tag:blogger.com,1999:blog-11786214726905823192020-04-25T16:44:34.693+02:00Hugs and Sciencethe pleasure of finding things outMarithttp://www.blogger.com/profile/07297639016808312388noreply@blogger.comBlogger166125tag:blogger.com,1999:blog-1178621472690582319.post-2760814760937557022017-01-28T12:08:00.000+01:002017-01-28T12:11:51.152+01:00Klimakamp for alleDette innlegget sto på trykk i Klassekampen fredag 27. januar under vignetten <i>Naturligvis. </i><br /><i><br /></i><i><br /></i><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://2.bp.blogspot.com/-ZzzIia4OGPA/WIx8cLJ4QqI/AAAAAAAABWw/Hlm2xagN51Y-ELF3PSwnlNonTh3yrgedgCLcB/s1600/Screen%2BShot%2B2017-01-28%2Bat%2B12.09.22.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="209" src="https://2.bp.blogspot.com/-ZzzIia4OGPA/WIx8cLJ4QqI/AAAAAAAABWw/Hlm2xagN51Y-ELF3PSwnlNonTh3yrgedgCLcB/s320/Screen%2BShot%2B2017-01-28%2Bat%2B12.09.22.png" width="320" /></a></div><i><br /></i><br /><b>Vi bør være strategiske når vi snakker om klima i lunsjpausen.</b><br /><br />Klimaendringene treffer de fattigste landene hardest. Det blir tørke i sørlige strøk, og det rammer allerede sårbare næringer hardt. Bangladesh oversvømmes mer enn tidligere, fattige land mister det lille de har, infrastruktur går tapt og matsikkerheten svekkes. Følgelig handler mye av retorikken om venstresidas klimatiltak om å begrense skaden i andre deler av verden, og å omfordele både ansvar, rikdom og byrder.<br /> Men klimasaken handler om så mye mer. Vi gjentar igjen og igjen at det er vår tids viktigste utfordring. Alle never må bidra. Men enkelte rynker på nesen av at noen regner på bunnlinjen. At velbemidlede villabeboere heller avkarboniserer investeringene de har plassert i fond enn å begynne å ta bussen. De må ta bussen <i>også</i>.<br /><br />Min påstand er at det neserynket har vi ikke råd til. I tillegg til solidaritet med verden har klimasaken budskap som appellerer til alle politiske retninger, og det vil tjene oss vel å argumentere på riktig måte i møte med ulike folk. Vi skylder fremtiden å sette til side våre ulikheter for å få alle med.<br /> <br />For alle kjenner vi en. En oppegående type som ikke er overbevist om at disse klimagreiene blir håndtert slik de burde. Fornybar energi kan ikke presses frem av staten, men tar over når markedet tar oss dit. Og dessuten er det ikke lønnsomt å legge ned oljeindustrien. Det er lett å bli oppgitt: Det handler jo ikke om oljeindustriens lønnsomhet — det handler om å redde kloden! Da får det koste hva det koste vil. Men enkelte lar seg ikke rikke av sånne argumenter.<br /> Den gamle løsningen var å bare pøse på med flere fakta om hvor ille det går, så ville de nok innse hvor viktig dette er og at ingen pris er for høy. Så enkelt er det nok ikke. Både høyresiden og venstresiden bryr seg (med noen ramaskrikende unntak). Ja, faktisk: Folk på den andre siden av det ideologiske spekteret fra den jevne leser av denne avisen bryr seg også om klimaendringene. Men med vår venstresideretorikk i bunnen finner vi lite å enes om.<br /> Vi på venstresiden må kanskje lære oss å støtte høyresidens tiltak i kampen, og å gi dem argumenter som appellerer til dem. En leksjon fra Effektiv Altruisme-bevegelsen kan være lur å ha i mente: Bill Gates’ fete lommebok redder flere liv enn en person som jobber for Leger Uten Grenser. Hvis vi kan få pengesterke og viljesterke folk fra høyresiden med på grønn omstilling, får det vidtrekkende konsekvenser. Det føles litt motsetningsfylt å oppfordre folk til å starte grønne bedrifter for å tjene penger heller enn for å redde verden, men faktum er at det hjelper. Det er viktigere at finansbaronen bryr seg om klimaendringene, enn at han gjør det på min måte.<br /> <br />Dem som vil gjøre noe for klimaet uten å gjøre personlige ofre, uten å lappe klær, forbruke mindre eller spise utgått mat, kan vi minne på at man kan velge firmaer som er opptatte av miljø. Har de masse penger til overs og ikke vil gi dem til Framtiden i våre hender, kan de investere i firmaer som jobber med fornybart. Dem som vil tyne mest mulig penger ut av olja før vi legger den ned, kan vi minne om at det fort blir for sent å være med på nye prosjekter hvis man ikke hiver seg med fra starten, slik CD-bransjen døde i møte med Spotify. Markedet har allerede bestemt seg. Markedet er med.<br /> Psykolog Dan Kahan forteller at identitet ofte er viktigere enn fakta når folk tar til seg informasjon. Vi samler evidens på identitets-sammenfallende måter heller enn sannhets-sammenfallende måter. Det påvirker hvilke fakta vi husker, og hva som vekker engasjement i oss.<br />Et talende eksempel er en tråd på internettforumet Reddit om hvilke konservative verdier liberale hadde og motsatt. Mange konservative svarte at de brydde seg om klimaet, men de så det som en liberal (i amerikansk forstand) kampsak. Da blir det ikke så lett å ta det opp i middagsselskap.<br /><br />Hvis du møter folk med andre politiske grunnholdninger enn deg selv, gjør du derfor lurt i å fremheve saker de vil bry seg om, heller enn å snakke om det du selv synes er viktig. Knip igjen om ateismen for å få med den religiøse på behovet for å forvalte kloden. Snakk om markedets kraft til din høyrevenn. Snakk om forurensning heller enn CO2 til klimaskeptikeren.<br /> Alle monner drar, som den velkjente regla går. Den gjelder også her. Men én nøtt sliter jeg fortsatt med, og jeg tar gjerne imot tips: Hva kan få med Carl I. Hagen?Marithttp://www.blogger.com/profile/07297639016808312388noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-1178621472690582319.post-11491471220776753762016-12-31T10:58:00.000+01:002016-12-31T10:58:29.813+01:00Det Gode Budskap<span style="font-family: inherit;">Denne teksten sto på trykk i Klassekampen lille julaften, i spalta Naturligvis. </span><br /><span style="font-family: inherit;"><br /></span><div class="m_-6868891433710095870gmail-p2"><span class="m_-6868891433710095870gmail-s1"><span style="font-family: inherit;">Alle gode familier lyver til sine barn. Fra før de skjønner språk, møter de løgnen som vi så glad hver julekveld serverer. «Er det noen snille barn her?» roper en beskjegget figur i rød hette, før man overøses med gaver og klemmer og må synge og vifte bort imaginære rotter med en imaginær grøtsleiv. Løgnen forfektes fra alle hold, fra kjøpsstanden, fra besteforeldre og tanter, som en gedigen <i>prank</i> servert av hele verden.<br /></span></span></div><div class="m_-6868891433710095870gmail-p2" style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background-color: white; color: #222222; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;"><span class="m_-6868891433710095870gmail-s1"><span style="font-family: inherit;">Sjokket over løgnen setter sine spor hos enkelte, men hos mange bare blir det bare en litt pussig greie. Nylig kom jeg over en families løsning på nisseløgnen som vi alle kan lære noe av, og som også kan lære oss noe om hvordan vi forholder oss til klimaendringene verden vil se i kommende år.</span></span></div><div class="m_-6868891433710095870gmail-p2"><span class="m_-6868891433710095870gmail-s1"><span style="font-family: inherit;"><br /></span></span></div><div class="m_-6868891433710095870gmail-p2"><span class="m_-6868891433710095870gmail-s1"><span style="font-family: inherit;">Når barnet når en passende alder, tar man det til side og sier: «Jeg ser du har vokst mye det siste året. Du har gjort god handling x, y, og z og har utvist medmenneskelighet. Det er åpenbart at du har blitt moden for å bli nissen. Ja, for du har jo sikkert sett at de fleste nisser du møter er helt vanlige folk som har kledd seg ut.» Så kan man snakke om hvordan nisser ikke gir for personlig vinning, men fordi det gir en god følelse, og fordi det skaper positive spor ute i verden. Deretter hjelper du barnet med å velge ut en nabo eller kjenning som har et behov, før man anskaffer en presang og i hemmelighet overleverer den. Slik blir nisseløgnen en god hemmelighet de får ta del i. Og viktigst: Man viderefører en god kultur der man gjør små ting for å gjøre verden bedre, bit for bit. Man viser hva slags verden man vil leve i. Å gi tøfler til en barføtt avishentende nabo gjør lite for å endre hennes sosioøkonomiske vilkår, men det er få som vil nekte å gi uselviske gaver av den grunn.</span></span></div><div class="m_-6868891433710095870gmail-p1"><span style="font-family: inherit;"><span class="m_-6868891433710095870gmail-s1"></span><br /></span></div><div class="m_-6868891433710095870gmail-p2"><span class="m_-6868891433710095870gmail-s1"><span style="font-family: inherit;">Hva har så denne nissefortellingen å gjøre med klimaet?</span></span></div><div class="m_-6868891433710095870gmail-p2" style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background-color: white; color: #222222; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;"><span class="m_-6868891433710095870gmail-s1"><span style="font-family: inherit;"><br /></span></span></div><div class="m_-6868891433710095870gmail-p2" style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background-color: white; color: #222222; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;"><span class="m_-6868891433710095870gmail-s1"><span style="font-family: inherit;">Stadig møter jeg folk som vegrer seg for å gjøre små, personlige ofre for å redusere egne CO2-utslipp, siden det føles som en dråpe i havet. Rent matematisk stemmer det jo – om jeg kutter en kjøttmiddag i uka er det en ørliten del av det vi har igjen i karbonbudsjettet, og det er åpenbart at land som Kina og USA må gjøre noe før det faktisk monner. (For mer om karbonbudsjett kan du lese Bill McKibbens artikkel «Global Warming’s Terrifying New Math» fra 2012).</span></span></div><div class="m_-6868891433710095870gmail-p2"><span class="m_-6868891433710095870gmail-s1"><span style="font-family: inherit;"><br /></span></span></div><div class="m_-6868891433710095870gmail-p2"><span class="m_-6868891433710095870gmail-s1"><span style="font-family: inherit;">Men små, personlige handlinger har rekkevidde langt utover CO2-tallet med to streker under. Vi mennesker er nemlig ekstremt sosiale vesener. Bare ta med noen venner og still dere feil vei i en heis, så ser dere nok at nye passasjerer litt forvirret stiller seg slik dere står. Sosialt press kan brukes til å få folk til å handle irrasjonelt. Men vi kan også bruke det samme til å spre fornuft også.</span></span></div><div class="m_-6868891433710095870gmail-p1"><span style="font-family: inherit;"><span class="m_-6868891433710095870gmail-s1"></span><br /></span></div><div class="m_-6868891433710095870gmail-p2" style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background-color: white; color: #222222; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;"><span class="m_-6868891433710095870gmail-s1"><span style="font-family: inherit;">Alle vanene du legger deg til, alle tingene du gjør hver dag, legges merke til av andre. Forskning viser at å se naboen resirkulere er mer holdningsskapende enn den dyreste resirkuleringskampanje. At jeg velger tog når jeg skal på møter i andre byer, blir lagt merke til av de andre, så de oftere velger det samme når de har anledning. En vegetarmiddag med venner gjør vaneendring lettere.</span></span></div><div class="m_-6868891433710095870gmail-p2" style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background-color: white; color: #222222; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;"><span class="m_-6868891433710095870gmail-s1"><span style="font-family: inherit;">Sosialiteten slår også ut på andre måter. Hvis man stadig okker seg over at «alle flyr jo alt de kan uansett!» viderebringer man faktisk et budskap om hva som er normen, selv om det gjøres i et negativt lys. De fleste av oss er villige til å gjøre sammen det vi ikke tør å gjøre alene. Kollektivet fritar oss for liksom for individuelt ansvar. Hvis normen er å drite i miljøet, ja, så gjør vi det da. Men du er jo med å skape nye normer også.</span></span></div><div class="m_-6868891433710095870gmail-p2" style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background-color: white; color: #222222; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;"><span class="m_-6868891433710095870gmail-s1"><span style="font-family: inherit;"><br /></span></span></div><div class="m_-6868891433710095870gmail-p2" style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background-color: white; color: #222222; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: start; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;"><span class="m_-6868891433710095870gmail-s1"><span style="font-family: inherit;">Det er lett å tenke at en femtilapp i koppen til en du treffer på gata ikke betyr noe i det store bildet. Sånn kan man også tenke om å dele en klimaopplysende artikkel i sosiale medier. Men når du velger kjøttfri middag, gir opplevelser eller brukte ting til jul, viser du at du tar globale utfordringer seriøst, hva slags verden du vil leve i, og hva du synes er viktig.</span></span></div><span style="font-family: inherit;"><span class="im" style="background-color: white; color: #500050;"></span><span class="im" style="background-color: white; color: #500050;"></span><span class="im" style="background-color: white; color: #500050;"></span></span><br /><div class="m_-6868891433710095870gmail-p2" style="background-color: white; color: #222222;"><span class="m_-6868891433710095870gmail-s1"><span style="font-family: inherit;"><br /></span></span></div><div class="m_-6868891433710095870gmail-p2" style="background-color: white; color: #222222;"><span class="m_-6868891433710095870gmail-s1"><span style="font-family: inherit;">For hver og en av oss forsterker det følelsen av ansvar vi har for hvilken verden som omgir oss. Og fra hver og en av oss kommer det klar tale om hvordan vi vil ha det. Det er noe både bedrifter og politikere får med seg.</span></span></div>Marithttp://www.blogger.com/profile/07297639016808312388noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1178621472690582319.post-19113238591266617902016-12-03T08:00:00.000+01:002016-12-03T08:00:07.238+01:00Karbondietten<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Denne teksten sto på trykk i Klassekampen 2. desember 2016, under vignetten Naturligvis.</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://4.bp.blogspot.com/-hCT3EkPDR3k/WEGX3DJ27vI/AAAAAAAABVo/N3J8WSPnKXwOA2kv2hPRMwQNczAe20wTwCLcB/s1600/Karbondietten.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://4.bp.blogspot.com/-hCT3EkPDR3k/WEGX3DJ27vI/AAAAAAAABVo/N3J8WSPnKXwOA2kv2hPRMwQNczAe20wTwCLcB/s320/Karbondietten.JPG" width="320" /></a></div><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><b>Julebordsesongen er allerede over. Begynn med nyttårsforsettene nå.</b></span><br /><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Denne uken har klimabudsjett kun betydd en ting: Et grønt skatteskifte og en offensiv klimapolitikk som ble lovet av regjeringen både i samarbeidsavtalen og i fjorårets budsjettavtale, men som regjeringspartiene ikke har vært villige til å gi. Men utenfor høstens budsjettforhandlinger betyr klimabudsjett noe langt større. Du har sikkert hørt at situasjonen er alvorlig, forvirrende og kompleks, men vi har også fått et nytt verktøy til å gripe dagen an: En karbondiett. </span><br /><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Foran oss står det en enorm kake som vi ikke kan spise. Jeg snakker naturligvis om alle karbonressursene vi har funnet på kloden og som vi har kjempelyst til å bruke opp, litt av vane og litt av komfort. Heldigvis er vi mennesker både tilpasningsdyktige og handlekraftige, når vi bare har god forståelse for virkemidlene. Så la oss grave ned kaka og løpe oss en tur. </span><br /><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Som med et kaloriregnskap etter julebordsesongen, vet vi i verdenssamfunnet nå en del om hva som skal til for å hindre at temperaturen «legger på seg». Vår kjennskap til forholdet mellom CO2 i atmosfæren og temperaturøkning gjør at vi også kan føre ekte klimabudsjett. </span><br /><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">I bunnen ligger et godt etablert regnestykke: CO2 + atmosfæren = temperaturøkning. Likt et kaloriregnskap der vi anslår at et overskudd på 7000 kcal utgjør én kilo vektøkning, har FNs klimapanel (IPCC) anslått at om vi forbrenner over 1000 milliarder tonn karbon fra vi begynte med sånt, fører det til to graders temperaturøkning. Dykker vi litt dypere i det budsjettet, finner vi tall vi alle kan og må forholde oss til. Selv om julebordsesongen er i gang her til lands, må vi nok anse den som over på verdensbasis. Du kan fortsatt spise litt kake, men må følge litt med på livreima også. </span><br /><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Slik vekta kan svinge selv når du teller kalorier, svinger også mange av målene vi bruker for å forstå klimaet. Likevel er vi rimeligvis sikre på i hvilken grad total mengde karbonforbrenning gir temperaturøkning. Derfor mener mange at et endelig budsjett over mengden karbon vi rimelig kan sies å kunne bruke, er den beste og mest konkrete måten å forholde oss til påvirkningen vår på. Merk at dette tallet angir gigatonn karbon (GtC), som omdannes til gigatonn CO2 (GtCO2) med omtrent 3,6-gangeren. </span><br /><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Før vi går videre, litt sannsynlighetsregning. Som en knagg: Husk at dataguru Nate Silver rett før valget i USA anslo at Hillary Clinton hadde 71 prosent sjanse for å vinne. I AR5-rapporten til IPCC har de laget scenarioer hvor de angir sannsynligheten for at ulike mengder utslipp har en gitt konsekvens. De 1000 GtC (giga er tusen millioner tonn) jeg nevnte øverst gir oss bare to tredels sjanse til å unngå to graders oppvarming. En tredels sjanse for å feile er ganske høyt, så vi burde kanskje skjerpe inn mer for å ha litt å gå på også. </span><br /><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Vi har altså hatt mulighet til å forbrenne 1000 Gt karbon, ifølge IPCC. De regner fra den industrielle revolusjon, altså fra 1870. På 141 år, altså frem til 2011, slapp vi ut litt over halvparten av det. Puh, tenker man kanskje da. Bare halvveis på 150 år! Men akk. Siden vi stadig bruker mer, ligger vi an til å ha brukt opp resten (485 Gt) på bare 13 år, gitt at dagens forbruksnivå vedvarer. Det betyr at vi må nå nullutslippssamfunnet før barna som blir født i dag går ut av ungdomsskolen. Dagens karbonreservene som er klare til uthenting er forresten på 1549 GtC. </span><br /><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Hvis vi tar utgangspunkt i karbonbudsjettet på 485 GtC og regner om til CO2, utgjør det omtrent 1000 GtCO2. Deler vi CO2-budsjettet på alle verdens borgere, har vi 143 tonn CO2 til hver. Gjennomsnittsnordmannen slipper ut omtrent ti tonn CO2 i året. Riktignok er verdenssnittet for personlige utslipp nærmere seks tonn. Men det er ikke mye å gå på selv om det er ujevnt fordelt. Strategien Norge fører i dag er som å prøve å få 1300 kalorier til å vare hele dagen, mens vi fortsatt spiser bacon og brownies til frokost. </span><br /><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">På den lyse siden kan du gjøre ditt uten at det krever all verdens. Med hverdagstiltak som å fokusere på reiser, shopping og matvaner kan du redusere dine personlige utslipp betraktelig. I NRK-serien «Live redder verden litt» reduserer Live Nelvik sitt utslipp fra 19 til 8,5 tonn per år med hverdagsgrep, selv om noen er litt kronglete. Gjennom å heve stemmen for klimaet i arbeid, privatliv og sivilsamfunn kan du også bidra til større endringer. Klimasaken er altfor viktig til å overlates til kranglende politikere og miljøorganisasjoner alene. Nå har du et budsjett. Bruk det.</span>Marithttp://www.blogger.com/profile/07297639016808312388noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-1178621472690582319.post-77832326149455451532016-10-15T08:19:00.000+02:002016-10-15T08:19:34.502+02:00Ikke få panikkDenne teksten sto på trykk i Klassekampen 14.10.16 under vignetten Naturligvis.<br /><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-AVawgtkZ_iw/WACJuCPDmuI/AAAAAAAABSY/6vih3d8_WXEfgHdu9CnaDxuKjvI2g_2ugCLcB/s1600/Screen%2BShot%2B2016-10-14%2Bat%2B08.30.57.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="167" src="https://1.bp.blogspot.com/-AVawgtkZ_iw/WACJuCPDmuI/AAAAAAAABSY/6vih3d8_WXEfgHdu9CnaDxuKjvI2g_2ugCLcB/s320/Screen%2BShot%2B2016-10-14%2Bat%2B08.30.57.png" width="320" /></a></div><br /><br /><b>Ikke få panikk</b><br /><b><br /></b><i>La oss ikke snakke om synkende stillehavsøyer. La oss snakke om torsken. </i><br /><i><br /></i><br /><div class="p1"><span class="s1">Hold ut med meg gjennom dette tungsinnet: Vår tids største utfordring. Uante konsekvenser. Flom og naturkatastrofer. Grilling av kloden. Verdens sjette masseutryddelse. Du har hørt det før. Så hvorfor gjør vi ikke noe?</span></div><div class="p2"><span class="s1"></span><br /></div><div class="p1"><span class="s1">Kjenn litt på det. Hva skjer inni deg når du leser ordene over? For meg betyr det i alle fall maktesløshet. Dystopi. Skam. Samtidig føler jeg meg ikke helt ansvarlig. Jeg kan jo ikke noe for hvordan samfunnet er lagt opp? </span></div><div class="p1"><span class="s1"><br />Menneskets psykologi er nesten unikt dårlig til å håndtere de komplekse utfordringene klimaendringene utgjør. En ting er det nå med forståelsen av klimavitenskapen i seg selv, den har vi grep om. Du og jeg og samfunnet vet godt hvor det bærer, vi har forstått grafen, vi har fått med oss begreper som CO2-ekvivalenter og vitenskapelig konsensus. Men vi sliter likevel med å gjøre noe, alt er enten så fjernt, så komplekst, så skremmende, så skyld-induserende, så problematisk i møte med vanene våre, at effekten er den totale lammelse.</span></div><div class="p2"><span class="s1"></span><br /></div><div class="p1"><span class="s1">Prøv denne samlingen ord i steden: Klimaendringene er en mulighet for økonomisk utvikling. Et helt energisystem må redesignes fra sløseriet i forrige århundre til en mye smartere måte å gjøre ting på. Det er en flott mulighet for å forbedre global kunnskapsdeling og samarbeid, og å skape en mer rettferdig verden.</span></div><div class="p2"><span class="s1"></span><br /></div><div class="p1"><span class="s1">Fikk du ikke litt mer lyst til å endre noe nå? Ordene kommer fra et intervju med Per Espen Stoknes, klimapsykolog og forfatter av boka /i/<i>What We Think About When We Try Not To Think About Global Warming</i> /i/. Forskningen på klimaendringer og psykologi ble nesten tidoblet på 2000-tallet og er igjen nesten doblet fra 2010 til nå. Flere artikler i tillegg til Stoknes’ bok, som /i/<i>Climate Change and Moral Judgment/</i>i/ av Markowitz og Shariff forteller at dommedagsscenariene medier og aktivister ofte legger frem, bare fører til apati. Vi må nok akseptere at mennesker heller vil bidra på vinnerlaget enn å sitte blant klagere (enn om de har rett), men slik det ligger an i dag kommer vi alle til å tape uansett. </span></div><div class="p2"><span class="s1"></span><br /></div><div class="p1"><span class="s1">Eller smak på disse ordene: Norge er et av få land som forvalter fiskebestandene på en bærekraftig måte. Det har vi tenkt til å fortsette med, men for å sikre den temperaturpåvirkelige raudåta som torskelarvene momser seg gjennom hver vår, må vi overføre forvaltningsevnene våre til klimatiltak. Da kan torsken fortsette å glede oss fra middagstallerkenen. Skam er en lammende følelse, og det er nyttigere å snakke på en måte som bringer stolthet og glede. Hvis vi klarer å koble nødvendige tiltak til eksisterende kilder til stolthet og trygghet, blir også krevende endringer lettere å svelge, og vi blir både mer kreative og villige til å bidra ifølge psykologien.</span></div><div class="p2"><span class="s1"></span><br /></div><div class="p1"><span class="s1">I tillegg er mange av effektene av klimaendringene for fjerne for våre nærsynte skaller. Synkende stillehavsøyer og kraftigere orkaner får ikke den norske folkesjela til å hutre. Nei, /i/<i>vi/i/</i> må snakke om torsken. Når narrativet om klimaendringer handler om vårt ansvar for komplekst betingede problemer i fjerne strøk, melder hjernen seg gjerne ut. Så det er på tide å ta klimaproblemene inn i stua. </span></div><div class="p2"><span class="s1"></span><br /></div><div class="p1"><span class="s1">Noe annet vi må innse er hvor sosialt påvirkelige vi er. Vi tobeinte hårløse er fra historien vår veldig sosiale dyr som tar hint og vink fra andre så fort vi har dem i kikkerten. Det betyr at når miljø er trendy, drar man med seg andre på prosjektet. Kollegaen som sykler til jobb gjør det kanskje mer fristende for deg og. Å se naboen resirkulere er mer effektivt enn den fjongeste reklameplakat. Hvis de eneste som bryr seg om miljø er en og annen raring som står og plukker gjennom søpla (en ellers sosialt uakseptabel handling) er ikke det noe vi ønsker å identifisere oss med. Det er fort gjort å snakke om at “Alle kjører for mye. Alle sløser strøm.” Men det de fleste av oss hører da er at “Dette er greit, for alle gjør det. Dette er normen.” Da taper miljøet, bare fordi vi ikke vil være den eneste ungen i gata med sykkelhjelm på.</span></div><div class="p2"><span class="s1"></span><br /></div><br /><div class="p1"><span class="s1">Vi må absolutt snakke om klimaendringene. Masse. Hele tiden. Enkelte mener også at å snakke optimistisk undergraver alvoret i situasjonen, og at vi må komme oss over disse teite psykologiske blokkeringene. Men vi som bryr oss om miljøsaken må i alle fall vite om alle verktøyene vi har. Ikke minst må vi anerkjenne menneskehjernen, når vi kan utnytte dens svakheter for å få den med på laget.</span></div>Marithttp://www.blogger.com/profile/07297639016808312388noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-1178621472690582319.post-44048701944857456642016-10-14T09:26:00.003+02:002016-10-14T09:29:00.160+02:00Din tid er kommetDenne teksten sto på trykk i Klassekampen 9.9.16, under vignetten Naturligvis.<br /><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-Kwiuc4neTbI/WACJNbAg5vI/AAAAAAAABSQ/9urQnUVXye012-icFYGDK8z_SAr-7JsCwCLcB/s1600/Screen%2BShot%2B2016-10-14%2Bat%2B09.28.33.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="193" src="https://1.bp.blogspot.com/-Kwiuc4neTbI/WACJNbAg5vI/AAAAAAAABSQ/9urQnUVXye012-icFYGDK8z_SAr-7JsCwCLcB/s320/Screen%2BShot%2B2016-10-14%2Bat%2B09.28.33.png" width="320" /></a></div><br /><br /><b>Din tid er kommet</b><br /><br /><i>En gang var det dinosaurene som regjerte på jorda. Nå er det oss. </i><br /><i><br /></i><div class="p1"><span class="s1">På lærebokbildet av jorda står det fargerike barn og holder hender rundt hele kloden. Men de fleste vet godt hvordan det egentlig ser ut: en blinkende blå kule med grønne felter, og knapt et spor av oss er synlig hvis man suser ut i verdensrommet. Men tar vi geologbrillene på er nok det første bildet riktigere. Kloden er nå så full av spor etter oss og av vår påvirkning at geologer nå vurderer å innføre en ny geologisk epoke: antropocen. Menneskets tidsalder.</span></div><div class="p2"><span class="s1"></span><br /></div><div class="p1"><span class="s1">Først et kræsjkurs i geologi. Jordas 4,5 milliarder år lange liv deles inn i, fra største til minste enhet, eoner, æraer, perioder, epoker, og aldre. Dette er basert på store omveltninger i forutsetningene for liv, og forutsetningene livet lager. Epokene, den nest minste tidsenheten, har gjerne en størrelsesorden på noen millioner år, og ofte tosifrede millioner. Epoken vi nå er inne i heter holocen, og den begynte for 11 700 år siden, etter siste istid. Men geologene mener at vi hårløse tobeinte nå har forandret kloden i så stor grad at det er på tide å starte neste epoke. </span></div><div class="p2"><span class="s1"></span><br /></div><div class="p1"><span class="s1">Tanken har svirret en god stund, før det i forrige uke ble lagt frem en formell anbefaling fra et panel geologer om å endre navnet på vår nåværende epoke. Allerede på åttitallet brukte biologen Eugene Stoermer begrepet for å betegne vår effekt på planeten. Atmosfærekjemiker Paul Crutzen populariserte begrepet i år 2000, og diskusjonen har gått siden om det virkelig står så ille til. Er vi bare selvopptatte? Men nå har altså de formelle prosessene begynt. Nå skal det arbeides med å finne stabile og pålitelige markører og lagres geologisk dokumentasjon før det eventuelt blir offisielt etter en vurdering i den internasjonale kommisjonen for stratigrafi.</span></div><div class="p2"><span class="s1"></span><br /></div><div class="p1"><span class="s1">Tegnene på vår dominans er allestedsnærværende. Først er restene etter atomprøvesprengningene vi begynte med på femtitallet. De radioaktive sporene kan finnes igjen overalt, som virvlende støv etter et nys ned i feiebrettet. Etter at vi begynte å kunstgjødsle har vi doblet mengden nitrogen og fosfor i jordsmonnet, så i hvert spadetak i våre jordlag er vi tilstede. Sort eksos og særegne karbonpartikler lander ikke bare på vinduene til byfolk, men på snøen som falt i fjor. Det smelter ned i duvende sjø hvor det daler til bunns og blir til sedimentlag som skal bli til stein i neste tidsalder. </span></div><div class="p2"><span class="s1"></span><br /></div><div class="p1"><span class="s1">Vi etterlater også mer hverdagslige spor, nemlig plast og kylling. En gang i fremtiden, når vår sivilisasjon har raknet og andre leter etter våre spor, vil vi måtte tilgi forskere for å tro at det var høns som var den dominerende arten. Nå for tiden er det omtrent 19 milliarder av dem, bare 7 milliarder av oss, og siden de havner i søpla og vi destrueres på målrettet vis, blir de oftere fossiler enn oss. </span></div><div class="p2"><span class="s1"></span><br /></div><div class="p1"><span class="s1">Ditt hverdagslige yoghurtbeger er et annet tegn på vår tid. Siden plast ikke lar seg nedbryte til spiselige komponenter blir alt som flyter uti havet og alt som flyter her på land bare brutt ned til mindre og mindre biter. Plast som ikke forbrennes blir ikke borte. Den bare fordeler seg tynnere og tynnere, som melis på en sjokoladekake. Det vil skape et gjenkjennelig lag blant svabergets striper, selv om du begynner å kjøpe druer i bomullsnett fra i morgen. For selv om vi skulle snu tilbake til enklere tider er effektene allerede skapt, og de varer fryktelig lenge. </span></div><div class="p2"><span class="s1"></span><br /></div><div class="p1"><span class="s1">Enkelte mener begrepet antropocen klinger av dommedag. Nå har vi virkelig gjort det, liksom! Sølt over hele kloden! Å få de irreversible endringene slengt i fjeset kan ta motet fra de fleste. Kanskje gir også begrepet oss for mye makt sett i geologisk tidsskala. Naturen vinner alltid, på et eller annet vis. Andre igjen mener begrepet kan sette omfanget av vår eksistens på dagsorden på en ny måte, og motivere til drastiske endringer i ressursutnyttelse og våre liv i samspill med en levende planet.</span></div><div class="p2"><span class="s1"></span><br /></div><br /><div class="p1"><span class="s1">Men det er lov å drømme. Kanskje blir antropocen kort, bare en blipp i geologisk tid. Kanskje fikser vi snart nøtta med fornybare materialer og fornybar energi. Et tynt lag med plastmelis før en ny normal. Dinosaurenes endelikt markeres av et tynt lag iridium fra asteroidenedslaget som tok knekken dem. Men den sluttstreken var også begynnelsen på pattedyrenes tid. Kanskje blir linjen som markerer vår ankomst tynn, mens epoken som bærer vårt navn blir lang og blomstrende.</span></div>Marithttp://www.blogger.com/profile/07297639016808312388noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1178621472690582319.post-7917595691997019342016-10-14T09:26:00.001+02:002016-10-14T09:26:53.000+02:00Tilbake til naturenDenne spalten sto på trykk i Klassekampen 5.8.16, under vignetten Naturligvis.<br /><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-xUI9uuF-U1U/WACIuNpgwjI/AAAAAAAABSM/a7JdlAyEO6I3tzPCG6sfMybsGsUDqoxkQCLcB/s1600/Screen%2BShot%2B2016-10-14%2Bat%2B09.26.27.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="139" src="https://1.bp.blogspot.com/-xUI9uuF-U1U/WACIuNpgwjI/AAAAAAAABSM/a7JdlAyEO6I3tzPCG6sfMybsGsUDqoxkQCLcB/s320/Screen%2BShot%2B2016-10-14%2Bat%2B09.26.27.png" width="320" /></a></div><br /><br /><b>Tilbake til naturen</b><br /><br /><i>Miljøkampen foregår ikke bare i naturen. Den utkjempes også teknologisk. </i><br /><br /><br /><div class="p1"><span class="s1">I juni var jeg i bryllup. Vielsen fant sted i Botanisk hage på Tøyen, og festen ved Akerselva. Men da de nygifte skulle rulle fra seremoni til sydende fest, var det ikke i en gammel Bentley eller en cabriolet. Nei, de hadde lånt en farkost fra Oslo Transportsykkel. Bruden satt i den digre kassa foran styret, og brudgommen tråkket. Bak dem skrallet hermetikkboksene da de gled gjennom Sofienbergparken. </span></div><div class="p2"><span class="s1"></span><br /></div><div class="p1"><span class="s1">Miljøbevisste hippier har vi hatt lenge her i landet, men dette var slettes ikke noe hippiebryllup. Mange av gjestene hang også med i sykkelkortesjen. Bordkortene var festet i søte små krukker med humlevennlige blomsterfrø man kunne ta med hjem, og i en av talene ble det sagt at dette sannelig var en stor vår for brudgommen, som både fikk giftet seg med den beste, og endelig fikk ha bier i byen, i samme sesong. </span></div><div class="p2"><span class="s1"></span><br /></div><div class="p1"><span class="s1">Joda, dette paret er kanskje ekstra miljøinteresserte. De to miljøtiltakene nevnt over er begge skritt tilbake mot litt enklere tider: mer natur i byen, og å sykle i steden for å kjøre. Men også teknologi bidro til å redusere festens fotavtrykk. Invitasjonene gikk ut på e-post, og internettbaserte ønskelister skulle hindre bomkjøp av gaver. </span></div><div class="p2"><span class="s1"></span><br /></div><div class="p1"><span class="s1">I disse dager er et fokus på natur og miljø mye mer enn å være naturinteresert eller drømmen om et småbruk. I tillegg til flere grønne opplevelser i hverdagen, omfavner mange moderne miljøbevisste folk også teknologiske muligheter til å bøte på klimaendringene og tenke helhetlig om kloden vår. </span></div><div class="p2"><span class="s1"></span><br /></div><div class="p1"><span class="s1">Å lese bøkene sine på Kindle i steden for på papir er på sett og vis et miljøtiltak. Det samme er digitalisering av offentlige tjenester, og effektivisering gjennom mange arbeidsrettede apper. Et eksempel er postens rutebok som ifølge DN sparer posten for 50 millioner kroner i året, og miljøet for 13 millioner utskrifter. Online-møter kan spare oss for mange reiser. Internett og digital kommunikasjon gjør det også mulig at flere eier mindre, siden man kan dele på biler, verktøy og hageutstyr gjennom lokale deleordninger som nå er lette å koordinere. (Men strømforbruket til alle serverne dette krever må også med i regnestykket.)</span></div><div class="p2"><span class="s1"></span><br /></div><div class="p1"><span class="s1">Teknologi og vitenskap har også bidratt til å skape nye materialer som er lettere nedbrytbare og mer energieffektive. Materialer som er like sterke, men lettere, sparer transportenergi. Og vår kunnskap om planter har ført til påfunn som <i>aeroponics</i>, hvor man dyrker planter uten jord, i flere etasjer. Det gir tilgang på grønt i vanskelig dyrkbare områder, sparer vann, og er arealeffektivt. <br /><br />All kunnskapen vi har samlet opp mens vi har jobbet på fabrikker, brukt datamaskiner og bygget nye maskiner og verktøy har også gjort sitt for å ta oss med tilbake til landlig idyll. For ekte gammeldags småproduksjon var slett ikke så flott. Da merkevaren /<i>Wonder Bread/</i> kom på markedet i 1921 var det faktisk et vidunder. Før fabrikkbrødet kom, bragte lokale variasjoner med seg varierende kvalitet, usikre hygieniske forhold, og manglende kontroll over kornparasitter. Med standardiseringen fra fabrikken kunne du være helt sikker på nøyaktig hva som var i brødet ditt, i motsetning til brødet fra lokale bakere som varierte med kornsekk og hvem som var på jobb den dagen. Den samme nyvinningen var noe av det som gjorde McDonald’s til en suksess. Overalt på kloden kunne du få det samme, kjente, trygge og sikre. </span></div><div class="p2"><span class="s1"></span><br /></div><div class="p1"><span class="s1">Tankegangen er nesten motsatt nå. Nå fnyser vi av det ensartede brødet, og holder vår steinovnsbakte surdeig av lokalmøllet spelt tett til brystet, for den vet vi i det minste hva det er i! Men sannsynligvis ville vi ikke kunnet glede oss over det uten at vi først hadde lært litt om standardisering av produksjon, hygiene på kjøkkenet, og effektiv distribusjon. Nå som vi har det på plass, kan vi trygt spise setterrømme fra fotturen til Renndølsetra i Innerdalen, for kvalitet og forpakning er like god som i butikken.</span></div><div class="p2"><span class="s1"></span><br /></div><div class="p1"><span class="s1">Med moderne teknologi og nyvunnen kunnskap dukker det opp nye måter å være miljøvennlig på.</span></div><div class="p2"><span class="s1"></span><br /></div><br /><div class="p1"><span class="s1">Jeg skal ikke påstå at teknologi kan løse alle miljøproblemene våre, i hvertfall ikke i dag. Vi er nødt til å fire på noen krav og bære de reelle kostnadene av levesettet vårt selv. Teknologi kan slett ikke løse alt. Men på veien må vi bruke alle hjelpemidler vi har, og teknologi er ett av dem. </span></div>Marithttp://www.blogger.com/profile/07297639016808312388noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1178621472690582319.post-74555760668189005382016-09-05T11:17:00.000+02:002017-01-24T13:39:32.731+01:00Kritisk tenkning for humanistiske konfirmanterJeg holder en del foredrag for humanistisk konfirmasjon, og enkelte år snakker jeg også for kursledere. Jeg har laget et foredrag som tar for seg masse illusjoner, hvor lett hjernen din er å lure, eksempler på hvor viktig kildekritkk er, og noen grunnleggende logiske feilslutninger. Foredraget er alltid under arbeid, og mesteparten av manuset finnes i mitt eget hode. Likevel kan det jo være noen ideer eller nyttige tanker for andre der inne.<br /><br />Jeg legger foredraget på nett, for det er for stort til å sende på e-post til folk, og da kan man heller <a href="https://drive.google.com/open?id=0B7FKOWYXMKfkamt0X3cwTkFXcW8">laste det ned her</a>. Send meg gjerne innspill om du har, på mittfornavn.mittetternavn hos gmail.com.<br /><br />Marithttp://www.blogger.com/profile/07297639016808312388noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1178621472690582319.post-20978185830881524072016-07-09T14:35:00.001+02:002016-07-09T14:36:22.531+02:00Ned med gratis P<div style="text-align: left;"><i>Dette innlegget sto på trykk i Klassekampen fredag 8. juli i spalten Naturligvis. Der hadde den tittelen Bortskjemte bilister.</i> <br /><i><br /></i><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://4.bp.blogspot.com/-OBo1dyb6iV8/V4DvvMVCg5I/AAAAAAAABNk/L9ZH5aR9xqo7bMvVLtiDfjQftlNj-Vr2wCLcB/s1600/Screen%2BShot%2B2016-07-08%2Bat%2B08.46.29.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="209" src="https://4.bp.blogspot.com/-OBo1dyb6iV8/V4DvvMVCg5I/AAAAAAAABNk/L9ZH5aR9xqo7bMvVLtiDfjQftlNj-Vr2wCLcB/s320/Screen%2BShot%2B2016-07-08%2Bat%2B08.46.29.png" width="320" /></a></div><i><br /></i></div><br /><br /><b>Bilen din står på offentlig grunn. Hvorfor i all verden skal det være gratis? </b><br /><br /><br />Oslo kommune holder på å fjerne rundt 1800 parkeringsplasser i Oslo sentrum for å sikre bedre fremkommelighet for trikk, buss og sykkel. Hurra, roper jeg, kollektivpassasjeren som prøver seg på sykkel på modige dager. Andre ynker seg over at det blir vanskeligere å nne gratis parkering i byen. Jeg synes ikke synd på dem.<br /><br />Se for deg at du bor i en by, og i gangavstand har du en trivelig park. En solfylt dag tenker du å sette deg på den grønneste ekken, men når du kommer frem er det noen som har dekket arealet med platting, satt opp en låst tønnegrill og hengt kjetting rundt hele greia. Det viser seg at det er en som bor i nærheten som har satt det dit, til eget bruk. Det er jo ikke plass til sånt inne i leiligheten, må vite. Vi som bor i byen må også få grille og ha hage!<br /><br />Slik klinger bileieres ønsker om gratis beboerparkering i sentrumsområder i Oslo for meg. Hei, byen, jeg har kjøpt meg noe digert som bare kommer meg til gode, men jeg har ikke plass til det på egen eiendom, så dere må nesten ordne med plass til det for meg.<br /><br />Jo da, en bil har en mer åpenbar nytte- funksjon enn en grill. Men bilen, som gjerne ikke er i bruk 90–95 prosent av tida, tar opp uforholdsmessig stor plass, som blir utilgjengelig for andre. I en bykjerne er det mange om beinet, og mange formål arealet kunne bli brukt til. Så jeg har begynt å lure: Når ble så mye offentlig areal donert vekk til bileiere og følgelig tatt fra oss andre? Hva i huleste gjør boligeiernes biler parkert på veien min?<br /><br />Vi er så vant med biler langs gatene at det er vanskelig å forestille seg noe annet. Men hvis vi tenker litt prinsipielt, er det egentlig absurd. Tenk på det: Gategrunnen tilhører alle byens borgere, og bør brukes på måter som kommer est mulig til nytte og glede. Men langs de este veiene jeg farter ved, står det privat eiendom henstilt på offentlig grunn, og hindrer min frie ferdsel og effektiv offentlig transport. Likevel synes mange beboere i bykjernen å tenke at de må ha muligheter til å eie egen bil og ha parkeringsplass, i alle fall ifølge kommentarfeltene.<br /><br /><div>All offentlig plass har en verdi, enten i reell inntekt i leie fra dem som bruker plassen, eller i symbolsk verdiskaping i form av trivelige plasser som gjør byen til et bedre sted å leve. Offentlige parkeringsplasser for privateide biler bringer ikke særlig mye verdi. Ja, enkelte har behov for bil, men bilene er stort sett til plage og ulempe for alle andre enn den som disponerer dem. De tar opp plass, de bråker og de forurenser. Ved at ere bytter til sykkel, kollektivtrafikk eller gange, bedres folkehelsa og bymiljøet.<br /><br />Hver privateide bil dekker omtrent åtte kvadratmeter som også kunne vært brukt til noe annet. Det ville vært ott om mer av byene ble fylt av fortauskafeer, offentlige benker, plantekasser, alleer med trær, eller sykkel- og bussfelt for raskere fremkommelighet for alle som ferdes der.<br /><br />Folk later til å tro at parkeringsplass i nærheten av bolig er en menneskerett, men det er det aldeles ikke. Skal man henstille sin private eiendom på offent- lig grunn, burde man faktisk være ansvarlig for kostnaden. Jeg har forståelse for at mange behøver bil i en travel hverdag, men jeg skjønner ikke hvorfor ikke parkeringskostnad innregnes blant prisen av bensin og andre avgifter. Utenfor storbyene har de este hus og blokker enten tilhørende parkeringshus eller egen biloppstillingsplass. Bileiere i byene konkurrerer med enda ere. Parkeringsplass burde begynne å regnes som en egenskap ved en leilighet, som balkong eller ere soverom. Bilister bør begynne å betale for tilhørende parkeringsplass slik vi andre betaler for det arealet vi gjør krav på for oss selv.<br /><br />Jeg skulle gjerne hatt en privat hageflekk jeg, men jeg kan ikke kjøpe en leilighet uten hage og kreve at kommunen bygger egen park til meg i bakgården. Jeg anerkjenner at jeg må dele på den offentlige parken med andre. Det burde ikke være noe annet for bileierne.<br /><br />Prinsippet er enkelt. Hver byboer har selv ansvar for å bekoste den eiendommen han eller hun vil disponere alene. Bileiere må slutte å tro at de kan gjøre krav på å kostnadsfritt okkupere mas- sive områder i vår felles by. <br /><div class="page" title="Page 1"><div class="section"><div class="layoutArea"><div class="column"><div class="page" title="Page 1"><div class="section"><div class="layoutArea"><div class="column"></div></div></div></div></div></div></div></div></div>Marithttp://www.blogger.com/profile/07297639016808312388noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1178621472690582319.post-23873697342560270652016-05-04T10:02:00.000+02:002016-05-04T10:29:36.809+02:00En søppelfri verden? Denne teksten sto på trykk i Klassekampen 4.5.16 under vignetten Fokus. <br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://2.bp.blogspot.com/-j9gG2OOYS9w/VymsFjaPliI/AAAAAAAAA9k/nOlF0fgXzpwFk3srk1MKqCJ-hNAYPvKdwCLcB/s1600/Screen%2BShot%2B2016-05-04%2Bat%2B09.59.31.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://2.bp.blogspot.com/-j9gG2OOYS9w/VymsFjaPliI/AAAAAAAAA9k/nOlF0fgXzpwFk3srk1MKqCJ-hNAYPvKdwCLcB/s320/Screen%2BShot%2B2016-05-04%2Bat%2B09.59.31.png" /></a></div><br />For tiden går det rundt en underskriftskampanje på sosiale medier for å forby unødvendig plastemballasje på frukt og grønt. Kampanjen henviser til at svenske butikker selger frukt og grønt helt uten plastemballasje, helt uten problemer. I Oslo har det nå åpnet flere butikker som selger mat emballasjefritt – man bør ta med seg egne glasskrukker og bomullsposer for å handle der. Men er det egentlig så nyttig å avskaffe emballasje? <br /><br />La oss begynne i de plastløse svenske fruktdiskene. Du husker kanskje den lykkelige tid da du kunne kjøpe mindre mengder enn 500 gram druer i norske butikker? Ifølge Bama ga løsvektsalg svinn på 10–15 prosent, mens når druer nå leveres i stiv plast, er svinnet på omtrent 2 prosent. Tall for andre frukter likner. Varene må også uansett emballeres for transport, om vi ikke vil at alt skal leveres som smoothie. Med korrekt emballasje minsker altså raten av skader og svinn og følgelig kaster vi mindre mat. I Norge har vi også Næringslivets emballasjeoptimeringskomité, som samarbeider med Miljødirektoratet om å sikre fornuftig emballasje på norske varer. Så det er ikke bare opp til plastselgerne.<br /><br />Svaret på regnestykket ligger i matsvinn: CO2-messig er det verre med svinn enn med plast. Jo da, det finnes unødvendig emballasje. Men slike kampanjer setter ofte streken ved ingen emballasje, ingen søppel, null plast, og ser ikke ut til å reflektere over hva emballasjen faktisk sparer oss. Det finnes også de som forsøker unngå å skape søppel i det hele tatt. Den internasjonale Zero Waste-bevegelsen, som også finnes i Norge, skal ha honnør for å være prinsippfaste og å sette søkelyset på søppel. På Dagsrevyen i høst så vi en søppelfri entusiast som viste frem et Norgesglass med noen plastflak i, som var all søpla hun har skapt i siste halvår. Men i reportasjen fulgte vi henne også til en ferskvaredisk hvor hun ba om kjøttdeig i et medbrakt patentglass. Snakker vi om CO2-utslipp er selve kjøttproduksjonen atskillig verre enn emballasje og transport. Faktisk er det mer CO2-effektivt å kutte kjøtt en dag i uka enn å bare spise lokalprodusert mat. Alle må få velge sine egne kampsaker. Men er saken klima, er søppel underordnet.<br /><br />Et liknende eksempel er kapselkaffe, som nylig ble forbudt i Hamburg under dekke av miljøvern. Men ser man på hele bildet fra gård til kopp er ikke forbruk av kapsler verre enn filter, fordi det blir mindre svinn av kaffe når man lager en og en kopp. Når man tar med arealbruk, vanning, transportvekt og svinn, står man faktisk igjen med lik miljøeffekt såfremt søpla havner der den skal, ifølge Framtiden i våre hender.<br /><br />Det er et problem med søppel som havner i naturen. Ikke minst plast, som brytes ned til mikropartikler som hoper seg opp i næringskjedene og har ført til at det knapt finnes en sjøfugl igjen uten plast i magen. Plastforbruket på kloden bør absolutt ned. Og jeg vet at noen nok har naturen nærmest, ikke klimaendringene. Men en komplett søppelfri verden koster foreløpig mye for klimaet. <br /><br />Forbrukeres forvirring er forståelig. Dette er komplekse saker. Men miljøbevegelsen må ta ansvar for å faktasjekke alle ledd i kampsakene de tar for seg, ikke minst når det gjelder politiske tiltak. De som kjemper for naturvern framfor klima, må også være tydelige på det. Mitt forslag er CO2-merking som omfatter hele produksjonen og anslått transport, så forbrukere enklere kan velge varer med lave utslipp. Fremelsking av nedbrytbar emballasje vil også bidra, samt å jobbe for at den søpla som finnes, kommer dit den skal. Og dit bør nok også Hamburgs unyttige kapselkaffepolitikk. Marithttp://www.blogger.com/profile/07297639016808312388noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-1178621472690582319.post-9647430551452095732016-02-22T14:57:00.000+01:002016-02-23T09:08:39.130+01:00Hopp av karusellen!Denne teksten sto på trykk i Klassekampen 22.2.16 under vignetten Fokus.<br /><br /><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><img src="https://2.bp.blogspot.com/-KbrBL43eOOA/VssTxNPk6DI/AAAAAAAAA8Q/j3PkcY7Fc3g/s1600/Screen%2BShot%2B2016-02-22%2Bat%2B14.57.06.png" style="display:none;"><a href="https://2.bp.blogspot.com/-KbrBL43eOOA/VssTxNPk6DI/AAAAAAAAA8Q/j3PkcY7Fc3g/s1600/Screen%2BShot%2B2016-02-22%2Bat%2B14.57.06.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="136" src="https://2.bp.blogspot.com/-KbrBL43eOOA/VssTxNPk6DI/AAAAAAAAA8Q/j3PkcY7Fc3g/s320/Screen%2BShot%2B2016-02-22%2Bat%2B14.57.06.png" width="320" /></a></div><div><br /><br />Denne uken har både Bergens Tidende og Adresseavisen hatt oppslag med klinisk ernæringsfysiolog og gründer Cathrine Borchsenius, som forteller hvordan bakteriene i magen din, tarmfloraen, kan påvirke vekta di. Det samme har vært skrevet mye om de siste årene: Det er kanskje ikke din feil at du er tykk likevel. Og tarmbakterier ser ut til å være den nye vidunderkuren. </div><div><br /></div><div>Oppslagene er et symptom på en uheldig syklus av forskning, formidling og forbrukerinteresser, som du gjør lurt i å lære deg kjennetegnene på. </div><div><br /></div><div>Før vi ser nærmere på hype-karusellen kan jeg stadfeste at forskningen på tarmbakterier fremdeles er i barneskoene. Om du klikker deg inn på de relevante studiene, ser du at de stort viser at overvektige har færre typer bakterier i tarmen enn de som er tynne. Men det er ikke helt tydelig enda om det ene forårsaker det andre. Vi vet bare at det er en sammenheng. </div><div><br /></div><div>Hittil har vi altså funnet at når det er mange brannmenn til stede, er også brannen større. Men vi vet ennå ikke om det er brannmennene som forårsaker brannen – eller omvendt. </div><div><br /></div><div>Ivrige formidlere fyrer dessverre gjerne opp under slike uklare funn. Vi finner stadig nye felter som ser ut til å være av stor interesse, men det er bare første bokstaven i forskningens alfabet. Men mange vitenskapsformidlere griper enhver anledning til å fortelle om noe nytt og spennende. Dette er en vanskelig avveining for formidlere som meg. Det er mye spennende som skjer, men vi vet også at funnene trenger tid. Det samme ser vi i forsideoppslag om løsninger på kreftgåten, som det tar tid å implementere. </div><div><br /></div><div>Omtrent her hopper gjerne tilskuddsindustrien på, som de for eksempel gjorde med både vitamintilskudd og antioksidanter. Det er en naturlig følge av formidlingen: Folk som leser om nye funn vil også etterspørre nye produkter. </div><div><br /></div><div>Men etter de innledende funnene har forskerne mye arbeid igjen. Ernæringsforskning tar jo for seg svært komplekse systemer, med enorm variasjon iblant oss. Ifølge matjournalisten Michael Pollan er ernæringsvitenskapen nå omtrent der medisinen var da vi drev og amputerte lemmer uten bedøvelse. Vi vet med andre ord ganske lite. Så trauste labarbeidere fortsetter å forske, og finner ut at bildet er mer komplekst. Kanskje var det ikke så nyttig likevel, og kanskje er også det man så at var så lovende, egentlig litt farlig. </div><div><br /></div><div>Nylig har vi nådd dette siste stadiet for både vitamintilskudd og antioksidanter. Selv om man kan tenke at det bare er sunt å ta noen tilskudd her og der, viser nyere forskning at nei, det er ikke det. Kroppen er ikke vant med å være så hysterisk sunn som vi prøver å få den til å være nå for tiden. De som spiser greit og tar tilskudd ender stort sett med å produsere veldig dyrt tiss. I tillegg risikerer de at det som ikke skilles ut i urinen hoper seg opp i kroppen, da som gift. Omtrent det samme kan sies om antioksidanter. De ferskeste studiene antyder at overdrevent antioksidantinntak kan hjelpe kreftceller, istedenfor å hindre dem. </div><div><br /></div><div>Jeg skriver ikke dette for å kverke din tiltro til det forskerne sier. Følger du statens kostholdsråd (som det finnes god og vedvarende støtte for), går det greit med de fleste. Og vitenskapen er fortsatt det beste verktøyet vi har for å lære om verden. </div><div><br /></div><div>Men tarmbakterieforskningen er fremdeles usikker, og jeg låner legen Ben Goldacres ord: «Jeg tror du vil se at det er litt mer komplisert enn som så.» </div><div><br /></div><div>Om du kommer over noen som selger kjappe løsninger, burde du tenke på hype-syklusen og holde lommeboka tett til brystet en stund til. </div>Marithttp://www.blogger.com/profile/07297639016808312388noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-1178621472690582319.post-17348403164852848252016-02-12T14:18:00.000+01:002016-02-12T18:32:04.982+01:00Today I did something good. <div style="margin-bottom: 6px;"><div class="separator" style="clear: both; font-family: helvetica, arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 17.5636px; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; font-family: helvetica, arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 17.5636px; text-align: center;"><a href="http://2.bp.blogspot.com/-asS61M5it7o/Vr3SrbeldjI/AAAAAAAAA7s/JC_256k8CvM/s1600/Marit%2Band%2BRichard%2BLenski.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://2.bp.blogspot.com/-asS61M5it7o/Vr3SrbeldjI/AAAAAAAAA7s/JC_256k8CvM/s320/Marit%2Band%2BRichard%2BLenski.JPG" width="320" /></a></div><div style="color: #141823; font-family: helvetica, arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 17.5636px;"><br /></div><div style="color: #141823; font-family: helvetica, arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 17.5636px;"><span id="goog_1240699918"></span><span id="goog_1240699919"></span><br /></div><span style="font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif;"><span style="font-size: 14px; line-height: 17.5636px;">This is me and the researcher Richard Lenski. Notice the giddy and intense smile on my face? That's because he's my own personal hero for the research he's been doing for 25 years. And also, something he wrote kinda changed my life. </span></span><br /><span style="font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif;"><span style="font-size: 14px; line-height: 17.5636px;"><br /></span></span><span style="font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif;"><span style="font-size: 14px; line-height: 17.5636px;">Back in 2008, when I was studying biology, I was just barely getting into thinking about creationism, pseudoscience and skepticism. Then I heard an episode of The Skeptics' Guide to the Universe about a researcher (that's Lenski!) who had actually documented a new and useful trait. That's something creationists usually claim is impossible, since they believe that "mutations only remove information". He's been working on 12 populations (that is, simply 12 different flasks) of the popular bacterium E.coli. And he's kept a frozen family history so to speak, by taking samples from different points in the generations and freezing them at -80°C. </span></span><br /><span style="font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif;"><span style="font-size: 14px; line-height: 17.5636px;"><br /></span></span><span style="font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif;"><span style="font-size: 14px; line-height: 17.5636px;">Since Lenski also kept a frozen fossil record of all the bacterial evolution taking place, and he could actually go back in time by taking an ancestor out of the freezer, and start the experiment again, to see if traits would evolve in the same way. This echoes what Steven Jay Gould suggested in his famous thought experiment "Replaying the tape of life."</span></span><br /><span style="font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif;"><span style="font-size: 14px; line-height: 17.5636px;"><br /></span></span><span style="font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif;"><span style="font-size: 14px; line-height: 17.5636px;">Lenski's discovery, that one of his strains of E.coli had a propensity to develop the ability to digest citrate (which has previously been unknown among E.coli), made som creationists quite angry, since this flies in the face of their "No new information from mutations"-idea. And they started pestering him for more details of his results, and finally for the original samples. <a href="http://www.conservapedia.com/Conservapedia:Lenski_dialog">This letter exchange</a> was to me so delightful and well-written on Lenski's part, that I've had it bookmarked as a go-to smackdown of creationist logic for years. Let me also reiterate how awesome and painstaking the<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/E._coli_long-term_evolution_experiment"> 25 years-and-counting his project is</a>. Every day, bacteria are moved to a new flask (to simulate selection), and often, samples are frozen. Check out the image of his grad student with a fraction of the petri dishes used for a subproject. And the findings make it all worth it, showing us that sometimes, evolution needs a stepping stone to reach the ladder.</span></span><br /><span style="font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif;"><span style="font-size: 14px; line-height: 17.5636px;"><br /></span></span><br /><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="http://4.bp.blogspot.com/-0LpuFhPHwX4/Vr3qV7yxubI/AAAAAAAAA8A/gddf0EAdgOo/s1600/Screen%2BShot%2B2016-02-12%2Bat%2B15.20.36.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="240" src="https://4.bp.blogspot.com/-0LpuFhPHwX4/Vr3qV7yxubI/AAAAAAAAA8A/gddf0EAdgOo/s320/Screen%2BShot%2B2016-02-12%2Bat%2B15.20.36.png" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Image credit: Lenski's Lab as seen on Wikipedia</td></tr></tbody></table><span style="font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif;"><span style="font-size: 14px; line-height: 17.5636px;"><br /></span></span><span style="font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif;"><span style="font-size: 14px; line-height: 17.5636px;">And I also thought his research and the letters were so fantastic that I started talking to my friends about it. I was surprised that none of them had heard of it, but I was happy to share. So I started a facebookgroup (which was something entirely different back then, before Pages even existed) called Marit' Science-News Klubb [club], where I posted the highlights of my massive news feed with comments and reflections. </span></span><br /><span style="font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif;"><span style="font-size: 14px; line-height: 17.5636px;"><br /></span></span><span style="font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif;"><span style="font-size: 14px; line-height: 17.5636px;">What I thought would be a small page where 5-8 of my friends could get pickings from my links so I could talk to them about it over lunch, got 60 members during the first day. That was a lot back then! (The "like"-button had just been launched!) And that got me thinking - somebody needs to communicate all these funny and wonderful things scientists are working on. And maybe there should be a level between the slightly nerdy podcasts I listened to, and the enormous feed of science blogs I followed. And Lenski's text showed me that the researchers were ready to put in their share. </span></span><br /><span style="font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif;"><span style="font-size: 14px; line-height: 17.5636px;"><br /></span></span><span style="font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif;"><span style="font-size: 14px; line-height: 17.5636px;">That got my appetite for writing and science communication going, so I started this blog and joined the Student magazine <a href="http://argumentnett.no/">Argument</a>. I also became more interested in science communication as a principle, and went to the skeptic's conference <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/The_Amaz!ng_Meeting">The Amaz!ng Meeting</a> in London the fall of 2009. Soon after that, we established The Norwegian Conference on Science and Skepticism, <a href="http://kritiskmasse.no/">Kritisk masse</a>, we started a podcast, <a href="http://saltklypa.no/">Saltklypa</a>, I became the president of the <a href="http://skepsis.no/">Norwegian Skeptics</a>, and I talked to my friends about other projects, such as starting our self-designed university course <a href="https://www.facebook.com/FormidlingogVitenskapsjournalistikkEmnetPaUio/?fref=ts">MNKOM3000 Forskningsformidling og -journalistikk</a> (Science communication and science journalism), which has finally become a permanent member of the University's course lineup, after a three year pilot. And the writing has lead me to <a href="https://no.linkedin.com/in/maritsimonsen">interviews</a> with people like Richard Dawkins, Daniel Dennett, Simon Singh, Ben Goldacre, Lawrence Krauss, James Randi, and conversations with Steven Pinker and Hans Rosling, among others.</span></span><br /><span style="font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif;"><span style="font-size: 14px; line-height: 17.5636px;"><br /></span></span><span style="font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif;"><span style="font-size: 14px; line-height: 17.5636px;">All this made me gradually change my focus from evolutionary biology to science communication and the role of science in society, and has put me on a completely different track from the one I was on in 2008, when I thought I would become a biology professor. </span></span><br /><span style="font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif;"><span style="font-size: 14px; line-height: 17.5636px;"><br /></span></span><span style="font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif;"><span style="font-size: 14px; line-height: 17.5636px;">Of course, there may well have been other things along the way that could have changed my course if Lenski hadn't written these letters, but in this world, in this playing of the tape, it was his work that changed my course. </span></span><br /><span style="font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif;"><span style="font-size: 14px; line-height: 17.5636px;"><br />And today, even though I didn't shake his hand because of my huge cold, I got to meet him, take a picture, and tell him about his impact. Isn't that nice?</span></span><span style="font-family: "helvetica" , "arial" , sans-serif;"><span style="font-size: 14px; line-height: 17.5636px;">I'm a bit touched, you guys. </span></span></div>Marithttp://www.blogger.com/profile/07297639016808312388noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1178621472690582319.post-30348524778474156622015-10-17T18:34:00.000+02:002015-10-17T18:34:42.270+02:00Rosinen i laksepølsa<span><span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;"><i>Denne teksten sto på trykk som Fokus-kommentar i Klassekampen 17.10.15. </i></span></span><br /><span><span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;"><i><br /></i></span></span><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://3.bp.blogspot.com/-uKnDs77c4tk/ViJ4Cn8JmhI/AAAAAAAAA44/C-0zvKf9dS0/s1600/Screen%2BShot%2B2015-10-17%2Bat%2B18.27.18.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="118" src="http://3.bp.blogspot.com/-uKnDs77c4tk/ViJ4Cn8JmhI/AAAAAAAAA44/C-0zvKf9dS0/s320/Screen%2BShot%2B2015-10-17%2Bat%2B18.27.18.png" width="320" /></a></div><span><span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;"><i><br /></i></span></span><span><span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;"><br /></span></span><b>Ekspert er ikke en beskyttet tittel. Husk på det når du leser avisa.</b><br /><span><span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;"><br /></span></span><div class="p1"><span class="s1">I mandagens Aftenposten ble Niels Christian Geelmuyden sitert på følgende påstand: «Det er ingen som forteller folk at når laksen har spist det samme som gris i ti år, blir den gradvis en gris. (...) Laksen har blitt pølse.» Men ordtaket «Du er hva du spiser» ignorerer innsikter fra fysiologi, anatomi, genetikk, ernæring, kjemi og sikkert mange flere fagfelt. Alt som er levende og grønt på kloden spiser i hovedsak det samme, solskinn og vann, og er likevel ikke blitt samme vesen.</span></div><div class="p2"><span class="s1"></span><br /></div><div class="p1"><span class="s1">Geelmuyden er den siste og mest høylytte av en serie selvproklamerte eksperter som egentlig bare er eksperter i skrekk og gru og ikke i fakta. Mandag kom boka «Sannheten i glasset» på Cappelen Damm, etter den likelydende titulerte «Sannheten på bordet» fra 2013. Hans prosjekt er å formidle at myndighetene ikke passer på oss, og at vi selv må passe oss for det vi spiser. Hvorfor skal vi høre på denne mannen? Kan hvem som helst kalle seg ekspert?</span></div><div class="p2"><span class="s1"></span><br /></div><div class="p1"><span class="s1">Ja, man kan nesten det. Sosiologer har lenge diskutert hva som gjør en ekspert, og har ofte fokusert på at så lenge mange nok bruker ordet om noen, ja, så er de vel det da. Heldigvis finnes det dissenser: Vitenskapssosiolog Harry Collins har blant annet skrevet boka «Are We All Scientific Experts Now?», og på tross av hva Geelmuyden nok vil at du skal tro, er svaret han kommer frem til «Nei, slett ikke.» Det holder ikke å ha lest masse, hvis du har lest R, T og X, uten A, B og C.</span></div><div class="p2"><span class="s1"></span><br /></div><div class="p1"><span class="s1">Geelmuydens påstander spenner fra det føre-var-forsiktige til det riv-ut-øynene-riv ruskende gale. Han henviser til enkeltstudier blant kilovis av andre, og han påstår ting uten kontekst, som med kontekst ikke får deg til å rynke på nesen det grann.</span></div><div class="p2"><span class="s1"></span><br /></div><div class="p1"><span class="s1">Har du noen gang satt tennene i et eplefrø? Det smaker fryktelig bittert. Det inneholder faktisk spor av cyanid, og eplet har vokst slik i årtusener nettopp for at du ikke skal spise kjernen, men legge den fra deg på veien, hvor den kanskje kan få vokse opp til å bli et nytt tre. Men frukten er god og søt og saftig, nettopp så du skal gå på epleslang og ta med frukten videre. Dosen i frø et er likevel lav nok til at det er helt greit å spise et eple med kjerne og hus. I kroppen din er det nemlig ikke slik at gift er gift er gift. Alt avhenger av dose. Vann kan være giftig for kroppen din om du drikker for mye. Naturlig betyr ikke trygt.</span></div><div class="p2"><span class="s1"></span><br /></div><div class="p1"><span class="s1">Når vi dyrker matvarer i industrialiserte samfunn sprøyter vi ofte med pesticider (pest-drepere), så ikke andre vesener skal spise opp maten vår og den ikke skal bli infisert av skadelige organismer. Vi bruker altså stoffer som er trygge for oss i bruksdosene for å beskytte oss mot farligere saker. Slike avveininger er helt utenfor Geelmuydens idéverden. At det sprøytes med stoffer som kan være giftige slik eplekjerner kan være det, er i hans verden grunn til å slutte å spise epler.</span></div><div class="p2"><span class="s1"></span><br /></div><div class="p1"><span class="s1">Man bør ha et grunnleggende innsikt i forskningen for å forstå studiene Geelmuyden baserer seg på. Når man ser oppsiktsvekkende påstander må man sikre at man har nok forståelse til å vite hvordan påstanden passer inn i konteksten. Dessverre er det mange for tiden som ramser opp påstander uten å forstå det nyanserende grunnlaget.</span></div><div class="p2"><span class="s1"></span><br /></div><br /><div class="p1"><span class="s1">Rosinen i den villedende pølsa Geelmuyden prøver å servere oss, er at vi nå kan ha en samtale om ekspertise, om hvorvidt tilliten vi har til kunnskaps- og forvaltningsinstitusjoner er velfundert og om hvordan man burde vurdere beslutninger man skal ta om livet sitt. Men sant å si foretrekker jeg rosiner uten slike mikkmakk-pølser servert av kokker med så rotete kjøkken.</span></div><div><br /></div>Marithttp://www.blogger.com/profile/07297639016808312388noreply@blogger.com9tag:blogger.com,1999:blog-1178621472690582319.post-28013596428875392292015-08-19T12:49:00.001+02:002015-08-19T12:49:47.130+02:00Realfag i sekken<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://1.bp.blogspot.com/-OhZ327ytdLU/VdRfKqlP84I/AAAAAAAAA4Q/igwLZhqMZB4/s1600/Screen%2BShot%2B2015-08-19%2Bat%2B12.48.49.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="211" src="http://1.bp.blogspot.com/-OhZ327ytdLU/VdRfKqlP84I/AAAAAAAAA4Q/igwLZhqMZB4/s320/Screen%2BShot%2B2015-08-19%2Bat%2B12.48.49.png" width="320" /></a></div><i><br /><br />Denne teksten sto på trykk på side 2 i Klassekampen 19.08.15, under vignetten Fokus. </i><br /><br />Denne uken legger regjeringen frem sin realfagsstrategi, og Dagsrevyen meldte på søndag at Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil ha mer realfag i barnehagene. Det er et viktig forslag, men det må gjøres på rett måte. Det er ikke faktaene som må på bordet i barnehagen, det er vitenskap som del av kulturen. Naturfag må inn i allmenndannelsen. <br /><br />Når barnehagens verdigrunnlag gjøres rede for i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2011), uttrykkes mange av opplysningstidsverdiene: «Menneskelig likeverd, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse og solidaritet er sentrale samfunnsverdier som skal legges til grunn for omsorg, danning, lek og læring i barnehagen.» (s. 11). En påfallende mangel er en henvisning til rasjonalitet og vitenskapelig tenkning. <br /><br />Der fagområdene som skal dekkes i barnehagen legges frem, står det blant annet i seksjonen for realfag at «Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. (…) I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen» (s. 44). At vitenskapelighet er en god måte å tilegne seg kunnskap på, kommer ikke frem. Det gjør heller ikke det faktum at man kan ha egne meninger, men ikke egne fakta. <br /><br />I møte med vaksinefornektere, klimaendringsfornektere og en blomstrende alternativbransje, ser vi hvordan vitenskap som metode forkastes av den ene og den andre. Vitenskapen er bare en mening blant mange, påstås det. Men det er den jo faktisk ikke. Vitenskapelighet er en verdi, på linje med demokrati og menneskerettigheter, i tillegg til en metode som bringer oss gode svar. Som samfunn kan vi velge å lene oss på det objektive, rasjonelle og pålitelige, eller vi kan velge at hver har sin egen sannhet. <br /><br />Vitenskapelighet er allerede en av verdiene vi tufter samfunnet på. Samfunnsdebatten preges av datadrevne analyser om alt fra effekten av sosiale intervensjoner til lovgivning om prostitusjon. Vi plasserer enorme ressurser i forskning. Norsk industri er tuftet på realfagskunnskap og det tilstrebes fornuftig forvaltning av våre ressurser. <br /><br />På Dagsrevyen så vi en kunnskapsminister i labfrakk helle natron i en flaske eddik, og øynene til både Isaksen og barna ble store da det veltet opp en skumvulkan. Men dette er bare en liten flik av det som er vitenskap. Et overdrevent fokus på laboratoriet som vitenskapens arena undergraver vitenskapelighet som mål for all vår kunnskapsproduksjon, vår samfunnsdebatt, og vår higen etter en felles objektiv virkelighet borgerne kan ha glede av. <br /><br />Alle trenger ikke å kunne gjøre vitenskapelig baserte vurderinger selv i møte med helsetilbud, ekspertråd og utredninger. For mange av oss vil det holde lenge å få gode råd av fagpersonell, enten det er en rørlegger, en lege, eller en vitenskapelig komité. Men da må tilliten til den faglig baserte ekspertisen være der. Blant flere tiltak for å bedre realfagskompetansen må vi bygge et samfunn som verdsetter vitenskap uten at alle må forstå hver nyanse. <br /><br />Det er flott at naturfag kobles til glede og undring for barn. Men vitenskap og rasjonalitet er grunnleggende verdier i vårt samfunn. De bør fremmes som kulturelle verdier, blant de andre opplysningsverdiene vi lener oss på: menneskeverd, individuell frihet og toleranse. Uten vitenskap og rasjonalitet blir den samlingen en relativiserende suppe. <br /><br /><br />Marithttp://www.blogger.com/profile/07297639016808312388noreply@blogger.com12tag:blogger.com,1999:blog-1178621472690582319.post-37124256185313918602015-07-15T20:06:00.000+02:002015-07-15T20:06:47.123+02:00Kommentar om Lisa Williams i Aftenposten<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://3.bp.blogspot.com/-1EjY6aK6IxE/Vaag2poC25I/AAAAAAAAA30/T3c2JTqPZWo/s1600/Screen%2BShot%2B2015-07-15%2Bat%2B20.04.38.png" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="343" src="http://3.bp.blogspot.com/-1EjY6aK6IxE/Vaag2poC25I/AAAAAAAAA30/T3c2JTqPZWo/s400/Screen%2BShot%2B2015-07-15%2Bat%2B20.04.38.png" width="400" /></a></div>Jeg glemte helt å fortelle at jeg skrev en litt morsk kommentar til Lisa Williams' Norgesbesøk i mars.<br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br />Kjernen er dette:<br /><b>Når du ikke kan skille det som kunne vært ekte fra det som definitivt kan være falskt, hvordan tør du egentlig å risikere å erstatte minnene dine med det hun serverer? </b><br /><br />Hele teksten kan leses hos Aftenposten, 11.mars: <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Den-pastatt-synske-Lisa-Williams-er-en-minnetyv-7931810.html">Lisa Williams er en minnetyv. </a>Marithttp://www.blogger.com/profile/07297639016808312388noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1178621472690582319.post-78981029143658888442015-03-18T13:57:00.000+01:002015-03-18T13:57:37.139+01:00Fakta og Følelser<div class="p1"><span class="s1"><i>Denne teksten ble opprinnelig publisert på s.2 i Klassekampen onsdag 18. mars, under vignetten Fokus. </i></span></div><div class="p1"><span class="s1"><b><br /></b></span></div><div class="p1"><span class="s1"><b><br /></b></span></div><div class="p1"><span class="s1"><b>Innsikter fra psykologien kan hjelpe til å få folk til å handle riktig. </b><br />God informasjon må formidles gjennom psykologi, ikke bare fakta. Det har vi sett noen eksempler på i det siste. Selv om mange som har uttrykt skepsis til vaksiner nå har besluttet å vaksinere sine barn, har vi blitt svært oppmerksomme på hvilke argumenter og følelser som styrer folks valg i slike nære spørsmål. I slutten av februar kastet også en amerikansk senator en snøball i senatet for å motbevise global oppvarming – og heller ikke norske politikere evner å sette i gang tilstrekkelige klimatiltak. </span></div><div class="p1"><span class="s1"><br />I begge tilfeller finnes faktaene – og enn så mye informasjon vi har er det mange som gjør motstand. Hvorfor er det slik?</span></div><div class="p1"><span class="s1"><br />Dessverre er vi mennesker ganske dumme – formet av en fortid som lærte oss å løse begrensede problemstillinger og som ikke akkurat fordret kritisk tenkning. Enten reagerer du kjapt via hjernens snarveier, ellers blir du syk av de rare bærene eller oppdager løven i graset for sent.</span></div><div class="p1"><span class="s1"><br />I møte med dagens store utfordringer får ofte disse tankebanene spille en unødig stor rolle. Det må formidlere og faktahavere være bevisste på. Dette har psykolog Jan-Ole Hesselberg i NRKs Folkeopplysningen vist oss i mange eksempler. Ifølge psykologien er vi fremdeles i stor grad styrt av følelser, vi er inkompetente risikovurderere, vi har biaser (skjevheter), og vi sprenger alltid budsjetter – vi overdriver våre egne evner til stadighet. For klimaet har dette også kommet på dagsordenen med begrepet klimapsykologi og bl. a. Per Espen Stoknes’ arbeid og nye bok. </span></div><div class="p1"><span class="s1"><br />Når vi skal vurdere en risiko besvarer vi sjeldent spørsmålet «Hvor sannsynlig er egentlig dette?». Vi kjenner heller godt etter i magen og vurderer «Hvor bekymret er jeg?». </span></div><div class="p1"><span class="s1"><br />En studie om risikoforståelse illustrerer dette. Folk ble spurt hva de er villige til å betale for en flyreiseforsikring som dekker ulike uhell, og fikk følgende svar i snitt: 14 dollar for å forsikre seg mot terrorisme, 10 dollar for mekanisk feil, og 12 dollar for alle årsaker. Det betyr altså at man kan være villig til å betale 24 dollar for en forsikring for terrorisme og mekanisk feil, men bare halvparten når årsak ikke er spesifisert. Vår evne til å skremmes av konkrete bekymringer overgår tallfestet risiko.</span></div><div class="p1"><span class="s1"><br />Dette påvirker både vaksinefrykt og tiltaksvilje i møte med klimaendringer. Det er lettere å se for seg dramatiske potensielle bivirkninger enn sykdommer vi ikke har møtt på mange år. Det er vanskelig å reagere på klimaendringene som kommer snikende år for år. </span></div><div class="p1"><span class="s1"><br />Et annet relevant psykologisk fenomen kjenner vi fra moralfilosofien gjennom det velkjente “Trolley Problem” - jo mindre aktiv vår konsekvensgivende handling er, jo bedre. Likeledes vil børsspekulanter angre mer på at de handlet ved å selge seg ut av et lønnsomt selskap, enn dersom de var utenfor og ikke kjøpte seg inn - selv om konsekvensen er den samme.</span></div><div class="p1"><span class="s1"><br />Noen vil altså heller være ansvarlige for et barns sykdom fordi vi ikke vaksinerte, enn for en marginal sjanse for bivirkning fordi vi gjorde en inngripen. Og vi trives bedre med at klimaet simpelthen blir som det blir enn å stå til ansvar for de politiske konsekvenser våre tiltak måtte ha. Og vi tror jo at budsjettet holder. </span></div><div class="p1"><span class="s1"><br />Faktaene hører vi stadig: Det er best å vaksinere. Tiltakene vi behøver for å begrense klimaendringene må settes i gang med en gang, nå, helst i går. Psykologene Jan-Ole Hesselberg og Per Espen Stoknes har begynt å sette fokus på hvilke sinnlige hindre vi må overkomme for å endre oss. Flere psykologer og sosiologer bør fremme sine perspektiver, og de burde gjøre det omkring flere saker. </span></div><br /><div class="p1"><span class="s1"><br />Å endre verden er en laginnsats. Det er på tide at flere fagfelter hjelper oss videre.</span></div>Marithttp://www.blogger.com/profile/07297639016808312388noreply@blogger.com7tag:blogger.com,1999:blog-1178621472690582319.post-23185471929895004832015-01-09T09:57:00.001+01:002015-01-09T10:29:39.137+01:00Why Serial should avoid true crime in the futureI, like most people in my demographic of upper middle class quasi-intellectual hipsters with a penchant for good storytelling, loved the podcast <a href="http://serialpodcast.org/">Serial</a>. So many people loved it so much that they quickly fundraised enough <a href="http://serialpodcast.org/posts/2014/11/there-will-be-a-season-two-of-serial-thanks-to-everyone-who-donated">money for production of season 2</a>. The fans, the opiners, the yay-sayers, are <a href="http://www.slate.com/articles/news_and_politics/crime/2015/01/serial_s_next_season_five_mysterious_cases_that_the_podcast_should_explore.html">already discussing</a> what true crime case Serial should tackle next. In my opinion, they're making a huge mistake. <br /><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://www.guidingtech.com/assets/postimages/2014/12/2ba.gif" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://www.guidingtech.com/assets/postimages/2014/12/2ba.gif" height="220" width="400" /></a></div><br />In my opinion, Serial should never touch true crime again.<br /><br />First - the title. <b>Serial</b> means something examined in a, well, serial fashion. It does not mean crime. It is true that crime stories with a lot of twists, turns and new revelations of evidence are well suited to this format, but so are novels. So is life. So are longer stories than <a href="http://www.thisamericanlife.org/">This American Life</a>-producers have been able to squeeze into their hour-long podcasts. The production team know this. From This American Life, they are used to telling short stories, depicting scenes, showing brief images around a central topic. Once in a while they spend the whole hour of their show on just one story, and they always make a big deal of it. But the world is full of stories that are way longer and more complex than what can be fit in an hour. To me, that is what their title means. They want to return to the <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Serial_(literature)">newspaper serial</a> - the time when books where published in installments and you actually had to wait, and you could discuss the content in the interim. <i>Serial</i> doesn't need to have anything to do with crime. To me, it is a coincidence that their first topic happened to be a dusty old court case.<br /><br />Second - innovation. What is the central innovation of Serial? To me, the central innovation is the format - not the topic. After a few years of the bulk of podcasts being made as weekly installments of talk radio, listeners were ready for something new in their ears. But there are several true crime podcasts out there, so that is not where the innovation lies. I think the only real differences from other podcasts to Serial are the production team, and their focus on the long format. The production team is unique - you can taste and smell the vibe of the parent podcast This American Life all over Serial. Their personality is what is popular. And the long format is established in the title. I think you can get true crime elsewhere if that is what you're after. I think the uniqueness of this team is in their storytelling ability. So, what should they do? <br /><br /><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://rack.0.mshcdn.com/media/ZgkyMDE0LzExLzA2L2U1L1NlcmlhbDIuMGU3ODMuanBnCnAJdGh1bWIJOTUweDUzNCMKZQlqcGc/5124b7fb/93f/Serial-2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://rack.0.mshcdn.com/media/ZgkyMDE0LzExLzA2L2U1L1NlcmlhbDIuMGU3ODMuanBnCnAJdGh1bWIJOTUweDUzNCMKZQlqcGc/5124b7fb/93f/Serial-2.jpg" height="223" width="400" /></a></div><br />Part of the charm of This American Life is that I feel like I learn something about the human condition every week. I approach an old topic with fresh eyes and new vantage points. And this is what is Serial's strength as well. Not the suspense - others can offer suspense. Not the digging up of unique old cases - the existing suggestions for next season shows that finding mysterious cases is something more people can do.<br /><br />What Serial offers me are the observations - the reflections - on truth, the justice system, the uncertainty of witness testimonies, what an ordinary and extraordinary day is, what we really notice about our surroundings, about friendship, motive, and what seemingly completely average humans are capable of. Serial has taught me this. I do not need it repeated.<br /><br />Also, what is special about Serial is the format. Not the crime story, not the particular reflection of the back- and forth-nature of an investigation. Well - actually, what is special is kind of the back and forth: A process.<br /><br />Serial's strength lies in it's ability to bring you on a long journey of reflection, of considerations, of changes in light of new evidence, and how your own perspective and evaluations change over time. There are many things in a human life, in the world, that follow this narrative and that are completely under-reported. Serial can actually follow a process. (Creds to my friend Vegard Tveito for eloquating this point about the process, and some of these examples.) One example of what they can do is follow a stand-up comedian as he or she develops their material - their set evolving each night on the road. Or they can follow the design of a new product - all the twists and turns and obstacles along the way. They can follow the course of a dramatic relationship, every episode making you take sides over and over. They can follow a researcher as he or she is searching for a discovery. Life is full of these kinds of serialized happenings and evolutions.<br /><br />My request for the next season of Serial is that it once again finds a way for me to look at slightly mundane things with fresh observations. It doesn't have to do that through a mysterious true crime case. I want the long format, and I want the storytelling. But other than that, I think the production team should find exactly the amazing story they want to tell - and it really doesn't have to involve the police. Marithttp://www.blogger.com/profile/07297639016808312388noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1178621472690582319.post-59482326261103194612014-12-11T10:33:00.002+01:002014-12-11T10:33:44.486+01:00Et slags forsvar for Hans Gaarder <table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="http://1.bp.blogspot.com/-UGZ0yJ8HKxI/VIlhY3Z0PII/AAAAAAAAA1M/wcnjZqZMnuc/s1600/Screen%2BShot%2B2014-12-11%2Bat%2B10.17.54.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="http://1.bp.blogspot.com/-UGZ0yJ8HKxI/VIlhY3Z0PII/AAAAAAAAA1M/wcnjZqZMnuc/s1600/Screen%2BShot%2B2014-12-11%2Bat%2B10.17.54.png" height="233" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Faksimile NRK.no</td></tr></tbody></table><div class="tr_bq"><br /></div><div class="tr_bq"><br /></div><div class="tr_bq">En av norges fremste, største, toppeste og mest profilerte konspirasjonsteoretikere fikk mandag 8. november boltre seg som en av to "parter" i en diskusjon om HPV-vaksinen i P1-debattprogrammet "Her og nå". Den andre parten var overlege og HPV-forsker Sveinung Sørbye. </div><br />Som det raskt ble påpekt - dette må vel være <a href="http://tjomlid.com/2014/12/08/nrk-setter-ny-norsk-rekord-i-falsk-balanse/">norgesrekord i falsk balanse</a>.<br /><br />Falsk balanse er når journalister bruker nyhets- og samfunnsdebatt-treningen sin, og forsøker å finne spredte meninger og konflikter når man skal dekke en sak. Dette er et viktig <a href="http://www.theguardian.com/commentisfree/2013/oct/11/false-equivalence-balance-media">prinsipp i journalistisk arbeid</a>, for å vise frem et objektivt bilde av virkeligheten, og ikke bare å lene seg på en kilde - og dermed å bare fremme dennes syn. <br /><br /> Men det kan også misbrukes. Når det er snakk om vitenskapelig informasjon og kunnskap er med ett bildet litt mer komplisert, og det handler ikke bare om hvem som mener hva. Det handler om <a href="http://arstechnica.com/science/2014/09/scientific-consensus-has-gotten-a-bad-reputation-and-it-doesnt-deserve-it/1/">konsensus</a>.<br /><br />Mange, inkludert Gunnar Tjomlid som lenket til øverst, har tatt tak i saken og kritisert NRK for å bruke en kilde som tror på og mener <a href="http://www.nyhetsspeilet.no/author/hans/">så mye rart</a>. Men er det egentlig det som er det problematiske her?<br /><br />Hvis vi skal være skikkelig selvkritiske redelige skeptikere, så er det faktisk<i> i seg selv </i>ikke problematisk at noen tror på en rar ting om ett tema, så lenge de har god informasjon på et annet. At jeg kan finne på å gi beskrivelser av ting jeg ikke har peiling på og som viser seg å være feil, burde ikke tas til inntekt for at jeg også ikke har peiling på debatten mellom evolusjonsbiologer og kreasjonister, for eksempel.<br /><br />Tjomlids bloggpost tar for seg hvorfor denne skjevheten er så kritikkverdig, og selv om det er verdt å vite om alle de rare tingene Gaarder tror på for senere referanse, er det faktisk bare ett relevant avsnitt i <a href="http://tjomlid.com/2014/12/08/nrk-setter-ny-norsk-rekord-i-falsk-balanse/">hans lange tekst</a> om Gaarders uegnethet:<br /><br /><blockquote class="tr_bq"><span style="background-color: #525252; font-family: Georgia, 'Times New Roman', Times, serif; font-size: 16px; line-height: 24px;">I det røde hjørnet finner vi den vaksinekritiske helseforskeren, Hans K Gaarder, redaktør på konspirasjonsnettstedet Nyhetsspeilet. Han har aldri utført noe medisinsk forskning, har aldri publisert en eneste vitenskapelig artikkel, og kan bare kalle seg </span><em style="background: #525252; border: 0px; font-family: Georgia, 'Times New Roman', Times, serif; font-size: 16px; line-height: 24px; margin: 0px; outline: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">forsker</em><span style="background-color: #525252; font-family: Georgia, 'Times New Roman', Times, serif; font-size: 16px; line-height: 24px;"> i den betydning av ordet som man finner i den ordboken hvor «murstein» er definert som </span><em style="background: #525252;; border: 0px; font-family: Georgia, 'Times New Roman', Times, serif; font-size: 16px; line-height: 24px; margin: 0px; outline: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">«grønt, sfærisk objekt som er lettere enn luft»</em><span style="background-color: #525252; font-family: Georgia, 'Times New Roman', Times, serif; font-size: 16px; line-height: 24px;">.</span></blockquote>Her påpeker Tjomlid det relevante: Gaarder mangler kompetanse og erfaring med både medisinsk forskning og vitenskap. Han er langt fra en relevant kilde i en sak som handler om faktainformasjon om en sak. Det er <i>derfor</i> han tar feil. Det er <i>derfor </i>han ikke er en pålitelig kilde i denne debatten. Og det er <i>derfor </i> NRK aldri burde invitert ham.<br /><br />Hans rabulering om alle tema under solen er bare smør på flesk, og, selv om det underbygger at han også erstatter kunnskap med kontrafaktiske påstander i ekstremt mange tilfeller og at han kanskje fortjener et ekstra kritisk blikk, er det faktisk ikke relevant for hans kunnskap om HPV at han også mener at <a href="http://www.nyhetsspeilet.no/2010/04/den-skjulte-meningen-i-lady-gagas-video-telephone/">Lady Gaga er medlem av Illuminati.</a><br /><br />NRK beklaget først at de hadde omtalt ham som "uavhengig forsker", og det gjorde de rett i. De sidestilte her kvalitetssikret informasjon fra en kompetent kilde, med påstander fra en ukvalifisert motpart. Mange reagerte på at de ikke beklaget å ha hyret inn Gaarder i utgangspunktet, og det er jeg også enig i at de burde gjort. Men det viktigste overtrampet kunne NRK fint gjort uten Hans Gaarder:<br /><br />Å sidestille ukvalifisert informasjon med informasjon fra en kompetente kilde.<br /><br />I vitenskapelige debatter handler det ikke om meninger, men om begrunnede og ubegrunnede påstander. Om god og dårlig informasjon. Om graderinger av trygghet for sine utsagn. Nyhetene er ikke plassen for vitenskapelige debatter (i alle fall ikke før flere er bedre trent i å forstå hvordan vitenskapelig metode virker).<br /><br />Den eneste redelige måten for NRK å fremstille motstand mot HPV-vaksinen er ved å snakke om hvorfor og hvordan den gode informasjonen ikke har nådd ut. Påstandene bak tvilen er i dette tilfellet ikke et synspunkt som er en nyhet i seg selv, men <i>at det finnes tvil</i> er en nyhet det er verdt å dekke. Å viderebringe påstandene tvilerne lener seg på er faktisk uansvarlig, og <a href="http://www.dagbladet.no/2014/12/10/kultur/nrk/radio/her_og_na/kringkastingsradet/36663131/">Gaarder godter seg i etterkant av debatten over oppmerksomheten <i>selve påstandene</i></a> hans har fått:<br /><br /><blockquote><span style="background-color: #525252; font-family: arial, sans-serif; font-size: 15px; line-height: 21.75px;">Hans Gaarder har blitt gjort kjent med antallet klager. Selv mener han oppmerksomheten etter Her og Nå-debatten kan være positiv.</span><br /><strong style="background-color: #525252; font-family: arial, sans-serif; font-size: 15px; line-height: 21.75px; margin: 0px; padding: 0px;">- Hvis den kan føre til at flere lytter til det jeg sier om risiko ved HPV-vaksinen, er det bare fint, sier Gaarder.</strong></blockquote><br />***<br /><br />En bemerkning om beklagelsen fra NRK, som gjengis i Dagbladet slik:<br /><blockquote class="tr_bq"><span style="background-color: #525252; font-family: arial, sans-serif; font-size: 15px; line-height: 21.75px;">Tirsdagens beklagelse kom via Grethe Gynnild-Johnsen, direktør i Distriktsdivisjonen i NRK.</span><br /><strong style="background-color: #525252; font-family: arial, sans-serif; font-size: 15px; line-height: 21.75px; margin: 0px; padding: 0px;">- NRK må kunne invitere hvem vi vil, vi har tross alt ytringsfrihet i dette landet. Man kan mislike noens meninger, men det betyr ikke at de aldri skal komme til orde. Men det skal aldri herske tvil om hvem noen er og hva de står for, og det har vi her beklaget, sier Gynnild-Johnsen.</strong></blockquote><br />Som journalister skal man tilstrebe å finne relevante og kompetente kilder. Naturligvis står redaksjonen frie til å henvise til ytringsfriheten for å dekke over slett bakgrunnsarbeide, men det fremstår som en total sidesporing av debatten. Gaarder er fri til å ytre seg i landet vårt, og det er flott. Men NRK er ikke <i>frie</i> til å ytre hva som helst selv om ytringsfrihet finnes. Det er en absurd påstand. De forholder seg også til redaktørplakaten, og har et ansvar for hvilke påstander som fremmes og formidles.<br /><br />Marithttp://www.blogger.com/profile/07297639016808312388noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1178621472690582319.post-81253265921197116812014-11-24T11:22:00.000+01:002014-11-24T11:22:14.831+01:00Kritisk tenkning for humanistiske konfirmanterJevnlig holder jeg foredrag for enten humanistiske konfirmantgrupper, eller for kursholderne som leder disse gruppene selv, om kritisk tenkning.<br /><br />Omsider tenkte jeg å dele selve foredraget jeg bruker, så man kan finne klipp og øvelser der.<br /><br />Håper det er til nytte for noen!<br /><br /><a href="https://drive.google.com/file/d/0B7FKOWYXMKfkc3dWd0JIYkliZDg/view?usp=sharing">Her kan du laste det ned.</a><br /><br />Marithttp://www.blogger.com/profile/07297639016808312388noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1178621472690582319.post-44153984095725840382014-02-06T00:31:00.000+01:002014-02-06T00:31:01.556+01:00Kreasjonister stiller rare spørsmål. <span style="font-family: inherit;">Og når kreasjonister snakker, da lytter jeg. Det kan jo hende de har en innvending til min elskede evolusjonsteori. Det kan jo hende. Selv om det ikke har hendt før. </span><br /><span style="font-family: inherit;"><br class="Apple-interchange-newline" /></span><span style="font-family: inherit;"><span style="color: #0000ee; text-align: center; text-decoration: underline;">Alle bilder er revet ned fra Buzzfeed.</span></span><span style="font-family: inherit;"><span style="color: #0000ee; text-align: center; text-decoration: underline;"><br /></span></span><br /><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://1.bp.blogspot.com/-WWN7s3ZRAVs/UvK7MU7RorI/AAAAAAAAAi0/TOFve4AflTw/s1600/Screen+Shot+2014-02-05+at+23.27.37.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: inherit;"><img border="0" src="http://1.bp.blogspot.com/-WWN7s3ZRAVs/UvK7MU7RorI/AAAAAAAAAi0/TOFve4AflTw/s1600/Screen+Shot+2014-02-05+at+23.27.37.png" height="302" width="320" /></span></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: inherit;">Ja. (Bill Nye. Hjerte.)<!--3--></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://1.bp.blogspot.com/-5xUusG3iRBU/UvK7KIu7KNI/AAAAAAAAAio/af1ms7S7DC4/s1600/Screen+Shot+2014-02-05+at+23.27.51.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: inherit;"><img border="0" src="http://1.bp.blogspot.com/-5xUusG3iRBU/UvK7KIu7KNI/AAAAAAAAAio/af1ms7S7DC4/s1600/Screen+Shot+2014-02-05+at+23.27.51.png" height="257" width="320" /></span></a></div><div style="text-align: center;"><span style="font-family: inherit;"> Nei. (Burde jeg være det??)</span><br /><span style="font-family: inherit;"><br /></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://2.bp.blogspot.com/-zmVYEaikKhw/UvK7MDa_ckI/AAAAAAAAAiw/LoXi-_w00c4/s1600/Screen+Shot+2014-02-05+at+23.28.04.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: inherit;"><img border="0" src="http://2.bp.blogspot.com/-zmVYEaikKhw/UvK7MDa_ckI/AAAAAAAAAiw/LoXi-_w00c4/s1600/Screen+Shot+2014-02-05+at+23.28.04.png" height="305" width="320" /></span></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: inherit;">Nei, ikke komplett. Men hva så? </span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: inherit;"><br /></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://3.bp.blogspot.com/-4hIkVHx7cm8/UvLCSGH1P6I/AAAAAAAAAjQ/bS0fDCAooks/s1600/Screen+Shot+2014-02-05+at+23.42.49.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: inherit;"><img border="0" src="http://3.bp.blogspot.com/-4hIkVHx7cm8/UvLCSGH1P6I/AAAAAAAAAjQ/bS0fDCAooks/s1600/Screen+Shot+2014-02-05+at+23.42.49.png" height="284" width="320" /></span></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="line-height: 19.933334350585938px; text-align: left;"><span style="font-family: inherit;">Nei. Sarkastisk: Jo, der tok du meg, gitt. Termodynamikken motbeviser evolusjonsteorien fordi alt forfaller i lukkede systemer. Hadde vi bare hatt en eller annen energikilde utenfor kloden som kunne tilføre oss energi, så vi kunne motarbeide entropi og forfall! Som for eksempel en stor kule av brennende gass som gir energi i form av både varme og lys! Å, det er så leit for oss at vi ikke har det. Og spesielt for evolusjonsteorien.</span></span></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://3.bp.blogspot.com/-4zRObcYmEYE/UvLCSMY14aI/AAAAAAAAAjI/UW5sweQpVjc/s1600/Screen+Shot+2014-02-05+at+23.42.57.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: inherit;"><img border="0" src="http://3.bp.blogspot.com/-4zRObcYmEYE/UvLCSMY14aI/AAAAAAAAAjI/UW5sweQpVjc/s1600/Screen+Shot+2014-02-05+at+23.42.57.png" height="252" width="320" /></span></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="line-height: 19.933334350585938px; text-align: left;"><span style="font-family: inherit;">Snurr snurr. Gravitasjon. Eg ser. Atmosfære. I could go on. </span></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="line-height: 19.933334350585938px; text-align: left;"><span style="font-family: inherit;"><br /></span></span></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://1.bp.blogspot.com/-peiOVr11RFM/UvLCSZYMTvI/AAAAAAAAAjM/7YDULzMHlBQ/s1600/Screen+Shot+2014-02-05+at+23.43.05.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: inherit;"><img border="0" src="http://1.bp.blogspot.com/-peiOVr11RFM/UvLCSZYMTvI/AAAAAAAAAjM/7YDULzMHlBQ/s1600/Screen+Shot+2014-02-05+at+23.43.05.png" height="245" width="320" /></span></a></div><div style="text-align: center;"><span style="font-family: inherit;"> <span style="line-height: 19.933334350585938px;">Nei, det gjør de ikke. Se 4.</span><span style="line-height: 19.933334350585938px;"> </span></span></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://4.bp.blogspot.com/-5DHfUDMaSSE/UvLCYA5UPbI/AAAAAAAAAjo/L3VCM-rFJcc/s1600/Screen+Shot+2014-02-05+at+23.43.19.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: inherit;"><img border="0" src="http://4.bp.blogspot.com/-5DHfUDMaSSE/UvLCYA5UPbI/AAAAAAAAAjo/L3VCM-rFJcc/s1600/Screen+Shot+2014-02-05+at+23.43.19.png" height="284" width="320" /></span></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="line-height: 19.933334350585938px; text-align: left;"><span style="font-family: inherit;"> Ja, what about Noetics? Kom tilbake når du har noe objektivt å vise meg. Ånei, må det ikke være objektivt? Snakk med nummer 8. </span></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="line-height: 19.933334350585938px; text-align: left;"><span style="font-family: inherit;"><br /></span></span></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://4.bp.blogspot.com/-bjjb8EVL32Y/UvLCbtlzroI/AAAAAAAAAjw/oYqddvt6koQ/s1600/Screen+Shot+2014-02-05+at+23.43.33.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: inherit;"><img border="0" src="http://4.bp.blogspot.com/-bjjb8EVL32Y/UvLCbtlzroI/AAAAAAAAAjw/oYqddvt6koQ/s1600/Screen+Shot+2014-02-05+at+23.43.33.png" height="281" width="320" /></span></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="line-height: 19.933334350585938px; text-align: left;"><span style="font-family: inherit;">Meh. Må jeg ha det da? Ellers er jeg sikker på et en spørreundersøkelse kan gi mange svar. </span></span></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://4.bp.blogspot.com/-fvTvhGhlUWE/UvLCdZY7YGI/AAAAAAAAAj4/FOicWO31xfA/s1600/Screen+Shot+2014-02-05+at+23.43.42.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: inherit;"><img border="0" src="http://4.bp.blogspot.com/-fvTvhGhlUWE/UvLCdZY7YGI/AAAAAAAAAj4/FOicWO31xfA/s1600/Screen+Shot+2014-02-05+at+23.43.42.png" height="301" width="320" /></span></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="line-height: 19.933334350585938px; text-align: left;"><span style="font-family: inherit;"> Nei, det er ikke de eneste alternativene, så ikke lat som at det er det. Gradvise fremskritt finnes også. </span></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="line-height: 19.933334350585938px; text-align: left;"><span style="font-family: inherit;"><br /></span></span></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://2.bp.blogspot.com/-mY0hrGV0IOY/UvLCf7IGNuI/AAAAAAAAAkA/UO8RnE_M39Y/s1600/Screen+Shot+2014-02-05+at+23.44.02.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: inherit;"><img border="0" src="http://2.bp.blogspot.com/-mY0hrGV0IOY/UvLCf7IGNuI/AAAAAAAAAkA/UO8RnE_M39Y/s1600/Screen+Shot+2014-02-05+at+23.44.02.png" height="320" width="318" /></span></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="line-height: 19.933334350585938px; text-align: left;"><span style="font-family: inherit;">Javel. Da bruker du en definisjon på Big Bang Theory som du ikke deler med resten av verden. Det er jo lite konstruktivt. </span></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="line-height: 19.933334350585938px; text-align: left;"><span style="font-family: inherit;"><br /></span></span></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://4.bp.blogspot.com/-5AIxqKXCU-8/UvLCjdCF7tI/AAAAAAAAAkI/18GQmmA62UI/s1600/Screen+Shot+2014-02-05+at+23.44.12.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: inherit;"><img border="0" src="http://4.bp.blogspot.com/-5AIxqKXCU-8/UvLCjdCF7tI/AAAAAAAAAkI/18GQmmA62UI/s1600/Screen+Shot+2014-02-05+at+23.44.12.png" height="231" width="320" /></span></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="line-height: 19.933334350585938px; text-align: left;"><span style="font-family: inherit;">Det gjør vi jo egentlig ikke. Men når det er sagt vet vi jo at det finnes liv i universet. Vi er jo her, liksom. At det finnes et tilfelle til av liv er mindre merkelig enn at det finnes en "Creator God" som det er vanskelig å undersøke</span></span></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://4.bp.blogspot.com/-FHWWn7gfEag/UvLCkzLpZhI/AAAAAAAAAkQ/clsDul_sam8/s1600/Screen+Shot+2014-02-05+at+23.44.26.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: inherit;"><img border="0" src="http://4.bp.blogspot.com/-FHWWn7gfEag/UvLCkzLpZhI/AAAAAAAAAkQ/clsDul_sam8/s1600/Screen+Shot+2014-02-05+at+23.44.26.png" height="320" width="314" /></span></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: inherit;"><span style="line-height: 19.933334350585938px; text-align: left;">Løgn eller misforståelse. (</span><a href="http://www.talkorigins.org/origins/faqs-index.html#transitional" rel="nofollow" style="cursor: pointer; line-height: 19.933334350585938px; text-align: left; text-decoration: none;" target="_blank">http://www.talkorigins.org/origins/faqs-index.html#transitional</a><span style="line-height: 19.933334350585938px; text-align: left;">)</span></span></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://1.bp.blogspot.com/-MugMo2C4AXA/UvLCl4dbT_I/AAAAAAAAAkY/YEp2G36RtF4/s1600/Screen+Shot+2014-02-05+at+23.44.32.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: inherit;"><img border="0" src="http://1.bp.blogspot.com/-MugMo2C4AXA/UvLCl4dbT_I/AAAAAAAAAkY/YEp2G36RtF4/s1600/Screen+Shot+2014-02-05+at+23.44.32.png" height="304" width="320" /></span></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: inherit;">Ja. </span></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://2.bp.blogspot.com/-DzAKZFmiUWA/UvLCn8qW5iI/AAAAAAAAAkg/Wc3DyKvECF0/s1600/Screen+Shot+2014-02-05+at+23.44.39.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: inherit;"><img border="0" src="http://2.bp.blogspot.com/-DzAKZFmiUWA/UvLCn8qW5iI/AAAAAAAAAkg/Wc3DyKvECF0/s1600/Screen+Shot+2014-02-05+at+23.44.39.png" height="269" width="320" /></span></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: inherit;"><span style="line-height: 19.933334350585938px; text-align: left;">Premisset ditt er galt.</span><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Scientific_theory" rel="nofollow" style="cursor: pointer; line-height: 19.933334350585938px; text-align: left; text-decoration: none;" target="_blank">http://en.wikipedia.org/wiki/Scientific_theory</a></span></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://4.bp.blogspot.com/-1iUKflz46XE/UvLCp3T2CDI/AAAAAAAAAko/1EfzO7iJkJM/s1600/Screen+Shot+2014-02-05+at+23.44.46.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: inherit;"><img border="0" src="http://4.bp.blogspot.com/-1iUKflz46XE/UvLCp3T2CDI/AAAAAAAAAko/1EfzO7iJkJM/s1600/Screen+Shot+2014-02-05+at+23.44.46.png" height="320" width="317" /></span></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: inherit;"><span style="line-height: 19.933334350585938px; text-align: left;">Premisset ditt er galt.</span><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Scientific_theory" rel="nofollow" style="cursor: pointer; line-height: 19.933334350585938px; text-align: left; text-decoration: none;" target="_blank">http://en.wikipedia.org/wiki/Scientific_theory</a></span></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://3.bp.blogspot.com/-l4J9NpOYoBo/UvLCtFs6inI/AAAAAAAAAkw/p6o9kJhs9A4/s1600/Screen+Shot+2014-02-05+at+23.44.52.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: inherit;"><img border="0" src="http://3.bp.blogspot.com/-l4J9NpOYoBo/UvLCtFs6inI/AAAAAAAAAkw/p6o9kJhs9A4/s1600/Screen+Shot+2014-02-05+at+23.44.52.png" height="320" width="303" /></span></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: inherit;"><span style="line-height: 19.933334350585938px; text-align: left;"> En hel haug. Både dokumenterte mekanismer som genduplikering+mutasjon, og spesifikke tilfeller. Her er ett eksempel:</span><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/E._coli_long-term_evolution_experiment" rel="nofollow" style="cursor: pointer; line-height: 19.933334350585938px; text-align: left; text-decoration: none;" target="_blank">http://en.wikipedia.org/wiki/E._coli_long-term_evolution_experiment</a></span></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://3.bp.blogspot.com/-phDDQ7_LORI/UvLCum58XlI/AAAAAAAAAk4/9xV7zTOx4DQ/s1600/Screen+Shot+2014-02-05+at+23.45.00.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: inherit;"><img border="0" src="http://3.bp.blogspot.com/-phDDQ7_LORI/UvLCum58XlI/AAAAAAAAAk4/9xV7zTOx4DQ/s1600/Screen+Shot+2014-02-05+at+23.45.00.png" height="320" width="286" /></span></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="line-height: 19.933334350585938px; text-align: left;"><span style="font-family: inherit;">Leve et godt liv. (Definisjon av godt ikke inkludert i pakken.) </span></span><span style="line-height: 19.933334350585938px;">For øvrig: Hvorfor spiser du i det hele tatt middag hvis du ikke tror den vil være i magen din for alltid? </span></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://3.bp.blogspot.com/-xRV-nPvXLX4/UvLCvwrNwrI/AAAAAAAAAlA/erd1kncG4yg/s1600/Screen+Shot+2014-02-05+at+23.45.08.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: inherit;"><img border="0" src="http://3.bp.blogspot.com/-xRV-nPvXLX4/UvLCvwrNwrI/AAAAAAAAAlA/erd1kncG4yg/s1600/Screen+Shot+2014-02-05+at+23.45.08.png" height="287" width="320" /></span></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="line-height: 19.933334350585938px; text-align: left;"><span style="font-family: inherit;">Fordi det er vanskelig å bli fossil. Dessuten er noen kjente fossiler egentlig deler av flere individer. </span></span></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://3.bp.blogspot.com/-Xfvk3Zun4qM/UvLCzio6iGI/AAAAAAAAAlI/ftB0tA0XBeM/s1600/Screen+Shot+2014-02-05+at+23.45.17.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: inherit;"><img border="0" src="http://3.bp.blogspot.com/-Xfvk3Zun4qM/UvLCzio6iGI/AAAAAAAAAlI/ftB0tA0XBeM/s1600/Screen+Shot+2014-02-05+at+23.45.17.png" height="319" width="320" /></span></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="line-height: 19.933334350585938px; text-align: left;"><span style="font-family: inherit;"> Jepp. Vi har god underbyggelse for det. Blant annet snø på tv'en. Ånei, det har vi jo ikke lenger. Alt faller i grus. </span></span></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://2.bp.blogspot.com/-UT7l1qUIY74/UvLC1lpSLiI/AAAAAAAAAlQ/M809CMm2GdI/s1600/Screen+Shot+2014-02-05+at+23.45.25.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: inherit;"><img border="0" src="http://2.bp.blogspot.com/-UT7l1qUIY74/UvLC1lpSLiI/AAAAAAAAAlQ/M809CMm2GdI/s1600/Screen+Shot+2014-02-05+at+23.45.25.png" height="320" width="305" /></span></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: inherit;">Kompleksitet fra enkelhet, Ja, det er Amazing!!! Men sånn er nå algoritmer. De er nesten magiske. </span></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://1.bp.blogspot.com/-vXJn25YtSc0/UvLC2LJw0YI/AAAAAAAAAlU/pzk7kpoftzQ/s1600/Screen+Shot+2014-02-05+at+23.45.32.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: inherit;"><img border="0" src="http://1.bp.blogspot.com/-vXJn25YtSc0/UvLC2LJw0YI/AAAAAAAAAlU/pzk7kpoftzQ/s1600/Screen+Shot+2014-02-05+at+23.45.32.png" height="320" width="308" /></span></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: inherit;">Not even wrong. </span></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://4.bp.blogspot.com/-3ye32OPssAU/UvLC4S849SI/AAAAAAAAAlg/K_z06ql4JtA/s1600/Screen+Shot+2014-02-05+at+23.45.42.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: inherit;"><img border="0" src="http://4.bp.blogspot.com/-3ye32OPssAU/UvLC4S849SI/AAAAAAAAAlg/K_z06ql4JtA/s1600/Screen+Shot+2014-02-05+at+23.45.42.png" height="267" width="320" /></span></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="line-height: 19.933334350585938px; text-align: left;"><span style="font-family: inherit;">Hvis amerikansk språk stammer fra britisk, hvorfor har vi fortsatt britisk? </span></span><span style="font-family: inherit; line-height: 19.933334350585938px; text-align: left;">Hvis jeg kommer fra foreldrene mine, hvorfor finnes fortsatt foreldrene mine? </span><span style="font-family: inherit; line-height: 19.933334350585938px; text-align: left;">Hvis t-skjorta stammer fra knappeskjorta, hvorfor finnes fortsatt knappskjorter? </span><span style="font-family: inherit; line-height: 19.933334350585938px; text-align: left;">Hvis kusinene mine og jeg begge stammer fra forfedrene våre, </span></div><div style="text-align: center;"><span style="font-family: inherit; line-height: 19.933334350585938px; text-align: left;">hvorfor har fordredrene våre også andre etterkommere?</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="line-height: 19.933334350585938px; text-align: left;"><span style="font-family: inherit;"><br /></span></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: inherit;"><br /></span></div><span style="font-family: inherit;"><br /></span>Marithttp://www.blogger.com/profile/07297639016808312388noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-1178621472690582319.post-75420555266296308122013-08-26T20:38:00.002+02:002013-08-26T20:41:33.931+02:00Thanks for the conference - speech at EuroSkepticsCon15This weekend was spent as many a good holiday is in my life: <a href="http://euroscepticscon.org/">attending a conference</a>. This weekend was filled with statistics, astronaut dreams, science writing frustrations, and hunting for ghosts. It was wonderful.<br /><br />As a member of the International Advisory Board of the European Skeptics Congress in Stockholm, I was asked to give a short celebratory speech during the Gala dinner on Saturday August 24th. This is a modified transcript of my speech, since <a href="http://hayleyisaghost.co.uk/">Hayley</a> suggested I put it online.<br /><br />My friend Magnus Bernhardsen was the first person to talk about the two main reasons for being a skeptic, and he deserves the cred for that idea.<br /><br /><a href="https://fbcdn-sphotos-f-a.akamaihd.net/hphotos-ak-prn1/1236356_3357183905153_1559366182_n.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" height="320" src="https://fbcdn-sphotos-f-a.akamaihd.net/hphotos-ak-prn1/1236356_3357183905153_1559366182_n.jpg" width="240" /></a><br /><i>Photo by Ralf Neugebauer</i><br /><i><br /></i>In talking to my fellow conference guests this weekend, I realized we all have different reasons for being here. To network. To feel at home. To learn. To be inspired. To laugh.<br /><br />A friend of mine said it well: Most of us are skeptics for one of two reasons.<br />- Hating stupidity, or<br />- Loving people.<br /><br />I myself like to think I do this for my love of my fellow humans, but I have to admit I kind of love knowing things others don't know. Being a bezzerwizzer if you will.<br /><br />Unfortunately, when we express ourselves like that, poeple think we are cynics. High in doubt, low in hope.<br /><br />But we who are here and who are members of all the organizations across Europe (and even our visitors from the US), we are not cynics.<br /><br />In the almost 40 years organized skepticism has existed, we have grown to be a diverse group with diverse activities. We are making conferences, podcasts, taking political action, and swallowing large amounts of sugar pills.<br /><br />We are not cynics. Because we have hope. We believe in change. And we work for it.<br /><br />This unity of hope is what brings us together. And that is how we can have a conference attended by such different people as Tim (Trachet) from Belgium, who is an ECSO board member who has attended every single EuroSkepticsCon. And like Hayley (Stevens), a young girl tearing down illusions by hunting ghosts. And trained professionals like Catherine (de Jong), who spends her free time on her job for our benefit. And Leonard, whose belief in the paranormal is so strong that he showed a blindfolded magician how far he was from the stage by gesturing.<br /><br />We are skeptics together because we are curious about the world. Because we wonder and care about things like<br />- Women's promiscuity patterns<br />- Who makes a better pie, your mum or your girlfriend<br /><a href="http://www.merseysideskeptics.org.uk/2010/04/bad-pr-schrodingers-cock/">- And the real size of Jeremy Clarkson's penis. </a><br /><br />I happen to disagree with one of today's speakers and I actually <i>do</i> wonder why the Eiffel tower looks smaller when you lean your head to the left.<br /><br />But doing research isn't for everyone. One great thing about our movement is that we need all kinds of people and talents. Our organizations need translators, PR-savvy people, software developers to make new tools, designer to make appealing flyers, and even people who at conferences sing "Make sure that your question's a question!"<br /><br />And if <i>your</i> task ever seems to big, just tip your head to the left a little.<br /><br />Those of us who contribute and participate, we own this movement. And we can decide to be skeptics our of hate for stupidity, or for love of people.<br /><br />No matter the reason for your being here, tonight we're all in this together. And I think we should celebrate ourselves and the hosts with a toast.<br /><br />Cheers!Marithttp://www.blogger.com/profile/07297639016808312388noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1178621472690582319.post-35261197249254551242013-03-24T17:46:00.000+01:002013-03-24T17:46:03.503+01:00Særlig vakkertTenk å oppleve noe slikt:<br /><br /><iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="400" mozallowfullscreen="" src="http://player.vimeo.com/video/31158841" webkitallowfullscreen="" width="500"></iframe> <a href="http://vimeo.com/31158841">Murmuration</a> from <a href="http://vimeo.com/islandsandrivers">Islands & Rivers</a> on <a href="http://vimeo.com/">Vimeo</a>.Marithttp://www.blogger.com/profile/07297639016808312388noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1178621472690582319.post-59205408873363628912012-01-06T22:04:00.001+01:002012-01-06T22:04:54.281+01:00Ikke fordi vi er dumme.<blockquote>I can fool you because you're a human. You have a wonderful human mind that works no different from my human mind. Usually when we're fooled, the mind hasn't made a mistake. It's come to the wrong conclusion for the right reason. </blockquote><br /><br />~ Jerry Andrus<br /><br />Derfor: Skepsis. Ikke fordi alle er idioter.Marithttp://www.blogger.com/profile/07297639016808312388noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1178621472690582319.post-50790761856368577352011-12-28T18:42:00.001+01:002011-12-28T18:42:00.074+01:00Leking blir til vitenskapDet er så fascinerende for meg hvordan spillindustrien stadig driver utviklingen av nye teknologier, og det at de utvikler produkter for massemarkedsføring gjør at de blir mye billigere mye fortere, enn apparatene vitenskapsfolk utvikler selv. <br /><br />Her er ett eksempel: <a href="http://www.wired.com/wiredscience/2011/12/hacked-kinect-science/">Forskere bruker Microsofts Kinect-utstyr til å registrere sjøbunn og isbreer. </a>. <br /><br /><a href="http://www.visualphotos.com/photo/2x2917217/MRI_Brain_Scan_MED081.jpg"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 450px; height: 313px;" src="http://www.visualphotos.com/photo/2x2917217/MRI_Brain_Scan_MED081.jpg" border="0" alt="" /></a><br /><br />Tidligere har jeg lest om at <a href="http://www.hightech-edge.com/sony-ps3-chip-improve-medical-imaging/1350/">PS3-chiper skal brukes i medisinsk scanning</a>. <br /><br />Heia spillnerder! Spill mer!Marithttp://www.blogger.com/profile/07297639016808312388noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1178621472690582319.post-42067752535951039352011-12-28T17:28:00.001+01:002011-12-28T12:32:49.180+01:00Naturen er vakker, også på bilder<a href="http://inapcache.boston.com/universal/site_graphics/blogs/bigpicture/natural_world_2011/bp40.jpg"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 495px; height: 330px;" src="http://inapcache.boston.com/universal/site_graphics/blogs/bigpicture/natural_world_2011/bp40.jpg" border="0" alt="" /></a><br />Fotoserien the Big Picture har stadig nydelige bilder av verden, og <a href="http://www.boston.com/bigpicture/2011/12/50_best_photos_of_the_natural.html">her har de samlet noen av årets flotteste bilder av naturen</a>. Ta en titt og bli påminnet om den skjønnheten vi faktisk omgir oss med på vår susende julekule i rommet.Marithttp://www.blogger.com/profile/07297639016808312388noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1178621472690582319.post-59101922584467440582011-12-27T19:00:00.000+01:002011-12-27T19:00:00.780+01:00Å klemme byen sinDenne bloggen handler mest om vitenskap, men også litt om klemming. <a href="http://www.streetartutopia.com/?p=5982">Slik ser det ut når man klemmer byen sin. </a>Det setter jeg pris på.Marithttp://www.blogger.com/profile/07297639016808312388noreply@blogger.com0