Vitaminer og Kosttilskudd

Nøkkelråd for kostholdet

noreply@blogger.com (jkrods) — Wed, 20 May 2009 17:05:00 +0000

Kostholdsrådene passer for alle friske mennesker, kjønn og alder.
Rådene er basert på hva forskerne i dag vet om sammenhengen mellom kosthold, mosjon og helse.

• spis minst tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt daglig, 5 om dagen

• velg kokte eller bakte poteter fremfor chips og pommes frites

• spis grove korn- og brødvarer

• spis mer fisk – både som pålegg og middag

• velg magre kjøtt- og meieriprodukter

• velg myk vegetabilsk margarin eller olje framfor hard margarin eller smør

• kutt ned på inntaket av sukker, særlig i form av brus og godteri

• vær varsom med salt

• vann er den beste tørstedrikk

Lever du etter disse kostrådene vil du dekke kroppens behov for vitaminer, mineraler og andre viktige næringsstoffer.

Riktig kosthold og fysisk aktivitet forebygger sykdom

Vi kan forebygge en rekke folkesykdommer ved å spise mer grønnsaker, frukt og bær, poteter, mer grove kornvarer og fisk, og bruke mindre hardt fett, sukker og salt. Sammen med økt fysisk aktivitet vil en slik omlegging av kostholdet gi en betydelig risikoreduksjon for hjerte- og karsykdommer, visse former for kreft, diabetes, tannråte, overvekt og fordøyelsesproblemer.

Sunnere kosthold, mindre aktivitet
Det har skjedd en positiv utvikling i det norske kostholdet de siste 20 årene. Totalt sett spiser nordmenn mindre fett i dag enn tidligere, og det fettet vi spiser inneholder mindre av ugunstige mettede fettsyrer og transfettsyrer (hardt fett). Dette skyldes blant annet at vi spiser mindre margarin og smør og velger magrere melketyper.

Samtidig med disse kostholdsforandringene har antallet hjerteinfarkt i befolkningen gått ned. Nå ser det imidlertid ut til at den positive utviklingen har stoppet opp. Noe av årsaken kan være at vi spiser mer gatekjøkkenmat og ferdigmat, og at mye av den maten er rik på fett. Nordmenn spiser fortsatt for lite frukt og grønnsaker fra et helsemessig synspunkt.

Når det gjelder fysisk aktivitet, har utviklingen gått i negativ retning. De som trener, trener sannsynligvis ikke mindre enn før, men den daglige aktiviteten er redusert de siste 20 årene. Dette har først og fremst sammenheng med en endring i livsstil. Vi er i ferd med å bygge et samfunn som fremmer inaktivitet. Stadig flere har stillesittende jobber, bruker bilen når de skal på skole, jobb eller fritidsaktiviteter, og sitter mye foran tv-skjermen.

Som et resultat av dette, har andelen av befolkningen som er inaktive økt. Fysisk inaktivitet er en risikofaktor for mange sykdommer. For voksne mennesker gir 30 minutter daglig fysisk aktivitet helsegevinst.

Kilde: Helsedirektoratet

Bakrus-kuren som fungerer

noreply@blogger.com (jkrods) — Mon, 18 May 2009 11:00:00 +0000

Var 17. mai festen litt vel hard? Slik redder du uken.

At 17. mai havner på en søndag er intet mindre enn tåpelig. For hvem synes vel egentlig det er kult å gå på jobb 18. mai - når det i tillegg er en mandag - etter å ha festet hele dagen i forveien?

Det er nå du må tenke raskt for å komme deg ut av partydressen og inn i kontordressen igjen, men ettersom du trolig ikke er i særlig stand til å tenke mer enn høyst nødvendig etter nasjonaldagsfeiringen, gjør vi den jobben for deg.

Ifølge AskMen.com finnes det nemlig en hel del remedier som fåes kjøpt i de aller fleste dagligvareforretninger som gjør det lettere å bli herre over bakrusen. Her er tryllesettet som får skallebanken til å fordufte:

Mineralvann
Vann - helst i store mengder - er selvfølgelig alfa og omega etter en real fyllekule da alkohol gjør deg dehydrert. Og dersom du ikke husket regelen om ett glass vann per glass vin da du festet 17. mai og du blir kvalm ved hver minste slurk du prøver å presse i deg, kan mineralvann med kullsyre være løsningen. Kullsyre hjelper nemlig mot kvalme, og sukkerfrie leskedrikker vil dessuten sørge for at du ikke blir ytterligere uttørket.

Sportsdrikk
Dagen derpå er det tre ting som gjelder - væske, væske og væske. Sportsdrikker er laget for å gjenopprette væskebalansen hos selv de mest kravstore idrettsutøvere etter en hard treningsøkt. I tillegg tilfører de også kroppen en rekke viktige mineraler som er blitt vasket bort med alkohol.

Dusjsåpe
Helt seriøst - dagen derpå blir ikke bedre av at du sitter og dunster gammelt fyll under et møkkete pledd. Det å bli kvalm av sin egen kroppslukt er noe man for enhver pris vil unngå. Slep deg opp av sofaen og inn i dusjen, og du vil garantert føle det som et nytt menneske etterpå. Såp deg godt inn med en velduftende såpe og vask av deg partyminnene.

Egg
Proteinene gir deg energi, men det er flere grunner til at egg er hangover-mat nummer én. Stek dem, kok dem - valget er ditt. Egg inneholder nemlig store mengder cystein, som bryter ned giftstoffet acetaldehyd, som er årsaken til at du er trang i hjelmen i dag. Som AskMen forlarer det: Egg fungerer som en mopp, som feier bort partygjester med lakenskrekk som nekter å forlate festen.

Frukt
Velg bananer, kiwi og appelsiner. Bananer legger et sunt og godt grunnlag i en opprørt mage og tilfører kroppen elektrolytter og potassium. Fruktose gir deg dessuten mer energi, og c-vitaminer fra kiwi og appelsiner styrker immunforsvaret ditt.

Smertestillende
Når alt annet feiler er det lov å ta noen snarveier. Men vær klar over at mange smertestillende preparater inneholder koffein, som kan gjøre deg ytterligere dehydrert.

Mat med lite fett og mye natrium
Det er sikkert fristende å kaste seg over en real cowboyfrokost med masse bacon og deilige sauser, men styr unna om du kan. Kroppen din har mye bedre av et sunnere alternativ, som kjeks eller toast. Og dersom du husker det før neste rotbløyte - ha gjerne noe av dette i magen før du begynner å drikke alkohol igjen.

FN rapport: Vitamin A mangel tar livet av 670 000 barn i året

noreply@blogger.com (jkrods) — Fri, 15 May 2009 09:12:00 +0000

Les rapporten her:

http://www.samaylive.com/news/lack-of-vitamin-a-kills-670000-children-worldwide-un-study/626968.html

Bare rabarbra

noreply@blogger.com (jkrods) — Thu, 14 May 2009 16:02:00 +0000

Rabarbra har tradisjonelt vært den første C-vitaminkilden om våren, og en av årets første friske grønnsaker i Norge. Enkelte steder kan den høstes allerede i april, men er den ikke stor nok til høsting nå i mai, er det i alle fall ikke lenge før den kan tas inn.

Rabarbra har en tjukk og klumpete rotstokk hvorfra det vokser opp et stort blad på en tjukk, kjøttfull stilk. I tidligere tider brukte man også bladene tilberedt på samme måte som spinat, men det er stilkene som vanligvis brukes nå. Blomsterstilkene blir om lag en meter høye, har hule stengler som ender i en blomsterstand. Blomstene krever mye næring og bør kuttes ned på et tidlig stadium, dersom en ønsker økt avling neste år. Stilkene skal vris eller rives av på en slik måte av hjerteskuddene ikke ødelegges.

Syre

Eplesyre er den dominerende syren i rabarbra. Oksalsyre som også finnes i rabarbra bindes til kalsium i kroppen og barn og ammende kvinner anbefales derfor ikke et høyt inntak av rabarbra. For å redusere innholdet av oksalsyre, kan plantene høstes på et tidlig tidspunkt. Kuttes stilkene ved St. Hans tider kommer nye opp, slik at en kan høste hele sommeren.

Sorter

En god sort skal gi høy avling og ha kraftige, kjøttfulle bladstilker. Den bør være tidlig og sette lite blomsterstengler og stilken må ikke ha lett for å knekke. Sorter med mild smak blir av og til kalt jordbærrabarbra. Helt røde, helt grønne eller røde nederst og grønne øverst på stilkene kan indikere forskjellige sorter.

Voksested og formering

Hagerabarbraen finnes i eldre hager og til dels forvillet langs bekker og på tangvoller Norge. Den finnes spredte steder opp til Finnmark og opp til 700 meter over havet (Røros). Rabarbra er flerårig og trives best i kjølige og fuktige somre, med noen centimeter tele i bakken om vinteren.

Plantene tåler å stå i halvskygge og er lite kravstore til jord, selv om de ikke liker å tørke ut. Ønsker du å formere rabarbra, er det lett å dele rotstokken i 4-6 deler, men det bør være flere bladknopper på hver del. Plant nye planter om våren slik at knoppene er dekt med jord.

Lurt å kutte inntaket av mettet fett

noreply@blogger.com (jkrods) — Wed, 13 May 2009 17:35:00 +0000

Forfatter: Helsedirektoratet

Vi spiser for mye mettet fett i Norge, og det er viktig at inntaket reduseres både blant barn og voksne. De store kildene til mettet fett er melk, kjøtt, melkeprodukter, margarin og kjøtt. Den mye omtale palmeoljen er en annen kilde.

Det er i dag ikke krav til merking av mettet fett på matvarer, og palmeolje skjuler seg ofte under betegnelsen vegetabilsk fett, som er sunnere fett.

– Norske helsemyndigheter har spilt inn til EU at vi ønsker obligatorisk merking av mettet fett for alle matvarer. En slik merking vil også omfatte mettet fett fra palmeolje, sier avdelingsdirektær Arnhild Haga Rimestad i Helsedirektoratet.

– Norge følger EUs regelverk på dette området. Utkast til nytt merkeregelverk er til behandling i EU. Her foreslås det obligatorisk merking av mettet fett for alle matvarer, så vi kan regne med at vi vil få slik merking i fremtiden, sier Haga Rimestad.

Øker sykdomsrisiko
Mettede fettsyrer øker det dårlige LDL-kolesterolet, og dermed risikoen for hjerte- og karsykdommer. Ifølge norske og nordiske kostanbefalinger bør 25-35 prosent av energien komme fra fett.

Inntaket av mettede fettsyrer bør begrenses til omkring 10 prosent av energiintaket. Helsedirektoratets statistikk over utviklingen i norsk kosthold viser at nordmenns inntak av mettet fett ligger på 14 prosent.

For å redusere inntaket av mettet fett, anbefaler helsemyndighetene mager melk, magre melkeprodukter og magre kjøttprodukter til både barn og voksne. For eksempel inneholder melk med 3 prosent fett nesten sju ganger mer mettet fett enn lettmelk. Dermed er det enkelt å redusere inntaket av mettet fett ved å gå over til lettmelk, skummet melk eller vann og lettmargarin.

Palmeolje
Svært mye bearbeidet mat inneholder palmeolje, men det er ikke lett for forbrukerne å finne ut om produkter inneholder palmeolje fordi det ofte står oppgitt som vegetabilsk olje/fett i ingrediensmerkingen.

– Vår holdning er at forbrukerne må få så god informasjon som mulig om hva som er i maten. Derfor hadde det vært en fordel om forbrukerne kunne se hva slags vegetabilsk olje som brukes.

På de produktene som har næringsdeklarasjon, kan man se etter innhold av mettet fett, råder Haga Rimestad.

I tillegg kan det være lurt å ikke spise altfor store mengder av produkter som kan inneholde mye palmeolje, som for eksempel kaker, potetgull og friterte matvarer.
– Etter hvert som Nøkkelhullet blir tatt i bruk, vil det også være et nyttig hjelpemiddel. Produkter med Nøkkelhullet har krav til maksimalt innhold av fett og har begrensninger for mettet fett, understreker Haga Rimestad.

Hun påpeker at dersom mettet fett må brukes, er ikke palmeolje verre enn annet mettet fett.
– Vi oppfordrer også produsentene til å vise samfunnsansvar ved å kutte ned på bruken av mettet fett i matvarer der det er mulig.

Slik tar du vitaminene dine

noreply@blogger.com (jkrods) — Wed, 13 May 2009 00:06:00 +0000

Når på døgnet kosttilskuddet tas er ikke så nøye. Det viktigste er at det tas regelmessig.
Om du skal innta kosttilskuddet med mat eller ei, kommer an på hva slags kosttilskudd det er.

Hovedregelen for vitaminer er imidlertid at de bør inntas sammen med litt fettholdig mat for at kroppen best skal ta dem opp.
Men ingen regel uten unntak. Noen vitaminer er vannløselige og kan godt tas på tom mage.

Fettløselige: Vitamin A, D, E og K: Innta sammen med mat.
Vannløselige: Vitamin B og C: Innta på tom mage.

For mer les her: http://www.kk.no/812518/slik-tar-du-vitaminene-dine

Kosttilskudd tilsatt ulovlig legemiddel

noreply@blogger.com (jkrods) — Tue, 12 May 2009 22:26:00 +0000

Aftenposten Nett 13.05.09 kl. 00:13

Mange nordmenn kan, uten å vite det, ha fått leverskader etter å ha spist kosttilskuddet Fortodol.

25. mars i år varslet myndighetene at legemiddelet nimesulid var funnet i to bokser med Fortodol som var kjøpt i Norge, og rådet folk til å straks slutte å ta det populære kosttilskuddet. Det ble markedsført som mildt smertestillende, og har vært i salg i helsekostbutikker og på internett siden 2007.

På pakken sto det at virkestoffet var gurkemeie. I virkeligheten var det nimesulid som lindret brukernes hodepine eller muskelsmerter. Nimesulid er et smertestillende og betennelsesdempende middel som ikke er godkjent i Norge, da det kan gi leverskade. Allerede for flere måneder siden knyttet Statens legemiddelverk Fortodol til alvorlig leversvikt både i Norge, Sverige og Danmark – i to tilfeller med dødelig utgang.

Nå viser det seg at helsekostskandalen er større enn som så: Syv millioner tabletter har vært solgt her i landet, fordelt på 100000 bokser. Hele 70000 av disse boksene har på ulovlig vis blitt tilsatt nimesulid – uten at forbrukerne har vært klar over det.

Trodde alt var i orden.
Det er den norske importøren, Bringwell Norge, som har oppdaget det store omfanget. I mars trakk de Fortodol fra markedet, og sendte prøver av alle produksjonene til analyse. Det er de svarene som nå foreligger.

Les artikkel og fakta om Nimesulid her: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3072947.ece

Vitaminer og mineraler – ikke for lite, ikke for mye

noreply@blogger.com (jkrods) — Tue, 12 May 2009 12:58:00 +0000

Kroppen vår trenger vitaminer og mineraler for å fungere effektivt, men kun i ørsmå mengder. Dersom vi får i oss for lite kan vi bli syke. Dette gjelder imidlertid også dersom vi får i oss for mye.

Vitaminer og mineraler er sammen med karbohydrater, fett og proteiner viktige næringsstoffer som er helt nødvendig for at kroppen skal fungere effektivt. Vitaminer og mineraler finnes i små mengder i maten vi spiser. I tillegg til at hvert vitamin og mineral har sin spesielle funksjon i kroppen sørger de for at kroppen benytter andre næringsstoffer på en riktig måte.

Vitaminene deles ofte inn i to grupper; de vannløselige vitaminene og de fettløselige vitaminene. I gruppen vannløselige vitaminer finner vi blant annet B- og C vitaminene og i gruppen med fettløselige vitaminer finner vi vitamin A, D, E og K. Mineraler trenger kroppen i noen tilfeller relativt store mengder av, som for eksempel kalsium, mens andre mineraler trenger kroppen mindre av, som for eksempel jern, selen og sink. De siste kalles for sporstoffer fordi de trengs i små mengder.

Anbefalinger
Det er Helsedirektoratet som gir anbefalinger for hvor mye av de enkelte vitaminene og mineralene kroppen trenger per dag. Anbefalingene for inntak av næringsstoffer tar sikte på å gi retningslinjer for ernæringsmessing sammensetning av et kosthold som danner grunnlaget for god helse. Anbefalingene for hvert enkelt næringsstoff er basert på den i dag tilgjengelige vitenskapelige dokumentasjonen. Verdiene inkluderer en sikkerhetsmargin som tar høyde for forskjeller i behov og fysiologiske forhold. (Anbefalingene finner du på nettsidene til Helsedirektoratet: http://www.shdir.no/publikasjoner/rapporter/norske_anbefalinger_for_ern_ring_og_fysisk_aktivitet_18423

Øvre grense for inntak
All mat som omsettes på det norske markedet skal være trygg, hvilket er de aktuelle produsentenes ansvar. Dette innebærer ikke bare at maten skal være fri for sykdomsfremkallende bakterier og lignende. Dette innebærer også at maten ikke skal inneholde vitaminer og eller mineraler i mengder som gjør at vi kan bli syke av det.

I tillegg til anbefalingene gitt fra Helsedirektoratet er det også, for en rekke vitaminer og mineraler, gitt en øvre grense for inntak. De øvre grensene for inntak skal ikke brukes som anbefalte nivåer for inntak, men de representerer øvre inntaksgrenser hvor det er liten sannsynlighet for at det oppstår uønskede helseeffekter ved bruk over en lengre tidsperiode. Ofte settes det en lavere øvre grense for barn bl.a. fordi behovet for det aktuelle næringsstoffet er lavere og fordi mekanismer som skal håndtere et overskudd av det aktuelle vitaminet eller mineralet i enkelte tilfeller ikke er fullt utviklet.

Vær oppmerksom om du tar kosttilskudd
For friske personer vil et sunt og variert kosthold være tilstrekkelig for å dekke behovet for vitaminer og mineraler. Ved å spise sunt og variert får man i seg alle de næringsstoffene kroppen trenger til vekst og vedelikehold. Kosttilskudd kan ikke erstatte det mangfoldet av stoffer som et sunt og variert kosthold gir fordi de ulike stoffene i kosten virker sammen på en gunstig måte. Tar man kosttilskudd eller spiser mat som er beriket med (tilsatt) vitaminer og/eller mineraler bør man være oppmerksom på at det er mulig å komme opp i nivåer som tilsvarer de øvre grenseverdiene som er gitt for de aktuelle vitaminene og mineralene. Det er derfor viktig å følge doseringen som angis på kosttilskudd og ikke ta flere kosttilskudd som inneholder de samme vitaminene og mineralene. Hver enkelt må også være oppmerksom på dette dersom man velger å spise produkter som er beriket med vitaminer og/eller mineraler.

– Frukt er unyttig

noreply@blogger.com (jkrods) — Mon, 11 May 2009 20:11:00 +0000

Dagens Medisin 2009-05-07

Debatten om hvor nyttig frukt egentlig er, blusset opp etter artikkel i den siste utgaven av tidsskriftet Journal of Clinical Investigation.

Studien tyder på at fruktose forvandles til bukfedme i høyere grad enn hva glukose – vanlig druesukker – gjør.

Les studien her: http://www.jci.org/articles/view/37385/version/4

Unyttig, hevder svensk overlege
Den svenske overlegen Christer Enkvist, medisinsk rådgiver i Västra Götalandsregionen, betrakter studien som en bekreftelse på noe han har sett flere tegn til, og sier frukt er unyttig.

Nå vil han hamle opp med forestillingen om at frukt er nyttig.

Gir insulinkick
Frukt som mellommåltid er formodentlig direkte skadelig fordi det gir oss insulinkick, som blant annet fettmassen i kroppen og gjør at vi blir fetere og fetere.

Flere næringsstoffer i økomat

noreply@blogger.com (jkrods) — Mon, 11 May 2009 18:53:00 +0000

Oslo (NTB): Økologiske matvarer inneholder mer vitaminer og antioksidanter og mindre tungmetaller enn mat som er dyrket fram på den vanlige måten. Det er konklusjonen til et femårig forskningsprosjekt i EU-regi.

I tillegg har økomat lavere innhold av sprøytemidler og tungmetaller enn konvensjonelt dyrket mat, skriver Nationen.

Forskningsprogrammet har også tatt for seg melk produsert i Danmark, Sverige, Storbritannia og Italia. Melken ble analysert for en rekke ernæringsmessig gunstige stoffer som vitamin E og flerumettede fettsyrer.
Disse ble funnet i større mengder i økologisk melk, sammenlignet med melk fra gårder med vanlig melkeproduksjon.

Ifølge undersøkelsen er disse forskjellene særlig store om sommeren, og forklares delvis med den store andelen av beite i økologisk melkeproduksjon.

Forskningsrapportene viser også at et høyere innhold av antioksidanter og vitaminer i økologiske frilansgrønnsaker og tomat dyrket i veksthus, enn tilsvarende konvensjonelle produkter.

Jon Magne Holten, fagsjef for landbruk i økoorganisasjonen Oikos, er svært fornøyd med resultatene i undersøkelsen.
– Det er godt å få bekreftet at økologisk dyrking har positiv effekt på ernæringskvaliteten til maten. Det viser det seg at å drive landbruk på naturens premisser gjenspeiler seg i høyere ernæringskvalitet for oss mennesker. Dette har vi i økomiljøet antatt lenge, men det er godt å få antakelsene bekreftet, sier han.
(NTB)

Fysisk aktivitet er vidundermedisin for barn

noreply@blogger.com (jkrods) — Sun, 03 May 2009 14:06:00 +0000

Fvn.no 03.05.09 05:12 Oppdatert 03.05.09 12:39

Barn som er fysisk aktive har minst 25 fordeler sammenlignet med barn som ikke er det.

http://www.fvn.no/nyheter/innenriks/article665856.ece

Kosttilskudd forebygger ikke prostatakreft

noreply@blogger.com (jkrods) — Sat, 02 May 2009 22:24:00 +0000

Risiko for prostatakreft blir ikke redusert ved bruk av vitamin E, vitamin C eller selen som kosttilskudd. Det viser to store randomiserte studier fra USA, i følge en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening.

I en randomisert, dobbeltblindet, placebokontrollert studie der 14 600 mannlige amerikanske leger ble fulgt i ti år, ga tilskudd av 400 IU vitamin C hver annen dag og 500 mg vitamin C daglig ingen effekt på forekomsten av prostatakreft (1). En annen randomisert, placebokontrollert studie omfattet 35 500 menn fra USA, Canada og Puerto Rico. Her var konklusjonen at 200 µg selen daglig alene eller i kombinasjon med 400 IU vitamin E heller ikke hadde effekt på forekomsten av prostatakreft (2).

– Både eksperimentelle og observasjonelle studier har tidligere vist at ulike komponenter i kosten kan påvirke risikoen for prostatakreft. At dette ikke bekreftes i disse to studiene, har flere mulige forklaringer, sier forsker Anette Hjartåker ved Avdeling for årsaks- og karsinogeneseforskning ved Kreftregisteret.

– Observasjonsstudier har en rekke metodologiske utfordringer som svekker muligheten til å gi sikre konklusjoner. På den annen side viser observasjonsstudiene effekten av det vi faktisk spiser og ikke effekten av enkeltmolekyler. Per i dag er det ikke grunnlag for å anbefale kosttilskudd for å forebygge prostatakreft, sier Hjartåker.

Gå til saken i Tidskrift for Den Norske Legeforening:
http://www.tidsskriftet.no/index.php?seks_id=1821400

Vitamin B6

noreply@blogger.com (jkrods) — Mon, 13 Apr 2009 13:39:00 +0000

Vitamin B6 er først og fremst viktig i prosessen som bryter ned proteiner, sukker og fett. Vitaminet deltar også i produksjonen av viktige signalstoffer i hjernen.

Mange mener også at vitamin B6 kan brukes til å lette symptomene på det såkalte premenstruelle syndrom (PMS).
Enkelte kliniske studier har vist at vitamin B6 i doser på 25-100 mg to ganger daglig kan bedre humørsvingninger, irritabilitet, hodepiner og kviser som følger PMS.Naturlige kilderGode kilder for vitamin B6 er hvete, poteter, gjær og kjøtt.

Dagsbehov
Dagsbehovet for vitamin B6 er mellom 1,5 og 2 milligram.

Mangelsymptomer
Mangel på vitamin B6 forekommer sjelden, da behovet dekkes gjennom et normalt kosthold. Alkoholikere er derimot svært utsatt for mangel på vitamin B6, både grunnet dårlig ernæring og fordi alkohol øker utskillelsen og senker opptaket av vitaminet.
Symptomer på mangel kan være avflassing av hud, betennelse i munn og tunge, samt blodmangel.
Enkelte legemidler, f.eks. p-piller, motvirker effektene til vitamin B6 og økt tilskudd kan derfor være nødvendig.
Humørforandringer og depresjon hos kvinner som tar p-piller, kan derfor skyldes vitamin B6-mangel.
Østrogentilskudd, som er vanlig i og etter overgangsalderen, kan også føre til vitamin B6-mangel.

Overdosering
Overdosering av vitamin B6 kan føre til at nervesystemet påvirkes. En kan få bevegelsesforstyrrelser i form av svekket kraft og ufrivillige rykninger, samt nummenhet i bein og armer.
Høye doser av vitamin B6 over lang tid, dvs. mer enn 200 mg i flere uker, kan senke effekten til epilepsimidlene fenobarbital (Fenemal) og fenytoin (Epinat).

Apotekpreparater
Vitamin B6 kan kjøpes alene i tablettform og i kombinasjon med andre B-vitaminer som tabletter og i flytende form. Multivitamintilskudd er også tilsatt anbefalt døgndose med vitamin B6.

Vitamin B2

noreply@blogger.com (jkrods) — Mon, 13 Apr 2009 13:13:00 +0000

Vitamin B2, riboflavin, er nødvendig når kroppen bryter ned fett, karbohydrater og proteiner og omdanner disse næringsstoffene til energi. I tillegg må vitamin B2 være til stede når vitamin B6 (pyridoksin) aktiveres.

Naturlige kilder
Vitamin B2 finnes i alle grønne planter. Melk og kjøtt inneholder også mye vitamin B2.

Dagsbehov
Dagsbehovet for vitamin B2 er mellom 1 og 2 mg.

Mangelsymptomer
Normalt er tilførselen av vitamin B2 fra maten tilstrekkelig og mangel forekommer sjelden. Mangel på vitamin B2 kan likevel oppstå ved alvorlig feilernæring, tarmsykdom og alkoholisme og fører til rødfarging av lepper og slimhinner, samt sprekkdannelser i munnvikene.

Overdosering
Vitamin B2 er ikke giftig, selv i svært høye doser.ApotekpreparaterVitamin B2 kan ikke kjøpes i ren form, men finnes i sammensatte B-vitaminpreparater.

Vitamin B1

noreply@blogger.com (jkrods) — Sun, 12 Apr 2009 15:24:00 +0000

Vitamin B1, tiamin, deltar i flere biokjemiske reaksjoner i kroppen. Når sukker skal brytes ned og omdannes til energi, må vitamin B1 være til stede. Vitamin B1 er også nødvendig for at nerveimpulser skal overføres.

Naturlige kilder
Melk, korn, nøtter og svinekjøtt er gode vitamin B1-kilder.

Dagsbehov
Dagsbehovet for vitamin B1 er ca. 1.5 mg for voksne. For barn er behovet noe lavere.

Mangelsymptomer
Mangel på vitamin B1 er uvanlig, men kan forekomme hos alkoholikere, som kan utvikle hjerneskade på grunn av tiaminmangelen (Wernickes encefalopati). Sykdommen beri-beri skyldes mangel på vitamin B1. Beri-beri gir flere ulike symptomer, blant annet tap av muskelstyrke, muskelsvinn, væskeansamlinger i kroppen og forstørrelse av hjertet.

Overdosering
Vitamin B1 gir ikke bivirkninger, selv i svært høye doser.

Apotekpreparater
Uten resept, kan vitamin B1 kun kjøpes som del av sammensatte B-vitaminpreparater og multivitamintilskudd.

Vitamin D

noreply@blogger.com (jkrods) — Sat, 11 Apr 2009 22:42:00 +0000

Solvitaminet - vitamin D - lages i huden din når solstråler treffer den. Hvis du har lys hud lages det mer enn hvis du er mørkhudet. Men du trenger ikke å bo i Syden for å få nok - som regel greier du deg godt hvis du får litt dagslys på ansiktet og hendene dine hver dag. Om vinteren, derimot, bør du nok spe på med litt vitamin D gjennom maten. Små barn, eldre og mørkhudede er spesielt utsatt for å få vitamin-D-mangel her i Norge, og bør spise vitamin-D-rik mat hele året.

Hvorfor er det så viktig?
Hovedoppgaven til vitamin D er å sørge for at nok kalsium blir tatt opp i tarmen, og at du hele tiden har nok kalsium og fosfat i blodet. Dette er viktig fordi det er disse to mineralene som gjør skjelettet ditt sterkt og hardt. Hva skjer hvis du får for lite av det?Hvis du får for lite vitamin D hjelper det ikke hvor mye kalsium du spiser. Det vil ikke bli tatt opp nok kalsium i tarmen din, og skjelettet ditt får for lite kalsium og mister styrken sin. Da får du rakitt (hos barn) eller osteomalaci (hos voksne). Osteomalaci betyr "bløtt ben", og er ikke det samme som osteoporose. Hvis du får det, tåler skjelettet ditt mindre, og det skal ikke så mye til før du får bruddskader.
Rakitt gjør barna hjulbente. Det kommer av at beina ikke er sterke nok til å holde barnet oppe, og de blir derfor bøyd ut til siden.
Både voksne og barn vil kunne få smerter i skjelettet. Dette er sjeldne sykdommer i Norge, men noen grupper er spesielt utsatt (se risikogrupper).

Hvordan kan du få nok vitamin D?
Om sommeren får du som regel nok vitamin D gjennom solen. Hvis du har lagt en solrik sommer bak deg kan du faktisk ha opparbeidet deg et lager som varer gjennom hele vinteren. Men for å være sikker på å få nok vitamin D bør du også spise vitamin-D-rik kost. Behovet for dette er størst i vinterhalvåret. Hvis du er i en av risikogruppene bør du passe på å spise vitamin-D rik mat hele året.
Fet fisk og margarin er de eneste store matkildene til vitamin D. Ellers er tran et godt tilskudd. Her kan en støtte seg til den gamle reglen om at tran hører til i alle måneder med "R" i.

Risikogrupper
I perioder av livet er det nødvendig å få vitamin D gjennom kosten for å unngå mangelsykdommer som rakitt og osteomalaci. Dette gjelder spesielt småbarn og eldre. Gamle mennesker har dårligere evne til å omdanne sollys til vitamin D, og mange er heller ikke nok ute i sollys til å få dekket behovet.
Innvandrerbarn utgjør den største gruppen av rakittpasienter. Det kommer av at mørkhudede trenger mer sollys for å lage nok vitamin D enn det lyshudede gjør. Jo mer pigmentert huden din er, jo mer sollys må til for at den skal lage vitamin D.
Hvis du tilhører noen av risikogruppene bør du sørge for å få i deg ekstra vitamin D gjennom maten.Multivitaminer er tilsatt anbefalt dagsdose av D-vitamin.

For mye vitamin D gjør deg syk
Hvis du spiser overdrevne mengder vitamin-D-tilskudd kan det skade nyrene dine. Barn er mer følsomme for dette enn eldre. Det beste er derfor å slippe å bruke kunstig tilskudd, og heller spise mer fet fisk, tran og vitamin-D-beriket margarin for å opprettholde lagrene dine. Og så må en jo ikke glemme den gode, varme sola.

Vitaminer og mineraler

noreply@blogger.com (jkrods) — Sat, 11 Apr 2009 17:44:00 +0000

Vitaminer
Vitaminer er næringsstoffer som kroppen din trenger for en lang rekke viktige prosesser. Kroppen trenger for eksempel vitaminer for å bygge opp og vedlikeholde muskler, skjelett, hud og slimhinner. Omdanningen av karbohydrater, fett og proteiner til energi er også avhengig av vitaminer. Vitaminer er i tillegg med på å sørge for at kroppen din er motstandsdyktig mot infeksjoner.
Kroppen kan ikke produsere vitaminer selv. Du er derfor avhengig av å få i deg vitaminer fra maten du spiser. Et sunt og allsidig kosthold, rikt på frukt og grønnsaker gir i de fleste tilfeller kroppen nok vitaminer. Dersom du får for lite vitaminer kan du få mangelsykdommer.

Vitaminene deles inn i to hovedgrupper: vannløselige og fettløselige vitaminer.

Vannløselige vitaminer
C og B-vitaminene (vitamin B-komplekset) er vannløselige vitaminer. Du må ha en jevn, helst daglig, tilførsel av vannløselige vitaminene, de skilles nemlig raskt ut av kroppen igjen. Selv om du får i deg store mengder vannløselige vitaminer, vil overskuddet raskt skilles ut i urinen. Faren for overdosering og forgiftning er derfor liten når du spiser vannløselige vitaminer.

Fettløselige vitaminer
Vitamin A, D, E og K er fettløselige vitaminer. De fettløselige vitaminene lagres i kroppen. De må tilføres kroppen jevnlig, men daglig tilskudd er ikke så viktig som for de vannløselige vitaminene. Lagring i kroppen innebærer også at faren for overdosering blir større. Når vitaminene ikke skilles så raskt ut av kroppen kan de hope seg opp.

Mineraler
Mineralene er, som vitaminene, nødvendige for mange prosesser i kroppen vår. I motsetning til vitaminene, er flere mineraler viktige byggesteiner i kroppen. Særlig skjelettet er avhengig av mineraltilførsel. Mineraler er også viktig for at nervesystemet og musklene dine skal fungere normalt. Vi deler mineralene inn i to hovedgrupper. Makromineralene fungerer som byggesteiner i kroppen og vi trengere relativt mye av dem. Kalsium og magnesium er to makromineraler. Spormineralene eller mikromineralene er mineraler kroppen trenger små mengder av. Jern, sink, selen og krom er eksempler på spormineraler.

Velkommen til Vitaminer og Kosttilskudd

noreply@blogger.com (jkrods) — Sat, 11 Apr 2009 17:20:00 +0000

På denne siden finner du informasjon om hvilke vitaminer og mineraler kroppen din trenger, hvor mye vitaminer man trenger hver dag, hvor man finner vitaminer og hvor mye vitaminer man har behov for hver dag. Du vil også finne informasjon om mulige følger av for lite eller for stort inntak av vitaminer og mineraler.
Det vil også fokuseres på kosthold, trening og helse.