menneskeverdet, familiepolitikken, klima, fattigdom og mye, mye mer.

Jeg tror det blir regjeringsskifte, men det blir knepent. Godt nytt år!

BYLUFT: Klarer vi å være langsiktige?

2012-12-10T14:08:00.003+01:00

BYLUFT: Klarer vi å være langsiktige?

Bergen har igjen hatt perioder med høy lokal luftforurensing. En rekke partier er på banen og ber om nye tiltak, heldigvis er det mer eller mindre slutt på kravene om kortsiktige tiltak, de fleste har fått med seg at det ikke fungerer. Men enhver måling får de samme aktørene ut på banen for å be om langsiktige grep. Tror de at langsiktige tiltak gir resultater i morgen? Eller skal vi akseptere at langsiktige tiltak også gir langsiktige resultater?

Bystyret har vedtatt følgende hovedstrategier:

- utbygging av miljøvennlig kollektivtrafikk(bybane) fremfor nye veier

- dobling av bompengene fra 2013

- tredobling av sykkelinnvesteringer og sykkelandel

- halvering av kapasiteten inn mot sentrum ved å innføre sambruksfelt på innfartsårene

- lavutslippsone for en mer miljøvennlig bilpark

Første punkt er man for lengst i gang med, bompengene økes om få måneder og dermed tredobles sykkelsatsingen og de to siste punktene avventer statlig aksept. I tillegg gjør vi vårt for å være best på elbiler, miljøvennlige busser(biogass fra 2014), flere kollektivfelt og gode gangveier.

Ingen må lure seg selv eller andre til å tro at alt forandres i morgen fordi disse grepene er vedtatt, men det er bare langsiktige tiltak som kan endre Bergens minst 30 år lange historie med å satse på veier og spredt utbygging. Danmarksplass er ikke fri for biler før det er investert milliarder i både bybane, sykkelveier og ringveier.

Vi skal være utålmodige på vegne av byluften, men det eneste som hjelper byluften er at vi samtidig er langsiktige.

I dag var bybanen på Lagunen for første gang!

2012-12-06T18:51:00.000+01:00

Party!

I dag har jeg virkelig kost meg. Bybanen var for første gang fremme på Lagunen i dag. Dette måtte vi selvsagt markere. Sammen med bybanekontoret, fylkesordføreren, planleggerne og mye presse fikk vi se bybanen stille, men vakkert gli inn på bybanestoppet i Rådalen.

Mens opposisjon og andre roper om udokumenterte kortsiktige tiltak for bedre byluft vil vi fortsette det langsiktige arbeidet med et helhetlig bybanenett, sambruksfelt på innfartsårene, E39 ut av sentrum og en tredobling av sykkelsatsingen. Det gir resultater. Ja faktisk er langsiktighet det eneste som gir resultater.

Nå får vi håpe at også statlige myndigheter er med på den videre ferd for bybanen, bergenserne har tatt regningen så langt og er også de som finansierer transportrevolusjonen når den når ut til Flesland i 2016.

Splittet KrF? Vraking? Full strid? Nominasjonsbråk?

2012-11-19T14:41:00.000+01:00

Etter å ha vært med i politikken en stund har jeg skjønt at det alltid er valgkamp og at nominasjonen kommer nesten hele tiden. I begynnelsen trodde jeg nemlig på de som sa at mellomvalgsåret var et slags "hvileår". Men i Norge har vi valg annenhvert år og dermed også nominasjon annenhvert år. Relativt forutsigbart for velgere, de folkevalgte og for media. For sistnevnte gruppe kan mye resirkuleres, ikke bare kommer de samme utspillene, men den samme maktkampen kommer år etter år.

I media og på twitter har jeg med interesse fulgt nominasjonsprosessene i eget parti. Jeg har i helgen lest at Vest-Agder KrF er splittet, at det er full KrF strid, at enkelte vrakes og at grupper har tatt oppgjør. Dramatiske saker. Men det hadde jo ikke vært like interessant å skrive: "uenighet om listen". Det ligger i demokratiets natur at kandidater prøves mot hverandre og at det så si alltid vil være noen som taper en avstemming. Det betyr ikke at det er splittelse eller full strid, det betyr at partiet styres etter demokratiske prinsipper av mennesker som evner å tenke selv.

Lørdag hadde vi også nominasjonsmøte i Hordaland KrF hvor listen enstemmig ble valgt inn. Vår kjære partileder, Knut Arild Hareide fikk 1. plassen. Etter avstemmingen repliserte han treffende at "dette synes å være en bladning av et hallelujamøte og den kinesiske partikongress". Morsom som alltid! Jeg er veldig glad for at vi i år kunne ha en så behagelig nominasjon, men hadde det alltid vært slik ville jeg vært dypt bekymret.

Forrige gang var det langt større uenighet og mange ulike forslag. Det er bra! Et parti består av mange tusen enkeltindivider, disse skal ikke tenke helt likt, men det er noe som felles forener oss. At vi er uenige om personvalg betyr ikke at man er uenige om grunnvollene.

I Vest-Agder KrF fikk den tidligere ordføreren i Lyngdal, Hans Fredrik Grøvan første plassen. Nestleder i KrF, Dagrun Eriksen tapte kampen etter 15 år på tinget. Jeg har alltid likt både Grøvan og Eriksen, ideellt sett skulle det vært plass til begge. Men det ble altså den populære lokalpolitikeren fra Listerregionen som etter all sannsynelighet skal representere sørlendingene sammen med Kjell Ingolf Ropstad fra Aust-Agder. Det betyr ikke at Vest-Agder KrF er splittet som parti, men at et markant flertall fikk et demokratisk gjennomslag.

Heia demokratiet, i og utenfor KrF!

Alt skyldes (ikke) bybanen

2012-11-08T20:06:00.001+01:00

BT 7.11.12

Enorme investeringer, fulle vogner og 99% tilfredshet fra de reisende. De siste ukene har jeg holdt hauevis med halleluja innlegg for bybanen. Jeg har vært så positiv og så begeistret at jeg føler jeg må bringe noen nyanser inn i debatten. Ikke fordi noe av dette ikke er sant, men for at folk virkelig skal kjøpe historien om bybanen i Bergen så må hele bildet presenteres.

Bilde: Noen av heisekranene langs bybanetraseen.

I gårsdagens BT kunne vi lese at "Bybanen er som fluepapir for investorene". Våre egne tall viser at du kan gange bybaneinvesteringene med ti når vi teller opp andre investeringer nært knyttet til bybanetraseen. For strekningen sentrum-Nesttun handler det om det nye tinghuset, Ørnen hotell, Solheimsviken messesenter, sykehuset på Danmarksplass, Kronstadparken, Høyskolen +++. Altså en blanding av formål og oppdragsgivere. Mange prosjekt ville uansett kommet i Bergen. Med det mener jeg at det selvsagt ikke er slik at bybanen i seg selv generer alle prosjekt, men bybanen fører til to ting: Den gjør flere prosjekter lønnsomme/attraktive slik at de blir realisert og den samler opp en del prosjekter langs traseen. Altså: Vi åpner både flere prosjekter og vi får de inn i vår overordnede areal- og transportstrategi.

Alt skyldes således ikke bybanen direkte, men det henger sammen. Når vi nå kjemper for videreføring mot Åsane, Bergen største bydel handler dette om de samme to tingene: følge transportstrategien med å legge byutvikling langs aksen og stimulere til nye prosjekter. Potensialet er flere titusen arbeidsplasser, tusenvis av boliger og ikke minst en enorm transformasjon av arealer.

I begynnelsen handlet bybanen om å frakte mennesker fra A til Å. Nå handler bybanen om al som skjer i mellom. Egentlig kan vi nå si at byutviklingen er mer dominerende og avgjørende enn transportetappen i seg selv. Når 99% av bergenserne er fornøyde med bybanen til tross for at reisetiden ikke er veldig rask og at den stadig er ganske full skyldes det selvsagt bybanens overlegenhet når det gjelder frekvens, pålitelighet og komfort. Med bybanen har man gitt folk et kollektivalternativ som overgår bilen. Det gjør bussen sjelden.

Flere byområder diskuterer i disse dager bybane. Jeg hadde gleden av å reise til Stavanger for å snakke om våre erfaringer. Stemningen var god, men fylkespolitikerne er skeptiske. De mener dette kan komme i fremtiden. Jeg kunne ikke vært mer uenig. Det eneste som er dumt med Bergens bybane er at den kom så sent. Nå ser vi hva den gjør med byen og det unner jeg alle andre byer å få oppleve. Det er en skinneeffekt som ikke kan måles i trafikkmodeller, en effekt som bidrar til det gode liv hvor miljøet vinner. Det er deilig å ha noen slike prosjekter.

PS! På bybanen kan du også nytte deg av wifi.

Politiske vitser og skandaler - ikke saker

2012-10-23T15:12:00.002+02:00

Er det flertallsstyret som gjør at det er mer spennende hva Liv Signe Navarsete sier på en konferanse til en partikollega, enn hva kommunalminister Liv Signe Navarsete sier på Stortingets talerstol? Er det en daff opposisjon som gjør at de største debattene om næringspolitikk handler om Trond Giskes sms'er og omgangskrets?

Senterpartileder Liv Sinna Navarsete er nå viden kjent for sitt temperament. Det er flere som har hørt Navasete frese "du aner ikkje kva du snakkar om" enn som vet hva Navarsete vil gjøre med kommunestrukturen i Norge. De fleste har nok fått med seg at Trond Giske er en player, en luring som liker oppmerksomhet. Men har folk fått med seg hva Trond Giske gjør for å utvikle de store statseide bedriftene? Mulig næringsministeren ikke gjør noe med de statseide bedriftene, men det ville også vært en interessant opplysning.

I forrige uke fikk Navarsete snakke ut på Skavlan, nå skal vel kanskje Giske på denne uken? Er parodiene i ferd med å erstatte debattene? Det har alltid vært humor og politiske vitser, men nå ser dette ut til å dominere fullstendig. Tar du med skandalene som den i Vågå så er hele den politiske mediedekningen disse ukene av ting som ikke egentlig betyr noe politisk.

Tragisk. Men det kan snus.

3 løfter, 3 løftebrudd, 100 forklaringer

2012-10-09T10:29:00.001+02:00

12.000 nye sykehjemsplasser. Egen bybanepott. Gjenreising av heltidsstudenten. I går fikk vi se det siste statsbudsjettet fra de tre rødgrønne partiene. Det var siste mulighet å vise at man har ment alvor i Soria Moria erklæringene, i de mange medieutspill og i de konkrete løfter som er gitt. Nå kommer (bort)forklaringene, og de er det mange av.

BybanepottHelt til jeg sovnet rundt 01 i går har jeg svart på sinte meldinger fra rødgrønne venner. De var frustrerte over min og mange andres kritikk. Jeg prøver å ikke bare være negativ, men med ansvar for bybanen i Bergen er det umulig å ikke bli frustrert over at man nok en gang utsetter bybanepotten.

Hovedessensen i meldingene fra de rødgrønne er at "ikke kritiser oss før dere har sett NTP som kommer til våren". Mulig det kommer noe helt fantastisk i NTP, men det er altså verken planer eller ord som får bybanen videre. Skal vi bygge bybanen til alle byens bydeler slik Audun Lysbakken skrev på sin blogg før forrige stortingsvalg, ja da må man ha penger. Det de rødgrønne nå gjør er at de lar vær å prioritere bybanen økonomisk, legger den muligens inn i NTP, og lar den nye regjeringen svare på økonomien. Sikkert greit for opposisjonen som vil vise Bergen hva de kan, men det er ikke greit for Bergen at vi fortsatt må dra lasset selv.

Arbeiderpartiet vedtok på sitt landsmøte i 2011 at staten skulle gå inn å finansiere investeringer i kollektivtrafikken i storbyene. Det kom ikke noe i budsjettet for 2012, og nå ei heller noe i 2013. I landsmøtevedtaket var det ikke noe forbehold om at det skulle komme etter siste budsjett i NTP. Er det slik man oppfyller politiske vedtak og løfter? SV har tilsvarende vedtak som Ap, les mer her.

12.000 nye sykehjemsplasser
På sin egen blogg skrev Jens Stoltenberg før forrige valg at "Vi vil bruke minst 24 milliarder kroner mellom 2008 og 2015 neste årene for å sørge for 12 000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger eller mer", men i går kunne vi altså lese i media og på ulike faktaark fra de rødgrønne at det ikke lenger var snakk om 12.000 nye sykehjemsplasser. Nå er det snakk om tilsagn om 12.000 nye eller fornyede plasser, altså verken etablerte plasser eller helt nye. Hvis man pusser opp en plass så skal det telles med. For de eldre er dette et sjeldent grovt løftebrudd.

Det var nok mange som tenkte at Stoltenbergs løfte ville bli umulig å holde, derfor var det mange partier som lot vær å overby ham - heldigvis! Til neste valgkamp får vi håpe på mer edruelige løfter.

Heltidsstudenten
I Soria Moria kan vi lese: Alle skal ha lik rett til utdanning, og det skal være mulig å studere på heltid. God formulering, ingen oppfølging. Du skal bo gratis for å kunne leve av dagens studiestøtte. Jeg er ikke sikker på om man skal gjøre for store endringer, det er ikke vanskelig å forstå at regjeringen feks har prioritert studentboliger først, men det er likefullt et løftebrudd.

Til slutt, SV har fått mye pes for forslaget om utvidet pappaperm som ikke får budsjettkonsekvenser i 2013. Her er jeg litt enige med alle. SV skulle ikke solgt det ut som en budsjettsak - da tar man for gitt at det også følger penger, men opposisjonen skulle heller ikke sagt at dette bare var tull. Det er det jo ikke, selv om forslaget selvsagt kan og bør diskuteres.

Masse penger, men ikke til bybane

2012-10-08T11:34:00.004+02:00

Det er mange ord, men enda flere penger i statsbudsjettet til de rødgrønne. Som skrevet tidligere i dag, at budsjettet er rekordstort er ikke annet enn selvsagt, for de folkevalgte er spørsmålet hva man prioriterer. Etter å ha brukt en del tid har jeg kommet meg igjennom forslaget til budsjett for Samferdselsdepartementet, det er mye bra beskrivelse av status for storbyene der, men det er ikke penger.

Regjeringen har en imponerende regi på informasjonen om statbudsjettet. Egne fakta ark for fylkene, statsbudsjettet på 1-2-3, statsbudsjettet fra A-Å, en hau med lekkasjer, fakta ark for departementene og selvsagt de tradisjonelle pressemeldingene. Regien på kommunikasjonen synes mer gjennomtenkt enn budsjettet i seg selv. Jeg kunne skrevet om studiestøtten som fortsatt ikke utvides eller løftebruddet overfor de eldre. Men i denne omgangen er det bybanen som må kommenteres:

1. Hvor er sammenhengen mellom valgkampløfter og budsjettet?
2. Hvor er sammenhengen mellom kunnskap om miljø og budsjettet?

Få ting har blitt lovet bergenserne oftere enn at staten skal bidra til å bygge bybanen i Bergen. Her har du ni ulike utspill hvor man har lovet statlig bybanefinansiering:

http://www.bt.no/nyheter/valg/Lover-penger-til-Bybanen-2570798.html

http://www.bt.no/nyheter/trafikk/Lover-statlig-bybanepott-2660687.html

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099571

http://www.senterpartiet.no/hordaland/lover-egen-bybanepott-article74008-4911.html

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.7567514

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.7784645

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Krever-at-staten-betaler-Bybanen-2751822.html

http://www.rettvenstre.no/?p=1521

http://www.ba.no/nyheter/politikk/bybanen/article4537687.ece

Hvorfor er bybanefinansiering så viktig? Bergen har nå snart finansiert tre byggetrinn med bompenger. Mange milliarder finansiert lokalt uten at staten nevneverdig bidrar. Hvorfor kunne ikke regjeringen legge inn en økt finansiering i forbindelse med utbyggingen mot Flesland? Prosjektet nevnes i statsbudsjettet, men vi får altså bare ord.

Bybaneutbyggingen er et paradigmeskifte for trafikk og byutvikling i Bergen. Det betyr at trafikkveksten tas kollektivt og at vi bygger der det er gode kollektive tilbud. Bergen har allerede vedtatt 80% fortetting, men hvor er statens bidrag til at vi får en miljøvennlig byutvikling? Fra 2016 skal vi bygge mot Åsane, uten statlige bidrag står hele prosjektet i fare. Bergenserne kan ikke ta hele regningen. Ikke er det rettferdig med tanke på statlige bidrag på østlandet, men det er heller ikke mulig da bergenserne allerede bærer de tre første byggetrinnene.

Det beste fra statsbudsjettet

2012-10-08T10:40:00.003+02:00

"I Bergen ble verken time- eller årsgrenseverdien for NO2 overskredet i 2011, i motsetning til i 2010 da problemet var stort. I 2011 var det klare overskridelser av årsgrenseverdien for NO2 i Stavanger, Oslo, Drammen og Trondheim. Lillehammer målte en marginal overskridelse av årsgrenseverdien. Timegrenseverdien ble bare overskredet i Oslo."

Side 43 og 44 i dokumentet for Samferdselsdepartementet. Bergen hadde altså best byluft blant storbyene i fjor.

"Rekordstort budsjett" - så imponerende du...

2012-10-08T09:28:00.003+02:00

"Til Tross for rekordstort budsjett så er ikke FrP fornøyd. Men så lever jo FrP av å syte og klage, så det er ikke overraskende.(Twitter)"

Jeg vil ikke ta på meg oppgaven å forsvare Frp, men dette blir nok dagen for mange slike håpløse beskrivelser. At budsjettet er rekordstort er ikke imponerende eller godt gjort, det er faktisk det eneste som uansett måtte være tilfellet når regjeringen snekret sammen statsbudsjettet for 2013.

I dag skal vi bli servert masse svada. Bare forbered deg på mange setninger som:
"aldri før har vi brukt penger på ......." "budsjettet er rekordstort" "vi har en rekordstor satsing på ...." +++.

Prisene stiger, lønningene stiger, inntektene stiger, ja alt øker. Selvsagt må også budsjettet øke. Jeg ville faktisk blitt mer imponert hvis regjeringens mange reklamefolk i stedet sa: "aldri før har vi brukt mindre penger på ...." og "utgiftsveksten er stoppet". Men nå er det ikke først og fremst kutt jeg har i tankene. Ta feks trygdeutgiftene. Veksten er eksplosiv. Bak en slik vekst er det mange skjebner som heller skulle hatt jobb eller som skulle kommet seg ut av helsekøen.

Jeg vet det er forgjeves å be om edruelighet fra de rødgrønne vennene i dag, men det er jo lov å påpeke galskapen for showet for alvor begynner når statsbudsjettet snart legges frem.

1 år til valget - umulig med gode miljøvalg?

2012-10-03T10:27:00.001+02:00

"Hvorfor la forurenser betale når vi kan ramme alle?" Slik må samferdselsministeren ha tenkt når hun i går avfeide forslaget fra Vegdirektoratet og Transport Økonomisk Institutt om lavutslippsoner i storbyene. På NRK2s Aktuelt nevnte Marit Arnstad nemlig kun to andre forslag som man heller skulle innføre: datokjøring og køprising.
Det er kun 1 år til valget. Med de siste rokkeringene i regjeringen og med gårsdagens debatt friskt i minne kan vi slå fast at det er lite kontroversielt, nytenkende og revolusjonerende som skal skje det neste året. Det er for risikabelt å legge seg ut med enkeltgrupper, nå skal oppslutningen sikres og gjenvalg gjøres mulig. Det er mulig de rødgrønne vinner på en slik strategi, men alle andre taper. Miljøet, landets innbyggere, storbyene og næringslivet.

I går skrev jeg om Dieselkrigen, Bergen har lenge ivret for å kunne miljødifferensiere bompengene. Ikke for å hente flere inntekter, men for å sikre at det er forurenser som betaler. Folk flest kjører ikke bil for moro skyld. Folk flest skal et sted. Folk flest velger det fremkomstmidlet som er best. Jeg må levere i barnehagen. Naboen skal på jobb utenfor kollektivaksene. Kompisen har nattevakter på sykehuset uten andre alternativer.

Når folk må bruke bil er det underlig å høre at datokjøring* skal være et godt alternativ for pulserende storbyer i vekst. Vi har datokjøring som et krisetiltak, ikke som et fast tiltak om vinteren. Datokjøring er svært lite ønsket. En dieselbil slipper ut gasser tilsvarende 70 bensinbiler. Tunge kjøretøy kan tilsvare 300 bensinbiler. Hvorfor skal alle rammes likt når konsekvensene for byluften er så ulik?

Bergen skal fortsette å tilby gode alternativer. Bybanen, kollektivfelt, nye stamruter og mange flere gang- og sykkelveier er hovedessensen i det arbeidet vi har felles med Hordaland Fylkeskommune. Selvsagt tar man bussen dersom den kommer frem og er pålitelig. Selvsagt vil mange flere sykle dersom vi får sammenhengende og trygge sykkelveier. Foreløpig er vi likevel ikke ferdig med mer enn første byggetrinn av bybanen. Staten kan gjerne se sitt ansvar og bidra med med investeringsmidler. Vi vil, vil staten?

Jeg kjører selv dieselbil. Jeg vet at mange vil måtte ha dieselbil i fremtiden. Å forby dieselbiler er ikke et godt alternativ. Men vi som forurenser mest bør også betale noe mer enn de som forurenser lite. På den måten får vi en mer miljøvennlig bilpark og bergenserne får friskere luft. Frisk luft er tross alt viktigst.

*Datokjøring = siste nr på bilskiltet avgjør om du får bruke bilen, partallsnummer på partallsdager, oddetallsnummer på oddetallsdager.

Dieselkrigen

2012-10-02T09:18:00.002+02:00

Det var få allierte som støttet Bergen kommune da forslaget om Bybane første gang ble presentert. Tilsvarende få har det vært når vi kom med forslaget om miljødiffernsiering i bomringen. Bergen har hatt særskilte miljøutfordringer som har krevd ny måte å tenke på. Vegvesenets snuoperasjon om lavutslippsoner i går er en svært etterlengtet seier, til tross for at dette selvsagt også har problematiske sider.

Bergen kommune har i flere år ivret for å bruke "forurenser betaler" prinsippet i veitrafikken. Til nå har opposisjon og regjeringen vært mest opptatt av køprising og andre systemer som rammer alle, også de som tar bevisste miljøvalg når de kjøper bil. Det i den sammenheng verdt å minne om at noen biler slipper ut avgasser tilsvarende 300 andre biler til sammen. Det er liten rettferdighet i å la alle kjøretøy betale det samme.

Fra statlig hold har det lenge vært liten begeistring for lavutslippsoner og miljødiffernsiering. Jeg stilte høsten 2010 spørsmål til regjeringen om lavutslippsone. Da hadde Bergen vedtatt dette flere ganger. Og kort fortalt er historien slik:

1. desember 2010: Daværende samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa avviser lavutslippsone som et godt tiltak for å redusere lokal luftforurensing.

Spørsmålet om lavutslippssoner har blitt grundig vurdert av Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet. Utgangspunktet for arbeidet med lavutslippssoner har vært at lavutslippssoner ville bidra til å begrense lokale svevestøv- og NO2 -konsentrasjoner. Lavutslippssoner vil medføre relativt høye administrative kostnader. Det vil være utfordrende å håndheve en slik ordning ovenfor mange utenlandske kjøretøy. Lavutslippssoner vil i tillegg ha tidsbegrenset miljøeffekt ettersom innførte avgasskrav uansett ventes å gi kraftig nedgang i eksosutslippene fra vegtransporten.

1. oktober 2012: Statens Vegvesen kommer med motstatt konklusjon:

Statens vegvesen anbefaler etablering av en hjemmel om lavutslippssoner i Vegtrafikkloven. En slik hjemmel gir Samferdselsdepartementet lov til å godkjenne søknad fra en kommune om å innføre lavutslippssoner. Den vil gjøre også gjøre det mulig for kommunene om nødvendig å gebyrlegge bruk av forurensende dieselbiler innenfor en lavutslippssone.

Flere av de som har latt seg intervjue etter den noe overraskende vendingen fra Vegdirektoratet påpeker at man i sin tid fikk avgiftslette for dieselbiler, da er det rart at man nå skal straffes med nye avgifter. Det er helt klart problematisk. Enkelte omtaler det som dieselkrigen. I Oslo forbys dieselbiler på enkelte dager og nå vil Vegdirektoratet gjøre det dyrt for dieselbilene i Oslo, Trondheim og Bergen. Noen vil nok også latterligjøre de gamle miljørådene fra statlig hold. Men: Det er ikke helt svart/hvitt dette. Dieselbiler er fortsatt bedre for klimaet enn mange bensinbiler, problemet er den lokale luftforurensingen. Derfor er det ganske fornuftig at lavutslippsone forbeholdes Norges tre største byer.

Bergen vil nok ønske å lage sin egen utgave av lavutslippsonene. Målet må være en differensiering, ikke at man skal hente inn mer til statskassen som feks en oblatordning for dieselbiler. De som velger miljøvennlig må kunne registrere lavere bompenger i årene fremover. Derfor er ikke dette en dieselkrig, også de verste bensinbilene bør betale mer.

Til slutt: Det er ganske gjennomgående i norsk klima- og miljøpolitikk at vi i stedet for å gå til roten av problemet, ofte bytter pest med kolera. Ta feks energipolitikken hvor vi i stedet for å redusere energibehovet, ender opp med å gjøre nye miljøsynder for å kunne bytte produksjonsmetoder. Du løst alt hvis man bare reduserte forbruket. Samme gjelder med mat, hvor vi i vår iver etter å velge riktig ender opp med økologiske produkter transportert rundt hele kloden før den kommer til vår talerken. At man nå har byttet bensinbiler med dieselbiler for å så bytte dieselbiler med bensinbiler viser igjen hvor håpløst det kan bli. I stedet skulle vi alle beveget oss mot utslippsfrie alternativer og aller helst redusert bevegelsesbehovet.