«Begrepet» er en spalte der vi enkelt forklarer opprinnelsen og betydningen av et begrep knyttet til filmens verden.

Begrepet viser til en meget subjektiv og personlig erfaringsbasert modus der filmskaperen tar utgangspunkt i seg selv. Som film kan derfor den performative dokumentaren nesten utelukkende være av interesse for filmskaperen, men gi oss andre et innblikk i hvordan det er å være annerledes eller gjennomgå visse forandringer i livet uten den absolutte sannhets-søken man finner i den observasjonelle modus.

Margareth Olins Kroppen min faller inn under det performative der hun tar utgangspunkt i sin egen kropp, og tar oss med på en reise der hun forteller om seg selv og viser fram sin egen kropp gjennom prosessen.

Fant ingen klipp på YouTube eller andre steder, men du kan se traileren fra Speranza.no her.

Diskutér denne artikkelen

Les også:

• Begrepet: Ekspositorisk modus
• Begrepet: Poetisk modus
• Begrepet: Refleksiv modus

Etter premieren på Gaspar Noés Enter the Void ved fjorårets Cannes-festival, som vi skrev inngående om, har de fleste av oss her på Montages ventet i spenning på denne filmen. Enten er det ut fra ekstreme forventninger, eller ut av frykt for hva slags galskap den fransk-argentinske regissøren har på lager for oss nå, i sin første spillefilm siden Irréversible – en film som merket mange av oss for livet da den kom på norske kinoer sommeren 2003 (men som også gjorde seg fortjent til en plass på vår Topp 100 fra 00-tallet). Etter Cannes i fjor og påfølgende visninger i Toronto sist høst og Sundance nå i januar, er det i alle fall ingen tvil om at få stiller seg likegyldige til Enter the Void, enten de elsker eller hater den.

Og det høres ut som sånn omtrentlig de normale reaksjoner på en Gaspar Noé-film. Tidligere i år ble åpningstittel-sekvensen sluppet på nettet, noe som også skapte mye entusiasme – og påfølgende debatt. Nå har det blitt sluppet en Enter the Void-trailer for det japanske markedet, som er interessant både fordi filmen foregår i (og over) Tokyo – men også fordi japanerne nesten alltid skaper uventede markedsførings-innfallsvinkler.

Noe sier meg at Enter the Void blir en spenstig salgsutfordring for markedsføringsavdelinger omkring i den internasjonale smalfilmsdistribusjonsbransjen, og selv i denne japanske traileren kan det virke som om de gjør sitt ytterste for å holde publikum forvirret og pirret på samme tid. Ennå vet vi lite om hvordan filmen vil fremstå. Men det pirrende aspektet virker i alle fall på meg.

Slår man denne traileren sammen med nevnte åpningstittel-sekvens, stillsene fra filmen, mottagelsen fra festival-kritikere – da har man en film i vente som skriker etter å bli sett og diskutert. Synd da at foreløpig ingen norske kinodistributører er innstilt på ta den inn her til lands. Fransk kinopremiere blir 5. mai, tett fulgt 15. mai av den japanske.

Diskutér denne artikkelen

Les også:

• Trailer til Centurion
• Trailer til Richard Kellys The Box
• Enter the Void er vist i Cannes

Det hele settes i gang med en lydmiks som er intens og gjennomtrengende. Vi følger en person vi kun ser nakken av gjennom det vi etter hvert skjønner er en buss til Horsens Statsfængsel i Danmark. Lydmiksen dabber etter hvert av, men vi forstår hele alvoret vår unge protagonist, Rune, er i ferd med å tre inn i; han blir avkledd, ransaket og avfotografert før han blir slengt inn i en liten celle der hele avdelingen består av, som vakten sier, «tøffe typer» som venter på han.

Fra første stund Rune blir forlatt av vaktene merker man med en gang en klaustrofobisk og nervøs stemning. Inne i fengselet eksisterer det en moralkodeks der de sterke har all makt, mens de på bunnen må finne seg i nesten alt i frykt for sitt eget liv. Den dokumentariske stilen gjør i tillegg at alt vi ser, selv om det er absurd og helt uforståelig for «vanlige» mennesker, er troverdig og hardtslående. Kinematografien, lydmiks og skuespill klaffer helt utrolig og det er nesten som om man glemmer at dette faktisk er en fiksjonsfilm.

I forbindelse med visningen på Kosmorama 2010 var det anledning til å snakke med Tobias Lindholm, en av to regissører av R. Hele opplegget rundt filmen virker like utrolig som den virkeligheten filmen formidler. Så og si alle skuespillere, foruten Rune, er tidligere straffedømte og satt nettopp i Horsens Statsfængsel før det ble tømt for fanger. Og alle hendelser i filmen er tatt fra det virkelige liv i det samme fengselet, og alt er rekonstruert så nøyaktig at det nesten er pinlig. Alt dette er takket være filmens konsulent Roland Møller som spiller rollen som den brutale og følelseskalde Mureren. Under arbeidet med manuset ble Tobias Lindholm kjent med Møller som så og si kjenner Horsens Statsfængsel inn og ut, og nesten alt av hendelser og rutiner er tatt fra Møllers erfaringer.

Castingen av skuespillere er like utrolig. Produksjonen hadde ikke penger til å hente inn profesjonelle skuespillere fra København eller andre steder siden dette betydde at hotellregningene ville skyte i været. Det ble satt opp en lokal castingsesjon der det viste seg at mange tidligere straffedømte, som alle hadde vært i Horsens, dukket opp og det er derfor at alle karakterer i filmen virker så naturlige og realistiske. På en måte kan man si at filmen er en dokumentar som bruker rekonstruksjon av faktiske hendelser som grunnlag for sin fiksjonelle handling, og jeg finner igjen en hel del trekk fra den britiske dokumentarismen med John Grierson i spissen. Griersons hovedtanke var «creative treatment of actuality», der rekonstruksjon av faktiske hendelser kunne gjøres mer interessant ved å ty til fiksjon på toppen, og dette er noe R gjør helt etter boka.

R er en av filmene i Kosmoramas hovedkonkurranse, og jeg kan ikke se noe annet enn at denne filmen bør vinne. Hvis den ikke vinner, bør den likevel få ordinær kinopremiere på norske kinoer – noe annet ville være skammelig og kritikkverdig for dette er filmkunst på sitt beste. R er uten tvil den beste danske filmen på lenge (siden Antichrist) og vil, forhåpentligvis, være styrende for nye talenter innen den nordiske filmen. Fytte rakkern for en filmopplevelse!

Diskutér denne artikkelen

Les også:

• Den danske debutfilmen R til Rotterdam

Tårevått, dramatisk, storslagent og actionspekket Hong Kong-film der selvoppofrelse, lojalitet og revolusjon blandes med spesialiserte slåsskjemper av det filosofiske slaget; du vet, de som står og venter på fienden uten å trekke en mine, har en dyp respekt for fienden og har ingenting å tape fordi de har opplevd «one true love» – som selvfølgelig gikk skeis. Det hele ender i en orgie av tårer, følelser og – ikke minst – død. Asiatisk film er mer Hollywood enn Hollywood.

Vi får servert en kompleks historie med mange karakterer som vi får god tid til å bli kjent med. Forskjellige skjebner og sidehistorier nøstes sammen under hovedhandlingen: en farlig revolusjonær, Sun, ankommer Hong Kong om et par dager og alle må gjøre det de kan for å beskytte han mot snikmordere sendt ut av den herskende klasse i Kina. Filmens oppbygging er klassisk og vi får ta del i alle karakterenes gleder, sorger og kjærlighetshistorier i tur og orden før det store uunngåelige klimakset filmen lover oss. Kinematografien veksler mellom lange og store tagninger i de rolige delene til å gå svært tett på i kampscenen i tillegg til at klippefrekvensen økes til det ekstreme. Filmen er rett og slett godt laget med fargerike oversiktsbilder og gode kostymer, men det blir litt av det mye etter hvert.

For våre tårekanaler skal melkes tørre; vakre kvinner mister sine menn, barn mister sine foreldre, foreldre mister sine barn og alle må gjøre vanskelige valg i ønsket om å støtte en større sak. Men, vi opplever at de ikke har noe valg og dermed forsvinner litt av det menneskelige dramaet bak handlingen. Med en gang filmer kommer i gang, vet vi hvordan det hele vil ende og man sitter til slutt bakoverlent i en slags transe mens man venter på neste kampscene – som man også dessverre vet hvordan vil ende.

Dyr produksjon og mange og kompleks karakterer til tross, Bodyguards and Assassins er en litt kjedelig og lang onani av klisjeer som av og til avbrytes av morsomme og teknisk vanskelige kampscener.

Diskutér denne artikkelen

Les også:

• K10: Fra høyfjell til betong i Snøhulemannen
• Det asiatiske filmåret 2009

Enn hvor mye man sliper nøkkelknipet, tror jeg uansett det vil være helt umulig å låse opp Richard Kellys The Box. Etter floppen Southland Tales (som av ubegripelige årsaker ble nominert til Gullpalmen i Cannes) ble mannen bak mesterverket Donnie Darko (som Montages kåret til 00-tallets fjerde beste film) plutselig ikke lenger et «sikkert kort». Og mange har vel, slik jeg har oppfattet det, hatt lave fortventninger til The Box og likevel blitt skuffet.

Da er det ekstra tilfredsstillende å være blant dem som faktisk ble positivt overrasket. The Box er nemlig en skikkelig B-thriller, med Twilight Zone-scifi (historien er forresten basert på en eldre episode), himmel og helvete, skumle menn med forbrendte ansikter og glossy foto. Kelly har alltid briljert med det visuelle ved å leke seg med ymse konvensjoner, og denne gangen er det Polanski og De Palmas filmer fra sektsi- og syttitallet som er de sentrale referansene. Og jeg har sjelden, vel faktisk aldri, sett en bedre syttitallspastisj – her kan ikke en gang David Finchers Zodiac måle seg. The Box ser faktisk ut som om den er laget på syttitallet; bruken av softfokus og de langsomme, foruroligene kamerakjøringene er som snytt ut av paranoiaklassikerne fra filmens ypperste tiår.

Den første timen er virkelig helt fantastisk. Stemningen er konstant oppslukende, plotet er like engasjerende som det er merkelig, og følelsen av at noe fryktelig kommer til å skje henger som en tordensky over hver eneste scene. Owen Pallett og co (for de fleste kjent som Arcade Fire) har  snekret sammen et nydelig atmosfærisk soundtrack som på mesterlig vis krysser Bernard Herrmann med synth. Til å få vann i både munn og ører av. Cameron Diaz er også bedre enn på mange evigheter og det er en fryd å se Frank Langella som B-skurk.

Men så faller hele konstruksjonen sammen. Etter en intens oppbygging forsøker Kelly å heve alt sammen opp til noe større, og da forsvinner den klamme stemningen som innledningsvis klistret meg til fjernsynsapparatet. Enhver sammenheng pulveriseres og det hele blir så ubegripelig at jeg utmerket kan forstå dem som avslår det hele som tøv. Tull og tøys er det riktignok også, men selv ble jeg pussig nok med hele veien; for i sin klønete vev av uforløste handlingstråder sluttet aldri filmen å underholde meg, og jeg mistet aldri appetitten på å se mer. Og i det øyeblikket jeg satt meg ned for å skrive denne omtalen, merket jeg lysten til å se filmen en gang til. Og jeg mistenker at den vil holde seg ganske godt, ettersom den er så genuint stemningsbasert og fullstendig kompromissløs i forhold til sitt publikum.

Richard Kelly er inne på noe veldig stort – han er unektelig et helt spesielt talent med en stemme jeg mener det er verdt å lytte til (jeg syntes til og med at Southland Tales hadde sine øyeblikk). At debutfilmen ble Donnie Darko er selvfølgelig både hans frelse og vei mot undergangen. Han vil aldri toppe den, akkurat som Frank Darabont aldri vil toppe The Shawshank Redemption, Bryan Singer aldri vil toppe The Usual Suspects og Sam Mendes aldri vil toppe American Beauty.

Derfor er det på tide å se på Richard Kelly som den snålingen han er. Han vil neppe tilfredsstille «fansen» i fremtiden heller, og jo mer han klarer å fjerne seg fra kultstatusen, tror jeg han kommer til å diske opp med noe helt spesielt også i fremtiden. Enn sålenge er The Box i alle ordets betydninger mer enn spesielt nok.

Diskutér denne artikkelen

Les også:

• Martyrs – en film fra helvete
• Kritikerne har åpnet Richard Kellys The Box
• Away We Go med Sam Mendes

I går ble det sjette Kosmorama – Trondheim Internasjonale Filmfestival åpnet med fynd og klem. Åpningsfilmen var den norske bokadapsjonen En helt vanlig dag på jobben, og det hele ble avsluttet med en fest etter visning i den gamle foajeen på Nova Kino. En tidligere kulturminister, nå næringsminister, stakk turen innom for å overvære åpningen og menge seg med folket etterpå. Det går mot en flott festival med et program som virker å være enda mer spesialisert i år enn tidligere. Blant annet er det nå kun to kuratorer som forsøker å forholde seg til to temaer: Verdighet, med Ola Lund Renolen og Eyes on Asia, med Elena Pollacchi. I tillegg til dette finner vi hovedkonkurransen og andre hendinger utenfor det stramme filmprogrammet.

Tidligere har Kosmorama hatt tre kuratorer som hadde ett stikkord hver de skulle forholde seg til. Og hele tiden har festivalen fått kritikk for å ikke ha klart å utvikle en egen profil og klare å skille filmatisk mellom de tre kategoriene. Blant de tre tidligere kuratorene var det hele tiden Ola Lund Renolen som skilte seg ut og hadde en klar idé med sitt utvalg av filmer. Renolen har en spesiell filmsmak som man finner igjen i filmene uansett nasjonalitet og tematikk. Filmene er rolige karakterstudier av mennesker i ulike situasjoner som gjennomgår en hendelse eller en opplevelse som gjør at de tvinges til å revurdere sine holdninger og erfaringer. De tre andre kuratorene, Yngve Sæther, Eli Gjerde og Sindre Kartvedt, satte opp filmer av varierende kvaliteter og man følte ofte at stikkordene de hadde å jobbe med ikke helt satt til filmvalget.

Nå er det annerledes. Kosmoramas program er gjennomsyret av «renolismen» som har ligget i bakgrunnen siden den første festivalen i 2005. Renolen er nå festivalsjef og har det naturlige ansvar for utvalget av filmer, og dette vises i stor grad på programmet. Man kan si mye rart om Kosmorama, men nå ser det endelig ut til at festivalen har fått en profil der festivalsjefen alene setter et kraftig preg på uttrykket og opplevelsene – på samme måte som en redaktør setter sitt helt spesielle preg på en avis eller et magasin. Kosmorama har blitt helt og holdent hans festival. Men, likevel trekkes man til filmene utenfor det fastsatte programmet. Eyes on Asia, Cinerama og Glamorama er mer varierte og er mer spennende enn Hovedkonkurransen og Verdighet.

Diskutér denne artikkelen

Les også:

• K10: R (2010)
• Årets kanonpris-nominasjoner er klare
• K10: Siste frist for å stemme på Kanonprisen

Hva skjer egentlig med en mann når hans datter blir kronprinsesse og han selv blir riksklovn i monarkiet? Og hvordan svelger en ung journalist unna det menneskelige ansvaret for sirkuset? Dette er kjernespørsmålene i En helt vanlig dag på jobben, filmen som forteller historien om vennskapet (og utnyttelsesforholdet) mellom journalist Håvard Melnes og Sven O. Høiby.

På papiret ser det kanskje ikke særlig motiverende ut å sette seg ned for å se det som av mangel på noe bedre har blitt kjent som Se og hør-filmen. Hvem ønsker å sitte i en kinosal omsluttet av sosialpornografisk innhold? Ikke jeg. Ei heller bivåne 90 minutter med forutsigbar, karikert satire av vår tabloide kjendisverden. (Som virker å være alt TV-komikere kan tilby for tiden.) Så hva kan man tro at kinofilmen En vanlig dag på jobben har å by på? Heldigvis mye mer enn man skulle kunne frykte.

Det starter en februar-kveld i 1986: «Den svenske statsministeren Olof Palme er skutt,» sier stemmen fra Dagsrevyen – og i løpet av nyhetsinnslaget er journalistspiren hos unge Håvard Melnes sådd. Rent prestisjemessig er det en nedtur derfra: 10 år senere blir han ukebladsjournalist. Men før fiksjonsfortellingen kommer i gang tar filmen selv fatt i diskusjonen rundt det å filmatisere de virkelige hendelsene historien er basert på. Manusforfatter Erlend Loe og regissør Terje Rangnes har lagt inn noe så unorsk (tross alt) som et meta-grep: Den virkelige Håvard Melnes dukker opp på filmsettet og forklarer oss (verfremdung-style) om sin ambivalens overfor det å bli adaptert. Melnes møter skuespiller Jan Gunnar Røise, som skal gestalte ham («Husk, jeg sier alltid ”halla”, ikke ”hei”»), og skaper uro på settet med sine irettesettelser av det han ser på som faktaforskyvninger. Dette grepet minner oss om at det ligger en virkelig historie bak det vi ser, men utnyttes ikke særlig utover dette og forblir lite mer enn en frisk inngang til selve filmfortellingen.

Havård Melnes (Jan Gunnar Røise) i «En helt vanlig dag på jobben»

For det er Røises utgave av Håvard Melnes filmen handler om, og denne Melnes ansettes i ukebladet Folk Flest (les: Se og hør) hvor journalistiske evner skal vise seg å være uviktige, mens tilfeldige kontakter fra Oslos uteliv er veien til whisky-premie på neste fellesmøte. Redaksjonsmiljøet skildres på glimrende vis av fotograf Philip Øgaard, som med valget av 16mm-opptaksformat og kreativ bruk av zoom-linser skaper ekko til amerikanske journalistfilmklassikere fra 70-tallet. Klipperne Wibeke Rønseth og Mirja Melberg har anvendt bildenes karakter til sin fordel, og gir fine rytmiske overganger mellom de mange rommene i Melnes’ hverdag, som former et slags sirkulært liv: Moren vekker ham, sjefen stresser ham og squash-kameraten preker om presseetikk. Og egentlig lykkes ikke Melnes særlig godt i sin nye jobb heller. Han har ingenting å tilføre. Inntil kronprinsen får ny kjæreste, og hele Håvard Melnes’ verden forandres.

Og her går filmen inn i sitt virkelige gir. For det er ingen tvil om at filmens høydepunkt og hjerte er rollefiguren Sven O. Høiby, eksepsjonelt nydelig tolket av skuespiller Ingar Helge Gimle. Det øyeblikk han steg inn i filmen glemte jeg den lille følelsen av utålmodighet jeg hadde med meg fra filmens første tyve minutter. Gjennom utviklingen av vennskapet mellom Melnes og Høiby ble jeg revet med i det menneskelige relasjonsdramaet. Klovnen fra virkeligheten kjent som “Svenno” er endelig skildret som et menneske. Det måtte en briljant skuespillerprestasjon i en fiksjonsfilm til.

En ting til må være klart: En helt vanlig dag på jobben er ikke en komedie. Tvert i mot er filmen et uvanlig drama, som ofrer sjangerkonvensjoner og plottfremdrift for å la menneskelige karakterskildringer stå i sentrum for galskapen. Det finnes selvfølgelig mye humor i situasjonene, men da som sørgmodig komikk. Eventuelle karikaturer skyves unna, eller plasseres som brikker i karakterutviklingen. I tillegg til dette beundringsverdige alvoret tør filmskaperne å la sin tematikk bli synlig, fremfor å skjule den med sentimentalitet. Derfor blir den også interessant. Det er bare å medgi at det går langt mellom norske filmer som stiller samfunnsrelevante spørsmål uten å bli prekende (eller pekende). I En helt vanlig dag på jobben tar dramaet oss med på flere dilemmaer som føles relevante for vår tid: Ønsker vi å forvandle et menneske til et underholdningsprodukt? Når blir det uvanlige så vanlig at vi blir ukritiske? Og – særlig i Melnes’ tilfelle – hvordan finner man tilbake til medmenneskeligheten når man har blitt hul innvendig?

Jeg håper flere enn bare journalister og redaktører befinner seg i refleksjonsmodus etter å ha sett denne filmen. Mest av alt fikk den meg til å tenke på oss – konsumenter, publikum og medborgere. Hvor går vår grense for å fråtse i hverandre? Filmen forsøker ikke å gi noen fasit, men for Melnes var det utvilsomt en vekker. Paradoksalt nok kan jeg ikke unngå å tenke at En helt vanlig dag på jobben – både boken og filmen – selv også kan bli en del av problemet. Kan egentlig fortellingen om Håvard Melnes og Sven O. Høiby gjøre noen forskjell?

Diskutér denne artikkelen

Les også:

• Trash-estetikkens problem i løvens hule
• K10: Siste frist for å stemme på Kanonprisen
• Hans Petter Moland til Berlinalen!

Sverre Nøkling har de siste 30 årene levd ute i villmarken og, som filmtittelen sier, bodd en god del i snøhuler. Det er lett å tenke at dette er en mann som utvilsomt har store problemer med andre mennesker, siden han har isolert seg på det som kan kalles det mest ekstreme stedet vi har i dette landet: høyfjellet. Her finner man stort sett alle andre dyr foruten menneskeapen – dog med spredte unntak under påske- og sommerferien. Men hos Nøkling finner vi hverken frykt, sinne eller hat mot andre mennesker, men et genuint ønske om å leve på den måten som føles best for ham selv.

Filmskaperen Fridtjof Kjæreng møtte Nøkling i fjellet for lenge siden og ville lage film om eremitten, som går under navnen Snøhulemannen. Han har fulgt ham gjennom 15 år og fanget inn flere interessante situasjoner som sier noe om vårt forhold til naturen, andre mennesker og ønsket om å passe inn blant andre. Tradisjonelt er naturen noe vi søker oss til når vi har tid. Ellers forsøker vi i stor grad å temme den, eller komme oss vekk fra den. Vi står opp, spiser frokost, drar på jobb og sperrer oss inne der opp til åtte timer, før vi igjen hiver oss i bilen for å komme hjem. Der venter gjerne middag, TV og søvn – før alt gjentar seg neste dag.

Naturen blir noe vi inntar etter samme mønster: når helga (endelig) kommer, drar man gjerne ut på en tur i naturstien eller setter seg ned i en park for å innta kaffe eller noe annet. Derfor reagerer vi såpass kraftig når vi hører om mennesker som bryter ut av den normative rutinen alle er så vant til. Mennesker som lever i og med naturen, ikke stimet sammen blant betong, asfalt og rekken av 7/11-butikker og kliss like industrikafeer. De har overlatt kontrollen til naturen, ikke omvendt.

Sverre Nøkling i en av sine snøhuler på fjellet.

Man merker fort på seg selv at man kanskje ikke var så tolerant som man trodde, og man tar seg selv gang på gang i å dømme de menneskene som velger å leve et helt annet liv – et liv vi velger å kalle «unormalt» eller «på siden av…». Vi ser likheten mellom det urbane livet og det livet Nøkling lever på fjellet. Selv om vi er omringet av folk er det nesten som om man skulle vært alene på fjellet der kontakt mellom mennesker både er vanskelig (avstandsmessig) og sporadisk. Man merker i tillegg at man, selv om man ikke innrømmer det, har et ønske om å faktisk passe inn i de normene samfunnet selv har satt, noe Nøkling snakker om når han hevder at flere av hans slekt og venner sier de ønsker å leve som han, men føler seg forpliktet til jobb, familie og samfunnet generelt.

Men, av og til blir disse refleksjonene for mye av det gode. Selv om filmen er godt gjennomført og uten en pekefingermoralisme dokumentarfilmer tradisjonelt forbindes med, får vi lite kontakt med Nøkling og grunnen til hans søken etter naturen og ensomheten. Vi aner et sårt mor/sønn-forhold, men ikke noe mer. Selv om det er en av styrkene til denne dokumentaren, blir det av og til en av dens svakheter: den lette tonen og det observative blir… for lett! Mer kjøtt på beinet rundt Nøkling, gjerne fortalt av ham selv, ville gitt oss det lille ekstra. Bildet av en person på trygd som bor i snøhuler i den norske fjellheimen, blir litt knapt. Særlig siden Snøhulemannen selv, ved flere anledninger, gjør et stort poeng av at han faktisk går på trygd.

Redigeringen og kinematografien er utsøkt og underbygger i stor grad filmskaperens ønske om å fortelle Nøklings historie. Vi ser, som forventet, store oversiktsbilder av den norske fjellheimen og vi ser hvor hard naturen kan være. Rett etter slike store oversiktsbilder, klippes det til like store oversiktsbilder av nabolag der den grå betongen preger landskapet. Drabantbyens nakne og kalde estetikk settes opp mot høyfjellets minimale fargepalett bestående av nesten samme toneskala: grått og hvitt, men med spredte innslag av slappe farger. Det blir med en gang klart at filmskaperen ikke ønsker å gi oss utfordrende estetiske øyeblikk, men søker heller etter å fortelle, rent observerende, hvordan Snøhulemannen bor og hvordan han har karret seg fast blant snø, mose og stein.

Diskutér denne artikkelen

Les også:

• Fotoreportasjen: Pushwagner
• Kortklipt, 24/6

«I think it was the naïveté of those days that allowed Frank to get away with what he did for so long. It was a time of tremendous trust, when you never locked your doors, but felt safe.»

- Steven Spielberg

Diskutér denne artikkelen

Les også:

• Flashback: Blue Velvet
• Flashback: Point Blank
• Flashback: Swingers

«Trash-estetikk kan beskrives som en bevisst designet verden, der designen ikke skal være ”synlig”», forteller Carle Lange, scenograf på filmen En helt vanlig dag på jobben.

Det er over ti år siden produksjonsdesigner Carle Lange sist gjorde en spillefilm. Et kjapt søk på IMDb viser at han sist jobbet på Bare skyer beveger stjernene (1998), Mørkets Øy (1997), Aldri mer 13 (1996), og Pan (1995). De siste årene har han vært med å bygge opp Akademiet for Scenekunst i Fredrikstad, der han også er førsteamanuensis i scenografi. Lange har over 80 teaterproduksjoner bak seg, og går snart i gang med Blodig alvor og Tilbaketoget fra Moskva som blir satt opp ved Den Nationale Scene i Bergen. I filmen En helt vanlig dag på jobben, basert på boken med samme navn, har han tegnet opp en hel bladredaksjonen som ble bygget i studio på Jar.

«Terje Rangnes (regissør), Philip Øgaard (fotograf) og jeg var og så på Dagbladets redaksjon, og Magasinet-avdelingen spesielt. Vi studerte nøye hva slags rot de omga seg med og hvordan de organiserte jobbingen. Det var veldig inspirerende,» forteller Lange til Montages.

Modellen til Folk Flest-redaksjonen i «En helt vanlig dag på jobben»

Drøy virkelighet

I tillegg til ulike leiligheter og avisredaksjoner, var All The President’s Men referansefilm for både Lange og regissør Terje Rangnes. Tidligere Se og Hør-journalist Håvard Melnæs og forfatter Annette Gilje var med helt fra begynnelsen. Gilje fulgte Sven O. Høiby tett i over tre år, og resultatet ble boken «Sven O. Høiby – Et portrett», utgitt i 2007. Sammen kunne de fortelle den erfarne scenografen i detalj hvordan Se og Hør-redaksjonen og stua til Høiby hadde sett ut.

«Det var alt fra små detaljer i leiligheten til Høiby, til ustoppede dyr og bilder på veggen i ”Løvens Hule” (sjefsredaktørens kontor). Håvard Melnæs deltok som seg selv i filmen og tilførte designavdelingen et betydelig omfang av detaljerte opplysninger om miljøet. Etter å ha fått beskrivelser av sjefenes kontorer var ikke nødvendig med ytterligere overdrivende scenografi for å få det autentisk. Virkeligheten var drøy nok i seg selv. Annette Gilje ga detaljerte beskrivelser av hvordan tippekupongene var plassert på salongbordet til Sven O. Høiby, og hvordan livet hans fortonet seg forøvrig,» forteller Lange.

Trash-estetikk

Scenografen og regissøren jobbet med å få frem en antiestetisk, nærmerst trash-estetisk stil. «Det skjer noe rart når du jobber med noe så autentisk. Detaljene gjør alt mye mer sårbart. Jeg tegnet ut fra beskrivelser, fotografens dreiebok, private fotografier, og ikke minst samtaler med Annette og Håvard. De var tilstede på settet helt fra begynnelsen, noe som var helt avgjørende for resultatet,» sier produksjonsdesigneren.

«Terje som regissør har hatt sterke oppfatninger om filmens estetikk med god fornemmelse for tidsepoken, ikke minst det litt stusselige og det mindre smakfulle. Her var det å gå rett på sak og finne løsninger også etter at innspillingen var i full gang,» forteller Lange, som kom sent inn i prosessen til produksjonsdesigner å være og synes scenograf beskriver fagfunksjonen bedre denne gangen.

Fra studio på Jar

Tidsflyktig

Den vanskeligste utfordringen var den lille tidsforskyvningen på fem til 15 år, forteller scenografen: «Nittitallet er ikke så lenge siden, og de små tidshoppene var derfor vanskelige å synliggjøre. Vi har filmet på nesten 50 steder, med en mildt sagt imponerende produksjonsplan gjerne på to eller tre ulike steder per dag. Nesten alle scenografiressursene gikk til studio og fotografen hadde en meget krevende jobb med å velge utsnitt innenfor en haug med locations som kunne endres fysisk i mindre grad. Når billedrammen må krympes fordi det er for mange ting man ikke bør se, kan filmen lett få et preg av ”innestengthet”. Philip er nok en av de fotografene som kan komme seg helskinnet ut av dette uføret.»

«Et hardt arbeidende team av rekvisitører hadde en enorm jobb med et utall rekvisitter og møbler i endring fra scene til scene, utdyper Lange.

Fra Håvards gutterom i Askim.

Interiøret til Sven O. Høibys leilighet ble bygd opp i Blindeforbundets gamle lokaler i Oslo. Private bilder av Sven O. hjemme hos seg selv var også en svært viktig brikke i research-arbeidet. Bilder som viser tapeter, møbler, potteplanter, sigarettpakker, og tippekuponger.

«Trash-estetikk kan beskrives som en bevisst designet verden, der designen ikke skal være ”synlig”, og gjerne ha et dokumentaristisk preg. Det som er stusselig, klossete, hverdagslig, ujålete, enkelt, kan noen ganger bidra til gode rom for å oppleve mennesker på nært hold,» avslutter Carl Lange.

Fra Sven O. sin "leilighet".

Hovedbilde: Line Dybwad-Olsen/Folk Flest Filmproduksjon Øvrige foto: Carle Lange

Diskutér denne artikkelen

Les også:

• Ømt og uvanlig i En helt vanlig dag på jobben
• Hva kan vi vente oss av det norske filmåret 2010