Selve navnet; semistatiske animasjoner har jeg litt ambivalente følelser for. Er det beskrivende og enkelt? Eller er det bare vanskelig og høytflyvende?

Uansett, skissene jeg har jobbet med konsentrerer seg rundt temperatur og værkart, men også en ny vri rundt temakart. Mer spesifikt kalles disse for choropleth-kart. Det er et vanskelig navn på fargelagte kart. Her tror jeg det skjuler seg et stort potensial med tanke på å kunne se all informasjonen hele tiden. For eksempel til analyseoppgaver, hvor man ønsker å kunne se og vurdere trender på tvers av både tid og sted.

Animasjonen over viser en rekke med ulike konsepter for både temperatur- og væranimasjoner. Demoen er helt eksperimentell, en god del av konseptene er ute av “sync” – sånn skal det være i en kreativ fase:) De nederste konseptene (Sørlandet) er de jeg synes er best. Mer interessant er det hvilken du synes fungerer best? Har du noen forslag til forbedringer? Eller andre forslag til måter å vise dette på? Jeg er takknemlig for alle innspill! (som vanlig:)

Til nå har jeg kun fokusert på vær og temperatur som informasjonsbasis. Disse to klassene med informasjon har til felles at de har en statisk posisjon og et punkt som geografisk referanse. Det forenkler en god del, siden man ikke trenger å ta hensyn til geografisk omfavn eller lignende. Et steg videre er temakart (choropleth). Her kan selve grunnsymbolets størrelse endres, fks. et fylke sin størrelse. Dette kan fort føre til store begrensninger. Jeg har såvidt begynt å utforske muligheter innenfor dette. To mulige semistatiske implementasjoner finner du i animasjonen under. Begge “jukser” litt ved at de er egne symboler som ligger på toppen av grunnsymbolet, men kanskje det kan være nyttig for det? Hva synes du? Er det noe poeng?

Demoen under er helt fiktive data uten noe sammenheng, men man kan jo tenke seg for eksempel mengde CO2-fangst i skog over et år, eller turisttetthet over et år, eller noe helt annet:) Poenget er mest symboliseringen for å få fram historien.

Jeg tror kanskje det kan bli veldig mye visuell støy i kartet ved å bruke disse to metodene. Et alternativ ville vært å tettere integrere et slags historieforløp i selve fylket, men da kommer problemet med at noen fylker er store og andre små – mens begge er like viktige. Så dette er egentlig et ganske vanskelig problem, ihvertfall synes jeg det. Hva synes du?

Det var veldig behagelig å slippe mer søknadskriving og bekymring rundt finansiering. Spesielt siden jeg også fikk vite at jeg skal skrive en full artikkel i tillegg til å lage en plakat (poster) til konferansen. Med andre ord så kommer august til å bli ganske hektisk, hvor jeg ser for meg at jeg havner i skrivetranse en liten periode.

Ideen jeg sendte inn forslag til er noe jeg har kalt IndoorTubes. Det går ut på å lage nye kart som viser fleretasjes bygninger på en enkel måte ved å bruke samme teknikker som metrokart bruker. Du finner mer om ideen på http://geomatikk.ntnu.no/projects/indoortubes/.

Ideen er enda kun på idéstadiet så jeg vil gjerne ha så mange innspill som mulig:-) er det noe poeng i dette? Kan noe forbedres? Hvordan er fargene? Kan dette brukes på en IPhone?

Så nå gjenstår det å finne ut av hva jeg skal sende inn til konferansen og hvor det eventuelt blir publisert. Hvis jeg må sende inn et full paper så blir det en hektisk sommer, hvis det er posteren så blir det litt mindre hektisk, men enda ganske mye arbeid. I tillegg så venter jeg i spenning på avgjørelsen om stipend fra Geoforum til reisen – som jeg håper å få, hvis ikke må jeg finne andre kilder til finansiering. Med andre ord går jeg inn i en periode med spenning :)

Jeg har aldri deltatt på Geoforum – det har dessverre alltid kollidert med andre gjøremål eller plikter. Men her forleden ble jeg invitert til å delta i pr0gramkomiteen til konferansen! Det takket jeg selvfølgelig umiddelbart ja til.

Å sitte i programkomiteen for en konferanse betyr at jeg skal vurdere bidrag som er sendt inn, foreslå tema eller stikkord til “call for papers” og være med å bestemme selve programmet til konferansen. Min rolle skal være å representere forskning og utdanning. Mest sannsynlig vil jeg da også få ansvaret for å foreslå det meste innen denne kategorien. Jeg pleier å ha noen forslag til ulike temaer, men jeg er veldig interessert i å høre fra dere hva dere synes bør være på denne konferansen?

Jeg er veldig spent og ikke helt sikker på hvordan det kommer til å bli. Uansett blir det utfordrende og spennende arbeid! Når jeg vet mer om arbeidet og hvordan vi kommer til å arbeide – og ikke minst hva jeg skal gjøre så kommer det nye poster om det:) Inntil da setter jeg stor pris på alle kommentarer. Hva synes du er viktig for forskning og utdanning i Norge? (og spesielt innen Geoforum sammenheng).

På pene dager flyttes kontoret ut hvor jeg har fått et ganske ålreit hjørnekontor med utsikt:

Hjørnekontor med utsikt

Min landsby som jeg skal ha våren 2011 har fått navnet; “GeoDesign: Utforskning og formidling av lokale og globale utfordringer”. Temaet er ikke konkretisert videre enda, men en visjon er å få til prosjekter hvor studentene lager ulike løsninger som skal formidle viktige utfordringer som verden står ovenfor. Min landsby skal også samarbeide med Letizia Jaccheri sin landsby som skal omhandle digital kunst.

Idag tidlig hadde Letizia og meg skype-møte med Liv Arnesen Foundation. Liv Arnesen skal i 2011 ha en ekspedisjon til antarktis, hvor et sentralt mål er å synliggjøre vannproblematikken i verden for 50 millioner barn og unge. På møte kom vi fram til ulike måter Letizia og min sine landsbyer kan bidra og samarbeide med Liv Arnesen om dette.

Jeg er veldig fornøyd med å ha etablert dette samarbeidet. Dette håper jeg kan være motiverende for studentene slik at de får det aller beste utbytte av faget.

Vi er enda i en tidlig fase i planleggingen av samarbeidet og landsbytema – det blir veldig spennende å se hvordan dette utvikler seg. Spesielt spent er jeg på hvilke og hvor mange studenter som er interessert i dette. Jeg håper det blir mange og flinke studenter, men en vet jo aldri?

På onsdag i forrige uke fikk jeg den gledelige beskjeden om at artikkelen ble akseptert! Det er da min første artikkel som blir akseptert hvor jeg er eneste forfatter! Dette betyr at jeg skal presentere artikkelen på konferansen. Totalt har jeg fått 20 minutter til presentasjonen inklusive spørsmål.

Når man sender inn en artikkel til en konferanse eller et tidsskrift blir den ofte vurdert av andre akademikere – dette kalles “peer review” eller “referees”. Begge parter er som regel anonyme og forfatteren (det vil si meg) får tilbake kommentarene fra de som har sett på det. Kommentarene jeg fikk var faktisk veldig bra – uten noen store kritiske punkter, noe som forbauset meg veldig. Jeg hadde forventet ganske mye kritikk, men det er jo alltid fint å slippe :)

Så da skal jeg til Zürich i september! Det blir spennende! Jeg kommer til å ha fri et par dager i Sveits og lurer på hva jeg skal gjøre. Er det noen fine steder å se utenfor Zürich som noen vil anbefale?

Litt av grunnen til at jeg gjør dette er jo nettopp for at noen skal lese det. Det som er enda bedre er hvis jeg klarer å gjøre meg forstått i min misjon. Derfor setter jeg veldig pris på alle tilbakemeldinger. Synes du det er fint å lese om dette så sleng inn en kommentar med for eksempel “Dette var gøy!”. Kommentarer trenger ikke være lange og utdypende for å være virkningsfulle! Jeg setter selvfølgelig også stor pris på spørsmål og innspill til det jeg skriver – bruker jeg vanskelige eller for lette ord? Er det for lange innlegg? Er det kjedelig? Alle som kommenterer vil få respons fra meg!

Første post tar for seg det grunnleggende. Hvem er jeg og hva gjør jeg?

Alexander Salveson Nossum heter jeg. Jeg er 24 år ung eller gammel og bor i Trondheim sammen med kjæresten. På internett har jeg som regel brukernavnet alexanno. Twitter bruker jeg relativt aktivt (@alexanno), Facebook prøver jeg å bruke mer aktivt. Denne bloggen er for personlige ytringer, alexanno.net er for personlige bildeytringer. Så der er vel nok for en halv dag med googling for å finne ut resten av detaljene:)

Innsmigrende bilde av meg og en hundevalp

Hva gjør jeg da? Jeg er PhD-student på NTNU. En PhD-student er det som i “gamle dager” het doktorgradsstudent. Dette har ingenting med medisin eller leger å gjøre (dessverre), men er en utdannelse etter man er ferdig med for eksempel en mastergrad. Utdannelsen er en slags forskerutdanning, hvor jeg lærer meg hvordan man skal forske. Måten jeg lærer dette på er som ellers i livet igjennom prøv og feil-metoden. Ihvertfall er det min egen tolkning av det.

Dette betyr jo at jeg har en mastergrad. Mastergraden har omtrent tittelen “Master i Ingeniørvitenskap og IKT med spesialisering Geomatikk”, som jo er litt breathtaking og pløsete. Kort fortalt er jeg interessert i datateknikk, som vil si design og utvikling av programvare og en spesiell interesse innenfor Geomatikk. Geomatikk er et fagfelt som er en kombinasjon av kart, visualisering, GPS og posisjonering og måling gjennom fotografering. Mitt område innenfor dette er visualisering og datasystemer. Eksempler på dette er Google Earth og maps, Gowalla, Gulesider sine kart, GPS og kart-systemer på IPhone og Android-mobiler og egentlig det meste annet som bruker GPS eller posisjonering av et eller annet slag.

Jeg ble ferdig med mastergraden min ifjor (juli 2009), den har antakeligvis bare et håndfull personer lest, og de fleste av disse har fått betalt for det (altså eksklusivt:). Etter dette var jeg så heldig å få et stipendiat som PhD-student på NTNU, og begynte rett på 1. august. Et stipendiat betyr at jeg er ansatt ved NTNU og får lønn. En PhD-utdanning tar 3 år, mens stipendiatet varer i 4 år. Siden jeg får lønn i et år ekstra så er 25% av arbeidstiden satt av til såkalt pliktarbeid. Det betyr at jeg underviser og hjelper til her og der for at universitetet skal gå “knirkefritt”.

Iløpet av det siste året har jeg blitt kjent med universitetet på “den andre siden” (altså som ansatt), samtidig som jeg har blitt kjent med min egen rolle. Mer om dette i senere anledninger. Forresten. Kom gjerne med spørsmål eller forslag til dette!

Siden du har kommet så langt regner jeg med at det ihvertfall var passe interessant – skriv gjerne det i kommentarfeltet da! :)

Neste innlegg kommer straks! Følg meg på @alexanno eller som et levende bokmerke. Vil du ha oppdateringer på mail? Si ifra i kommentarfeltet så skal jeg ordne det!

I needed a way to draw off-screen and into an image file – preferably with a preview rendered on-screen.

Of course I started searching the Processing forums – as well as Google. Albeit searching for “Processing off-screen” isn’t that unique.. (Note to programming language designers: Name the baby something unique for easier searching..). As it turned out – I didn’t find as much as I hoped to.. Not until I found the chapter list from the book “Processing: A Programming Handbook for Visual Designers and Artists” – which had a separate chapter on high-res output – perfect! Heading to the university library database – and as magic – the library had one copy of the book! So, eventually the physical information container won..

It turned out that high-res output is really easy. You initialize a separate PGraphics object which you draw to – and omit drawing to the standard drawing object (which I guess is also an instance of PGraphics). For instance:

PGraphics big;
void setup() {
  big = createGraphics(5000, 5000, JAVA2D); // Create a new PGraphics object 5000x5000px
  big.beginDraw(); // Start drawing to the PGraphics object
}
void draw() {
  big.fill(255,0,0);//we fill following with red
  big.ellipse(random(big.width),random(big.height),10,10);//randomly placed circle
}

/**
* We save on any key
* this could be done in void close() but safer to have it here.
*/
void keyPressed() {
  big.endDraw(); // finish drawing
  big.save("highRes.tif"); //save to file - use .tif as format for high-res
  println("saved"); // nice with some feedback
}

The above code will not produce anything on screen. So your more or less blindly choosing saving images. The following code draws the image to the screen in a scaled version every now and then in order to preview the image.

PGraphics big;
void setup() {
  big = createGraphics(5000, 5000, JAVA2D); // Create a new PGraphics object 5000x5000px
  big.beginDraw(); // Start drawing to the PGraphics object
  size(500, 500, P2D); //size of the on-screen display
}

int counter; // counter
void draw() {
  counter++; // add 1 to counter
  if(counter%10 == 0) { // every 10th frame we snap a preview and draws it
    PImage img = big.get(0, 0, big.width, big.height); //snap an image from the off-screen graphics
    img.resize(width,height); // resize to fit the on-screen display
    image(img,0,0); // display the resized image on screen
  }

  big.fill(255,0,0);//we fill following with red
  big.ellipse(random(big.width),random(big.height),10,10);//randomly placed circle
}

/**
* We save on any key
* this could be done in void close() but safer to have it here.
*/
void keyPressed() {
  big.endDraw(); // finish drawing
  big.save("highRes.tif"); //save to file - use .tif as format for high-res
  println("saved"); // nice with some feedback
}

In my exploration of both Processing and particle systems I created a Processing sketch which augments a user controlled particle system on top of a world map. Below is a sample image of one potential output as well as the code and application.

Well, so what’s the point? I have no idea – but I’m still fascinated of the results for this. Inevitably I’ll have to find something useful application of this? Or maybe it the artistic contribution is enough?

Particle system augmented on a world map

Source and application

Instructions:

// MouseLeft: Add attractor (almost not visible circles)
// MouseRight: Start particlesystem
//
// Space: Reset
//
// s: save the positions in "positions_xx.txt" (OBS! Gets very large - very fast!)
// Enter: Save frame to frame-xxxx.png