I tillegg fikk vi testet programvarene som er involvert som inkluderer både et kommersielt laserskanningsprogram, microsofts innebygde cd-brenneprogram og et hjemmesnekret visualiseringsprogram. Forbausende mye kan faktisk gå galt med dette – men det gikk heldigvis rimelig greit. Allikevel bestemte vi oss for å sette opp en laptop i backup som kan ta over hvis noe skulle gå galt.

De som deltar på FaceScan vil få ansiktet skannet av en laserskanner, denne dataen blir eksportert til et håndterlig format og brent ut på en CD pakket sammen med en visnings-App og en brukerveiledning. Mye må dessverre gjøres manuelt i denne prosessen, så det var absolutt viktig å få testet det. Vi fant dessuten et par forbedringer på rutinene, oppsettet og manualen som følger med. Jeg tror dette kan bli veldig gøy! Er FaceScan noe som høres gøy ut for elever i videregående? Hvilke type elever tror du vi vil tiltrekke oss?

Btw. så har vi fått standplasseringen og den er ved siden av Elektronikk sin Segway-stand – altså vil det være en Segway som også kan prøves der – morro morro!

Stand 13: Geomatikk – opplev FaceScan
• Prøv FaceScan – se et tredimensjonalt bilde av ansiktet ditt
• Utforsk deler av Norge i 3D
• LiveScan
• Skytekonkurranse – prøv å treffe blink med totalstasjon
(v/ Alexander S. Nossum)

Som du ser, så er jeg altså ansvarlig for vår stand. Vi er igang med å teste ut programmet vårt å sørge for at all teknikk fungerer som det skal. Jeg tror aktivitetene er ganske gode til å gi en morsom og enkel beskrivelse av hva geomatikkfaget kan inneholde – noen litt mer useriøse enn andre:) Jeg skal oppdatere med bilder/videoer av testene vi skal gjøre og selvfølgelig av selve arrangementet.

Igår var påmeldingsfristen for Researchers Night. Det åpnet kl. 12:02 og måtte stenge etter en halvtime. Da hadde over 1200 deltakere meldt seg på! Dette skaper jo litt forventninger som jeg håper og tror vi kan innfri :)

En smakebit av noe av programmet

På møtet skulle vi diskutere og signere en intensjonsavtale som forplikter mer til samarbeid enn løse muntlige avtaler. Det gikk veldig bra. Vi endte opp med å fokusere mer på ulike visjoner som vi kunne ønske gruppene endte opp med. Ideene var store, som for eksempel å gjøre om rådhuset i Oslo til en stor interaktiv skjerm og lignende. I det hele tatt er jeg veldig glad for samarbeidet og ser veldig fram til vårens Eksperter i Team. Jeg håper (og tror) at det vil komme mange flinke og motiverte studenter fra mange forskjellige studieretninger til faget!

En stor oppgave for meg vil jo bli å inspirere disse studentene til å først og fremst velge faget, deretter å inspirere til å gjøre et godt arbeid med faget. Jeg er foreløpig igang med å lage fagets web-sider og skal si ifra så snart jeg synes de egner seg for offentligheten. Har du noen tips som kan få flinke studenter til å bli interesserte?

Mer om Liv sin ekspedisjon finner du på YourExpedition.com – her følger en liten “teaser” til ekspedisjonen:

På møtet igår var det (endelig) tid for noen konkrete planer for hvordan ideene våre skal gjennomføres. Elizabeth Hartmann og Steinar Helgesen, begge fra Siste Skrik, hadde lagd klart en serie med ord, slagord som en oppsummering av arbeidet vårt så langt. I tillegg hadde de klippet sammen en reklamevideo for Geomatikk som bransje – denne var svært imponerende. Hele forsamlingen ble imponert og ivrig på hvordan vi kan få til å gjennomføre en forandring i rekrutteringen.

Konklusjonen på møtet ble en handlingsplan. Det jeg synes er de viktigste punktene på planen er først å fremst og ansette en dedikert person som kan vedlikeholde nettsider/facebook/twitter og ikke minst være på plass i media for å kommentere når det er noe som er geomatikkrelatert. I tillegg tror jeg det er viktig å lage en samleside som inneholder informasjon om hva geomatikk er, hvilke muligheter det er og de ulike utdanningsveiene som finnes.

Jeg er veldig spent på hvordan dette blir gjennomført etterhvert. Jeg håper at nettsiden, som jeg forøvrig skal være med å utforme, blir bra og at den blir nyttig.

Alt i alt synes jeg det har vært veldig gøy å være med på arbeidsgruppen og tror det er mye å se frem til i nær framtid!

Tidligere i år og i fjor høst hadde jeg gleden av å dele kontor med Thomasz. Han var en gjesteforsker fra Polen som var her ett år og jobbet med et prosjekt om Kampinos-skogen i Warszawa. Vi samarbeidet på forskjellige småprosjekter og ga hverandre nyttige tips og diskusjoner. Han er nå tilbake i Warszawa. Vi ble ikke helt ferdig med alt vi hadde planlagt før hans tid her var omme. Idag møttes vi på Skype for å planlegge videre samarbeid. Vi bestemte oss for å skrive en artikkel sammen og levere den til ICA sin konferanse i Paris neste sommer. ICA er ikke matkjeden, men International Cartographic Association, som er en organisasjon for Kartografi. De arrangerer en konferanse annethvert år, neste år i Paris. Der vil det mest sannsynlig komme ganske mange kjente fjes innen feltet og forhåpentligvis mange gode innlegg.

Så, hvordan fungerer egentlig dette med artikkelskriving? Vel, de fleste konferanser har innleveringsfrist veldig mye før konferansen. Til denne konferansen er fristen for å sende inn en idé 4. oktober. Da skal man sende inn et “abstract” som er et kort sammendrag av hva man tenker å skrive om. Thomasz og meg kom godt igang med planleggingen av dette og også planlegging av hva den ferdige artikkelen skal inneholde og hvordan strukturen til den skal være.

Vi planlegger å skrive om to eksperimenter som vi gjennomførte i vår på hvert vårt prosjekt. I eksperimentene brukte vi eye-tracking som utstyr. Det er en teknologi som “ser” og registrerer hvor du ser på skjermen, nesten helt automatisk. Dette betyr at vi i ettertid kan finne ut hvor de “populære” områdene er, i hvilken rekkefølge forskjellige ting blir sett på også videre. Dette er i og for seg ikke så veldig nytt og har blitt brukt på web-design en god stund. Det nye med våre eksperiment er at vi har vist kartanimasjoner og ikke statiske web-sider. Det har vi ikke hørt om før og byr på spennende utfordringer!

Thomasz har allerede fått analysert store deler av sitt datasett. Jeg må gjøre dette for mitt eksperiment i løpet av høsten. I tillegg til standard analyseringsmetoder har jeg tenkt å prøve og utvikle noen spesialtilpassede metoder spesielt for kartanimasjoner, men det blir til en annen artikkel.

Jeg tror vi har en god plan til artikkelen og håper at det blir godt mottatt (akseptert) til konferansen. Wish me luck!

Uansett. Jeg synes papirformatet har kvaliteter som elektroniske medium foreløpig ikke har – og tror absolutt det er mange som er enige i dette. Men det er jo heller ingen tvil om at elektroniske medium har kvaliteter som ikke papirformatet har – og nettopp disse kvalitetene er kanskje vurdert sterkere hos kunden – som ser ut til å velge e-format i større grad.

En stor fordel med en nettside er at det veldig enkelt kan linke til andre nettsider. I tillegg kan det vises videoer, store bilder uten videre begrensninger, interaktive kart, og ikke minst, brukere kan ofte bidra med kommentarer eller si sin mening om en artikkel på Facebook eller lignende. Dette kan ikke papirformatet tilby – enda.

Jeg har i en liten stund vært fascinert av QR-koder, som er firkantede strekkoder som kan holde på ganske mye informasjon. På de fleste mobiltelefoner kan man få lastet ned programmer (apps) som leser og tolker disse og gjør forskjellige handlinger basert på informasjonen. I Japan har dette bredt om seg i større grad enn her hjemme – uvisst hvorfor.

Igår leste jeg en artikkel på digi.no om disse strekkodene. Der ble de fremstilt som noe nytt og innovativt. Det er de ikke. Men allikevel flott at det blir skrevet om. Artikkelen fokuserte på mulighetene for markedsføring med disse kodene. For eksempel at man skanner en kode på en vegg, bussholdeplass, eller i et magasin for så å få noe for det, for eksempel en rabattkupong på den som reklamerer eller går direkte til en nettside.

Det ble raskt kommentert at dette ikke var noe særlig. Hvorfor skal man aktivt oppsøke reklame når det er så og si overalt ellers? Og hvorfor skal man ta mobilen sin opp, scanne bladet, kanskje betale litt for datatrafikk og så få en rabattkode, når koden kunne vært utrivbar eller lignende? Tja, ikke vet jeg. Jeg tror heller ikke det har noe for seg.

Men, dette satt igang litt kreativ tankevirksomhet. Papiraviser mangler muligheten for interaktivitet, men samtidig er det mange som ønsker papirformatet. Hvorfor skal elektronisk versjon og papirversjon være så adskilt?

Hva om, papirutgaven hadde bittesmå strekkoder under hver artikkel. Når man scannet denne med sin gratis avisapp kunne man få opp kommentarer til artikkelen, legge inn egne kommentarer, relevante andre artikler, videoer, kart, bilder, andre Facebook-venner som også hadde lest denne også videre. Noe av dette kunne jo til og med være forbeholdt nettopp papirbrukerne, for eksempel noen videoer, en dypere versjon av artikkelen, bakgrunnsinformasjon etc. I tillegg kunne anmeldelser av fks. cd’er, filmer, kino, bøker og lignende inneholdt direkte-linker til andre anmeldelser og “kjøp dette produktet”.

Er dette fremtidens papiravis?

Teknisk er dette en svært liten utfordring. Papirutgaven trenger kun ofre 1×1 cm på hver artikkel. Strekkoden trenger å inneholde en ID og litt metadata. Brukeren derimot trenger å ha en moderne mobiltelefon ala IPhone, eller Android-enheter – dog det vil nok fungere rimelig bra på nyere smartmobiler også. Den store fordelen er at den fremtidige kundemassen, altså ungdommer, i stor grad har denne typen mobiltelefoner – og det er jo de som mest sannsynlig svikter mest dagens papirutgave.

Jeg synes dette er en ganske god idé som ville gitt meg flere insentiv på å kjøpe papiraviser. Hva synes du? Er dette bare forkludrende? Eller kan det være en forløsende mulighet for fremtiden til papiraviser?

En annen idé, mer relatert til markedsføring er å gjøre noe av samme trikset med reklameaviser. For hva er det første man gjør når man ser en ny billig TV i Elkjøp sin reklameavis? Jo, man går på en nett og søker om man kan finne anmeldelser av TV’en og om man finner den billigere. Dette kunne man jo gjort mye mer smidig hvis man direkte kunne fått opp anmeldelser av produktet på mobilen sin ved å skanne en strekkode i avisen – i tillegg så kunne man fått muligheten til å direkte reservere/kjøpe produktet for avhenting i nærmeste varehus (som jo mobilen vet hvor er pga posisjonering.). For de virkelig dristige annonsørene så kunne mobilen ha gjort søk på billigere lignende produkter også – dog da burde jo annonsøren være helt sikker på at den var billigst.

Har du andre lignende tanker om krysningen mellom papir og elektronikk så vil jeg gjerne høre om det i kommentarfeltet!

Abstractet (kort oppsummering) jeg sendte inn til AutoCarto hadde jeg ikke forventet å få aksept for, dermed hadde jeg kun en vag idé om hva en eventuell presentasjon skulle inneholde. Enda mindre idé hadde jeg om hva en artikkel skulle inneholde siden jeg ikke visste om dette før jeg fikk det akseptert. Nå er jo innsending av artikkel i prinsippet frivillig, men vil en opp og frem, eller i det minste bortover og langsetter så bør en sende inn artikler ved alle anledninger.

Jeg pleier vanligvis å ha en klar plan for hva som skal skrives i tekster i jobb og skolesammenheng. Spesielt er det ofte man har resultater fra et eksperiment eller lignende som kan “lede” artikkelens fremgang. Det hadde ikke jeg denne gangen. Dermed var det vanskelig å få startet på skrivingen. Jeg begynte med å skrive ned raskt en slags struktur på artikkelen, til dette egner Notepad eller Textpad seg ypperlig. Etter dette fyller jeg på punktene med underpunkter med stikkord til innhold. Når jeg merker at jeg føler for å skrive mer utfyllende går jeg igang med skrivingen.

Vanligvis skriver jeg i Latex hvor man skriver i en slags kode slik at det man slipper å bekymre seg for hvordan det ser ut mens man skriver. Problemet med Latex er at det kan være litt kronglete å få det seende ut slik man vil, hvis det ikke stemmer overens med det Latex selv vil. Dessverre har mange konferanser satt strenge regler på hvordan artiklene skal se ut, og ofte stemmer ikke disse overens med Latex – enda oftere så er malene lagd i Word, som betyr at det eneste fornuftige er å skrive i Word.

Uansett, jeg fikk etterhvert skrevet ned et førsteutkast til artikkelen det ble på snaue 6 sider tekst hvor det også skal være plass til 3 passe store figurer. Det er jeg ganske fornøyd med siden artikkelen kun presenterer en idé og bakgrunn for denne ideen. Nå har jeg igjen å friske opp to figurer som jeg har lagd for en stund siden og lage en ny figur. I tillegg må jeg fylle inn riktige citations der jeg har merket at det er passende med dette. Jeg har bevisst ikke prøvd å finne riktige citations mens jeg skrev siden det først og fremst forhindrer skriveflyten og dernest så har jeg ikke alle artiklene med meg, samt et par artikler må søkes opp. Etter dette skal jeg lese igjennom og mest sannsynlig skrive om en god del for så å få andre interesserte til å lese igjennom og kommentere på den, for eksempel veilederen min. Hvis jeg  får mot nok, og får forhørt meg om hvilke copyright som kreves til AutoCarto så kan det være at jeg legger ut et andreutkast her på bloggen. Så sant det er noen interesse for det?

Alt i alt er jeg ganske fornøyd med å få begynt på artikkelen såpass tidlig før fristen. Det er enda litt arbeid igjen, men det ser ut til å gå fint. Metoden jeg bruker for å skrive synes jeg fungerer ganske bra for å unngå altfor mye prokrastinerings-surfing

Selve navnet; semistatiske animasjoner har jeg litt ambivalente følelser for. Er det beskrivende og enkelt? Eller er det bare vanskelig og høytflyvende?

Uansett, skissene jeg har jobbet med konsentrerer seg rundt temperatur og værkart, men også en ny vri rundt temakart. Mer spesifikt kalles disse for choropleth-kart. Det er et vanskelig navn på fargelagte kart. Her tror jeg det skjuler seg et stort potensial med tanke på å kunne se all informasjonen hele tiden. For eksempel til analyseoppgaver, hvor man ønsker å kunne se og vurdere trender på tvers av både tid og sted.

Animasjonen over viser en rekke med ulike konsepter for både temperatur- og væranimasjoner. Demoen er helt eksperimentell, en god del av konseptene er ute av “sync” – sånn skal det være i en kreativ fase:) De nederste konseptene (Sørlandet) er de jeg synes er best. Mer interessant er det hvilken du synes fungerer best? Har du noen forslag til forbedringer? Eller andre forslag til måter å vise dette på? Jeg er takknemlig for alle innspill! (som vanlig:)

Til nå har jeg kun fokusert på vær og temperatur som informasjonsbasis. Disse to klassene med informasjon har til felles at de har en statisk posisjon og et punkt som geografisk referanse. Det forenkler en god del, siden man ikke trenger å ta hensyn til geografisk omfavn eller lignende. Et steg videre er temakart (choropleth). Her kan selve grunnsymbolets størrelse endres, fks. et fylke sin størrelse. Dette kan fort føre til store begrensninger. Jeg har såvidt begynt å utforske muligheter innenfor dette. To mulige semistatiske implementasjoner finner du i animasjonen under. Begge “jukser” litt ved at de er egne symboler som ligger på toppen av grunnsymbolet, men kanskje det kan være nyttig for det? Hva synes du? Er det noe poeng?

Demoen under er helt fiktive data uten noe sammenheng, men man kan jo tenke seg for eksempel mengde CO2-fangst i skog over et år, eller turisttetthet over et år, eller noe helt annet:) Poenget er mest symboliseringen for å få fram historien.

Jeg tror kanskje det kan bli veldig mye visuell støy i kartet ved å bruke disse to metodene. Et alternativ ville vært å tettere integrere et slags historieforløp i selve fylket, men da kommer problemet med at noen fylker er store og andre små – mens begge er like viktige. Så dette er egentlig et ganske vanskelig problem, ihvertfall synes jeg det. Hva synes du?

Det var veldig behagelig å slippe mer søknadskriving og bekymring rundt finansiering. Spesielt siden jeg også fikk vite at jeg skal skrive en full artikkel i tillegg til å lage en plakat (poster) til konferansen. Med andre ord så kommer august til å bli ganske hektisk, hvor jeg ser for meg at jeg havner i skrivetranse en liten periode.

Ideen jeg sendte inn forslag til er noe jeg har kalt IndoorTubes. Det går ut på å lage nye kart som viser fleretasjes bygninger på en enkel måte ved å bruke samme teknikker som metrokart bruker. Du finner mer om ideen på http://geomatikk.ntnu.no/projects/indoortubes/.

Ideen er enda kun på idéstadiet så jeg vil gjerne ha så mange innspill som mulig:-) er det noe poeng i dette? Kan noe forbedres? Hvordan er fargene? Kan dette brukes på en IPhone?

Så nå gjenstår det å finne ut av hva jeg skal sende inn til konferansen og hvor det eventuelt blir publisert. Hvis jeg må sende inn et full paper så blir det en hektisk sommer, hvis det er posteren så blir det litt mindre hektisk, men enda ganske mye arbeid. I tillegg så venter jeg i spenning på avgjørelsen om stipend fra Geoforum til reisen – som jeg håper å få, hvis ikke må jeg finne andre kilder til finansiering. Med andre ord går jeg inn i en periode med spenning :)