Oscar-utdelingen 2010 ble en veldig ujevn seanse. Etter fjorårets energiske, tidvis riktig så underholdende forestilling, greide aldri vertene Steve Martin og Alec Baldwin å løfte stemningen. Ja, faktisk husker jeg akkurat nå ikke et eneste øyeblikk fra de to. Ei heller de mange musikalske bidrag Akademiet pleier å smykke seg med, gjorde inntrykk. Spesielt forglemmelig var presentasjonen av de nominerte innen kategorien beste filmmusikk, der merkverdig koreograferte danserutiner rett og slett banaliserte musikken til Hans Zimmer, Alexandre Desplat og de andre. En montasje utmerket seg allikevel – en ganske så grøssende god samling av klipp fra horrorsjangeren, men tre minutter i et flere timer langt show er ikke mye å skryte av. Jeg har sett dette showet i 18 sammenhengende år nå, og aldri har det vært tammere.

Årets prisvinnere inneholdt få overraskelser, og spesielt skuespillerprisene endte opp ganske nøyaktig slik de fleste har tippet de siste ukene. Den største overraskelsen lå isteden i enkelte av de tekniske prisene, samt at hverken Det hvite båndet eller Profeten fikk beste fremmedspråklige film. På den tekniske siden var det forventet at Christian Berger skulle stikke av med beste foto, men isteden ble det Mauro Fiore som stod igjen med gullstatuetten for sitt arbeide på Avatar. Teknisk briljant, visuelt blendende og nyskapende for både 3D-formatet og det meste annet, er det utvilsomt en fortjent oppmerksomhet.

Kathryn Bigelow med sin gullstatuett

Enkelte har allikevel uttalt at den største overraskelsen var at The Hurt Locker endte opp med flest priser, men da kan de umulig ha fulgt særlig med de siste månedene. Kathryn Bigelows film har sopet med seg det som har vært av kritikerpriser siden etter jul, inklusiv de viktigste fra Directors Guild og Producers Guild. Filmen har hele tiden ligger øverst på favorittlistene, en plass den har holdt jevnt gjennom hele sesongen. Avatars tilstedeværelse var også ubestridelig helt i tet, først og fremst etter at den vant Golden Globe for beste film. Mange mente også at filmens totale dominans på kinolistene, de tekniske nyvinningene og at kritikerne faktisk for det meste har elsket filmen, ville ta den til topps. The Hurt Locker og Avatar var med andre ord hele tiden de eneste reele kandidatene til å vinne, men at førstnevnte til slutt stakk av med de gjeveste prisene, burde ikke overraske noen.

Her er samtlige vinnere, med kommentarer på de første:

Beste film: “The Hurt Locker” Kathryn Bigelow, Mark Boal, Nicolas Chartier, Greg Shapiro – Ingen overraskelse etter dominans i de fleste prisutdelinger de siste månedene. David mot Goliat-referansene mange har sammenlignet dette med, er overfladiske. I prissammenheng har The Hurt Locker vært vel så tydelig som Avatar, både hva angår kampanjer og i publisitet.

Beste regissør: “The Hurt Locker” Kathryn Bigelow – Til og med Cameron anså sin ekskone som favoritt, men selv virket hun en smule overrasket. Den intense realismen og finstemte balansegangen mellom karakterdrama og action er allikevel alene nok til at Bigelow fortjener denne prisen, at hun tilfeldigvis er kvinne gjør det hele bare enda finere. Talen hennes var også en av kveldens mest sjarmerende.

Beste skuespiller: Jeff Bridges i “Crazy Heart” - Akademiet vet å belønne sine egne, og selv om de fleste er enige i at Bridges prestasjon i Crazy Heart er bunnsolid, er den også litt kjedelig. Her er alle ingrediensene som utgjør en skikkelig Oscar-rolle, helt ned til de obligatoriske utleverende scenene der han kaster opp i undertøyet, er dritings etc etc. En fin tale var det ihvertfall, og ingen kan vel nekte for at det var deilig å endelig se Bridges innta dette podiet?

Beste skuespillerinne: Sandra Bullock i “The Blind Side” – Utvilsomt kveldens beste tale, med Bullocks befriende alternering mellom humor og alvor. Jeg har ikke sett filmen enda, men Bullock har vært soleklar favoritt de siste månedene, og kun enkelte konservative krefter har påstått Streep hadde en sjanse her. Årets Erin Brokovich på alle måter.

Beste mannlige birolle: Christoph Waltz i “Inglourious Basterds” – Kveldens ene helt sikre, men ingen fortjente det mer enn Waltz. Så spørs det hvor Hollywood-karrieren tar den talentfulle tyskeren. Jeg krysser fingrene for at vi får mer enn bare en rekke kjeltringroller.

Beste kvinnelige birolle: Mo’Nique in “Precious” – Den andre helt sikre, og kveldens mest fortjente pris. Nydelig dame, nydelig tale for en rolle som går inn i historiebøkene som en av de ondeste karakterene noen gang vist på et lerret.

Beste originalmanus: “The Hurt Locker” av Mark Boal – Når vinneren ble ropt opp var det også klart at filmen kom til å stå løpet helt ut, og ta med seg det meste av den var nominert til. At Akademiet velger å verdsette Boals manus er prisverdig, langt bortenfor de klassiske manus-vinnerne som det er. Men de rå karakterene, gnistrende dialog og fortettet dramaturgi i særklasse alene sier sitt om hvorfor han endte opp med en statuett.

Beste adapterte manus: “Precious” av Geoffrey Fletcher – Tydelig en overraskelse for mange, men fy søren så deilig. Fletchers tale viste at han ihvertfall ikke hadde forventet dette, men det var utvilsomt fortjent.

Beste fremmedspråklige film: “The Secret in Their Eyes (El Secreto de Sus Ojos)” Argentina – Kveldens skandale, vil noen si, men de færreste av oss har rukket å se den argentinske filmen enda. At Haneke ikke fikk med seg en pris for Det hvite båndet vil vel allikevel huskes som en liten fadese, men understreker samtidig hvor lite viktig denne prisen egentlig er for Akademiet.

Beste animerte langfilm: “Up” Pete Docter
Beste dokumentar: “The Cove” Louie Psihoyos & Fisher Stevens
Beste foto: “Avatar” Mauro Fiore
Beste scenografi: Avatar” Rick Carter, Robert Stromberg, Kim Sinclair
Beste kostymer: “The Young Victoria” Sandy Powell
Beste klipp: “The Hurt Locker” Bob Murawski and Chris Innis
Beste musikk: “Up” Michael Giacchino
Beste sang: “The Weary Kind”(Crazy Heart) Ryan Bingham & T Bone Burnett
Beste sminke: “Star Trek” Barney Burman, Mindy Hall & Joel Harlow
Beste Visual Effects: “Avatar” Joe Letteri, Stephen Rosenbaum, Richard Baneham, Andrew R. Jones
Beste lydklipp: “The Hurt Locker” Paul N.J. Ottosson
Beste lyddesign: “The Hurt Locker” Paul N.J. Ottosson & Ray Beckett
Beste animerte kortfilm: “Logorama” Nicolas Schmerkin
Beste kortfilm: “The New Tenants” Joachim Back & Tivi Magnusson
Beste kortdokumentar: “Music by Prudence” Roger Ross Williams & Elinor

Statskanalen hadde etter flere års forsøk, i år endelig fått rettighetene til å vise showet. Etter at nerder som meg de senere årene har streamet showet via diverse lovlige og ikke fullt så lovlige steder, var det rett og slett deilig å kunne se dette uten forstyrrelser på NRK. Vel, det var frem til det hele startet – derfra og ut var nettopp forstyrrende et passende adjektiv for sendingen. Siril Heyerdahl var ankerkvinne for anledningen, mens filmkritikerne Vegard Larsen og Anne Hoff utgjorde ekspertpanelet som skulle kommentere de nominerte, sette seerne inn i regler og historie og kanskje viktigst av alt – komme med argumenter for hvorfor akkurat den filmen, skuespilleren eller klipperen burde vinne. Vi fikk lite av alt.

Det starter riktignok ganske så korrekt med en for meg ukjent dame hentet inn for å kommentere kjolene til damene på den røde løperen. Seansen forløp akkurat så overfladisk og fordummende som denne delen skal, med en perlerekke av idiotiske praktkommentarer om diverse storheter moteeksperten ikke visste navnet på. – Akkurat slik det skal være! Problemet var at Heyerdahl lot denne delen pågå helt opp til bare et minutt og 17 sekunder før showet skulle starte, og Larsen og Hoff fikk dermed aldri sjansen til å si sitt før kalaset tok av. (tja, tok av gjorde det vel aldri..) Et litt merkelig valg av både tv-produsentene og ankerdamen, spør du meg.

Desto kjipere skulle det allikevel bli utover. Riktignok er det vanskelig å være spissformulert og i det hele tatt få sagt noe smart i de korte minuttene disse pausene varer, men det burde vært mulig å gjøre det atskillig bedre enn dette. Den første timen bar preg av mange rare uttalelser som vitnet om dårlig forberedte kommentatorer, men det hjalp heller ikke på at Heyerdahls spørsmål var såpass krøkkete formulert at de tok mer tid enn svarene Hoff og Larsen hadde å by på. Videre burde et Oscar-panel kunne de riktige oversettelsene på prisene, sin historikk og ikke minst evne å sette vinnerne inn i en kontekst. Der feilet både Hoff og Larsen fullstendig, trass i at sistnevnte av og til glimtet til med deilig nerding og troverdig engasjement. I sum var dette allikevel en studie av flau bærtur, langt bortenfor den engasjerende nerdingen og trivia-overfloden dette burde vært preget av.

Håper dere fortsetter å sende showet også neste år, NRK, men gi oss mer gjennomførte pauseinnslag.

Diskutér denne artikkelen

Les også:

• Oscar 2010: Nominasjonene er her
• Oscar 2010: SAG og PGA deler ut priser
• Oscar 2010: National Society of Film Critics

Det er alltid en liten event i seg selv når Brian Eno lager filmmusikk. Ettersom et utall av dagens filmkomponister refererer ambient-pioneeren i sine partiturer, blir det ekstra høye forventninger når mannen tar saken i egne hender. Så blir spørsmålet om Alle mine kjære utmerker seg i forhold til dem og i forhold til en scene som orienterer seg mer og mer mot teksturbasert musikk.

På overflaten ser det kanskje ut som om Eno allerede har skrevet mye filmmusikk, men så enkelt er det ikke. Å kartlegge filmarbeidet til en multimedialist som ham kan tvertimot virke like labyrintinsk som en av hans drømmende komposisjoner. Han har utgitt tre album som bærer navnet Music for Films (1978-2005), men disse er nesten utelukkende spor som er komponert for fiktive filmer, selv om flere av dem senere har dukket opp i faktiske filmer også. Det samme gjelder albumet Apollo: Atmospheres and Soundtracks (1983), som består av spor som opprinnelig var ment for dokumentarfilmen For All Mankind (1989), men der brorparten av dem ble byttet ut på grunn av filmens lange inkubasjonstid. Han har skrevet enkeltspor og låter for noen filmer, gjerne i samarbeid med andre, mens filmskapere på sin side har gravd frem tidligere komposisjoner og limt dem inn i filmene sine. Og hva med videomusikken i kunstinstallasjoner? Går dette under kategorien ’filmmusikk’?

Det er svært forvirrende. Derfor er det desto mer uvanlig at han faktisk skriver den instrumentale originalmusikken for en hel film, fra A til Å. Alle mine kjære er en sjeldenhet, hvordan du enn vrir og vender på det. Men hvordan lyder det? Er det typisk Eno?

Ja, på sett og hvis er det det. Det finnes få markante temaer å klamre seg fast til, men desto flere lydlandskaper å gå seg vill i. Akkurat som filmen er en oppvisning i maleriske tablåer, slik fører også Eno en bred musikalsk pensel over lerrettet. I all hovedsak er det to musikalske idéer som varieres etter stemning og narrativ relevans. Den første består av en rekke forsiktige, positivt ladede akkorder på piano og/eller gitar som hviler på en myk synthpute. Disse underbygger Susie Q’s barnlige side, hennes uskyldighet, familiens samhold. I dødens magiske grenseland blåses de opp med saftigere synthakkorder og mektigere orkestering – ikke bare for å akkompagnere de mektige bildene i seg selv, men også som et slags ”musikalsk rop” mens hun prøver å nå frem til sine etterlatte på den andre siden:

Den andre idéen sentrerer seg rundt de mørkere sidene av fortellingen. Her er det hovedsakelig dype, ubehagelige droner i det lave registeret, kanskje med noen stakkato bassutbrudd som skremmemarkører (såkalte stingere). På det mest grusomme slenger Eno sågar på en forvrengt, elektrisk gitar som tilfører scenene en primal råskap, ikke ulikt det Nick Cave og Warren Ellis gjorde i The Road. I likhet med Enos musikk forøvrig, oppfører musikken seg ’organisk’. Det vil si at den glir inn og ut av lydbildet; ligger der som en ekstra poetisk dimensjon eller som en klam hånd, alt ettersom. Eller glir sømløst over i 70-tallsrock og drømmepop.

Det funker bra, med andre ord, og gir filmen den dybden som en litt klisjéfull dialog og slappe skuespillere ikke makter helt på egenhånd. På den andre siden er det ikke mye som skiller Enos musikk fra andre teksturbaserte partiturer de senere årene. Faktisk kan man hevde at andre komponister gjør Eno bedre enn det Eno gjør selv.

Clint Mansell, litt inspirert av Eno og litt inspirert av Philip Glass, har funnet sin egen stil gjennom abstrakte musikalske figurer som repeteres og plukkes fra hverandre (Requiem for a Dream, The Fountain, Moon). Cliff Martinez’ Solaris (2002) og Traffic (2000) følger samme estetikk. Thomas Newman lener seg ofte på mer akustiske, uortodokse instrumenter, men baserer seg også ofte på fragmenterte motiver og farger fremfor slående temaer (American Beauty, Brothers, Red Corner). Mark Ishams Crash (2004)  benytter vedvarende synthdroner med sparsom vokal som gir hendelsene en slags tidløs hverdagspoesi:

I det hele tatt er det mange komponister som følger i kunstmusikerens fotspor, selv om det ikke er ren ’ambient’ i termens sjangermessige betydning. Tidligere var dette i hovedsak forbeholdt alternative filmuttrykk og thrillere. I dag er det gjengs innfallsvinkel også i mer eller mindre tradisjonelle Hollywood-filmer, som Marco Beltrami og Buck Sanders’ Oscar-nominerte musikk til The Hurt Locker. Forklaringen ligger nok veldig mye i en endret estetikk; i ønsket om å lage så realistisk film som mulig – et fiksjonsunivers der musikken ligger diskret i bakgrunnen og ikke overumpler deg med tydelige temaer. Rytme og stemning fremfor nynnbarhet. Nå skal man selvsagt passe seg for flate generaliseringer – det lages selvsagt fremdeles filmmusikk som slår deg i ansiktet med neoromantisk tonespråk, men det virker som om du må tone ned den musikalske, emosjonelle retorikken hvis du vil ta for deg seriøse temaer i en seriøs form. Teknologisk tilgjengelighet og muligheter har nok også bidratt til en større vektlegging av lyddesign og musikk som lyddesign.

Det er altså en litt annen filmmusikk-scene Brian Eno beveger seg ut på i dag. Alle mine kjære ville nok vært et betydelig mer originalt verk hvis det hadde kommet for 10, 20, 30 år siden, da Vangelis og Tangerine Dream nesten var alene om å angripe filmmusikken på denne måten (og Eno selv). Nå er det vanskeligere å få øye på Eno blant Eno-studentene. Men det spiller kanskje ikke så stor rolle så lenge det funker. Og så lenge han vet at grunnlaget stammer fra egen penn.

Diskutér denne artikkelen

Les også:

• Magisk mageplask i Alle mine kjære
• Oscar 2010: Musikk-nominasjonene
• Oscar 2010: Nominasjonene er her

Denne helgen var det kinopremiere i Norge på Park Chan-wooks mesterlige nye film Thirst. Filmen ble vist første gang på fjorårets Cannes-festival, hvor den fikk Prix du Jury. Bare en drøy måned før Cannes i fjor startet vi opp Montages, og i hele dette året har Thirst vært på vår radar. Ikke så overraskende, all den tid Park Chan-wook er en av vår tids mest toneangivende filmstemmer – se Siverts artikkel fra før helgen for en nærmere analyse. Nå som Thirst endelig er tilgjengelig på norske kinoer (etter å ha blitt utsatt flere ganger), benytter vi anledningen til å løfte frem noe av vårt stoff om Thirst. I april ‘09 kikket vi på hva man kunne vente fra Thirst, i forkant av Cannes, tett fulgt av en rapport om responsen i Sør-Korea.

At Park har en høy stjerne hos staben i Montages kom klart frem av listen vår over 00-tallets 100 beste filmer, der to av hans filmer var representert, men også mottagelsen vår av Thirst har vært uvanlig unison. Våre to omtaler, skrevet av Trond og Kari henholdsvis fra filmfestivalen i Karlovy Vary (juli ‘09) og på Film fra sør (oktober ‘09), understreker dette. Og blant dusinvis av kvalitetsfilmer sett i Karlovy Vary ble filmen løftet frem på mange av stabens festivalfavorittlister. Trond skrev vår første omtale – her er noen utdrag:

Allerede etter få minutter ser vi hvordan Park Chan-wook som en estetisk orientert filmskaper setter opp scener som få eller ingen andre gjør, med den virkning at filmens stemning smyger inn i blodet vårt fra første dråpe. Det er eksplisitt vulgært, og blir bare «verre» med tiden. Samtidig har vi å gjøre med en bemerkelsesverdig smakfull film, der kontrastene skaper særegenheten med det visuelle – og gjør Thirst til en film av både bred og smal appell. Men mer enn noe annet er Thirst pur kunstfilm, forkledd i vampyrismens filmatiske mytologi. [...]

Thirst er tvers gjennom kvalitetsvare, og forhåpentligvis får norske kinogjengere muligheten til å oppleve en av verdens ledende filmestetikere i full utfoldelse på det store lerretet. Slik filmen fortjener å bli sett, og slik publikum fortjener å få se den. I kjølvannet av fjorårets kanskje aller beste film, Låt den rätte komma in, og for så vidt tenåringsfenomenet Twilight (samt den populære tv-serien True Blood), er allerede vampyrfilmsjangeren revitalisert. Med Thirst kaster Park Chan-wook en ny kubbe på det brennende bålet, noe som bør gjøre veien til ordinær norsk kinodistribusjon enda kortere, hvis filmens udiskutable kvalitet ikke er grunn god nok.

«Thirst» (Park, 2009)

Under festivaldagene i Karlovy Vary sprakk også gladnyheten om at filmen var sikret norsk distribusjon, gjennom Bergen-baserte Tour de Force, noe som også ledet til festivaldeltagelse både på BIFF og Film fra sør. På sistnevnte festival fikk Kari satt skribenttenna sine godt inn i Parks vampyrfabel, og det resulterte i enda en positiv omtale – men med et litt annet perspektiv:

[Thirst er] en til tider hysterisk morsom film med et spenningsfelt som strekker seg fra kjølig, estetisk kunstfilm til sprutende splatter. Især lyddesignen bidrar til saftig komikk. Det slurpes, slafses og smattes lenge før bitingen for alvor tar til. Kjærligheten og lidenskapen er intens, men herlig klønete. “Bite her, hump her and get it over with” var det som slo meg etter å ha sett den første Twilight-filmen. I Thirst hiver de seg over hverandre på et rått, men samtidig bluferdig vis, uten softfilter og meskende strykere. Sexscenene er på ingen måte hverken romantiske tablåer eller en måte å få opp temperaturen hos publikum. Her både dykkes det ned i mørk moral og tøyses med pinlige øyeblikk. Man føler seg nesten frastøtt samtidig som man ikke kan la være å le.

[...] Hvis knusing av kaffekopper kan synes en smule ekstremt på hjemmefronten, kan man bare forestille seg hvordan det går når dyriske instinkter og superkrefter er involvert. Chan-Wook sparer heller ikke på blodet. Går det ikke ned, kommer det gjerne opp, og filmens vampyrer er ikke heldige nok til å være utstyrt med praktiske huggtenner. Noe som fører til at de stilrene bildene blir nokså grisete etterhvert. Thirst er både frastøtende og skjønn på en og samme tid, og utvilsomt en vampyrfilm ulik noen annen.

Og jeg kan forøvrig bare si meg hjertens enig i både Trond og Kari sine refleksjoner rundt Thirst; med denne filmen har Park Chan-wook på mange måter klart å ta sin egen vitale filmkunst til enda et nivå. Han behersker en usedvanlig balanse mellom horror, romantikk og komedie og jeg opplevde aldri disse stemningskiftende som noe annet enn forsterkende for mitt emosjonelle engasjement i karakterene.

At Thirst er tilgjengelig på norske kinoer nå i mars (og forhåpentligvis utover våren) er en gylden anledning for publikum til å tillate seg selv å oppleve noe som blir stadig sjeldnere i en kinosal: Et originalt, forfriskende og ikke minst overraskende filmverk.

Diskutér denne artikkelen

Les også:

• Park Chan-wook – bølgen raser videre
• FFS’09: Thirst (Sør-Korea 2009)
• Vampyrisme og kunst i sørkoreanske Thirst

«Begrepet» er en spalte der vi enkelt forklarer opprinnelsen og betydningen av et begrep knyttet til filmens verden.

Den mest brukte dokumentarfilm-modusen er den ekspositoriske. Filmene er bygget opp rundt en rekke bevis der hele filmen understøttes disse og kan minne om en rettssak eller en bevisførende argumentasjonsrekke som leder til en absolutt konklusjon. Filmene benytter seg i all hovedsak av en fortellerstemme, en allvitende person som legger fram bevis på bevis som gjerne også har tilleggsinformasjon på bildesiden i form av dokumenter, videoopptak, fotografier o.l. Alt dette er rene retoriske grep som skal overtale oss om at «slik er det, og vi kan bevise det».

Nesten samtlige dokumentarfilmer produsert av og for TV er ekspositoriske, og dette er den formen som er mest brukt innenfor den journalistiske verden der fakta og bevisføring står sentralt. Alt fra nyhetsinnslag til mer underholdningsrettede programmer benytter seg av det ekspositoriske for å belyse og informere oss tilskuere. En kjent norsk dokumentarfilmregissør som utelukkende jobber innenfor den ekspositoriske modusen er Erling Borgen. Borgen benytter sin egen stemme, som er dyp, mørk og oser av autoritet, som den fortellende drivkraft mens han klipper inn bevis på bildesiden ved behov. Eksemplet under er hentet fra Borgens Et lite stykke Norge.

Diskutér denne artikkelen

Les også:

• Begrepet: Poetisk modus
• Begrepet: Refleksiv modus
• Begrepet: Observerende modus

Selv ikke Planet of the Apes ga meg følelsen jeg sitter med nå, noen timer etter at rulleteksten signaliserte at jeg endelig kunne forlate kinosalen. Tim Burtons Alice i Eventyrland mislykkes ikke bare i å leve opp til forventingene, den greier sågar å tilføre en livslang fandyrkelse en skikkelig vemmelig bismak.

Det starter illevarslende med et anslag som mangler den ekspressivitet samtlige slike har hatt i tidligere Burton-filmer. Fra flyvningen over Suburbia med Edwards kråkeslott i horisonten til Ichabod Cranes maleriske ferd gjennom skogene til Sleepy Hollow, er det ingen som har kunnet måle seg med Burtons evne til å sette den visuelle rammen for en fortelling. Fraværende er også hans trofaste kompanjong Danny Elfmans øyeblikkelige magi i tonesettingen av det hele, og resultatet er følelsen av at noe er galt helt fra første øyeblikk.

Kombinasjonen Burton, Disney og Lewis Carrolls opphavsmateriale var en av disse opplagthetene som Hollywood baserer sin suksess på, men innbakt i konstellasjonen lå også kimen til skepsisen mange har hatt til prosjektet. Ville det konservative Disney-konsernet la Burton ta Carrolls fabelaktige virvar av en historie til lerretet uten å radikalt konvensjonalisere det hele? Var egentlig den strengt tatt som oftest ganske middels historiefortelleren Burton virkelig rette person til å få noe vettugt ut av litteraturhistoriens mest elskede romansider? Et par år senere er Filurkatten ute av sekken, og svaret på spørsmålene er et rungende nei.

Først til det første – Disney-konsernets manus, for dette er unektelig et produkt av rottefabrikken; Linda Woolvertons kreditering som manusforfatter er like tynn som produktet hun har sitt navn på. Basert delvis på Alice’s Adventures in Wonderland og Through the Looking-Glass, er det blitt en irriterende forflatet og ikke rent lite fordummende historie der spesielt sisteakten er en ren latterliggjøring av publikums forhold til opphavsmaterialet. Det spiller allikevel liten rolle, siden man på det tidspunktet forlengst uansett har mistet interessen etter en fullstendig umusikalsk og sjarmløs reise gjennom Eventyrland strippet for eventyr. Det er allikevel nesten fascinerende hvor blodfattig det hele er fortalt, bokstavelig talt. I Disney-regi er sammensmeltingen av Queen of Hearts/Red Queen blitt lite mer enn en skygge av kultfiguren Carrolls skapte. Derfor er det kanskje ikke bare Helena Bonham-Carters feil at hun er så dårlig, manuset evner nemlig ikke å gi henne én eneste virkelig karakterscene. Kanskje bortsett fra øyeblikket der hun bruker en gris som fotskammel, men den varer tross alt bare 2 sekunder. Det  rett og slett imponerende hvor kjip hun er, spesielt med tanke på hvilken genial karakter hun i bokform faktisk er. Verre er det allikevel hvordan adaptasjonen fullstendig mislykkes i overføringen av den bisarre verbale humoren, de språklige finessene og ordlekene Carrolls verk er så berømt for. Borte er også metaforene, satiren, brodden, med unntak av teselskapet som på sett og vis makter å beholde konturene av det som gjorde dette til en så ikonisk sekvens. Det er allikevel selvsagt ikke nok, og i sum er overføringen til lerretet en av de mer brutale overgrepene Hollywood sålangt har gjort på britisk nasjonalitteratur.

Så til Burton, kjære Tim Burton. Aldri har du levert et kjipere stykke film, og det er dessverre vel så mye din feil som rottekongene som engasjerte deg i jobben. Hvor ble det av magien og underfundighetene som har gjort meg til dyrker av nesten alle dine tidligere filmer?

De visuelle disiplinene er vanligvis bunnsolide i Burton-regi. Ja, selv mindre vellykkede filmer som Planet of the Apes og Mars Attacks byr på et rikholdig nok visuelt koldtbord til å holde interessen oppe. Hvordan kan det da ha seg at Eventyrland har blitt en så nitrist affære? Med unntak av produksjonsdesigner Robert Stromberg, er jo staben nesten identisk med de siste Burton-filmene. Har 3D-formatet skylden? Nei, det kan vanskelig sees slik, faktisk er det snarere et av filmens få fortrinn, selv om man raskt blir drit lei av å få ting slengt i trynet. Nei, isteden er det mangelen på det jeg vil kalle en burtonesk tekstur bildene mangler. Teksturen som gjorde kostymene i Sleepy Hollow til de kanskje beste i et periodedrama noensinne, som greide å gjøre selv plastikkulissene i Charlie og Sjokoladefabrikken til drømmelandskaper og som manet frem Gotham City til et sydende helvete av ekspresjonistisk arkitektur er totalt fraværende. Colleen Atwoods unektelig både kreative og tidvis briljante kostymer kommer aldri til sin rett, ei heller det vanligvis så interessante fotoarbeidet til Dariusz Wolski. Årsaken ligger i Burtons billedregi, og valget om å la alle disse grunnelementene settes opp mot en altfor stor mengde dataanimerte tablåer, med tilhørende generiske kamerakjøringer. Der regissøren i Sleepy Hollow fikk sine assistenter til å håndmale himmelen i taket på studioet, har han her overlatt til datamaskinene å utfylle universet. Det gjør at vi aldri får kontakt med detaljene som vanligvis gir Burtons filmer så visuelt raffinement.

Det er allikevel med skuespillerne Burton denne gangen feiler så til de grader, og verst er det i arbeidet med selve Alice. En ting er at castingen av Mia Wasikowska er så feil som det kan få blitt – her er et totalt fravær av både sjarm og innlevelse, tydeligst i scener der hun ikke har dialog, men blir stående med reaksjonsmønster à la ihjelkokt fisk. Utseendemessig er hun akkurat like kjedelig, selv om Burton & co forsøker å gi henne noe karakter ved å male dype, blå ringer rundt øynene hennes. Bonham-Carter på sin side prøver tidvis, men som publikummer blir tolkningen bare en monoton repetisjon av roller vi har sett henne gjøre de siste fem årene. Det samme hadde jeg ventet å skulle tenke om Johnny Depp, men overraskende nok er det hans scener som tilfører filmen noe severdig. Riktignok ser vi bare konturene, for heller ikke med hans karakter byr manuset på spesielt mye spillerom. Allikevel er det en beherskelse i Depps etterhvert så velkjente maniske skuespill jeg ikke har sett siden hans glansdager, og som gjør at Mad Hatter blir filmens eneste virkelig nyanserte karakter. Depp gjør også sitt beste for å gi karakteren en personlighet utover galskapen, inkludert en merkelig sårhet manuset i seg selv ikke åpner for. Anne Hathaway skulle aldri vært med i denne filmen, akkurat som karakteren hun spiller. Det må sies å være en tydelig fallitterklæring når filmens kanskje eneste virkelig gode karakter er teselskapets March Hare Han er rett og slett gnistrende god, men med tanke på det filmatiske potensialet som ligger i Carrolls arsenal av gode karakterer, gjør det filmen bare enda tristere.

Det som skulle bli Burtons mest lekne og bisarre film, er blitt hans mest generiske og uengasjerende. Stereotyp casting, en forflatet adaptasjon og fravær av både nerve og energi gjør dette til 2010s sålangt største skuffelse. For en svoren fan er det vanskelig å ikke oppsummere det som noe annet enn en gedigen nedtur. Forhåpentligvis er det fort glemt.

Diskutér denne artikkelen

Les også:

• Følg premieren på Alice i Eventyrland live hos oss!
• Trailer til Tim Burtons Alice i Eventyrland
• Flere karakterbilder fra Alice i Eventyrland

Rekk opp hendene de av dere som virkelig hadde tro en ny kinofilm og en påfølgende tv-serie om Johan Falk! Selv synes jeg regissør Anders Nilssons Noll Tolerans og Livvaktene er to av de beste actionthrillerne som er laget i Skandinavia, og jeg syntes hans betent politiske og urovekkende thrillerdrama Når mørket faller var en av de beste filmene som utkom i 2007. Jeg har ikke ord for hvor oversett jeg synes den filmen ble her til lands, på tross av Guldbagge-nominasjoner i flere av de tyngste kategoriene. Hvorfor hadde jeg likevel så lave forventninger til en ny runde med Johan Falk? Jo, fordi jeg antok filmene ville falle i samme felle som den siste Beck-syklusen; man tar utgangspunkt i noe publikum har elsket og forsøker gjenta en suksessformel til det krampeaktige og unødvendige. Og siste film i Johan Falk-trilogien, Den tredje bølgen, ble for meg aldri mer enn et altfor ambisiøst forsøk på å heve en enkel formel til å bli noe storslått. Resultatet var farlig nærme en klassisk europudding, på tross av dens innlysende kvaliteter som sjangerfilm.

Derfor var det med et lettelsens sukk at jeg syntes Johan Falk: Gruppen for spesialinnsatser (som ble lansert på kino i Sverige, men ble dårlig besøkt) var et medrivende startskudd for fem påfølgende tv-filmer. Riktignok hadde den opplagt lavere budsjett enn de foregående filmene, men skildringen av et faktisk politimiljø og sjokkerende brutal undergrunnskriminalitet fengslet meg nesten hele veien. En i utgangspunktet sterk skuespiller som Jakob Eklund får riktignok lite utfordring i en forlengst datert hovedkarakter, men Joel Kinnaman overrasket med en nyansert og engasjerende bikarakter, som infiltratøren Frank Wagner. Likevel var skepsisen like stor når jeg skulle se den første tv-filmen, Våpenbrødre. Rasjonelt nok mistenkte jeg at mesteparten av ressursene var lagt ned i GSI og at de påfølgende tv-produksjonene ville komme i skyggen. Og hadde oppfølgerne sviktet ville GSI neppe vært noe særlig å snakke om. Men når den makter å fungere som en eksposisjon til en tv-serie som engasjerer på et helt annet nivå enn brorparten av svenske “polisfilmer”, må jeg rett og slett bøye meg i støvet og smile bredt over gjensynsgleden med Anders Nilssons hardkokte univers. Her skildres narkotikakriminaliteten på en usminket og til tider ubehagelig rå måte, og spesialenhetens metoder for å fange faenskapet blir oppslukende i sin realisme (Nilsson har da også etterstrebet at filmene skal være så autentiske som mulig).

Tredjefilmen, National Target, er et høydepunkt. I et høy tempo, mye takket være sylkvass klipp og et effektivt soundtrack fra huskomponist Bengt Nilsson, makter den omtrent nitti minutter lange filmen å knyte sammen linjene fra de to foregående filmene og intensivere karakterrelasjonene. Forfølgelsesscenene er utført med stor sjangerfinesse og klimakset må virkelig være noe av det mest intense vi har sett i svensk actionfilm siden Bo Widerbergs Mannen på taket. Omtrent like god er neste film, Leo Gaut, som gjenforener oss med Peter Anderssons (nå vel mest kjent for rollen som Nils Bjurman i Millennium-trilogien) usmakelige skurk fra Noll Tolerans. Nå har han vært to år ute i friluft, etter åtte år bak murene, og forsøker å leve et vanlig liv som restauranteier sammen med kona. Dog får han en heftig utfordring når restaurantmafiaen begynner å true ham og familien på livet.

Operasjon Nattergal tar for seg den etterhvert noe forslitte trafficking-problematikken, men mestrer å overføre det alvorstyngede temaet til å bli et potent utgangspunkt for enkel, men definitivt adrenalinpumpende spenning. Og, det skal sies; tingene tas på alvor. Nilsson har helt klart overført sitt politiske engasjement til sine medarbeidere (her regissør Daniel Lind Lagerlöf og manusforfatter Stefan Karlsson), og den skandinaviske velferden og hverdagshyggen settes helt klart i et problematisk lys. Avslutningen, De fredløse, klarer på imponerende vis å sy sammen linjene fra de foregående filmene og fokuserer på GSIs skyggesider; hvordan kan man forsvare de radikale metodene gruppen anvender for å bekjempe kriminaliteten? Uten at det distraherer hovedplotet, sys bihistoriene også inn på en tilfredsstillende måte, og relasjonsdramaene får sin forløsning uten å bevege seg over i det idealistiske og utroverdige. Her lappes ingenting sammen for syns skyld; alle vendingene føles helt motiverte og måteholdne.

Det beste med denne Johan Falk-serien er nettopp hvordan Nilsson og hans team har maktet å balansere karakterrelasjonene med kriminalsakene; på ypperlig vis gjør vårt forhold til hovedkarakterene og deres familier det desto mer engasjerende når vi ser dem utføre sitt yrke. Et dramaturgisk grep som fungerer svært godt er at GSI, i mangel på ordinær politimyndighet, alltid må ta kjeltringene på fersken; vi er med på spaningen og får den samme tilfredsstillende følelsen som dem når det endelig dukker opp en situasjon hvor vi kan «gripe inn».

Johan Falk overrasker altså stort med et comeback som ikke bare overgår de spede forventningene med bravur, men som faktisk fortjener å bli omtalt som et av de siste årenes absolutt beste bidrag til subsjangeren “polisdeckare”. Nå krysser jeg fingrene for at vi får en serie til!

Diskutér denne artikkelen

Les også:

• Guldbagge til nordmannen Isak Gjertsen
• Hva er tiårets beste svenske filmer?
• Johan Falk flopper i Sverige – hvorfor?

Den sør-koreanske filmbølgen har vært over oss lenge uten tegn til fjære sjø og dype bølgedaler. Nye, utfordrende regissører fra den sørlige delen av den koreanske halvøya utfordret og videreførte det som før så ut til å være den japanske filmens domene. Vi ser på utvilklingen av denne bølgen, og da særligregissør Park Chan-wook som er kinoaktuell i Norge med sin nyeste film Thirst.

Etter noen harde år for sør-koreanske filmskapere på 1970- og 80-tallet med statlig sensur og kontroll, var det så og si kun importerte filmer som regjerte på markedet i Sør-Korea. Særlig amerikansk film, med Hollywood i spissen, spiste så og si hele publikumskaken – mens egenproduserte filmer som regel havnet i bakleksa. Men dette endret seg mot slutten av 1990-tallet da vi så de første tegn på den nåværende bølgen, som ikke bare har tatt verden med storm, men også gjenerobret eget marked.

Action-filmen Shiri (1999), som tar utgangspunkt i det såre forholdet mellom Nord- og Sør-Korea, ble ekstremt godt besøkt og hevdes å være den filmen som virkelige satte i gang bølgebevegelsen innen- og utenlands. Selv om filmen har åpenbare kvalitetsmangler og fremstår litt «cheesy», klarte den likevel å slå tilbake regjerende Hollywood-produksjoner som ble lansert samme tid. Mest sannsynlig ble den populær siden den tar opp noe som alle i Sør-Korea har et forhold til: ett folk, to forskjellige stater og det faktum at det faktisk aldri har blitt inngått en formell fredsavtale mellom Nord- og Sør-Korea. Og – ikke minst – den absurde demilitariserte sonen som, ikke langt fra Seoul, bevoktes av begge parter og brukes som forhandlingssted og utveksling av fanger. Bølgen tok videre av på 2000-tallet med filmer som Memories of Murder, Oldboy, Bin-jip – Tomme hus m.fl. som satte sør-koreanske regissører på kartet både kunstnerisk og underholdningsmessig. Mange av disse filmene presser grensene for estetiske og fortellermessige virkemidler, samt at de gir oss innblikk i en kultur som er ukjent for de fleste.

Produksjon av film i Sør-Korea er i stor grad basert på Hollywood-systemet, men det interne kinomarkedet nyter godt av en kvoteordning som favoriserer egenproduserte filmer. Ut av dette har særlig tre prominente og innovative filmskapere dukket opp som publikumsfavoritter. Disse er den ultra-produktive Kim Ki-duk, den stilsikre Bong Joon-ho og den meget versatile Park Chan-wook. Det finnes selvsagt en hel rekke andre regissører som er minst like kjente, men det er i hovedsak disse tre vi til nå har sett på norske kinoer og som har opplevd å få kultstatus blant «vanlige kinogjengere». Videomarkedet har hjulpet mange obskure og alternative produksjonsselskap med å spre sine filmer rundt om i verden for en billig penge, og dette har gjort at en rekke nisjer florerer også i Sør-Korea, med noe for enhver smak.

«Thirst» spiller videre på det internasjonale vampyrfilmfenomenet. I denne filmen ser vi en blanding mellom utsøkt kinematografi og fortellerglede.

Fredag 5. mars har Park Chan-wooks film Thirst premiere her i Norge, som er hans åttende spillefilm – i en sterk filmografi. Park har ingen formell utdannelse som filmskaper, men har gått veien som en rekke andre kjente filmskapere har gått før ham: En filmkritiker som etter hvert ble filmskaper. Kikker man på Parks verker vil man med en gang se at han er en regissør som behersker de fleste uttrykk og fortellerstiler. Det som er felles for alle hans filmer er komplekse karakterer – og gjerne mange av dem. Karakterer med en forhistorie vi som regel ikke får ta del i, som Park behandler med en kjølig distanse. Vi kommer aldri helt inn på dem, men likevel klarer vi ta del i deres indre liv og bli litt kjent med dem. Siden Park nesten alltid holder seg til samme skuespillerstall fra gang til gang, tar vi som tilskuere noe med oss fra deres tidligere roller som også blir en faktor X regissøren klarer å utnytte: Vi kjenner dem igjen, men vi klarer aldri helt å holde fast ved dem. Dette gjør filmene hans interessante på det rent fortellermessige.

Estetisk har ikke Park en gjennomgående stil, men han har en sjelden evne til å kunne variere fra gang til gang etter hvordan han vil at historien skal fortelles. I Joint Security Area (JSA) (2000) skiftes det hele tiden mellom fortid og nåtid, og historien forandres for hver gang vi går tilbake i tiden avhengig av hvilken karakter som minnes hendelsen. I hans neste film, Sympathy for Mr. Vengeance (2002), ser vi en helt annen og mer distansert fortellerstil enn i JSA. Statiske innstillinger komponert etter alle kunstens regler gjør at filmen får et distansert og kjølig preg til tross for at handlingen finner sted under en stekende sol i Seoul. I motsetning til JSA har Park droppet det psykologiske bak hendelsen og viser oss i stedet et kaldt univers der dødsfall, organdonasjon og penger kontrollerer en verden styrt av tilfeldigheter. Dette var starten på en trilogi som sirkler rundt temaet hevn. Parks hevn-trilogi består av Sympathy for Mr. Vengeance, Oldboy og Sympathy for Lady Vengeance. Det eneste de har til felles er hevn; de deler ikke historie, karakterer eller er basert på hverandres hendelser. Også her ser vi Parks evne til å kunne variere sitt uttrykk. Vi ser et rolig og distansert uttrykk i den første filmen, en mer utagerende og lekende estetikk i Oldboy, den andre, og den siste er i samme kategori som den første, men har på en måte flere kunstneriske bilder i seg som åpner opp for en større analyse enn den kjølige Sympathy for Mr. Vengeance gjør.

«I'm a cyborg but that's OK» fremstår som en underdog i Parks til nå utsøkte filmografi.

Filmen som uten tvil er en underdog i Parks filmografi er I’m a Cyborg, but That’s OK. Den viker fra alt det han har gjort tidligere både tematisk og estetisk. Alle karakterene virker flate og uinteressante og estetikken er, mildt sagt, merkelig. Det som i hans tidligere filmer fremsto som en helhet, virker her oppdelt i biter og fragmentarisk siden man aldri kommer seg inn i hva filmen faktisk forsøker å si. Samtidig er denne filmen en av få der Park ikke har benyttet store deler av sin skuespillerstall, og det er kanskje her at Park har lagt ut hindringer i veien for seg selv. Blir man for knyttet opp mot spesifikke skuespillere, vil man slite med å komme seg vekk med å bruke andre som folk ikke er vant til å se. Det blir som om Woody Allen plutselig skulle skiftet ut seg selv med en annen.

Fra den mislykkede underdogen har igjen Park vist seg som en sterk regissør som mestrer de fleste tema, og samtidig kan avstemme sitt uttrykk for å beste fortelle en god og spennende historie. Thirst spiller videre på det internasjonale vampyrfilmfenomenet, og han har igjen hentet inn en del av sin faste skuespillerstab. Her ser vi en blanding mellom utsøkt kinematografi og fortellerglede. Og som i alle hans andre filmer (foruten underdogen) virker uttrykket flott avstemt i forhold til hvordan han forteller historien, og han har igjen benyttet et distansert og kjølig uttrykk som nesten minner om Sympathy for Mr. Vengeance med kunstneriske elementer hentet fra Sympathy for Lady Vengeance.

Det blir litt smør på flesk å konkludere med at «det blir nok spennende å følge med på hva Park gjør neste gang», eller «vi kan nok forvente mer stor filmkunst fra den kanten». I dette tilfellet tror jeg at det er rett å konkludere slik: Park vil alltid være en interessant filmskaper som i fremtiden vil gi oss helt spesielle opplevelser, og han vil utvilsomt overraske oss tematisk, estetisk og fortellermessig når hans neste film kommer ut.

• Karis omtale av Thirst fra Film fra sør
• Tronds omtale av Thirst fra Karlovy Vary International Film Festival

Diskutér denne artikkelen

Les også:

• Thirst smyger seg inn i blodet
• Vampyrisme og kunst i sørkoreanske Thirst
• Thirst en publikumsmagnet

I guess it would have to start with scissors.
- Scissors?
Well, there are all kinds of scissors. And once there was even a man who had scissors for hands.
- A man?
Yes
- Hands? Scissors?
No, scissorhands. You know that mansion on top of the mountain? Well, a long time ago, an inventor lived in that mansion. He made many things I suppose. He even created a man. He gave him insides, a heart, a brain, everything…well, almost everything. You see, the inventor was very old. He died before he got to finish the man he created. So the man was left by himself, incomplete and all alone.
- He didn’t have a name?
Of course he had a name. His name was Edward.

Diskutér denne artikkelen

Les også:

• Flashback: Arizona Dream
• Flashback: 25th Hour
• Flashback: The Rock

Montages har besøkt settet til Even Benestads neste dokumentarfilm, om kunstneren Pushwagner. Even begynte med film i tidlig alder, men det var først noen år etter endt utdannelse ved Film og TV-Akademiet at han landet sin første helaftensdokumentar med Alt om min far. Han fulgte opp noen år senere med Natural Born Star og er nå i gang med sin tredje film, denne gangen om den norske kunstneren og eksentrikeren Pushwagner.

Even Benestad

◄ Forrige

Neste ►

Bilde 1 av 24

Even betrakter monitor.

Even Benestad uttaler seg om prosjektet (hentet fra bloggen hans):

Montages redaksjonen har spurt om jeg kan blogge litt om min kommende film, Pushwagner. Selvsagt kan jeg det! For rundt 1,5 år siden fikk jeg en telefon fra Carsten Aanonsen i Indie Film. Han hadde følgende å si ”Ahem, hei… Du, jeg har sett på filmene dine og jeg har kommet frem til at dette egentlig er ganske streite portretter”. Deretter spurte han om jeg kunne tenke meg å lage en film om Hariton Pushwagner…

Mannen var selvsagt ikke ukjent for meg siden en annen dokumentarist ved navn Stefan Strandberg hadde avstandsintrodusert meg for kunstneren i 1999. Jeg husker ikke hvor, men det var på et utested i Oslo. Ved baren sto det en tynn mann i bar overkropp og gestikulerte rytmisk med armene, jeg ble nysgjerrig, spurte hvem det var og Stefan kunne fortelle at det var selveste Pushwagner, en av Norges beste og ikke minst kuleste kunstnere.

På den tiden gikk Stefan og jeg sammen på Film & Tv Akademiet. Vi hadde ingen planer om å bruke tiden vår på noe så journalistisk som dokumentarfilm, men vi konkluderte fort med at noen absolutt burde lage en film om denne mangefaseterte skikkelsen. Et år senere jobbet Stefan og jeg sammen på Metropol Live hvor vi sammen fant opp noe vi mente var vår egen dokumentariske form(vi var på den tiden noen selvgode naive hyklere). En stil hvor vi kunne ta i bruk så mange fiksjonsgrep vi bare kunne, men allikevel lage ”dokumentarfilm” uten å føle at vi hadde krøpet til det akademiske krusifikset.

Kort sagt dreide det seg om å bryte opp det dokumentariske materialet med surrealistiske drømmesekvenser, eller ”inn i hodet” segmenter som vi også kalte det. Jeg tok denne teknikken i bruk på Alt Om Min Far og Stefan brukte den på sin film 7 Himmel et år senere.

Nå skal det sies at rollen som dokumentarist er mer komfortabel nå enn tideligere og etter min andre kinofilm Natural Born Star har jeg faktisk for alvor satt min elsk til formatet og de mulighetene det gir. Ikke minst fordi arbeidsformen er langt mer behagelig enn å tilbringe dagene med 15 – 20 filmarbeidere som konkurrerer om hvem som har det største egoet. For ikke å snakke om alle ryktene og skittkastingen som vitterlig flakser igjennom rom og korridorer som salver fra en mitraljøse. Da er det bedre å sitte sammen med en kompis, et kamera, en te og en person som faktisk har noe å meddele…

For til syvende og sist koker dokumentaren ned til to ting. Det er karakteren og hans/hennes åpenhet i forhold til sin historie som bestemmer det emosjonelle trykket filmen kan gi. Hvis man kun strekker seg etter form og språk så vil man på det beste lage en film som ser kul ut. Allikevel kan man ikke ignorere språket og den kraften det har når man faktisk treffer riktig. Dessverre finnes det ikke noen konkrete svar på dette, selv om mange dramaturger og andre ”vitere” hevder det…

Så var det tilbake til Pushwagner som jeg selvsagt ville lage uten i det hele tatt å se i min stort sett ganske tomme avtalebok. Sammen med August Baugstø Hanssen begynte jeg å utarbeide en skisse for hvordan vi kunne lage en film om denne fantastiske kunstneren. NRK var da i gang med et lengre Safari innslag og pressen hadde kastet seg over saken Pushwagner har med sin tideligere agent Morten Dreyer.

Dermed følte vi at en ”vanlig” dokumentar ikke ville være tilfredstillende. Vi tok det derfor til Filminstituttets ordning, Nye Veier. Dette ville gi oss meget frie tøyler, men samtidig skvise budsjettet siden ordningen baserer seg på å lage filmer på rundt 25 minutter. Det er heller ikke lov å søke andre tilskudd til prosjektet. Sistenevnte burde Instituttet gjør noe med siden det hadde vært bra å kunne skaffe ytterligere finans, uten at dette vil ødelegge for det kreative og utfordrende rommet man skal jobbe i. Himmel, det er da bare å dokumentere premissene før man søker…

Pushwagner er uansett et spennende prosjekt å ha i denne ordningen siden det er så opplagt kommersielt. Kunstnerens rykte i og utenfor Norge stiger for hver eneste dag som går. Bildene hans er verd flere millioner kroner og mannen selv er sterk foran kamera.

Planen vår er at hovedpersonen selv dikterer mye av handlingen slik at man åpner for en annerledes rød tråd enn man kanskje vanligvis ser i en dokumentar. Språket skal ønskelig diktere karakteren og ikke regissørens behov for å skrape lo ut av sin egen navle. I det minste er det følelsen man skal ha når man ser den…

Om det lar seg gjøre? Tja… Jeg kommer tilbake til det der…

Diskutér denne artikkelen

Les også:

• Fotoreportasjen: Det siste norske trollet
• Dokksmokk!
• Cooking history – uten mat og drikke duger helten ikke

«Namnet mitt var Salmon, som fisken. Fornamn: Susie. Eg var fjorten då eg ble myrda den 6. desember 1973».

Slik åpner Alice Sebolds suksessbok, Alle mine kjære (The Lovely Bones), i nynorsk utgave. Fra første setning får vi smaken av det særegne universet og fortellerperspektivet som forfatter Sebold fortsetter å rendyrke utover i den mangefasetterte romanen. Om jenta som fra himmelen følger familiens videre liv på jorda. Om den rådville etterforskningen, og om Susies refleksjoner fra den andre siden.

Dette er altså utgangspunktet for adaptasjonen vi så forventningsfullt har sett frem til – forventninger som ble ytterligere forsterket etter valg av regissør. For med Peter Jackson i registolen svevde umiddelbart tankene til hans håndtering av en lignende mørk tematikk i den tidvis briljante Heavenly Creatures fra 1994. Og naturligvis også hans visuelle hånd som kunstnerisk arkitekt av Ringenes herre. I Alle mine kjære skulle han få uttrykke seg i to verdener samtidig: fantasirikt og visuelt storslått i himmelriket, og med en menneskelig nærhet i det relasjonelle dramaet på jorden. På papiret virket den newzealandske filmskaperen som det naturlige valget til å filmatisere denne boka og disse dimensjonene, som mange hevdet ikke lot seg filmatisere av noen.

Og kanskje hadde de rett. Peter Jacksons Alle mine kjære er dessverre en film med veldig tydelige problemer, som i all hovedsak må tilskrives regissør Jacksons manglende vilje til å holde fokus.

Kontrasten mellom det jordnære og himmelske, som skal gi historien sin forfriskende særegenhet, blir isteden kjernen i det filmatiske kaoset som gjør Alle mine kjære til en smått frustrerende filmopplevelse. Frustrerende fordi Jackson til tider er på sporet av noe interessant og spennende, bare for å bryte det ned i neste scene. Det hele føles oppstykket og veldig lite smidig klippet. Karakterene blir ikke menneskelig interessante, og Jackson unngår den mørke dybden som ligger i boka og gir fortellingen en mer varig melodi. Skuespillerne gis heller ikke tid og rom til å skape de fascinerende skikkelsene vi har lest om. Saoirse Ronan er riktignok både flink og sjarmerende som Susie, men blir en uutnyttet kapasitet siden Jackson neglisjerer alt av karakterdybde. Således fungerer hun dårlig som hovedperson. Verst er likevel fremstillingen av de to voksne kvinnerollene, moren spilt av Rachel Weisz og bestemoren spilt av Susan Sarandon, som like gjerne kunne vært skrevet ut av manus. Det finnes ikke nyanser, motivasjon eller funksjon for noen av dem i adaptasjonen, og solide skuespillere som Weisz og Sarandon står nærmest sjanseløse tilbake. Sistnevnte reduseres sågar til en veldig feilplassert comic relief, forøvrig en karakter som ut fra originalverket burde ha stort potensial i fortellingen. Selv Mark Wahlberg, som i et sjeldent tilfelle er på sporet av en solid tolkning i den innbitte farsrollen, fratas alle muligheter av et manus som kjemper mot ham.

Jackson har sagt mye fint om hvordan romanen traff ham emosjonelt, og at det var der han fant drivkraften for filmatiseringen. Derfor er det påfallende å se historiens emosjonelle dimensjon komme så svakt frem i den endelige versjonen. Karakterene flyttes isteden rundt som mer eller mindre motivasjonsløse brikker av en filmskaper langt mer opptatt av å skape flott CGI. Isolert sett klarer han forsåvidt å trylle frem billedlig magi i enkeltscener, men sydd inn i historien som helhet tar det for stor plass – og det blir blokkerende for det som burde være hjertet i historien: fortellingen om menneskene. Det unike fortellerperspektivet skulle være det forfriskende krydderet, ikke det overskyggende irritasjonsmomentet som tar oss ut av historien.

For det er en fengslende historie her. Og hadde Jackson rendyrket filmen som en psykologisk thriller, er det ikke umulig han kunne landet dette med solid stilkarakter. Det er segmenter i Alle mine kjære som får meg til å tenke på David Finchers mesterlige Zodiac, i dempet 70-tallsestetikk og den besettende drapsgåten som driver karakterene som en mare. Mye fordi den psykopatiske naboen og drapsmannen, spilt til Oscar-nominasjon av Stanley Tucci, er uhyre effektiv som karakter. Men også fordi Peter Jackson faktisk viser talent som thrillerskaper.

Samtidig er det noen fine øyeblikk av menneskelige relasjoner tidlig i filmen, men Jackson er altfor lite bevisst på å la det utvikle seg. Dessverre, for det menneskelige samspillet og den jordnære stemningen som pirkes frem av familiens traumatiske hverdag, er både vond og vakker å se på. Sekvensene fra det abstrakte himmelriket kommer på sin side med en frisk originalitet – i tillegg til å by på Saoirse Ronans nydelige nærvær – men er samtidig fryktelig uengasjerende og enda verre; det korrumperer filmens virkelige kvaliteter og hakker historien unødig opp til en lite rytmisk og veldig usammenhengende filmopplevelse. Spesielt ille blir det mot slutten, hvor krimplottet treffer et pirrende klimaks, men hvor Jackson ut av det blå isteden begynne å dvele ved Susies magiske verden og drukner filmen i grell CGI-bruk. Sluttscenen er rett og slett en flau datagenerert oppvisning – og medvirker til at filmen ender som et ubehagelig magisk mageplask.

Og dermed ble en potensiell unik film, isteden noe veldig forglemmelig.

Diskutér denne artikkelen

Les også:

• Alle mine kjære – Brian Eno mot røkla
• De første reaksjonene på The Lovely Bones
• The Lovely Bones – når en trailer får deg til å grine