filiprygg.no

Toppene som forlater Stortinget

2012-05-23T17:49:00.000+02:00

Hva har Anne-Grethe Strøm-Erichsen(Ap), Dagfinn Høybråten(KrF), Tord Lien(Frp), Andre Oktay Dahl(Høyre), Ketil Solvik Olsen(Frp), Magnhild Meltveit Kleppa(Sp) og Peter Gitmark(Høyre) til felles? Alle* har takket nei til gjenvalg på Stortinget. Noen, som feks Strøm-Erichsen og Kleppa, kan enkelt forklares med alder og gjerne et ønske om et noe mer rolig liv. Men at Tord Lien, Andre Oktay Dahl og Ketil Solvik Olsen skal takke nei til gjenvalg må forklares bedre.

Ingen kan svare bedre for dette enn representantene selv. Men det er noen utviklingstrekk som bør kommenteres generelt. Det kan nemlig virke som om Stortinget både har mistet status og makt. Tap av status er ikke så farlig for noe annet enn rekrutteringen, men tap av makt er mer bekymringsfult. Når den ene representanten etter den andre har blitt statssekretær, så forteller det noe om hiarkiet i norsk politikk etter at vi fikk flertallsregjeringer.

Ketil Solvik-Olsen blir av mange sett på som kronprinsen i Frp. Det er ventet at han blir nestleder på neste landsmøte og han er en selvskreven statsråd kandidat. Han sier som Tord Lien fra samme parti, at av hensyn til familien er det vanskelig å fortsette. Kanskje ikke så vanskelig å forstå, men jeg kjøper det ikke helt.

Både Lien og Olsen kan ønske seg en regjeringskarriere med status og makt, men begge er trolig lei av å være i opposisjon på Stortinget. Du får ikke gjort noe som helst, sa en profilert opposisjonspolitiker til meg sist jeg møtte som vara på Løvebakken. Noen vil da kanskje replisere med at det kan bli maktskifte etter valget i 2013. Problemet er bare at possisjonen sier det samme. Ingen liker å være sandpåstrøere.

Du kan selvsagt snu på det, er dette egentlig et problem. Man velger et politisk flertall og de "beste" går inn i regjeringen og gjør slik man har lovet. Fin tanke, men så enkelt er det ikke. Uten å gjøre dette til en studie i sammenlignende politikk, er det viktig å minne om at regjering er utpekt demokratisk, men det er Stortinget som er våre folkevalgte. At det er uinteressant for mange å være folkevalgt for vår nasjon bør bekymre oss alle.

I innledningen nevnte jeg noen navn som slutter, listen er mye lengre(stort sett hentet fra politisk.no):

Vest-Agder: Peter Skovholt Gitmark (H) og Henning Skumsvoll (Frp).

Akershus: Morten Høglund (Frp), Hans Frode Kielland Asmyhr (Frp), Gorm Kjernli (Ap), André Oktay Dahl (H) og Sonja Irene Sjøli (H).

Hedmark: Per Roar Bredvold (Frp).

Hordaland: Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap), Hilde Magnusson (Ap), Dag Ole Teigen (Ap), Laila Dåvøy (KrF), Arne Sortevik (Frp), Karin S. Woldseth (Frp) og Henning Warloe (H).

Møre og Romsdal: Svein Gjelseth (Ap).

Nordland: Ivar Kristiansen(H), Tor Arne Strøm (Ap) og Geir Ketil Hansen (SV).

Oppland: Torstein Rudihagen (Ap).

Oslo: Kristin Halvorsen (SV), Per-Kristian Foss (H)

Rogaland: Ketil Solvi-Olsen (Frp), Magnhild Meltveit Kleppa (Sp), Tore Nordtun (Ap), Torfinn Opheim (Ap), Dagfinn Høybråten (KrF) og Øyvind Vaksdal (Frp).

Sogn og Fjordane: Åge Starheim (Frp).

Telemark: Gunn Olsen (Ap) og Sigvald Oppebøen Hansen (Ap).

Troms: Anne Marit Bjørnflaten (Ap) og Bendiks H. Arnesen (Ap).

Sør-Trøndelag: Gunn Karin Gjul (Ap), Arne L. Hagen (Ap) og Tord Lien (Frp).

*Ketil Solvik-Olsen har takket foreløpig nei, det kan tenkes han ombestemmer seg i følge ulike medier.

Jeg elsker kuer

2012-05-16T10:35:00.001+02:00

Jeg har det vanskelig i følelseslivet akkurat nå. Det er vonde følelser. Mitt kjærlighetsforhold til norsk landbruk er ganske sterkt, men de siste dagers pinlige aksjoner og talltriksing gjør forholdet svært turbulent. Landbruket er en viktig næring, en viktig del av distriktsnorge og en viktig del av kampen for miljøet. Vi ønsker kortreist mat, arbeidsplasser i distriktene og spennende næringsutvikling.

Jeg skal ikke gjøre det hele for flåsete. Jeg kunne skrevet mange linjer om hvor flotte kuer og sauer er. I grunn elsker jeg kuer. Men det er lite interessant. Poenget er at landbruket er mer enn en av mange næringer. Den bærer mange tradisjoner, den forteller svært mye av vår historie og den kan på mange måter knyttes til vår identitet. Det betyr ikke at Dagros skal pløye åkeren og at vi ikke skal tenke fremtidsrettet. Men vi har en arv som skal tas vare på og vi har behov for et livskraftig landbruk også de neste 100 årene.

Når man trikser med tall så svekkes saken din. Det er synd. Bøndene fortjener et løft. Alternativt vil produksjonen synke, flere gårdsbruk nedlegges og maten vil transporteres enda lengre. Det er et stort paradoks vi nå har et stort opprør samtidig som at Senterpartiet(tidligere Bondepartiet) sitter i regjering med ansvarlig statsråd. Kanskje vil norske bønder gjøre som de svenske, stemme ikke sosialistisk ved neste valg. Det kan være lurt, KrF vil ta fighten.

Grønn urbanisme

2012-05-15T14:46:00.002+02:00

Hvorfor skal store andeler av byenes areal være trafikale? Hvorfor skal containere ha bedre utsikt enn bergenserne? Hvorfor skal p-plasser har gode solforhold og sjøutsikt? Hvorfor skal vi lage nye byer uten god infrastruktur når man kan lage nye byer i byen hvor det er god infrastruktur?

Fortetting, kollektivakser og knutepunktsutvikling - tre begrep som går igjen i en rekke offentlige planer og retningslinjer i disse dager. Selv deltar jeg i arbeidet med en regional planstrategi, i styrinsgruppen for Bergensregionprogrammet, i arbeidsgruppe for ny regionalplan for transport og areal og selvsagt et titalls egne planer. Det blir sagt om planer:

Det er ikke noe problem å legge planer, men det er ofte vanskelig å huske hvor du har lagt dem

Alle disse planene handler egentlig om det gode liv. Beklager at jeg nå høres ut som et offentlig dokument, men tar vi de rette valgene i planleggingen, legger vil trette for det gode liv også i fremtiden.

I dagens byrådskonferanse behandlet vi plansaken ved Villa Skjoldnes, en sak som har fått mye oppmerksomhet pga utsikten fra Troldhaugen. Vi har gjort en rekke tilpassninger og innstiller nå på et spennende fortettingsprosjekt som vil gi mer enn 200 nye boliger, et lokk over motorveien, grønne tak og dempede fasader for å ivareta Troldhaugen. Det er også gjort en mindre reduksjon av det fremste bygget som kan sees best fra Troldhaugen. Nå skal saken videre til komitee og bystyre.

Vi behandlet også reguleringsplanen for verftsområdet på Laksevåg hvor det både er reduserte høyder og nå grønne tak på byggene. Alt for å tilpasses nærområdet, tenke effektiv arealbruk og en levende by. Det er mange som vil bygge i Bergen, heldigvis. For oss folkevalgte blir det viktig å passe på at det tas gode kvalitetsmessige valg og at vi klarer å styre etter gjennomtenkte og helhetlige planer.

For en tid tilbake satt vi et par kollegaer og drøste om utviklingen i Bergen, hva er det som skjer når havneområder blir byutviklingsområder og når det bygges lokk over veiene? Hva er det som skjer når folk ønsker å bosette seg nært bybanen, men samtidig ha nærhet til turområdene? Kanskje vi kan kalle det grønn urbanisme?

Høyhus i Bergen?

2012-04-26T16:30:00.001+02:00

Med økende behov for boliger, knapphet på areal og større miljøambisjoner presser det seg fram en ny debatt om høyhus i Bergen. Byrådet har derfor valgt å igangsette en rullering av høyhusmeldingen. Jeg håper du har innspill til dette arbeidet.

Akkurat nå er jeg på studietur i København hvor vi ser på klimatilpassning, byutvikling, arkitektur +++. Byen er kanskje ikke kjent for skyskrapere, men som du ser av bildet velger de noe høyere byggehøyder i utvikling av nye byområder. Bildet er tatt i Ørestaden, et spennende byutviklingsområde som absolutt er verdt et besøk.

I høyhusmeldingen skal vi ta for oss mange forhold. Høyder, plasseringer, arkitektur, funksjoner, volum, miljøkrav og mye mer. Hva mener du? Trenger vi høyhus? Hvor? Hva?

Etasjer på motorveiene?

2012-04-20T09:47:00.001+02:00

Bor du i en by vet du hva kø er. Som de sier på NRK Hordaland om morgene, "intet spesielt å melde, kun vanlig rushtrafikk på veiene i Bergen". Det samme gjelder for de andre storbyene i Norge. Byen har opplevd en enorm vekst, og det vokser videre, heldigvis! Som folkevalgt med ansvar for byutvikling er det nettopp håndtering av veksten som er noe av det viktigste. Hvordan kan vi unngå trafikk-kaos, økte utslipp og svekket konkurransekraft for næringslivet? Hvordan kan vi være en fremkommelig, miljøvennlig og attraktiv by?

Noe er enkelt og kan gjøres med det første, men mesteparten av det som gir effekt er langsiktige grep og store investeringer. I Bergen har vi valgt å satse på bybanen, første byggetrinn er ferdig, snart åpner strekningen mellom Nesttun og Rådalen og i 2016 skal bybanen nå Flesland. I disse dager kjemper vi for finansiering av bybanen mot Åsane, altså et fjerde byggetrinn. Det er vanskelig. Nå er bompengene økt, og de statlige midlene glimrer med sitt fravær. Med dagens system er kollektivinvesteringer i storbyene det aller vanskeligste du kan få til.

Systemet i transportsektoren er slik: Skal Avinor utvide flyplassene trenger de kun en sak i sitt eget styre hvor finansieringen dekkes av de store overskuddene. Hvis vegvesenet skal bygge en ny vei, settes det opp en bomstasjon hvor finansieringen i all hovedsak dekkes av bilistene, i tillegg er det relativt store bevilgninger fra Stortinget hvert år. Dersom Jernbaneverket skal investere er de avhengig av de årlige bevilgningene(som det er få av) fra Stortinget. Men for bybanene og andre kollektivinvesteringer er det få eller ingen muligheter. Resultatet blir fort: Mer flytrafikk, etasjer på motorveiene og større miljøproblemer, alt lagt til rette for av statlige ordninger.

Storbyene har knapphet på areal og utslippene skal begrenses. Med det som forutsetning er det ikke mulig å ta fremtidig vekst med nye veier og bilbaserte løsninger. Videre må det være en forutsetning at vi får frem kollektivløsninger som er konkurransedyktige. En buss med mange stopp er lite attraktiv, spesielt når den står i samme kø som bilene.

Så hva er løsningen? Først og fremst må transportformene sees i helhet. Du sparer veibudsjettet hvis man investerer i kollektivløsninger. Videre må det avsettes statlige investeringsmilliarder til storbyene. Ikke bare er det god samferdselspolitikk, men det er også god klimapolitikk. Bybanen til Åsane er en glimrende sak for regjeringens lenge varslede klimamelding. La oss ta klimakutt innenlands og ikke som form av klimakvoter i u-land. Men det krever styring og bevisste valg, hvis ikke blir det mer av alt det vi i dag har nok av. Vi trenger ikke etasjer på motorveiene.

.

Sykkelveier: Fra jumbo til tet

2012-03-26T17:05:00.001+02:00

Sykkelveier og mangelen på sykkelveier er en gjenganger i bystyresalen. Heldigvis for det. Jeg er enig med de som sier at Bergen har et stort forbedringspotensial og byrådet har i sin byrådserklæring sagt at det må kraftigere innsats til. Siden tiltredelsen har det skjedd mye, særlig økonomisk. Engasjementet har ikke avtatt, bra! - men dagens debatt om å lage et planleggingskontor for sykkelveier er en pussig debatt.

Venstre og Byluftlisten ønsker å bruke bompenger på et eget planleggingskontor for sykkelveier. Intensjonen er god, men særlig gjennomtenkt kan det ikke være. Argumentasjonen handler mye om bybanesuksessen hvor det er et eget bybanekontor. Men dette er altså ikke et planleggingskontor! Bybanekontoret står for utbyggingen, mens etat for plan og geodata har ansvar for planleggingen, slik de også har for sykkelveier i Bergen.

Det ble i debatten påstått at vi står i fare for å miste statlige midler. Dette har vegvesenet tilbakevist, men man vil jo ikke tro på det. Det ble også i debatten påstått at sykkelvegen opp mot Flesland ble finansiert lokalt og gikk på bekostning av sentrum, men da har man ikke lest bystyresak 7/11 hvor vedtaket var det motstatte. At staten vil lage sykkelvei der er noe vi vanskelig gjøre noe med.

Vi får nå et rekordstort budsjett, både kommunen og statens vegvesen har økt kapastiteten og vi blir om kort tid offisiell sykkelby. Vel, det er alltids rom for ytterligere forbedringer, men la oss for all del ikke fragmentere planbehandlingen, snakke ned det som blir gjort og vedta forslag som gjør arbeidet mindre effektivt. Bybanen ble en suksess fordi man tenkte helhetlig og samordnet, la oss gjenta suksessen! Nå har vi pengene som skal til for å gå fra jumbo til tet.

En gledens dag for Bergen

2012-03-23T09:34:00.001+01:00

Mer enn 15 reguleringsplaner som skal gi investeringer på minst 10 mrd, flere tusen boliger, hotell, kulturhus, byrom, mange nye næringsbygg og ikke minst masse investeringer, blir nå realisert etter fylkesmannen i Hordaland trekker innsigelsene. Dette er en stor dag for Bergen og det er nok mange som smiler i dag.

Kort fortalt er det uenighet om parkeringsnormer i sentrum(0 vs 2 p-pl for nye handelsbygg). All parkering er redusert, men siden vi ikke var enige i sentrum ønsket ikke fylkesmannen å godkjenne planer utenfor sentrum. Nå har vi fått en enkeltplan i sentrum som fylkesmannen støtter, og han vil da likevel godkjenne de ulike planene. Samtidig har vi nå muligheten til å få en mekling i Miljøverndepartementet om stridsspørsmålet, og det har hele tiden vært vårt poeng. Bergen skal som alle andre kommuner har lik rett til å fatte demokratiske vedtak hvor mekling tas i bruk i departementet dersom man ikke blir enige lokalt med fylkesmannen.

Mandag møter vi fylkesmannen og da skal vi selvsagt takke for at vi nå kommer videre. Disse byggene trenger Bergen. Vi får en transformasjon byen ønsker. Jeg gleder meg til å se heisekranene reise seg.

Ubehagelige sannheter?

2012-03-21T12:11:00.000+01:00

Flere av Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter angriper i dag(og i går) trebarns mor og gravide Åsta Årøen, som i går fortalte at hun velger å beholde barnet, til tross for at det kan være sykt. Hun advarte mot sorteringssamfunnet, noe Tomas Breen og Hilde Magnusson Lydvo reagerer kraftig på. For ordens skyld gjøres det oppmerksom på at Åsta Årøen er lokalpolitiker for Venstre i Bergen.

De to stortingspolitikerene fra Arbeiderpartiet mener Årøen bruker hersketeknikker. Hallo! Hvem er det som satt på Stortinget? Snakk om å snu alt på hodet. Åsta Årøen ga i går et svært åpent, ærlig og viktig intervju. Det handlet ikke om for eller i mot abort, men om det reelle valg, om samfunnets forventninger og om de tilbud samfunnet stiller opp med. Det er trist å se hvordan fremtrende folkevalgte prøver seg på grisetaklinger i en desperat mangel på gode argumenter og virkelighetsforståelse.

Arbeiderpartiet har sagt at de ønsker seg mer åpenhet og mer demokrati. Men det gjelder altså ikke de som har andre perspektiver i debatten om tidlig ultralyd. Er det en hersketeknikk å fortelle hva man mener konsekvensen av politiske valg blir? Er reaksjonene et tegn på at Arbeiderpartiet opplever sannheten stadig mer ubehagelig?

Nordhal Grieg har sagt det bedre enn de fleste: Skaper vi menneskeverd, skaper vi fred. I denne saken, og også i saken om asylbarna er det all grunn til å minne Arbeiderpartiet om dette.

Foto: Ber@n / Flickr

Er det håp for jernbanen?

2012-03-07T13:47:00.001+01:00

- Hva med elektrifisering av trønderbanen? - IC triangelet er viktigst. - Nå har vi ventet i 20 år, Ringeriksbanen må komme nå! - Ikke glem Lillehammer - Lytt til utrederne, nå må det bli lyntog fra Oslo til Kristiansand og Stavanger. - Har dere glemt godstrafikken i Østfold? - Vi må ha ny terminal på Alna. - Hva med Bergen og Stavanger?

Jeg er på jernbaneforum i Oslo, foredragsholderne snakker til menigheten. Her er det bare togentusiaster. Fra salen blir innleggene supplert, ingen krok i Norge har fått for mange investeringer og alle steder trenger tydeligvis økt vedlikehold/fornyelse. Statistisk sett er også dette rett, av 4200 km med jernbane, er hele 2700 km minst 100 år gammel. Dessuten er det dyrt å bygge bane i 2012, det som på budsjettet kan se ut som en større økning er i realiteten langt mindre pga prisvekst og økte standardkrav.

Transportetatene og Avinor la i forrige uke frem sitt forslag til ny Nasjonal Transportplan(NTP). Jernbaneverket har lagt frem flere forslag i tråd med bestillingen( - 20 %, dagens nivå,+ 20 %, + 45 % og fri tenkning). I scenariene opp til + 20 % har Jernbaneverket lagt inn en nedgang investeringene pga sterkt økende vedlikeholdsbehov. Med + 45 % vil det kun være en liten økning i investeringsbudsjettet. Mao: det vil skje svært lite hvis ikke det gjøres noe radikalt.

Knut Arild Hareide, leder i KrF og leder i Stortingets transportkomité holdt et glimrende innlegg hvor han pekte på behovet for ny organisering, helhetlig finansiering og friere tøyler for Jernbaneverket. NHO sjef, John Bernander anmodet salen om å prioritere utbygging der stiene er alstå der grunnlaget er størst. Jeg er sikker på at vi må evne å gjøre både det Hareide og Bernander ber om. Vi kan ikke beholde dagens finansierings-og planleggingsregime, og vi kan ikke prioritere alt. Dessverre.

Følger man høyhastighetsutredningen er det særlig to prosjekter i tillegg til Inter city triangelet på østlandet som må prioriteres: traseen mellom Oslo og Kristiansand/Stavanger og Ringeriksbanen. Sistnevnte prosjekt er en del av flere andre(langt mindre) prosjekter som skal kutte reisetiden på Bergensbanen med mer enn 2 timer. Det vil bety en reisetid mellom Oslo og Bergen på litt over 4 timer. Det er fremtiden.

En hyllest til Audun Lysbakken

2012-03-06T10:28:00.001+01:00

Audun Lysbakken. Foto: SV / Mona Wærnes

En av Norges flinkeste politikere klarte å rote det mest til. Ut i fra styrke, kompetanse, nettverk og idealer er kanskje Audun Lysbakken den siste statsråden som skulle gått av. Jeg kjenner ham ikke personlig, men har møtt ham i mange debatter, deltatt på felles pressestunt og har som de fleste andre politiske "dyr" fulgt karrieren til Lysbakken de siste årene.

SVs kommende partileder er som SV-statsråd, Erik Solheim en gang sa: Audun Lysbakken er den største stjernen SV har fostret i moderne tid. På mange måter minner han meg om min egen partileder, Knut Arild Hareide. Begge representerer en ny generasjon politikere, de har begge sin lokale forankring i Hordaland og de kjennetegnes begge som ekstremt dyktige, velformulerte og som politiske idealister. De kjemper for noen verdier langt større en konkrete posisjoner.

Man kan si mye om håndteringen, eventuelt mangel av håndtering i det som har vært denne periodens største politiske skandale. Beløpene er ikke veldig store, men det er mange regelbrudd og det er mye informasjon som har poppet frem underveis, til tross for lovnader om at alt var lagt frem. Hva gjorde Audun Lysbakken galt? Kommentatorene har gode dager nå, alle vil vite hva de mener, selv mener jeg det er vanskelig å gi en veldig nøyaktig analyse. Kanskje er det så enkelt som Lysbakken selv hevder; rutinene i departmentet har vært mangelfulle, i såfall er jeg enig med Mange Lerø, da bør flere enn den politiske ledelsen gå.

Det er nok mange som koser seg nå. Twitter er full av skadefryd. Målingene som nylig er tatt opp viser også lav tillit blant velgerne. Men det er ingen grunn til å avskrive SV eller Audun Lysbakken. Han har talent i massevis og han er strategisk. Som partileder med base i Stortinget blir han friere og får muligheten til å profilere alle saksområdene, slik som Jens Stoltenberg også kan. Senterpartiets partileder er mer låst til sitt departement og fagområde, noe også Kristin Halvorsen har vært. Lysbakken blir friere, og da er han på sitt aller beste.

Ingen bybanepott i NTP

2012-02-29T12:27:00.000+01:00

Ny nasjonal transportplan(NTP)! For folkevalgte i hele Norge er denne planen trolig det viktigste dokumentet vi har, viktigere enn både statsbudsjett og egne budsjetter. Milliarder av offentlige kroner skal disponeres på en rekke samferdselsprosjekter i hele Norges land. For Bergen er de viktigste prosjektene bybanen, dobbeltsporet mellom sentrum og Arna og de store sambandende/veiene til våre gode nabokommuner(E39 - nord og sør, Sotrasambandet ++).

Så hva er konklusjonene etter at planen er presentert? Det ble som forventet. For Bergen sitt vedkommende er det bra(men på svært høy tid) at vi nå får finansieringen til dobbeltsporet, det betyr hyppigere avganger og større godskapasitet. Mindre hyggelig er det at det på tross av mange lovnader, ikke er på plass en egen bybanepott. Dette håper vi at regjeringen skal rette opp i slik de har lovet mange ganger.

NTP sier mye om trafikkutfordringene i storbyene. Det er bra. Jeg støtter selvsagt tanken om en lik organisering av Bergensregionpakken som man har gjort med Oslopakkene. Videre er det fullt ut forståelig for oss vestlandspolitikere at man prioritere vedlikehold. NTP har mye bra i seg, selv om vi selvsagt ønsker mer.

Faksimile BT 28.02.12

Innretningen i NTP er slik at man har ulike alternativer/scenarier: Minus 20%, dagens bevilgninger, 20% økning og 45% økning. Ut i fra erfaring kan vi nok regne med en viss økning, men neppe 45% økning slik det "beste" scenariet forutsetter.

For de viktige veiprosjektene i vår region er status nå følgende:

E39 Os-Bergen: ligger inne. Bra!

Sotrasambandet: Prioriteres dersom rammene økes med 20%. Altså, usikkert.

E39 Bergen-Nordhordland: Prioriteres dersom rammene økes med 45%. Altså, svært usikkert.

Oppsummert: Som ventet, for lite til viktige miljøtiltak, usikkert for viktige samband, men mye godt når det gjelder vedlikehold, dobbeltspor og tanke om transportorganisering(bypakker, styringsgrupper ++).

Min gode venn, fylkesmannen

2012-02-23T10:32:00.007+01:00

Illustrasjon: Bergen Kommune / Sten & Strøm

Det stormer(som vanlig) i Bergen. Vi har alltid høy temperatur når temaet er lokaldemokrati vs statsmakt. Det handler om faktiske forhold og det handler om konflikten sentrum - periferi. Fylkesmann Lars Sponheim har som de fleste andre politikere brukt store deler av sitt liv på å dyrke konflikter. Som partileder er man først og fremst en som skal fremvise forskjeller til andre. Men rollen som fylkesmann er ganske anerledes. om fylkesmann skal man både passe på og bidra i den lokale utviklingen. I Bergen opplever vi at det er kontrolldelen som dominerer det meste.

Hva er det vi konkret er uenige om? Det ville vært fristende å kommentere fjorårets diskusjoner om skoleledelse og regnskapsføring, men nå er det først og fremst diskusjonene om godkjenningen av reguleringsplaner som opptar meg. Konkret har vi en situasjon med uenighet om parkering i sentrum. Pga dette velger fylkesmannen å stoppe utbyggingsplaner utenfor sentrum, til tross for at vi er 100% enige i disse områdene. Ganske spesielt.

Planen som utløser denne store konflikten denne gang, er den offentlige reguleringsplanen for Åsane sentrum(se illustrasjon over), hvor naboplanen, Åsane S3 ble godkjent av fylkesmannen, mens sentrumsplanen ikke blir godkjent. I brevet fra Lars Sponheim står det:

Vi ser positivt på at Bergen kommune i denne områdereguleringen hensyntar behovet for en restriktiv parkeringsnorm. Vi finner likevel ikke å kunne trekke innsigelsen.

Altså: Vi er enige, men fylkesmannen vil likevel ikke trekke innsigelsen. Juridisk er dette ytterst tvilsomt. Når innsigelsen fremmes på parkering, kan man neppe opprettholde innsigelsen på bakgrunn av noe annet.

I dag tok saken en ytterligere vendning. Tidligere har det vært hevdtet at vi måtte vedta pakeringsbestemmelsene i kommuneplanen fordi vi manglet juridisk bindende parkeringsbestemmelser. I dagens BT sier Lars Sponheim at det er nok med en "viljeserklæring", det er altså ikke lenger behov for juridisk bindende pakeringsbestemmelser....?

Som ansvarlig byråd har jeg allerede bedt om et møte med fylkesmannen. Vi hadde også et møte før jul som var positivt(diskuterte blant annet S3 tomten som ble godkjent), jeg håper neste møte blir like vellykket. I store trekk er vi enige om svært mye, det er små, men viktige detaljer som får store konsekvenser. Min intensjon er godt samarbeid med fylkesmannen, jeg vil selvsagt gjøre mitt for at vi skal kunne ha et godt vennskap.

Bloggpost nr 1000: Hurra for Bergensprogrammet!!

2012-02-20T21:37:00.000+01:00

Det passer utmerket at innlegg nr 1000 på denne bloggen skulle være det som kommenterer det historiske bompengevedtaket i Bergen bystyre i dag. De fleste punkter hadde bredt flertall, mens punktet om takster fikk stemmene til Høyre, Frp og KrF. Etter en lang debatt, en god del følelser og etter min mening, stor enighet om veldig mye, har Bergen nå avsluttet sin behandling av denne saken. Nå følger behandling i fylkesting og på Stortinget.

Dagens vedtak betyr at vi for første gang nå bruker bompengetakster for å få en trafikkreduksjon i Bergen, vegvesenet mener vi skal helt opp i en 10% avvisning. Videre er det en historisk høy miljøandel i prosjektet, med bybane til Flesland, over en mrd til sykkelsatsing og en rekke kollektivtiltak.

Takk til et samlet bystyre for en god og fyldig debatt!

Les mer om saken her!

Bybane til Åsane?

2012-02-14T09:42:00.000+01:00

I flere oppslag hevder Bergen Arbeiderparti at det ikke blir noen enighet mellom byrådspartiene og Arbeiderpartiet i den nye bompengesøknaden pga uenighet om bygging av bybane til Åsane. Det er en fantasifull omskriving av virkeligheten. Et stort flertall i bystyret har for lengst vedtatt en helhetlig bybanenett og byrådet har allerede igangsatt reguleringen til Åsane, uenighetene knytter seg til inngåtte avtaler og visjoner for sentrum.

Videreføringen av Bergensprogrammet medfører økte bompenger og friske midler til bygging av bybane til Flesland. I tillegg får vi store investeringer i gang- og sykkelveier(gs) og det er satt av 700 millioner til byggingen av en Skansentunnel. Sistnevnte prosjekt skal gjøre sentrumskjernen bilfri. Både samlet og prosjektene hver for seg er store miljøløft, hvor det ikke blir økt veikapasitet, men mer plass til bane, buss, sykler og gående.

Videreføringen som vedtas i år kommer samtidig med 10 års jubileet for Bergensprogrammet. Tre år før, i 1999 ble det forhandlet frem en enighet mellom Ap, Høyre og KrF. Da inneholdt Bergensprogrammet fire elementer: Bybane, Ringveg vest, Skansentunnelen og sekkepostene(programområdene: kollektivtiltak, gs-veier, byrom, trafikksikring).

Illustrasjonsfoto

I 2002 kom man i gang med prosjektene og på disse ti årene har det skjedd fantastisk mye. En rekke byrom er fornyet, bybanen står snart ferdig til Lagunen, Ring Veg Vest del 2 er snart ferdig og vi har fått flere titalls nye gs-veier. Skansentunnelen er derimot ikke påbegynt. Et prosjekt som var en del av enigheten mellom de tre partiene, en enighet som sikret bybanen. At en av avtalepartnerne nå vil løpe fra avtalen er både frekt og uansvarlig. Frp som både er mot bompenger og som ikke har vært noen ivrig bybanetilhenger, har heldigvis vært svært ansvarlige og sikrer nå flertall for saken.

Jeg skulle ønske meg et enda bredere flertall. Tenk hvis vi kunne fått til et vedtak hvor Høyre, Frp, KrF, Venstre, Byluftlisten og Ap var med? Evt enda flere? Det bør være lett å stemme for Skansentunnelen, det er selvsagt en forutsetning at den ikke øker biltrafikken i sentrum, tvert i mot ønsker vi ytterligere reduksjoner. Det er videre klart at en rekke alternativer må utredes. Poenget er å gjøre sentrumskjernen bilfri, det handler om både bymiljø og byluft.

Arbeiderpartiet sier vi må velge mellom bybane til Åsane og Skansentunnel. Det er feil i forhold til avtalen, men det er også feil rent faktisk. En bybane til Åsane koster 4-6 ganger mer enn budsjettet for Skansentunnelen. Altså: Det må inn en statlig finansiering for å få bybanen forlenget, noe alle partier har vedtatt på sine landsmøter.

Ingen tvil om at kollektivsatsingen i Bergensregionen er vellykket.

Vi gjør nå jobben lokalt. Bybanen bygges videre, vi regulerer mot Åsane og vi vil i forbindelse med Nasjonal Transportplan kreve en statlig finansiering. Bybanen skal ikke bare gå til Flesland og Åsane, den skal også gå via Haukeland og Minde til Fyllingsdalen. På lenger sikt også til Loddefjord. Vi har klart kontinuerlig bygging i flere år, det skal vi også klare i fremtiden.

Bompengepakken fikk flertall!

2012-02-09T18:55:00.000+01:00

Mer sykkel, mer bybane og bilfri sentrumskjerne! Komite for miljø og byutvikling har i dag behandlet byrådets forslag til videreføring av Bergensprogrammet. Med stemmene til Høyre, KrF og Frp har vi fått en innstilling til bystyret som sakl avgi endelig sak om den nye bompengepakken.

Etter bystyrets behandling skal saken videre til fylkestinget, deretter regjeringen og til slutt Stortinget. Med støtte fra de ulike instansene er målet å iverksette nye takster fra 1.1.2013, noe som i følge Statens vegvesen vil føre til 10% trafikkreduksjon.

Miljøløft for Bergen

2012-01-31T15:46:00.000+01:00

Byrådet behandlet i dag forslag til bompengesøknad for videreføring av Bergensprogrammet. Med takstendringene forventer vegvesenet 10% trafikkreduksjon, vi får nok midler til å gjennomføre den offensive sykkelstrategien og bybaneutbyggingen fortsetter. Foreslåtte takster for 2013 er 25 kroner for vanlig personbil, altså en økning på 10 kroner fra dagens takst på 15 kroner.

Prosjektene i bompengesøknaden omfatter:

Bybane Rådal – Flesland, 2425 millioner
Verksted og depot for Bybanen 953 millioner
Skansentunnel, 700 millioner
Hjellestadveien og Totlandsveien, henholdshvis 179 millioner og 50 millioner
Sykkelsatsing, kollektiv, miljøtiltak og trafikksikkerhet, 2 600 millioner

Med disse tiltakene og den forventede trafikkreduksjonen får vi bedre fremkommelighet, bedre byluft, styrket kollektivtilbud og mange viktige trafikksikkerhetstiltak. Nå venter behandling i bystyre, fylkesting og Storting.

Bergenserne får det til!

2012-01-26T10:07:00.003+01:00

Færre biler, mer buss og bane.

12.4% flere påstigninger i kollektivtrafikken, 2.6% færre biler inn til sentrum. Tallene for 2011 er klare. I en periode med sterk befolkningsvekst klarer bergenserne overgangen til en mer miljøvennlig og fremkommelig by. Det er fortsatt skjær i sjøen, men det er lov å glede seg over stadig bedre tall. Æren for dette har bergenserne.

Det krevde mot å satse på bybanen. Nå står den her og for Bergen har den vært et paradigmeskifte. Ikke bare når vi ser på antall reisende, men også når det gjelder byutvikling, urbanisering og fremtidsplaner. I dag diskuterer vi ikke om bybanen var riktig, men hvor fort vi kan bygge den videre ut.

BTs forside 26. januar 2012

Veksten i kollektivtrafikken har mange faktorer i seg, men med en så stor vekst er det ingen tvil om at dette er mer enn tilfeldigheter. Bergenserne har til tross for ruteforvirring, nye kollektivselskap og endrede takster økt bruken av buss og bane. Å senke klimagassutslippene, bedre byluften og bidra til bedre fremkommelighet krever at vi alle er med på dugnaden for byen vår, det er bergenserne!

Om kort tid vil byrådet legge frem en ny bompengesøknad hvor særlig byggingen av bybanen mellom Rådalen(Lagunen) og Flesland skal finansieres. Med økte bomtakster er det grunn til å tro på en viss avvising av trafikken utenfor sentrumskjernen, det er nemlig her vi nå har de største utfordringene med fortsatt bilvekst. For å lykkes i Bergen har vi til nå brukt både gulrot og pisk, det må vi fortsette med.

Meld deg ut

2012-01-23T19:06:00.000+01:00

Som en av flere tusen tillitsvalgte i KrF må jeg i dag, nok en gang forholde meg til et ødeleggende og håpløst utspill fra Sarpsborg KrF. Lederen i lokallaget har selv sagt det tidligere, "Ingen KrF-fremtid for sånn som meg". Mulig noen synes det er brutalt, men her håper jeg at utmeldelsen snart foreligger.

La meg samtidig få presisere, det er absolutt rom for og svært riktig å komme med en beklagelse. Det vil i tilfelle stå lokallaget til ære. Videre håper jeg ikke at dette er noe som blir hengende ved KrF, vår partileder har vært krystallklar og en rask tur innom twitter eller facebook vil vise at KrFere landet rundt har tatt sterk avstand.

Film om Rådstuen og Vinkjelleren i middelalderens Bergen

2012-01-19T18:38:00.001+01:00

En tur rundt på en del av landets museum får deg raskt til å innse at mange av museene burde vært på museum. Alt for mange er gammeldagse og sterile i sin formidling av viktig historie. I dag fikk jeg besøke og oppleve det motsatte. Ruiene av Rådstuen som i sin tid stod på Bryggen er restaurert og nå er det laget en spennende film:

I tillegg til å se filmen bør du prøve å få sett ruinene, du kommer tett på og med filmen i bakhodet er det nesten som om du ser og lukter livet som en gang har vært der.

Mambo - voksne barn som bor hjemme

2012-01-11T12:21:00.001+01:00

Tåler du 1 million i verdifall på leiligheten/huset ditt? Ingen vet noe sikkert om fremtidens boligpriser, men stadig flere sier det vil komme et fall. Yale-professor Robert J. Shiller er nå i Norge og har kommentert boligprisene i Norge og advarer mot en boligboble. Det er all grunn til å lytte. Han forutså nemlig også IT-boblen og subprimeboblen.

Som et virkemiddel peker Shiller på at myndighetene må legge ut flere boligområder. I Bergen gjør vi det. Vi trenger langt flere boliger og har i planer nå lagt opp til en større vekst. I tillegg til vedtatte/snart vedtatte planer, har vi langsiktig planarbeid som feks i Åsane nord kan gi et sted mellom 7- og 10 000 nye boenheter. Bergen skal vokse og etterspørselen i 2012 er allerede stor.

I debatten har man etterhvert fått et nytt begrep om de som bor hjemme hos mor også i voksen alder, Mambo(som forøvrig også er en kubansk musikksjanger og dansestil). Noen av disse passer gjerne inn i den gamle forestillingen om ungkarer som vil ha gratis middag og husly, men i stor grad handler dette om unge voksne som ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Forklaringen er sammensatt og kan best beskrives av forskere, men jeg vil peke på noen viktige utviklingstrekk:

- Boligprisene har økt dramtisk

- Det har blitt vanskeligere å få lån

- Det er bygget for få studentboliger i Norge

- Kravene til nye boliger er innskjerpet, dermed også mindre tilgjengelig for ungdom i forhold til pris, selvbygging mm

- antall hustander øker raskere enn antall mennesker (se graf over fra SSB)

Så hva skjer nå? Jo prisene fortsetter å stige(se graf fra nef.no), vi øker boligbyggingen og om få år kan det komme et stort verdifall. De som har kommet seg inn i markedet kan få betydelige økonomiske utfordringer og boligbyggingen kan bli satt på vent. Hva blir da løsningen?

Vi må bygge flere boliger, men vi må også få på plass flere studentboliger, Husbanken må gjenreises som en låneaktør for nyetablere, vi må ha flere kommunale utleieboliger(Bergen bygger 400 nye utleieboliger) og vi må få etablererprosjekter med lavere priser.

Det er godt mulig du og jeg tåler en million i verdifall på leiligheten, for veldig mange er dette et papirtap. Utfordringen vedkommer i første omgang de som skal inn eller som allerede er på vei inn i boligmarkedet uten egenkapital, men med samme selvsagte behov for en trygg og god bolig. Det å ha en bolig er tross alt ganske grunnleggende, å være passiv til disse utfordringene ville vært svært uansvarlig.

Feil kjønn, for mange kromosoner og feil design?

2012-01-10T09:10:00.001+01:00

I 2011 ble debatten om sorteringssamfunnet dominerende i lengre perioder, særlig skyldes dette modige Marte Wexelsen Goksøyr som utfordret Jens Stoltenberg og hele det politiske miljø i Stortingets vandrehall. Menneskeverd har belønnet henne med årets livsvernspris. Få dager etter at det ble kjent, slår VG opp på sin førsteside at norsk-indiske familier aborterer bort jentebarn.

Noen forstår heldigvis linken mellom det å sortere ut barn med downs og jentebarn, men det er dessverre påfallende å se at reaksjonene nå er langt større enn da debatten om downs syndrom og tidlig ultralyd. Man skal være svært forsiktig med å stemple meningsmotstandere og særlig i disse debattene. Temaet er for alvorlig til at vi bør bruke tiden til å gi hverandre merkelapper og det er for alvorlig til at vi ikke skal ta debatten.

I lys av det som nå er kommet frem er det all grunn til å rope et varsku. Vi ser altså at kjønn sorteres ut og det samme gjøres med fostre som har downs syndrom. Kan det tenkes at dette vil gå enda lenger? Min bønn til mine meningsmotstandere er ikke først og fremst å bli enig med meg i mitt syn på dette, men å være prinsipiell. Ikke fordi jeg ønsker konsekvensen av et slikt syn. Dette betyr sortering av mye mer, men konsekvensen vil tydeliggjøre at sortering av fostre på bakgrunn av kjønn eller syndrom strider mot grunnleggende menneskerettigheter og aller mest menneskeverdet.

Etter litt refleksjon bør det være tilnærmet umulig å akseptere "litt sortering". Enten åpner du helt eller så lander man på konklusjonen om at sortering er galt, uansett. Uavhengig av hva man mener om selvbestemt abort burde det være mulig å enes om at sortering strider mot det menneskesynet vi ønsker skal prege Norge. Debatten om sortering er vår tids viktigste og største verdidebatt. La oss for all del lande ned på menneskeverdet. Som Nordahl Grieg sa; skaper vi menneskeverd, skaper vi fred.

Jesus, ribbe og et fjell med gaver

2011-12-24T12:14:00.001+01:00

Jula er en fin tid. Tempoet går ned og i likhet med mange av julesangene drar vi hjem, "home for christmas". Med Maria Menas versjon av nettopp dette gående på anlegget i bilen, dro jeg torsdag til svigers på sørlandet hvor min familie allerede var ankommet. Selv var jeg nødt til å gjøre unna en del viktige møter før lyset i sjette etasje på rådhuset kunne slukkes.

Siste offisielle møte var med fylkesmannen om parkering i Bergen sentrum og innsigelser i diverse plansaker, jeg fikk ikke mindre lyst på juleferie da. Men jeg må samtidig få legge til at tonen i møtet var svært god, med litt nye tanker i jula ser jeg frem til nye møter på nyåret.

Hva handler egentlig julen om? Familie, god mat og mange tradisjoner? Selvsagt det også, men for meg er det ingen tvil om at Jesu fødsel er det største og viktigste ved julemarkeringen. Ingen person har betydd mer for samfunnet enn Jesus og ingen andre har forandret så mange menneskeliv. Derfor er det ikke bare tradisjoner som gjør et besøk i kirken i dag viktig. Om det var på denne datoen eller en annen gang at Jesus egentlig ble født er likegyldig, poenget er at vi denne desember dagen har anledning til å feire og markere Jesus - noe det er all grunn til.

Jeg håper du får en fredfull jul med god mat, godt fellesskap og tid til litt ettertanke. La oss ta vare på hverandre i jula og kanskje huske på noen andre det er lenge siden vi har hørt fra. Vi har alle et behov for å bli sett, la oss begynne med å se noen andre. God jul!

Bilde: Svigermor har pyntet til fest! I år blir det ribbe, har en sterk følelse av at de tar hensyn til meg. Vet ikke riktig om det er litt pinlig, eller bare veldig hyggelig. Jeg håper de nyter maten like mye som jeg skal!

Stadig bedre byluft i Bergen

2011-12-19T13:41:00.000+01:00

Hvor mange overskridelser har Bergen hatt når det gjelder luftkvalitet i 2011? Svar: Ingen, hverken time eller år! Jeg skal være rask med å erkjenne at dette i hovedsak skyldes været. Det gjelder enten vi har god eller dårlig luftkvalitet, endringer i været vil være utslagsgivende. Samtidig gjennomføres mange tiltak, langt flere enn du skulle tro når klagesangen fra opposisjonen jomer i bystyresalen.

Bergen hadde i 2010 en luftkvalitet som overskrider forskriftskravene til luftkvalitet på flere målinger. Det var 191 timer med for høye nivå av nitrogendioksid (>200 μg/m3) på Danmarks plass, og 52 timer ved Rådhuset, noe som er vesentlig høyere enn forskriftens krav. Forskriftens krav er maksimum 18 timer, noe som fører til krav om å iverksette tiltak.
Vi har nå både strakstiltak og tiltak med en lengre tidshorisont. Av strakstiltak er datokjøring det mest omtalte, et tiltak som har stor symbolverdi, men som på ingen måte gir de langsiktige virkningen vi ønsker. Vi ønsker at folk skal kunne bevege seg effektivt og trygt i hele kommunen, da kan ikke hovedgrepet være å forby halve bilparken, men å få folk flest over på mer miljøvennlige løsnigner. Først og fremst handler dette om gode alternativer som buss, bybane og sykkel, men vi må også arbeide for en mer miljøvennlig bilpark.

Det er mange skinndebatter knyttet til miljø og klima i Bergen. I det siste har jeg svart på spørsmål om sykkelkontor, barnehage som ikke får passivhusstandard og hvorvidt oppfølging av miljøsaker skal bystyrebehandles. Noen kommentarer følger:

Sykkelkontor: Byrådet har i sin plattform tatt til orde for et sykkelprosjekt, dette vil vi prioritere uten å ta av investeringsmidlene i Bergensprogrammet. Når jeg til BT avviser forslaget til Byluftlisten om å ansette 11 byråkrater handler det om prioriteringer, ikke om hva vi skal arbeide med. Vi skal ha et sykkelprosjekt, men vi skal ikke svekke investeringsrammene!

Barnehage i Sollien: Dette er et prosjekt jeg ikke har ansvar for, men som jeg har svart på siden vi har en uttalt målsetning om å bygge mer miljøvennlig. Det gjør vi også, se feks skolen på Søreide eller de nye boligene til BBB KF(Kommunens boligselskap). Men det er ikke slik at vi uansett kostnader går inn for prosjekter fordi de har en viktig målsetning. Kommunens ressurser må forvaltes på best mulig måte slik at vi når både de viktige målsetningene og ikke minst klarer å etablere de tjenester innbyggerne trenger.

Behandlingen av belønningsavtalen: Bystyret inngikk sammen med Hordaland Fylkesting en avtale med regjeringen om tiltak for å fremme kollektivtrafikken i Bergen. Avtalen beskriver både restriktive tiltak og såkalte "positive" tiltak. Oppfølgingen av denne avtalen sorterer under byrådet, på samme måte som fylkestinget heller ikke har ansvar for oppfølgingen. I fylket er det fylkestutvalget som har den årlige oppfølgingen, i Bergen er det byrådet. Å gjøre fullmaktene til en miljødebatt blir ganske håpløst.

Hvis disse tre sakene er miljøkampene i Bergen så er det lite å diskutere, jeg håper det blir mer. Og da håper jeg på en faktabasert debatt, en debatt som evner å erkjenne at Bergen på mange måter er i front, mens vi selvsagt også har mange uløste utfordringer.

Bilde: luftkvalitet.info - statusrapport fra i dag

Forbud mot nye eneboliger?

2011-12-12T16:08:00.000+01:00

Er det mulig å løse klima-, transport-, fremkommelighets- og energiutfordringer uten å endre måten vi lever og bor på? I morgen skal jeg møte i klimaforum for å legge frem byrådets plattform for byutvikling, klima og miljø. Jeg gleder meg aller mest til samtalen etterpå. Det er mange som mener veldig sterkt, men hva mener de egentlig?

Vi ønsker alle en by uten lokal luftforurensing, en by som bidrar til reduserte klimagassutslipp, en by som er attraktiv for næringslivet og en by som evner å ha et effektivt transportssystem. Hadde dette vært et budsjettspørsmål så hadde det i grunn vært en enkel sak, men dette er mer komplisert. Vi liker jo ikke å endre vaner, enda dårligere liker vi at andre sier hvordan vi skal reise, bo og leve. Vi vil helst finne ut av dette selv.

Som samfunn må vi spørre oss hva slags fremtidsbilde vi skaper. Hvilken fremtid ønsker vi? Hva skal våre barnebarn arve fra aktørene i 2011?

Jeg hørte forleden en planlegger som sa at det eneste som nyttet innenfor byutvikling og miljø var å forby byggingen av nye eneboliger. Disse tar mye areal og bidrar ikke til fortetting. Selv bor jeg i enebolig og sitter således i glasshus. Debatten er interessant, men neppe krystallklar. Det vil fortsatt være deler av Bergen som egner seg for eneboliger og mer spredt bebyggelse, likevel er det all grunn til å signalisere at det blir stadig færre slike områder. Byen skal og må fortettes.

Det kommer mange store saker innenfor dette fagfeltet de neste årene i Bergen. Første sak er bompenger og miljødifferensierte satser. Som leser av denne bloggen håper jeg du kaster deg inn med innspill til dette. Hvordan skal vi skape et godt fremtidsbilde når bompengenes innretning diskuteres og aller mest; når bompengenes bruk diskuteres.

Bedre vannforsyning koster

2011-12-07T08:08:00.000+01:00

BA skriver i dag at vi dobler VA-gebyrene i Bergen. Det er ikke riktig, det vil i tilfelle være mange år til. For 2012 øker vi gebyrene med 7.4%, noe som er litt mer enn ordinær lønns- og prisvekst. Årsaken er enkelt og greit at vi trenger betydelige investeringer for å ha et trygt godt VA-system i Bergen. Å ikke investere nå vil gi betydelige etterslep, noe som blir enda dyrere for oss bergensere i årene som kommer.

Sammenlignet med de andre kommunene ligger vi lavt nå og det vil vi også gjøre i fremtiden, se tabell: