3. oktober i fjor annonserte Disney-konsernet at Miramax-staben ville bli kuttet med hele 70%, distribusjonssegmentet skulle flyttes over til storebror og antallet produserte filmer per år reduseres fra seks til tre. I januar i år ble avgjørelsen handlekraftig, og ikke lenge etter ble selskapet lagt ut for salg.

Så denne uka kom pressemeldingen om at (for meg fullstendig ukjente) Filmyard Holdings Llc har kjøpt hele sulamitten – arkivet på 700 titler inkludert, for den nette sum av 660 millioner dollar. Musefabrikkens følger opp med en uttalelse, som fremstår akkurat like uengasjert som det musefabrikken selv var i Miramax: «- Although we are very proud of Miramax’s many accomplishments, our current strategy for Walt Disney Studios is to focus on the development of great motion pictures under the Disney, Pixar and Marvel brands. We are delighted that we have found a home for the Miramax brand and Miramax’s very highly regarded motion picture library.»

Med titler som Oscar-vinnere som Chicago, Shakespeare in Love, No Country for Old Men, Pulp Fiction og The English Patient, er nevnte arkiv selvsagt det store trumfkortet i samlingen. Med i salget følger også underselskapet Dimension Films, som blant annet stod bak Skrik-trilogien til Wes Craven. At Miramax forsvinner fra Disney betyr allikevel ikke nødvendigvis at selskapet blir borte, selv om salgskontrakten ikke krever en videreføring av navnet. Ronald Tutor, hovedaksjonær i Filmyard Holdings Llc, uttalte følgende om kjøpet: «-I am delighted and honored to acquire the Miramax library. On behalf of my partners Tom Barrack and Colony Capital, we look forward to sharing this high-quality content with the world in every form of media for many years to come.» Sannsynligvis betyr det masseutsendelser av titlene på dvd og blu-ray, med liten interesse for å ta vare på Miramax posisjon som viktig studio for produksjon av kvalitetsfilm i mellombudsjettsklassen. Meget mulig kommer også Tutor & co til å opprette et helt nytt selskap, både for videre distribusjon av arkivet, men også for eventuelle nye produksjoner – per i dag har de platformer for hverken distribusjon eller produksjon av film. Andre aksjonærer i selskapet er forøvrig blant annet skuespilleren Rob Lowe.

Harvey Weinstein

Man kan si hva man vil om Miramax og hovedmogul; ganske så omstridte Harvey Weinstein, men innimellom de mange kyniske og direkte sleipe Oscar-forsøkene – vemmelige Mrs Henderson presents og Chocolate som to ekstreme eksempler på Weinsteins evne til å selge gråstein som gull, fantes det en reel vilje til å støtte opp om de mer kunstnerisk ambisiøse regissørene i USA. Denne interessen dannet da også grobunn for både det nevnte tildels imponerende filmarkivet, men også Miramax posisjon som et symbol for kvalitet for oss billettkjøpere. Når selskapet nå altså sannsynligvis opphører, og titlene etterhvert sannsynligvis utgis under et nytt navn, kan jeg ikke annet enn å kalle det en aldri så liten tragedie. Det store spørsmålet blir uansett hvor navn som Kevin Smith og Quentin Tarantino nå søker asyl. Denne introen er ihvertfall historie:

Diskutér denne artikkelen

Les også:

• Hjelpesløs Alice i nitrist Eventyrland
• Real Disney-magi med Prinsessen og frosken
• Toy Story 1 og 2 i 3D også i Norge

Om demonene eller åndene hadde holdt opp med å rive i klærne, hjemsøke, irritere og inspirere, hadde neppe Federico Fellini laget sin mest skyldbetyngede film, Julietta og åndene. Etter å ha havnet i en kunstnerisk krise som resulterte i 8½ lot det til at narsisissmen han så ofte anklages for (i likhet med andre mestere som Ingmar Bergman og Woody Allen) ble lagt på hylla til fordel for sympatier med det andre kjønn – rettere sagt med sin egen kone, Giulietta Masina.

Selvmedlidenheten over kunstnerens vanskelige rolle må ha medført en slags bakrus; Julietta og åndene er nesten en slags omvendt 8½. Der den klassiske metafilmen handler om Fellinis egen arbeidsdag, retter “oppfølgeren” blikket mot kona Giulietta og hennes domestiske liv. Det skal sies at dette på ingen måte er et sannhetsdokument; Masina spiller strengt tatt hovedrollen i en rekke av Fellinis mest kjente filmer, og dermed blir det vanskelig å se henne for seg som en undertrykt husfrue. Selve iscenesettelsen må vel snarere leses strengt symbolsk; på samme måte som den utro Guido Anselmi er en karikatur av Fellinis persona.

Aldri har Fellinis visualitet grepet meg sterkere enn i Julietta og åndene. Rom på rom – ja hele verdener – åpner seg bak veggene og fortsetter i det uendelige. Dykket inn i Giuliettas sinn er en reise i hverdagsskrekk; de glorete fargene i såvel scenografi som kostyme- og lysdesign, skaper en hallusinerende atmosfære der vi frykter at nåler skal trenge igjennom fløyelstapetene og stikke oss til blods. Ikke helt ulikt Roman Polanskis Repulsion – bare uten skrekkfilmkonvensjonene. I konstant anspenthet møter vi Giuliettas forførende, sensuelle ånder. De hånler av både Giulietta (Giulietta Masina, som gestalter “seg selv” med en porselensdukkes blanding av uskyld og monstrøsitet) og oss når vi blottstiller våre ønsker i møtet med denne fantastiens kilde.

Giulietta drømmer seg bort for å blinde seg for ektemannens fravær og utenomekteskapelige utskeielser. Hun oppdager at hun ikke lenger er sentrum for hans pasjon; snarere er hun redusert til å opprettholde noe middelmådig – å være lemmen over en fallgruve om den kunstneriske krisen skulle inntreffe, slik den gjorde med 8½ (sett at Giuliettas ektemann er Federico, men det antar jeg). Og ved siden av sistnevnte tvillingfilm, er Julietta og åndene Fellinis mest personlige og oppskakende verk. Disse to filmene inviterer oss bak sirkusgardinene til en av filmens største kunstnere, og viser oss hans kilde til både skapelse og fortapelse – hans lys og mørke. Julietta og åndene er rommet med dårlig samvittighet og skam, som billedliggjør de ofrene som stor kunst fører med seg.

Noen filmskapere makter å ta med seg tilskueren inn i drømmenes verden; David Lynch gjør det i Mulholland Drive; Bergman gjør det i Vargtimmen; Peter Weir gjør det i Picnic at Hanging Rock og nå raser diskusjonene rundt hvorvidt Christopher Nolan gjør det i Inception. Drømmen er noe privat og uutsigelig som aldri kan låses til en fast oppskrift på hvordan den bør skildres på film. Den kan være både flakkende eller konkret, og stort sett har vi glemt mesteparten og må finne på for å dekke over hullene når vi våkner, slik at vi kan fortelle vennene våre om nattens besynderlige opplevelser. Uansett hvor mye eller lite av dette som er hentet fra Fellinis egen sovepute, er det sikkert og visst at Fellini var en av de som skapte konvensjonene rundt drømmefremstillinger på film. Og få har gjort det bedre; på samme måte som hos Lynch krysses drømmen med virkelighet – ofte uten synlige markører. På den måten åpner en film som Julietta og åndene for en lesning der virkeligheten er selve marerittet.

Men marerittet er sannsynligvis verdens vakreste. Fotograf Gianni Di Venanzo slår seg løs med ekstrem Technicolor-palett i Fellinis første fargefilm, og det som etter undertegnedes smak er tidenes fremste kostymedesigner og (!) scenograf, Piero Gherardi, gjør sin kanskje aller største prestasjon. Sammen med Nino Rotas musikk gjør dette at Julietta og åndene – til tross for dens invitasjoner til meterlange auteuranalyser – først og fremst er en nytelse for sansene.

Det er bemerkelsesverdig mange der ute som elsker 8½, men som likevel aldri ser ut til å finne veien frem til dens betydelige sparringspartner. La oss håpe at fremtiden skyver Julietta og åndene inn i lyset.

Diskutér denne artikkelen

Les også:

• Fellini vrir seg i graven over Nine
• Kunsten å holde tilbake
• Retrospektiv: Roman Polanski

La det være sagt med en gang, filmen har adskillig stiligere materiale å fare med. Dren (Delphine Chanéac), en skapning som både er fugl, fisk og midt i mellom, vokser raskt opp til å bli smellvakker, og det skulle ikke forundre meg om hun kommer til å pryde et og annet nerderom i nær fremtid. Så er også hennes stadig mer tiltrekkende, men farlige menneskelighet kilde til mye av dramatikken som bygges opp mot siste akt. Dessverre er det også her alt klapper sammen, i mine øyne.

Chanéac som Dren.

Det hele starter meget lovende. Det übersmarte, opprørske forskerparet Elsa og Clive spilles utmerket av Sarah Polley og Adrien Brody. Polley er et av mine favorittansikter på lerretet, og hun har tidligere gjort seg bemerket i samme sjangerlandskap gjennom blant annet Cronenbergs eXistenZ og ikke minst Dawn of the Dead. Brody er også en favoritt, med tyngden til en karakterskuespiller og samtidig en lekenhet i rollevalg. De er perfekt castet, og greier på en naturlig måte å få karakterene til å fremstå som rockestjernevarianten av genforskere. Slikt varmer et geek-hjerte. Navnene Elsa og Clive er forøvrig ikke tilfeldig valgt, men sannsynligvis en hommage til The Bride of Frankenstein fra 1935, hvor hovedrollene ble spilt av Colin Clive og Elsa Lanchester. Filmen er regissert av Vincenzo Natali, som for alvor ble kjent via Cube fra 1997, og Guillermo del Toro står som produsent. Et bunnsolid lag innenfor sin kategori, altså. Dette kan ha gjort at jeg rett og slett la lista for høyt, men i alle tilfeller lever ikke filmen opp til forventningene.

I starten utvikles både karakterene og plottet med en god dose originalitet, humor og en fin balanse mellom det ekle og det estetiske. Dialogen har et smil på lur, og jeg synes de første spleisede skapningene, Fred & Ginger, som utseendemessig er en slags kombinasjon av larver, kjøttpuddinger og gigantpeniser, er akkurat passe festlig gyselige. Det står krukker med forvridde, mislykkede forsøk på hylla, med navn som Sid & Nancy. Ha ha.

At forskerne går egne veier er ikke til å unngå i en film som denne, og det skader ikke at det hele er anført av Elsa med en stotrende Clive på sidelinjen – noe som effektivt får frem underliggende karakterkonflikter. Idét menneskelige gener tilsettes miksen, begår forskerne filmens hybris. Likevel unngår filmskaperne å umiddelbart komme med pekefingeren. Det legges opp til en langt mer kompleks fortelling. Resultatet av forsøket, Dren, utvikler seg raskt på grunn av en, praktisk nok, svært kort levetid. Hun går fra en søt, ekornlignende skapning til en tenkende, følende karakter på tilnærmet null tid. Allerede her er det elementer jeg ikke helt kjøper, men det hadde jo blitt en veldig langsom affære ellers. Det er også litt irriterende hvordan det hele tiden henger en erketypisk trussel av typen «produser dette fancy proteinet istedet for å drive banebrytende forskning, ellers får dere ikke mere penger!» over dem. Men igjen, la gå.

I det store og det hele er fortellingen fascinerende og original i to tredjedeler av filmen. Det som kunne vært et overfladisk forsøk på en moderne creature feature, blir faktisk et relativt engasjerende karakterdrama etterhvert som Dren utvikler et elektrakompleks, og Elsa sliter med sitt forhold til morsrollen. Men det er kanskje her kimen til problemet i tredje akt ligger. Kompleksiteten gjør det hele vanskelig å ro i land, særlig hvis en del av sjangerforventningene skal innfris. Den mest omdiskuterte scenen i filmen, sexscenen mellom Clive og Dren, er for meg fullstendig uten troverdighet. Misforstå meg rett; den er slett ikke gjennomført på en ekkel eller kinky måte. Den bare mangler en solid motivasjon. Dialogen etterpå som prøver å få frem at forsøket i seg selv – og altså Drens eksistens – har visket ut grensene mellom rett og galt, vel, den holder bare ikke.

Resten av filmen blir også bare en oppskriftsmessig løping mot mållinjen hvor man får litt blod, litt gjenoppstandelse og en dæsj skummelt-i-skogen, for så å avrunde det hele nokså tarvelig med en utbrukt klisjé. Splice er i utgangspunktet rene godteposen for horrorfans. Sjangeren revitaliseres med kredible skuespillere, et stjernelag bak kamera, et komplekst drama og akkurat passe ekkel estetikk. Dessverre blir det litt mye på en gang, noe som resulterer i et gigantisk mageplask. Synd.

Diskutér denne artikkelen

Made with inspiring awe and meticulous attention to detail, Close Encounters of the Third Kind, Steven Spielberg’s Oscar-nominated, critically acclaimed sci-fi, is one of the most spectacular movies he has made, on par with the 1975 Jaws and the 1982 E.T. Perhaps Spielberg’s greatest achievement is to make a warm, likable sci-fi feature, deviating in spirit, tone, and ideology from the dark, noirish sci-fi films that dominated the 1950s and Cold War mentality. This trend would continue with E.T.

Close Encounters of the Third Kind was written and directed by Spielberg and produced by Julia Phillips and Michael Phillips, who a year earlier had produced Scorsese’s masterpiece, Taxi Driver. Spielbergs first film after Jaws, which made him the hottest filmmaker in Hollywood, Close Encounters of the Third Kind was nominated for eight Oscars. Though made the same year, Spielberg’s awe-inspiring sci-fi fable has held much better than Star Wars due to his sublime crafstmanship, which benefits from sharp imagery and F/X, and engaging story and charcaters, well-acted by Richard Dreyfuss and others.

Fra Emanuel Levys anmeldelse

Diskutér denne artikkelen

Les også:

• Flashback: Blue Velvet
• Flashback: James Cameron får Oscar for Titanic
• Flashback: Birth

I begynnelsen av denne måneden skrev Trond her på Montages om den første traileren til Let Me In; den amerikanske remaken av La den rette komme inn. For mange av skeptikerne var traileren noen lunde oppløftende, det kunne se ut til at regissør Matt Reeves og produsentene i Hammer Films har lagt seg på en linje som både følger originalromanen (og den svenske filmen) tett, men som samtidig ser ut til å ha funnet sitt eget landskap. Likevel så det voldsomme i historien ut til å komme foran det emosjonelle, men det kan selvfølgelig også ha med trailer-prioriteringer å gjøre («vold og skremmende bilder selger», etc.).

Den første traileren var presentert av den engelske distributøren Icon, så denne nye, lengre traileren er det amerikanske Overture Films som står for. Den ble presentert ved film- og tegneseriemessen Comic-Con forrige, til positive reaksjoner fra fansen. Let Me In kan se ut til å fremstå i det markedet som en mer kunstnerisk ambisiøs horror-film, mer kompleks enn hva de er vant med. Det sentrale forholdet mellom Owen og Abby (Chloe Moretz), og problemene Owen har med mobberne på skolen ser ut til å være bevart – og glimt av den (i originalen uforglemmelige) basseng-scenen vitner om at klimakset i historien også kan overleve over i den amerikanske versjonen. Den nye traileren er også sluppet i såkalt red-band-utgave, med flere grafiske detaljer:

Desto mer jeg ser av denne remaken, desto mer positiv blir jeg til at dette kan bli en fin nytolkning. Jeg regner med at den aldri vil komme i nærheten av originalfilmen, men kanskje blir den likevel en verdig versjon av historien som jo har sin opprinnelse i en roman og dermed også i første filmversjon var en gjenfortelling. Et best-case-scenario vil være Insomnia av Christopher Nolan, som var en flott remake av Erik Skjoldbjærgs norske originalfilm. Hva tror dere, kan Let Me In bli noe mer enn bare en skygge av sin svenske forgjenger?

Diskutér denne artikkelen

Les også:

• Oppløftende trailer til Let Me In
• Trailer til Rob Reiners Flipped
• Trailer til Centurion

Med snart 70 tv- og filmproduksjoner på merittlisten, er Jerry Bruckheimer en av Hollywoods mer produktive og vellykkede produsenter. Hans første prosjekter tilhører et atskillig mer lavmælt sjikt enn det vi forbinder med mannen i dag, med den erotiske horrorfilmen Cat People i regi av Paul Schrader og krimdramaet American Gigolo som tidlige kommersielle suksesser. Musikalen Flashdance er vel allikevel det tydeligste ytterpunktet i en berg- og dalbane av en karriere.

For filmfans flest er det vel filmer fra 80- og midten av 90-tallet som plasserer Bruckheimers ikoniske tordenlogo på netthinnen. Filmer som Top Gun, Days of Thunder, Crimson Tide og ikke minst The Rock setter likhetstegn mellom produsenten og skikkelig vellaget action. Få produsenter har betydd mer for actionfilmens utvikling, og resultatet innebar at Bruckheimers tilstedeværelse ble viktigere enn hvem som satt i registolen. Frontale bilder av helter i slow-motion, heftige fargekorrigeringer, svulstige lydbilder og massive porsjoner sentimentalitet og patos – denne perioden står den dag i dag som kanskje den mest interessante i amerikansk actionfilmhistorie. 

Men så skjedde det noe. Co-produsent og fremste samarbeidspartner Don Simpson dør av en overdose, og med det forsvinner noe av Bruckheimers innsikt i publikums behov for action. Slutten av 90-tallet og starten av 00-tallet er preget av flere gode produksjoner, men aller mest av filmer fullstendig blottet for den energi og vitalitet som gjorde de forannevnte så underholdende. Filmer som King Arthur, National Treasure er aldri i nærheten av filmer med lignende målgruppe fra ti år før, mens banaliteter som Pearl Harbour og Veronica Guerin gjør at Bruckheimer sliter med å opprettholde kredibiliteten hos fans. Så må det legges til at perioden også inneholder potente og slitesterke godbiter som Ridley Scotts Black Hawk Down. Mot midten av 00-tallet tar det seg da også kraftig opp, ihvertfall hva angår inntjening, med Bruckheimer & Disneys absurd lukrative Pirates of the Caribbean-franchise. Produsenten står også bak en rekke tv-serier, der CSI og dens forgreninger har slått spesielt godt an. Det nye tiåret har allikevel ikke startet spesielt godt for Bruckheimer, med Prince of Persia og The Sorcerer’s Apprentice sine regnskap preget av lunken og uinteressert mottakelse fra både kritikere og publikum.

Neste sommer rir uansett Jack Sparrow videre på de syv hav, og forhåpentligvis bringer han med seg en renessanse for høyoktan-actionfilmen som gjorde produsenten så berømt. Her er våre fem favoritter, stemt frem av Montages-staben:

5

Rødt hav

Mer info

Regi: Tony Scott

Bruckheimer formet suksessregissør Tony Scott til en av sine mest lojale og økonomisk innbringende filmskapere på 80-tallet. Fra überikoniske Top Gun gikk veien via Beverly Hills Cop II og Days of Thunder, til ubåt-thrilleren Rødt hav (Crimson Tide) som et filmskapende høydepunkt i Scotts karriere midt på 90-tallet. Her viderebringes Bruckheimers sans for det storslagne, samtidig som Scott utnytter ubåtens trange spillerom til å skape klam, svettefremkallende spenning. Alltid stødige Gene Hackman står opp mot Denzel Washington i gnistrende samspill, men aller best husker vi likevel Hans Zimmers legendarisk kraftfulle filmmusikk. Det er allikevel først og fremst i møtet mellom Bruckheimers pompøsitet og den kameratekniske intimiteten filmens storhet oppstår, – og som nesten gjør den like god som de sjangerledende Jakten på Rød Oktober og Das Boot. | TJ

4

Beverly Hills Cop

Mer info

Regi: Martin Brest

Bruckheimer tilbød rollen som uhøvlet utenbys råtasspurk i kulturkræsj med Beverly Hills til både Mickey Rourke og Sylvester Stallone før den endte opp hos rappkjefta Eddy Murphy. Beverly Hills Cop ble en dundrende suksess, og spilte til og med inn mer enn Ghostbusters, som kom samme år. Murphy hadde allerede et visst navn etter å ha spilt mot Nick Nolte i 48 Hours og faste opptredener på Saturday Night Live, men Axel Foley gjorde 23-åringen til internasjonal superstjerne over natten. Herlige biroller støtter flott opp under Murphys suverene kameraflørt, og gjør filmen nærmest prototypisk som karakterdrevet actionkomedie – underholdende og sjarmerende, og fremdeles høyst severdig i dag. Filmmusikken er også ikonisk, og bidrar i høyeste grad til å gjøre Beverly Hills Cop til en av 80-tallets store lettvektsperler. | MS

3

Armageddon

Mer info

Regi: Michael Bay

På tampen av forrige millennium var det ikke måte på hvor ofte verden skulle gå under. Aller helst burde det skje sånn omtrent annenhver lørdag – noe både spåmenn, religiøse sekter og et popcornhungrig kinopublikum var skjønt enige om. Team Bruckheimer/Bay var sitt ansvar (evt. sitt marked) bevisst, og klasket til med Armageddon, en skikkelig marsipankake av en dommedagsfilm. Armageddon er mektig, pompøs og en tanke vulgær. Men innimellom er det jo syndige, bløte saker man har lyst på. Alle de klassiske storfilm-ingrediensene er på plass og en bråte festlige replikker ligger akkurat passe skjevt i munnviken til fordums actionhelt Bruce Willis og hans medhjelpere ute på tur for å sprenge asteroiden som suser mot jorden. Burp. | KF

2

The Rock

Mer info

Regi: Michael Bay

På midten av 90-tallet ble en trend, som hadde startet noen år tidligere, synlig: Dette var actionfilmens tiår! Og jeg var i disse filmenes ubestridelige målgruppe akkurat da. Jerry Bruckheimers tillit til den da unge regissøren Michael Bay forløste hva som skulle bli sjangermesterverket; filmskaperen med den sanseløst overflatiske estetikken og det ubestridelige talentet for action og rytme fikk alt til å klaffe med The Rock i 1996. Et usannsynlig treffende actionmanus, med en serie gnistrende karakterer ble til en høyere enhet gjennom et perfekt cast, Bays uovertrufne visuelle stil – og Hans Zimmers sjangerdefinerende soundtrack. Filmen er ennå for meg tidenes herligste actionfilm. Og den sammenfatter alt det beste i produsenten Bruckheimer – en mann som vel så ofte har gjort sine dårlige sider synlige. | KM

1

Black Hawk Down

Mer info

Regi: Ridley Scott

På én måte er det vel paradoksalt at Black Hawk Down skal tituleres som Bruckheimers beste produksjon, da den mangler det meste man forbinder med megamannens signatur. Kanskje vi egentlig ikke liker han så godt? Det kan man spekulere i, men noe vi kan slå fast er at Ridley Scotts Black Hawk Down har holdt seg imponerende godt. Scotts utpregede visualitet får leke seg i Kieslowski-fotograf Zlawomir Idziaks linse denne gangen, og uttrykket er like vakkert som det er brutalt og skittent. Scott er et råskinn på slagmarken og mestrer å fremstille det absurde og umenneskelige i jævelskapen med en voldsom intensitet. Man kan innvende at filmen ikke graver dypt nok i karakterene, men i Black Hawk Down foregripes snarere krigen som et slags high concept. Og kanskje er det nettopp denne fysiske, actionfilmiske tilnærmingen som gjør at Bruckheimer likevel spøker i kulissene? Filmen førte uansett til Scotts tredje og foreløpig siste Oscar-nominasjon. | LOK

Diskutér denne artikkelen

Les også:

• Topp 10 synth soundtracks
• 00-tallets beste filmer: 20-11
• Remote Control – fremdeles kontroversielt

Vi venter desperat på Bent Hamers Hjem til jul. Filmen kom ikke til hovedkonkurransen i Cannes (selv om Hamer har deltatt i sideprogrammer hele fire ganger tidligere), og siden da har det vært knyttet mye spenning opp til hvilken annen internasjonal festival som ville invitere den til konkurranse. Svaret er San Sebastian; en av Europas absolutt mest prestisjetunge festivaler. Dette blir filmens internasjonale premiere, to måneder før den norske premieren 12. november. 18 filmer skal totalt konkurrere om festivalens gjeve trofeer når den 58. utgaven går av stabelen 17.-25. september. Gratulerer så mye!

Hjem til jul er som de fleste nå vel har fått med seg, en adaptasjon av Levi Henriksens novellesamling Bare mjuke pakker under treet. Hamer har som vanlig selv produsert filmen under BulBul Film, med blant annet John Christian Rosenlund bak kamera og en perlerad av navn på rollelisten: Trond Fausa Aurvåg, Robert Skjærstad, Fridtjof Såheim, Reidar Sørensen, Ingunn Beate Øyen, Nina Andresen Borud, Tomas Norström, Joachim Calmeyer, Kai Remlov, Cecilie Mosli, Igor Necemer, Nina Zanjani, Henriette Steenstrup og Gard Eidsvold. Handlingen utspiller seg over noen få timer på ettermiddagen juleaften. Personene i de ulike historiene har et stort spenn i alder og livssituasjon, men de forskjellige trådene vil krysse hverandre og fortelle det som er blitt beskrevet som en en historie om forsoning med sitt eget liv og sterk frustrasjon. Filmen er spilt inn i Östersund i Sverige, i tillegg til opptak i både Stjørdal og Rührområdet i Tyskland.

Diskutér denne artikkelen

Les også:

• Cannes’10: Hvem konkurrerer om Gullpalmen?
• Hva kan vi vente oss av det norske filmåret 2010

Kingdom of Heaven er dette årtusenets foreløpig største filmtragedie. La meg forklare nærmere: På samme måte som Sergio Leones Once Upon a Time in America i sin tid ble massakrert av filmselskapet (og senere anerkjent som en av åttitallets beste filmer i sin opprinnelige versjon), ble Ridley Scotts historiske korsfarerepos sakset ned av 20th Century Fox for å tilfredsstille publikums utålmodighet. Etter at Oliver Stones beundringsverdig visjonære Alexander, med sine tre timer, ble en kommersiell fiasko, lot det til at Fox fikk kalde føtter. Kanskje sjangeren Scott selv revitaliserte med Gladiator begynte å miste popularitet? Resultatet ble i alle fall at de sakset ned Kingdom of Heaven til et usammenhengende rot uten tyngde; en serie imponerende slagscener som manglet en engasjerende kontekst.

Scott var tydeligvis like forferdet som oss filmentusiaster, og lanserte en betydelig lengre Director’s Cut allerede året etter (2006). Resultatet har nærmest fått en legendarisk status hos de som har sett den, men filmen har ennå ikke blitt båret helt ned fra korset, ettersom relativt få har gitt den en ny sjanse. Dette har hindret filmen fra å bli kanonisert som et av de største verkene fra 00-tallet – en status Kingdom of Heaven: Director’s Cut i aller høyeste grad fortjener å bli tilskrevet. (Vi gjorde vårt i denne kåringen.)

Liam Neeson som Godfrey de Ibelin.

Noe av det mest fascinerende med Ridley Scotts filmografi er hans utrettelige interesse for detaljer. Scotts bilder er alltid malt med overveldende parfymerte strøk, men bak overflateestetikken skjuler det seg en bemerkelsesverdig rikdom og autentisitet. Et forblåst steinkors ruver på en høyde i Kingdom of Heavens åpningsscene. Snøflak virvler i vinden, blåtonede skyer kaster skygger på marken og Harry Gregson-Williams‘ overvirkelig storslåtte musikk signaliserer en drømmeverdenen. Så ser vi to hender som deler et gustent eple, hvor en mark spreller ut fra kjernehuset, og plutselig kjenner vi lukten av beinhard realisme. Vi befinner oss i en utkantbygd i Frankrike der Gud har forlatt menneskene, hvor moralsk kollaps og skittent begjær forteller oss om et samfunn på vei mot undergangen. Smeden Balian (Orlando Bloom) sørger over sin kones selvmord og hamrer løs på jernstykker i irrasjonell desperasjon og sorg. Han er klar for å dra til helvete. Når tempelridderen Godfrey de Ibelin (Liam Neeson) og hans følge gjester byen for å fortelle at Godfrey er Balians far, gir de ham tilbudet om å bli med til himmelens kongerike for å få bot for sine synder.

Menn fra hele Europa setter kursen mot Jerusalem, og Ridley Scott forsøker å vise den forvirringen de bærer med seg, og som laster dem underveis; ingen vet helt hvorfor de skal yte blod foran den hellige byen; ingen ser ut til å ha gudstroen på en trygg plass. Sverdet veives rundt uten å helt vite hvor det skal treffe. Og vi vet heller ikke hvor vi skal rette vår sympati; den mest banale tanken er den oppstilte fienden – altså muslimene. Men filmens politiske bevissthet gjør at Scott aldri faller i den mest opplagte fellen: å gi publikum et fiendebilde som speiler konteksten i filmens samtid. Snarere skaper han nyanser og skildrer den muslimske kongen Saladin (Ghassan Massoud) med stor verdighet; deres krigføring, verdige behandling av de døde, avanserte legekunst. Kulturen portretteres med en oppriktig interesse, og denne blikkontakten gjør Scotts film til noe langt mer interessant enn det gjengse historiske epos.

Imad ad-Din portrettert av Alexander Siddig.

Så skal man selvfølgelig ikke skyggelegge Scotts evner som underholder. I all sin overraskende kompleksitet er også Kingdom of Heaven et majestetisk epos som kan slå pusten ut av noen og enhver. De blålige fargetonene skaper en episk ramme rundt realismen og John Mathiesons fotoarbeid byr på noen av de vakreste bildene fra 00-tallets filmkanon. Slagscenene – især nærkampene – er koreografert som små balletter (med auteurens fetisjistiske forhold til sakte film), men krigersk og brutalt satt sammen av klipper Dody Dorn. På sitt beste løfter filmen seg opp til operaiske tablåer; den endeløse ørkenen blir en gusten horisont uten håp; palasset blir et korrupt helveteshierarki som bare venter på dommedag. Storslåttheten skyldes også Gregson-Williams’ vegg-til-vegg-teppe av filmmusikk; det er avgjort pompøst og prangende, men også suggererende og vakkert. En kroningsscene før den voldsomme slagscenen foran Jerusalems murer er til å miste besinnelsen av og blottlegger en filmskaper som bare kan konkurrere med sin egen Blade Runner.

Videre er karakterene genuint engasjerende; Orlando Bloom vil aldri bli en stor skuespiller, men Balian er også mest av alt en karakterfunksjon i historien for å binde sammen et imponerende galleri med spennende biroller. Det formelig syder av liv i borggangene og man trekkes inn i en fortelling som i befriende grad nedvurderer det heroiske til fordel for en faktisk forståelse av en tid og en tilstand som er fjernt fra vår moderne, vestlige verdensbilde. Noen år etter sin ankomst er Kingdom of Heaven: Director’s Cut noe langt mer enn en forbedret versjon av en mislykket kinofilm; det er et mesterverk som måler pulsen på en konflikt som fortsatt er vital og skremmende.

Diskutér denne artikkelen

Les også:

• Robin Hood i Director’s Cut på DVD
• Filmfrelst #42: Ridley Scott
• Hva kan vi forvente av Ridley Scotts Robin Hood?

Dogtooth er en brekningsfremkallende gresk tragedie, og du skal du vanskelig oppdage et vemmeligere univers å besøke i kinomørket denne sensommeren. Men gjennom sin vonde uspiselighet blir dette, absurd nok, også et av årets mest tiltrekkende verk for oss som er mett på alskens konvensjoner fra kinofilmens samlebånd. Den gjennomborrende ubehageligheten er både tankefullt og nydelig iscenesatt, og det enkle premisset dyrkes iherdig og kompromissløst til publikums måpende fascinasjon, irritasjon og muligens også refleksjon.

En familiefar bor med kone og tre barn i et stort hus, omkranset av en imponerende hage inngjerdet av uoverstigelig høye gjerder. Den landlige beliggenheten i utkanten av en gresk by, er imidlertid ikke betryggende nok for hjemmets pater familias. Med ønske om å skjerme barna fra den truende virkeligheten utenfor eget boligkompleks, er hans sønn og to tvillingdøtre blitt avlet opp etter et alternativt virkelighetssyn. Den eneste som slipper inn i huset, er en kvinnelig sikkerhetsvakt betalt av faren for å tilfredsstille sønnens seksuelle behov. Fordi det er nødvendig. Uten impulser utenfra, er de navnløse barna prisgitt farens livslange sosiale eksperiment. Ikke før den første hundetannen vokser frem, og faller ut, er de klar til å oppsøke verden utenfor huset. Det er hva de er fortalt, og de har ikke grunn til å tvile på noe.

Denne underligheten er en naturlig del av hverdagen til barna (de er i 20-årene), og det tar ikke lang tid før vi som publikum også aksepterer det som normalt. Manipulasjonen går dobbelt, da vi tar del i eksperimentets forstyrrende ubehag fra kikkerposisjon.

Regissør Giorgos Lanthimos innhentet i fjor den prestisjefulle Un Certain Regard Award under filmfestivalen i Cannes for Dogtooth, og vant senere på året Bronsehesten for beste film under Stockholms filmfestival. Men at denne greskproduserte absurditeten av en film likevel skulle plukkes opp til norsk kinodistribusjon, kom likevel som en overraskelse. En positiv sådan.

Lanthimos trekker stemningsfulle og tematiske veksler på europeiske mestere som Pier Paolo Pasolini såvel som Ulrich Seidl og kanskje især Michael Haneke. Men i Dogtooth er den dysfunksjonelle middelklassefamilien kun et eksperiment, og oppleves mer som en satire snarere enn advarende speil av samfunnet. Og når absurditeten bikker over i surrealisme, og karikaturene påkaller skjeve smil, flyr tankene til Luis Buñuels beske omgang med middelklassefamiliens tilkortkommenhet. Innbakt i familiens eksperimentelle tragedie, gjenkjenner vi også seksuell frustrasjon og fetisjisme som hentet fra Buñuels filmer – mens de som avskyr Michael Hanekes inkludering av forsvarsløse dyr som offer for menneskets iboende voldlighet, også er advart her.

Dogtooth er derfor dårlig egnet for sarte sjeler. Ganske treffende sammenligner den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert filmen med en bilulykke; du kan ikke se bort – uansett hvor jævlig det er. Men så er også jævligheten delikat innpakket i et usannsynlig vakkert fotoarbeid, noe som bare forsterker den foruroligende stemningen. Scenografien er kjølig drapert i hvitfarget sterilitet, mens de bleke menneskeansiktene skjuler en mørkfarget mental tilstand. Perversiteten trigges i familiefarens sosiale eksperiment, og Lanthimos lar oss kjenne følgende på kroppen – med et eksplisitt, men likevel subtilt og herlig sobert språk. Så kan man alltid diskutere prosjektets nødvendighet og hensikt, men deri ligger også en av dens mange styrker; filmen åpner for viktig diskusjon, sett både substansielt og som kunstuttrykk, og forblir foreløpig i minnet som en av årets store filmoppdagelser.

Diskutér denne artikkelen

Den nye regjerningen i Storbritannia er under stort press om dagen, og stresset har krevd et offer som utvilsomt vil påvirke britisk filmproduksjon i årene fremover. Etter ti år med drift har kulturminister Jeremy Hunt i dag informert Storbritannia om at UK Film Council legges ned fra april neste år:

In the light of the current financial situation, and as part of our drive to increase openness and efficiency across Whitehall, it is the right time to look again at the role, size and scope of these organisations,” said Hunt. The intention with regard to the UKFC is to have it completely shut down by next April. While the government has stressed its commitment to £15m of lottery funds and the continuation of the tax credit system for home-grown film projects, it’s not at all clear as yet how that money will be controlled, and by whom.

Avgjørelsen har selvsagt ikke gått upåaktet hen, med sterke reaksjoner både fra bransjen og selve UKFC. Rådet ble i sin tid satt opp for stimulate a competitive, successful and vibrant UK film industry and culture, and to promote the widest possible enjoyment and understanding of cinema throughout the nations and regions of the UK, with a mandate spanning cultural, social and economic priorities. Siden starten har det totalt blitt delt ut over £160 millioner til over 900 filmer, som samlet har tjent inn godt over £700 millioner. Titler som fjorårets Fish Tank av Andrea Arnold, flere av Ken Loach sine filmer og Shane Meadows This is England har hentet brorparten av sin finansiering herfra. En av grunnpilarene i systemet var å skulle tilby filmskaperne; både nye talenter og mer erfarne, et finansielt grunnlag for å starte arbeidet med et prosjekt. Støtte ble delt ut til sågar manusutvikling som konseptutvikling, til både kort- og langfilmformatet. Uttalelsen fra det britiske kulturdepartementet sier ingenting om hvem som nå skal ta over forvaltingen av pengene, som på sin side hentes fra overskuddet til The National Lottery.

Fra Andrea Arnolds "Fish Tank"

Hvordan nedleggelsen vil påvirke britisk filmproduksjon, er allikevel det mest ubehagelige. Resultatet får årene fremover vise, men etableringen av UKFC regnes for det meste som veldig vellykket og gis mye av skylden for den britiske filmens variasjon. Flere kritikere mener da også at fremtiden vil se tilbake på avgjørelsen som mislykket og lite gjennomtenkt. Her er styreleder i UKFC Tim Bevan sin reaksjon:

Abolishing the most successful film support organisation the UK has ever had is a bad decision, imposed without any consultation or evaluation. People will rightly look back on today’s announcement and say it was a big mistake, driven by short-term thinking and political expediency. British film, which is one of the UK’s more successful growth industries, deserves better. Our immediate priority now is to press the Government to confirm that the funding levels and core functions that are needed to underpin British film are locked-in, especially at a time when filmmakers and film companies need more support than ever as they make the challenging transition into the digital age. To that end, we will work with the DCMS over the summer to identify how they can guarantee both continuity and safe harbour for British film.

Det hører også med at det britiske filminstituttet (BFI) henter store deler av sin støtte fra UKFC, og uttalelsen sier ingenting om hvorvidt disse pengene fortsatt vil øremerkes instituttet. Senest forrige uke drakk co-redaktør Karsten og jeg kaffe hos BFI, og lot oss fascinere av  hvordan stedet yret av liv med køer foran kinosalene, i butikken og i restauranten. Hvem vet hva som vil skje med stedet nå. For flere reaksjoner – følg debatten under filmmagasinets Empires artikkel om nyheten.

Diskutér denne artikkelen