Sosialdemokratiet.no

Siden sist

noreply@blogger.com (Fredrik Mellem) — Sun, 02 Mar 2014 20:18:00 +0000

I pappaperm og med tillitsverv å skjøtte og med årsmøte og 150-årsjubileum i Oslo Arbeidersamfunn, er det blitt lite tid til blogging i det siste. Dette blir derfor en oppsummering av noe av det som har skjedd siden sist.

"Bevare meg vel" - kronikk i Dagsavisen, om høyblokka i regjeringskvartalet
Oslo Arbeidersamfunn 150 år. TV8s reportasje
Oslo Arbeidersamfunn 150 år. Arne Strands kommentar
Eiendomsskatt i Oslo - intervju med TV8 og sak i Akers Avis

For øvrig er jeg glad for å ha blitt gjenvalgt som leder i Oslo Arbeidersamfunn, på et årsmøte hvor vi også hadde gleden av å tildele Thorvald Stoltenberg diplom for 50 års medlemskap i Arbeiderpartiet. Jens fikk samtidig gullmerket for 40 års medlemskap.

Ny Facebookside

noreply@blogger.com (Fredrik Mellem) — Sun, 19 Jan 2014 15:28:00 +0000

Hvis du leser blogger er sjansen stor for at du også er en del andre steder på nettet. Derfor en oppfordring:

Oslo Arbeidersamfunn har opprettet en ny side på Facebook. Jeg håper du både vil besøke - og LIKE - den.

Eiendomsskatt

noreply@blogger.com (Fredrik Mellem) — Fri, 03 Jan 2014 12:26:00 +0000

Jeg mener Oslo Arbeiderparti bør gå til valg i 2015, med forslag om å innføre eiendomsskatt i Oslo. Oslo kommunes voksende gjeld og manglende evne til å løse påtrengende oppgaver tvinger dette frem.

Med ett bunnfradrag på 10 millioner, vil de færreste beboerne i Oslo bli rammet av skatten, mens næringseiendom og eneboliger med høy markedsverdi vil generere nødvendige skatteinntekter til kommunen.

Les mer i Dagsavisen.

Samfunnet, desember 2013

noreply@blogger.com (Fredrik Mellem) — Fri, 20 Dec 2013 12:56:00 +0000

Da er desemberutgaven av Oslo Arbeidersamfunns nyhetsbrev - Samfunnet - på vei ut.

Du kan laste det ned her.

Historiske øyeblikk: Nelson Mandela

noreply@blogger.com (Fredrik Mellem) — Fri, 06 Dec 2013 08:14:00 +0000

Tidligere publisert 19. august 2007

Denne søndagen skal vi tilbake til 11. februar 1990. Nelson Mandela slippes fri, etter 27 år i fengsel. De fleste av dem på fangeøya Robben Island. Vi skal ikke her ta for oss hele Mandela-historien - bare dagen han ble satt fri. Se dette innslaget fra BBC samme dag! Mandela taler til sine trofaste tilhengere for første gang på mer enn et kvart århundre. Mer enn en halv million mennesker møter ham i Cape Town, for å høre stemmen hans og hva den har å si. Resten av landet og store deler av verden står stille. Vi følger det som skjer på radio eller TV. (Ingen følger det på nettet.) Helt klart et av de større politiske øyeblikk i moderne tid.
Les mer om Nelson Mandela på engelsk Wikipedia. Her finner du ham på norsk.

Andre relevante nettsteder:
Robben Island Museum Afrikan National Congress
---
Forrige søndag: Robert F. Kennedy
Foto: 1mai.no

KrF - et frastøtende politisk parti

noreply@blogger.com (Fredrik Mellem) — Thu, 24 Oct 2013 22:20:00 +0000

Debatten om legers reservasjonsrett mot å henvise til abort, viser hvilket frastøtende parti Kristelig Folkeparti er overfor sosialdemokratiske verdier – og dermed hvor uegnet det vil være som potensiell samarbeidspartner for Arbeiderpartiet.

Denne saken bør punktere et hvert tilløp til diskusjon om nye allianser foran stortingsvalget i 2017

Fire overmodne politiske frukter

noreply@blogger.com (Fredrik Mellem) — Tue, 22 Oct 2013 11:56:00 +0000

Arbeiderpartiet bør støtte og/eller inngå forlik med den nye regjeringen i fire overmodne politiske saker:

Legg ned fylkeskommunen
Avvikle de regionale helseforetakene
Slå sammen småkommuner
Finn en ny, SOLID og fremtidsrettet finansieringsmodell for NRK.

Les hele kronikken i VG.

Venstre vs. Arbeiderpartiet

noreply@blogger.com (Fredrik Mellem) — Sat, 31 Aug 2013 13:53:00 +0000

Det står mye bra i Venstres program. Det aller meste kunne like gjerne stått i Arbeiderpartiets program. Svært mye GJØR faktisk også det.

Den lille forskjellen blir den store forskjellen gjennom valg av samarbeidspartnere. Arbeiderpartiet ikke er et lite parti som skal i regjerings- og/eller budsjettforhandlinger med Frp og de andre borgerlige partiene - og forhandle bort de kanskje beste postene i programmet sitt.

Valgkamp

noreply@blogger.com (Fredrik Mellem) — Wed, 28 Aug 2013 12:29:00 +0000

Vi står, vi går og vi småløper for valgseier 9. september. Nå starter innspurten!

Sjefen møter førstegangsvelgere

noreply@blogger.com (Fredrik Mellem) — Sun, 25 Aug 2013 13:28:00 +0000

Du er vel inne på noe der Øystein...

noreply@blogger.com (Fredrik Mellem) — Thu, 15 Aug 2013 21:33:00 +0000

Høyre på Langoddsen?

noreply@blogger.com (Fredrik Mellem) — Wed, 07 Aug 2013 17:44:00 +0000

Ikke alle spiller på fotball eller hester. Noen synes nok at politiske partier gir bedre odds.

United states of free mothers...

noreply@blogger.com (Fredrik Mellem) — Mon, 29 Jul 2013 22:05:00 +0000

Kilde: Upworthy

Ny regjering?

noreply@blogger.com (Fredrik Mellem) — Sun, 28 Jul 2013 23:24:00 +0000

Er du allerede lei av å høre om "den nye regjeringen?" Vel, gjør noe med det. Så vil du forhåpentlig slippe unna med å høre om den - og ikke fra den.

22. juli

noreply@blogger.com (Fredrik Mellem) — Mon, 22 Jul 2013 00:33:00 +0000

Så er 22. juli her igjen. For to år siden var det, til utpå ettermiddagen og foruten et forbigående kraftig regnskyll, en omtrent like fantastisk sommerdag som vi har nå i år.

Den dagen for to år siden - og de ti første dagene etterpå, i Oslo Arbeiderpartis mottak for AUFere og pårørende fra hele landet - vil for alltid ha sin helt egen plass i både hodet og hjertet.

Jeg lar det bli med det. Her er Kim Larsen med sin fantastiske versjon av Til Ungdommen.

Feriespørsmål

noreply@blogger.com (Fredrik Mellem) — Sun, 21 Jul 2013 18:20:00 +0000

På 70-tallet var det ansett som litt usympatisk å feriere i Francos Spania. Hvorfor er det helt kurant å legge igjen turistvalutaen sin hos usympatiske regimer i dag?

Kjeder deg i dårlig vær?

noreply@blogger.com (Fredrik Mellem) — Thu, 04 Jul 2013 15:37:00 +0000

Gråvær i ferien? Kjedelig på hytta eller campingplassen? Husk at uansett hvor du er i Norge, kan du dra (med eller uten unger og svigermødre) til det lokale folkebiblioteket, låne de bøkene du lenge har hatt lyst til å lese - og det beste av alt: Du kan levere dem hjemme på ditt lokale bibliotek etter ferien. La meg også nevne at det hele er GRATIS! Det kaller jeg en skikkelig kulturpolitikk!

De gode hjelperne

noreply@blogger.com (Fredrik Mellem) — Fri, 21 Jun 2013 06:07:00 +0000

Jeg har i dag en kronikk i Morgenbladet, under samme tittel som over. Har du ikke tilgang til Morgenbladet på nett eller papir, kan du lese den samme teksten her:

Våren er over og trekkfuglene er kommet for lenge siden. Nå er sommeren her. Med den kommer foruten ferien, også trekktiggere og trekkriminelle fra Sør- og Øst-Europa.

Før vi går videre: Vi må konsekvent skille dette fenomenet fra den generelle debatten om flyktning- og asylpolitikk. De som kommer hit som flyktninger eller asylsøkere er fra dag én på en eller annen måte omfattet av det norske samfunnet. De blir registrert inn til landet og de får tilbud om å bo i mottak. Deretter får de enten avslag og utsendelse, eller opphold, norskopplæring, bosettingskommune mv. Man kan utmerket være tilhenger av en mer liberal flyktningpolitikk og samtidig tilhenger av et tiggeforbud. Og omvendt. Sakene har lite med hverandre å gjøre.

De som kommer fra EØS-/Schengen-området, kommer hit uregistrert fordi vi heldigvis har kommet så langt i Europa at vi kan reise, søke arbeid og bosette oss hvor vi vil. Et europeisk gode, som også mange nordmenn nyter godt av. Forutsetningen for dette regimet – og ikke minst den folkelige oppslutningen om det – er imidlertid at du kan brødfø og bosette deg på egen hånd. Det er ikke en politikk som skapt for at de aller fattigste skal reise til de aller rikeste for å tigge. Det fenomenet vi har fått i Oslos gater i sommerhalvåret er et sosialpolitisk problem, som først og fremst hører hjemme i disse menneskenes respektive hjemland.

Et eksempel som illustrerer dette er at for noen år siden var det vanlig at tiggere kom hit som hele familier. Barn inkludert. De var her i månedsvis, til tross for at de kommer fra siviliserte land med 9-årig obligatorisk skolegang. Det burde være barnevernssaker i disse menneskenes hjemland. Dette fenomenet er det slutt på. Norske myndigheter har et godt samarbeid med barnevernet i Romania. Tiggere som reiser med barn i skolealder reiser nå til andre land enn Norge.

Forskningsleder Ada I. Engebrigtsen bekrefter dette i NOVA-notatet «Tiggerbander og kriminelle bakmenn eller fattige EU-borgere?»

Hovedmønsteret blant tiggerne i Oslo er at det er ektepar i 40–50-årene som kommer. Noen har noen voksne barn med seg, noen reiser i store familiegrupper, men uten barna. Førti–femtiåringer i Romania er besteforeldre med stort sett voksne barn. Det er også en del unge menn som kommer, men relativt få unge kvinner og sjelden barn under 15–16 år. Sigøynerne vet hva som er mulig og tillatt i de forskjellige landene, og tar ikke sjansen på å ta med det vi betrakter som barn hit. Vanlig giftealder blant rom i Romania er fra 14–16 år, så fra den alderen regnes man ikke lenger som barn, men som ansvarlige voksne som ofte har egne barn.»

På Østlandet er det rikelig med campingplasser, herberger, pensjonater og hytter til leie. Vi har også diskrimineringslover som skal sikre at dette er et tilbud til alle. De beskytter deg imidlertid ikke mot å bli bortvist fra stedet om du på kort tid gjør det til en svinesti.

I fjor sommer hadde vi en situasjon med slum-camping i Oslo. Først ved Sofienberg kirke. Senere på Årvoll. Da det ble klart at dette ikke ble tolerert fra samfunnets side, sto «de gode hjelperne» harmdirrende frem og proklamerte at «når de ikke får lov å være her, så må kommunen peke på et annet sted hvor disse menneskene kan få være.» Svaret på det er og må være NEI! I Norge er det ikke en politisk oppgave å peke på steder der vi skal tolerere etableringen av slum. Den slags har vi brukt lang tid på å bekjempe her i landet. Å akseptere det ville få uante konsekvenser. Først og fremst ville det innebære å innføre et nytt og uakseptabelt prinsipp om ulike velferdsordninger. Et Norge der vi har et A-velferdssamfunn, som inkluderer alminnelig bosatte norske og utenlandske statsborgere, samt asylsøkere og flyktninger, samtidig som vi skal ha et C- eller D-fattigvesen for de fattigste borgerne av Europa. De siste skal vi altså ta litt halvveis ansvar for, ved å tildele dem en lysning i skogen, noen provisoriske sanitæranlegg og eventuelt et månedlig besøk av prest og veterinær. De som artikulerer seg skarpest mot tiggeforbud og andre begrensende tiltak, tenderer til å være de samme som tar til orde for slikt. Særlig ille er det når folk som vanligvis liker å kalle seg sosialister eller sosialliberale tar til orde for slike løsninger

Enten så får man mene at alle som vil kan komme til Norge og bli inkludert og integrert i samfunnet, eller så får man mene – fordi man må forstå – at det faktisk ikke er mulig. En mellomting her, vil fort få karakter av en kvasiliberal form for soft-apartheid.

Det er avgjørende at vi holder fast ved prinsippet om at vi har et universelt velferdssamfunn som du enten er omfattet av – eller ikke. Den enkle men brutale sannhet er at de vi her snakker om, er ikke og kan ikke være omfattet av dette – til felles med de aller fleste mennesker i verden. Dette fordi de er her på illegitime premisser og ikke skal være her. De bør sammen med egne lokale og nasjonale myndigheter ta fatt i sin egen situasjon i hjemlandet. Mer enn gjerne med større økonomiske bidrag fra Norge og andre land. De som er enige i dette, vil naturlig tendere til å støtte tiltak som er ment gjøre det mindre attraktivt å komme til Norge på feilaktige premisser.

Gjør denne holdningen Norge til et kaldt og usolidarisk samfunn? I så fall har det stort sett alltid vært slik. Vi trådte inn i Schengen-avtalen i 2001 og opphevet løsgjengerloven først i 2006. Det var med disse to politiske handlingene vi åpnet for det fenomenet vi nå har. Var vi et varmt og solidarisk samfunn før dette, men ikke nå? Og hvis man først mener at mennesker fritt burde få ankomme og oppholde seg i Norge og leve på siden av samfunnet – hvorfor skal det bare gjelde «eksklusivt» for europeere?

Enkelte synes å mene at fordi det var europeere som produserte holocaust, fordi det var nazister i alle europeiske land og fordi sigøynerne har vært hundset med i århundrer, så må vi betale en pris for dette. Den prisen synes å være at vi må være så kulturrelativistiske at vi må avstå fra å adressere samfunnsproblemer knyttet til etnisitet eller kultur – og heller tilrettelegger for en ukultur som systematisk reproduserer elendighet. Skal vi dømme etter sporene som etterlates i Oslos gater, parker, portrom, barnehager og private hager er ukultur neppe et for sterkt ord.

De har selvfølgelig rett de som hevder at dette er et felles europeisk problem. Det er riktig. Det er likevel enda mer riktig å si at romfolkets situasjon og nomadekultur både først og fremst og til syvende og sist er et enormt problem for romfolket selv. En kan selvfølgelig velge å romantisere en kultur og et samfunn på siden av samfunnet. Men blant de frukter denne kulturen avler finner vi også systematisk reproduksjon av analfabetisme, fattigdom, dårlige boforhold – og dårlig folkehelse. Alt sammen er råtne frukter som vi i Arbeiderpartiet og arbeiderbevegelsen i Norge har bekjempet i mer enn 100 år. Det er en kamp som fortsatt må kjempes mange steder i verden – også i flere europeiske land.

Nelson Mandela

noreply@blogger.com (Fredrik Mellem) — Sun, 09 Jun 2013 11:01:00 +0000

I skrivende stund ligger Nelson Mandela for døden. Hvis du ikke regner ham som en av det 20. århundrets 10 største personer, er du enten

a) for ung til å skjønne det
b) svak i allmennkunnskap
c) begge deler

Her er BBCs reportasje fra den dagen han slapp ut av fengsel - etter 27 år.

Interessant møte i døra

noreply@blogger.com (Fredrik Mellem) — Mon, 27 May 2013 10:51:00 +0000

Fremskrittspartiet har akkurat avholdt landsmøte. Der har de tradisjonen tro vedtatt å gjøre det enklere for arbeidsgivere å ansette folk midlertidig.

I anledning landsmøtet gir partiets nye nestleder et intervju til Dagbladet, der han beklager seg over at kona ikke får fast jobb.

- Jeg kunne tenkt meg å fortsette på Stortinget. Men det lar seg ikke gjøre. Kona mi er snart ferdig spesialisert som lege. Så lenge sykehusene fortsetter å ansette henne på tremåneders kontrakter, har vi ingen forutsigbarhet.

Som Solvik-Olsen selv har fått erfare er det i dag rikelig anledning for arbeidsgivere til å ansette folk på midlertidige kontrakter. Frp og høyresiden fremstiller derimot dagens liberale regler som restriktive og som en av de største hindringene for å få folk i arbeid. De vil derfor ytterligere liberalisere adgangen til å ansette folk midlertidig.

Av hensyn til Frps nye nestleder, er det vel best om Jens tar fire nye år.

Borgerlig samarbeid versjon 3.0

noreply@blogger.com (Fredrik Mellem) — Fri, 24 May 2013 10:59:00 +0000

Stortingsvalg handler om politikk. Hvilket parti velgerne sender opp eller ned i oppslutning har selvsagt betydning for politikken. Samtidig er det ikke noe som er mer politisk enn valget av hva slags regjeringskonstellasjon som skal styre landet etter valget.

Optimalt burde velgerne i et demokrati også kunne ta stilling til dette ved valget, siden det faktisk både er det mest avgjørende og det fremste politiske valget mellom alternativer. Det er én avklart samarbeidskonstellasjon, nemlig det alternativet som består av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet.

På borgerlig side er det som i 2005 og 2009. Frp sier (som de har sagt i åtte år) at de bare vil støtte en regjering de selv er med i. Venstre og Krf sier mer forsiktig at de mener at om de fire borgerlige partiene får flertall, må det også innebære en borgerlig regjering. En skal imidlertid ikke være mye til analytiker for å forstå at det de mener er en regjering bestående av dem selv og Høyre, som i Bondevik II.

Frp på sin side gidder ikke bruke resten av valgkampen på å late som om de ikke forstår at planen igjen er å holde dem utenfor, og har derfor presisert hva som har vært deres standpunkt siden 2005. Nemlig at Frp bare vil støtte en regjering de selv er en del av.

Dette skaper naturligvis en del furting. Det skaper også en del tungetale fra denne tåkefyrsten, om premisser og kjøttvekt. Som om det noen gang kun har handlet om det? Da ville i så fall ikke partiet til mannen bak Liberaleren fått tre statsråder med basis i to stortingsrepresentanter under Bondevik II.

Saken er at på dette punktet er Frps standpunkt fullt forståelig. Hvorfor skal dette partiet og dets velgerne finne seg i å spille evig 2. eller 3. fiolin for en regjering som baserer både sin unnfangelse og sin videre eksistens på støtte fra nettopp Frp?

Samtidig er det også fullt forståelig at Venstre og Krf mener at den politiske avstanden til Frp er for stor til at de vil regjere landet med dem.

Det som imidlertid ikke er like lett å ha sympati for er Venstres og Krfs manglende evne til å trekke logiske konsekvenser av dette. Enten så bør de faktisk respektere og akseptere Frp som et samarbeidende parti i et eventuelt felles flertall - eller så får de også ta den logiske politiske konsekvensen av at dette fellesskapet med Frp ikke er noe fellesskap og derfor ikke eksisterer, at de ikke vil dette - og dermed orientere seg den andre veien.

Det vil disse partiene imidlertid ikke, og er igjen i ferd med å "minelegge seg inn i et hjørne," som dette nettstedet skrev foran valget for fire år siden.

Høyre vil gjerne ha med alle de andre borgerlige partiene. Om det ikke går vil de gjerne ha en eller annen borgerlig regjering der de selv inngår. Det er et realt standpunkt. Frp sier at dersom de og deres velgere skal danne grunnlag for etableringen av og eksistensen for en ny regjering - så vil de være med i denne regjeringen og ha en hånd på rattet. Det er også et realt standpunkt. Egentlig er det jo ikke særlig forskjell på standpunktene til Høyre og Frp i dette spørsmålet, men Frp skal altså ikke tillates å ha det samme standpunktet som Høyre?

Nå kan man selvsagt diskutere om ikke Frp, som et fløyparti, burde foretrekke en hver regjering som ligger dem nærmere enn dagens? Det kan man gjerne diskutere, men de har tatt sitt standpunkt! Det er krystallklart fremført og det har ligget fast i (overraskende) lang tid. Det er derfor Venstre og Krf som er uryddige og som tror de kan diktere den politiske virkeligheten til å gå i kretsløp om seg selv.

Clement Attlee

noreply@blogger.com (Fredrik Mellem) — Tue, 21 May 2013 16:30:00 +0000

Rett etter at Winston Churchill hadde ledet Storbritannia til seier under 2. verdenskrig, tapte han valget. Labour vant en stor og overraskende seier. Det var da Clement Attlee som overtok 10 Downing Street.

Attlee var en bemerkelsesverdig politisk skikkelse, som på ingen måte fortjener å gå i glemmeboken. Han er blant annet kjent som en av arkitektene bak moderne velferdssamfunn. Anbefaling: Se denne BBC-dokumentaren:

Et paradoks

noreply@blogger.com (Fredrik Mellem) — Tue, 14 May 2013 12:20:00 +0000

Jo bedre et lands helsevesen er, jo større plass tar helsepolitikk i valgkamper og i den politiske debatten ellers. Et paradoks?

Helsesektoren må være det samfunnsområde i Norge hvor det er aller størst mismatch mellom den faktiske virkeligheten - og medievirkeligheten.

De aller fleste av oss (ikke alle) har selvsagt kun gode erfaringer med helsevesenet i Norge

Let's do it again!

noreply@blogger.com (Fredrik Mellem) — Mon, 13 May 2013 12:06:00 +0000

Nå bretter vi opp ermene og gjør det vi liker best og kan best.

Hurra for 17. mai

noreply@blogger.com (Fredrik Mellem) — Fri, 10 May 2013 15:08:00 +0000

... men hva handler det egentlig om? Møt Frps nye wondergirl Aina Stenersen, i dette ubeskrivelige klippet.