<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/" xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/" xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/" xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom" xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/" xmlns:slash="http://purl.org/rss/1.0/modules/slash/" xmlns:media="http://search.yahoo.com/mrss/" xmlns:feedburner="http://rssnamespace.org/feedburner/ext/1.0" version="2.0">

<channel>
	<title>Magasinet Vinofil</title>
	
	<link>http://vinofil.no</link>
	<description>Livet er for kort til å drikke dårlig vin!</description>
	<lastBuildDate>Mon, 01 Mar 2010 16:31:26 +0000</lastBuildDate>
	<generator>http://wordpress.org/?v=2.8</generator>
	<language>en</language>
	<sy:updatePeriod>hourly</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>1</sy:updateFrequency>
			<atom10:link xmlns:atom10="http://www.w3.org/2005/Atom" rel="self" type="application/rss+xml" href="http://feeds.feedburner.com/MagasinetVinofil" /><feedburner:info uri="magasinetvinofil" /><atom10:link xmlns:atom10="http://www.w3.org/2005/Atom" rel="hub" href="http://pubsubhubbub.appspot.com/" /><item>
		<title>Brasil – Mer enn sambarytmer, fotball og vakre kvinner</title>
		<link>http://feedproxy.google.com/~r/MagasinetVinofil/~3/V6F0IoXjnWg/</link>
		<comments>http://vinofil.no/2010/03/brasil-%e2%80%93-mer-enn-sambarytmer-fotball-og-vakre-kvinner/#comments</comments>
		<pubDate>Mon, 01 Mar 2010 16:31:26 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Svein Lindin</dc:creator>
				<category><![CDATA[Vintips]]></category>
		<category><![CDATA[Ana Paula]]></category>
		<category><![CDATA[Brasil]]></category>
		<category><![CDATA[Casa Velduga]]></category>
		<category><![CDATA[Don Giovanni]]></category>
		<category><![CDATA[Lidio Carraro Winery og Cave Geisse]]></category>
		<category><![CDATA[Miolo]]></category>
		<category><![CDATA[Pizzato Winery]]></category>
		<category><![CDATA[Serra Gaúcha]]></category>
		<category><![CDATA[Vale dos Vinhedos]]></category>
		<category><![CDATA[Vin fra Brasil]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://vinofil.no/?p=3399</guid>
		<description><![CDATA[Brasil er ikke det landet man forbinder med vin av naturlige årsaker med dets tropiske klima og inntrykket fra media med sambarytmer og fotball.]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Brasil er ikke det landet man forbinder med vin av naturlige årsaker med dets tropiske klima og inntrykket fra media med sambarytmer og fotball. Det finner dog sted en rask utvikling mot produksjon av vin av god konsumkvalitet i Brasil og spesielt gjelder dette den musserende vinen som ikke står i veien for noe i Spania eller Italia.</p>
<div id="attachment_3404" class="wp-caption alignright" style="width: 610px"><img class="size-full wp-image-3404" title="Vin fra Brasil Lidio Carraro" src="http://vinofil.no/wp-content/uploads/2010/03/600Brasil.jpg" alt="Prinsessen i vinjungelen? Lidio Carraro" width="600" height="290" /><p class="wp-caption-text">Prinsessen i vinjungelen? Lidio Carraro</p></div>
<p>Hovedområdet for vinproduksjonen er Serra Gaúcha, som ligger i sør cirka to timers biltur fra havnebyen Porto Alegre. Serra Gaúcha ligger mellom 640 og 800 meter over havet og står for 90 % av produksjonen av ”fine wine” i Brasil. Begrepet ”fine wine” brukes på all vin laget av druen Vitis Vinifeira. Med en gjennomsnittstemperatur på 22 grader om sommeren og 12 grader om vinteren samt 1736 mm i årlig nedbør er forutsetningene for å lage god konsumvin til stede. Nå skal det nevnes at dette er et tropisk klima med regntid i deler av året og tørke i store deler av året. Investeringene i topp moderne vinifikasjonsanlegg har likevel bidratt til at kvaliteten har gått opp og Brasil kan møte et voksende marked både hjemme og i eksportmarkedet.</p>
<p>Bakgrunnen for dagens vinproduksjon startet på slutten av 1800-tallet med italienske immigranter som bosatte i fjellene rundt nettopp Serra Gaúcha sør i Brasil. Gjennom fire generasjoner har en industri vokst frem med over 1200 vinprodusenter som lever av salg innenfor landets grenser.</p>
<p>De lokale produsentene har derimot i flere tiår fått herje fritt med konsumentene (eller omvendt) uten reell konkurranse fra Europa. Den vanlige ”folkevinen” er halvparten så god som norske storselgere er. Hovedårsaken til dette utstrakt historisk bruk av Vitis Lambrusca baserte druer, skyhøye avgifter på importert vin (55 %) og generelt lav historisk vininteresse i forhold til folketallet. Vin laget av Vitis Lambrusca er etter min mening noe som smaker og lukter som druene du kjøper på Rema 1000, bare med det unntaket at de er fermentert til noe søtt og udrikkelig med alkohol i.</p>
<p><strong>Ting er i ferd med å endre seg</strong></p>
<p>Årlig vinkonsum er bare på 1,9 liter pr capita i Brasil, men mesteparten av dette er bordviner. Volumet av disse vinene er likevel enormt da Brasil består av 198 millioner innbyggere. Interessen for vin med god kvalitet (les fine wine) er økende kombinert med økt kjøpekraft og påvirkning fra et økende importmarked for europeisk vin. Med EU sin endelige anerkjennelse av Vale dos Vinhedos (subregion av Serra Gaúcha) som et eget vinområde i 2007 kom en større satsing på dyrking av druer av Vitis Vinifeiraslekten. Over en periode på 8 år har dette snudd opp ned på hva man kan forvente kvalitet av vin fra Brasil. Spesielt er den musserende verdt å nevne som opplever stor suksess i selve Brasil.</p>
<p>Pr i dag (mars 2010) er ikke noe vin fra Brasil å finne på det norske markedet, men det er vel bare et tidspørsmål før det skjer. Gode produsenter er Casa Velduga, Pizzato Winery, Don Giovanni, Miolo og Santa Emilio mens stjernene på laget er Lidio Carraro Winery og Cave Geisse. Sistnevnte produsenter lager vin med dyp og ekte kjærlighet til vin, samtidig som det smaker veldig godt.</p>
<p>Min oppfatning på hva man kan forvente av Brasil er snudd, og jeg lurer på om vi vil oppleve at et nytt vinland blir født, som en glemt prinsesse ”Ana Paula” i vinjungelen?</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://vinofil.no/2010/03/brasil-%e2%80%93-mer-enn-sambarytmer-fotball-og-vakre-kvinner/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
			<media:content url="http://vinofil.no/wp-content/plugins/post-gallery/uploads/1267460459_80Brasil.jpg" medium="image" type="image/jpeg" height="80" width="80" />
		<media:content url="http://vinofil.no/wp-content/plugins/post-gallery/uploads/1267460866_Image00001.jpg" medium="image" type="image/jpeg" height="600" width="800" />
		<media:content url="http://vinofil.no/wp-content/plugins/post-gallery/uploads/1267460874_Image00002.jpg" medium="image" type="image/jpeg" height="600" width="800" />
		<media:content url="http://vinofil.no/wp-content/plugins/post-gallery/uploads/1267460885_Image00004.jpg" medium="image" type="image/jpeg" height="600" width="800" />
		<media:content url="http://vinofil.no/wp-content/plugins/post-gallery/uploads/1267460893_Image00005.jpg" medium="image" type="image/jpeg" height="600" width="896" />
		<media:content url="http://vinofil.no/wp-content/plugins/post-gallery/uploads/1267460901_Image00003.jpg" medium="image" type="image/jpeg" height="494" width="1024" />
	<feedburner:origLink>http://vinofil.no/2010/03/brasil-%e2%80%93-mer-enn-sambarytmer-fotball-og-vakre-kvinner/</feedburner:origLink></item>
		<item>
		<title>F.E Trimbach – Kvalitet til fingerspissene!</title>
		<link>http://feedproxy.google.com/~r/MagasinetVinofil/~3/lBYPZN40XDA/</link>
		<comments>http://vinofil.no/2010/02/f-e-trimbach-kvalitet-til-fingerspissene/#comments</comments>
		<pubDate>Mon, 22 Feb 2010 08:03:09 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Svein Lindin</dc:creator>
				<category><![CDATA[Vinområder]]></category>
		<category><![CDATA[Vinprodusenter]]></category>
		<category><![CDATA[Vintips]]></category>
		<category><![CDATA[Alsace]]></category>
		<category><![CDATA[F.E Trimbach]]></category>
		<category><![CDATA[Stenberg og Blom AS]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://vinofil.no/?p=3364</guid>
		<description><![CDATA[Familien Trimbach startet å produsere vin i Alsace etter at Jean Trimbach hadde blitt innskrevet som innbygger av Ribeauvillé i 1626.]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Familien Trimbach startet å produsere vin i Alsace etter at Jean Trimbach hadde blitt innskrevet som innbygger av Ribeauvillé i 1626. Siden den gang har firmaets renommé blitt foredlet fra far til sønn, takket være et utmerket vindistrikt og viner med strålende kvalitet.</p>
<div id="attachment_3365" class="wp-caption alignright" style="width: 610px"><img class="size-full wp-image-3365" title="600trimbach" src="http://vinofil.no/wp-content/uploads/2010/02/600trimbach.jpg" alt="Flasketypen ” Flute of Alsace” finner man hos alle produsenter i Alsace og kjennetegnes med sin lange smale form og grønne flaske." width="600" height="290" /><p class="wp-caption-text">Flasketypen ” Flute of Alsace” finner man hos alle produsenter i Alsace og kjennetegnes med sin lange smale form og grønne glassflaske. Foto: Svein Lindin</p></div>
<p>I de kommende generasjoner ble erfaring og kunnskap overført frem til Frédéric Emile ble født 20 desember 1839. Han tråkket sine barnesko i Hunawihr og etter hvert overtok han bedriften fra sin far Jean-Louis.  Hans visjonære og iherdige innsats danner basis hva Trimbach er i dag, noe som familien hedrer ved å la intinalene F. E prege flaskene.</p>
<p>Vendepunktet for <img class="alignleft size-medium wp-image-3366" title="diplome" src="http://vinofil.no/wp-content/uploads/2010/02/diplome-300x225.jpg" alt="diplome" width="240" height="180" />Frédéric Emile kom i 1898 da man fikk presentert  sine viner på den internasjonale vinmessen i Brussel . Der vant han konkurransen og fikk  anerkjennelse som beste vinprodusent.  Siden den gang har vinprodusenten F.E. Trimbach vært kjent som en av de store blant kvalitetsprodusentene i Alsace.</p>
<p>Vinhuset F.E. Trimbach har utviklet seg etter den samme tradisjon gjennom 13 generasjoner, og drives nå av brødrene Hubert og Bernard Trimbach samt Bernards sønner Pierre og Jean i tillegg til yngste tilvekst på familietreet Anne Heydt- Trimbach. I ly av Vosgesfjellene ligger Trimbachs vinmarker Ribeauvillé, Hunawihr, Bergheim, Rorschwihr, Riquewihr and Mittelwih. Alle i nærheten av den sjarmerende lille byen Ribeauvillé hvor hovedsetet til denne familiebedriften har holdt til etter første verdenskrig.</p>
<p>Deres toppvin Riesling « Cuvée Frédéric Emile » er signaturvinen til familien. Den er en tørr og mineralsk  riesling fra grands cru vinmarkene Geisberg and Osterberg.   De fleste to og tre stjerners restauranter  i Michelin-guiden  har viner fra Trimbach på listen og spesielt er « Cuvée Frédéric Emile » en gjenganger. Frédéric Emile er  alltid en god lagringskandidat og smaker utmerket til gåselever!</p>
<p>Familebedriften F.E. Trimbach leverer alltid fruktige tørre hvitviner, noe ulik den historiske arven Alsace har som leverandør av halvtørre viner.  Unntaket er deres søte dessertviner med benevnelsene Sélection de Grains Nobles og Vendage Tardive som lages i utvalgte årganger. I deres klassiske portefølje finner man druenavnene Gewurztraminer , Riesling , Pinot Blanc  og Sylvaner på flasken, alle med hver sin stil og aroma hvor Gewurztraminer er den mest aromatiske og Riesling har mest  rene og elegante aromaer.</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://vinofil.no/2010/02/f-e-trimbach-kvalitet-til-fingerspissene/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
			<media:content url="http://vinofil.no/wp-content/plugins/post-gallery/uploads/1266825474_80trimbach.jpg" medium="image" type="image/jpeg" height="80" width="80" />
		<media:content url="http://vinofil.no/wp-content/plugins/post-gallery/uploads/1266825498_n506695006_1735739_2596.jpg" medium="image" type="image/jpeg" height="453" width="604">
			<media:title>Eldste flasken hos Trimbach</media:title>
		</media:content>
		<media:content url="http://vinofil.no/wp-content/plugins/post-gallery/uploads/1266825538_n506695006_1735741_3278.jpg" medium="image" type="image/jpeg" height="604" width="453" />
		<media:content url="http://vinofil.no/wp-content/plugins/post-gallery/uploads/1266825561_Trimbach.jpg" medium="image" type="image/jpeg" height="665" width="400" />
		<media:content url="http://vinofil.no/wp-content/plugins/post-gallery/uploads/1266825575_photo-trimbach-1.jpg" medium="image" type="image/jpeg" height="480" width="640" />
		<media:content url="http://vinofil.no/wp-content/plugins/post-gallery/uploads/1266825662_n506695006_1735742_3624.jpg" medium="image" type="image/jpeg" height="453" width="604" />
	<feedburner:origLink>http://vinofil.no/2010/02/f-e-trimbach-kvalitet-til-fingerspissene/</feedburner:origLink></item>
		<item>
		<title>Xarmant – sjarmerende god fra Spania</title>
		<link>http://feedproxy.google.com/~r/MagasinetVinofil/~3/mC-xX4G9Prc/</link>
		<comments>http://vinofil.no/2010/02/xarmant-%e2%80%93-sjarmerende-god-fra-spania/#comments</comments>
		<pubDate>Tue, 16 Feb 2010 08:53:48 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Svein Lindin</dc:creator>
				<category><![CDATA[Vintips]]></category>
		<category><![CDATA[Adega Arabako Txakolina]]></category>
		<category><![CDATA[Best Buys International AS]]></category>
		<category><![CDATA[Xarmant]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://vinofil.no/?p=3345</guid>
		<description><![CDATA[Nord i Spania, like ved Biscayabukten lages en ukjent perle av en hvitvin ved navn Xarmant.]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><img class="alignleft size-full wp-image-3346" title="Zarmant" src="http://vinofil.no/wp-content/uploads/2010/02/Zarmant.jpg" alt="Zarmant" width="216" height="439" />Nord i Spania, like ved Biscayabukten lages en ukjent perle av en hvitvin ved navn Xarmant.  Området Arabako Txakolina fikk så sent som i 2003 DO status og er en av Spanias minste klassifiserte områder med 60  til 80 hektar vinmarker.</p>
<p>Vinområdet  ligger  500 meter over i havet i dalen Vizkaia som består av kommunene Llodio, Amurrio, Okondo, Artiziega og Aiara. Vinproduksjonen i området kan dateres tilbake til 760 e.Kr., men i det 19. århundre ble majoriteten av vinmarkene utryddet av sykdommer som phylloxera. Jordsmonnet er en blanding av leire og stein med kalkmineraler og all høsting skjer med manuelt arbeid.  I begynnelsen av 1980 årene begynte man derimot igjen med dyrking i mindre skala til lokalt konsum.  Denne utviklingen førte til dannelsen av Adega Arabako Txakolina  i 1989 hvor 12 vinbønder laget en variant av et  kooperativ for å skape Xarmant. Vinen lages av de mer ukjente druene  80% Hondarribi Zuri, 7% Petit Courbu, 7% Petit Manseng, 6% Gros Manseng.   Xarmant  betyr på fransk  ganske enkelt det samme som vinen, sjarmerende!</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://vinofil.no/2010/02/xarmant-%e2%80%93-sjarmerende-god-fra-spania/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
			<media:content url="http://vinofil.no/wp-content/plugins/post-gallery/uploads/1266310277_80xarmant.jpg" medium="image" type="image/jpeg" height="80" width="80" />
		<media:content url="http://vinofil.no/wp-content/plugins/post-gallery/uploads/1266329407_Txakoli_Xarmant_Basque_White_Wine.jpg" medium="image" type="image/jpeg" height="860" width="600" />
		<media:content url="http://vinofil.no/wp-content/plugins/post-gallery/uploads/1266329422_Xarmant_BotellaCopaBarricas.JPG" medium="image" type="image/jpeg" height="700" width="1000" />
		<media:content url="http://vinofil.no/wp-content/plugins/post-gallery/uploads/1266329424_Zarmant.jpg" medium="image" type="image/jpeg" height="549" width="270" />
	<feedburner:origLink>http://vinofil.no/2010/02/xarmant-%e2%80%93-sjarmerende-god-fra-spania/</feedburner:origLink></item>
		<item>
		<title>Bric dei Banditi Barbera d’asti 2008</title>
		<link>http://feedproxy.google.com/~r/MagasinetVinofil/~3/Nc3zazIGCdU/</link>
		<comments>http://vinofil.no/2010/02/bric-dei-banditi-barbera-dasti-2008-2/#comments</comments>
		<pubDate>Wed, 10 Feb 2010 07:22:43 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Svein Lindin</dc:creator>
				<category><![CDATA[Vintips]]></category>
		<category><![CDATA[Bric dei Banditi Barbera d'asti 2008]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://vinofil.no/?p=3333</guid>
		<description><![CDATA[Nydelig Barbera d'asti fra Franco M.Martinetti i Piemonte]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<div id="attachment_3336" class="wp-caption alignright" style="width: 610px"><img class="size-full wp-image-3336" title="600Bandit" src="http://vinofil.no/wp-content/uploads/2010/02/600Bandit2.jpg" alt="foto: Svein Lindin" width="600" height="290" /><p class="wp-caption-text">foto: Svein Lindin</p></div>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://vinofil.no/2010/02/bric-dei-banditi-barbera-dasti-2008-2/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
			<media:content url="http://vinofil.no/wp-content/plugins/post-gallery/uploads/1265786518_80Bandit.jpg" medium="image" type="image/jpeg" height="80" width="80" />
	<feedburner:origLink>http://vinofil.no/2010/02/bric-dei-banditi-barbera-dasti-2008-2/</feedburner:origLink></item>
		<item>
		<title>Nicolas Catena Zapata 2005</title>
		<link>http://feedproxy.google.com/~r/MagasinetVinofil/~3/OAu3K93XHTc/</link>
		<comments>http://vinofil.no/2010/02/nicolas-catena-zapata-2005-2/#comments</comments>
		<pubDate>Tue, 09 Feb 2010 05:21:02 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Svein Lindin</dc:creator>
				<category><![CDATA[Vintips]]></category>
		<category><![CDATA[Nicolas Catena]]></category>
		<category><![CDATA[Vinarius]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://vinofil.no/?p=3322</guid>
		<description><![CDATA[En vinperle fra Argentina. Selvskreven kandidat til en god biff!]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<div id="attachment_3323" class="wp-caption alignright" style="width: 610px"><img class="size-full wp-image-3323" title="600Catena" src="http://vinofil.no/wp-content/uploads/2010/02/600Catena.jpg" alt="foto: Svein Lindin" width="600" height="290" /><p class="wp-caption-text">foto: Svein Lindin</p></div>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://vinofil.no/2010/02/nicolas-catena-zapata-2005-2/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
			<media:content url="http://vinofil.no/wp-content/plugins/post-gallery/uploads/1265692697_80Catena.jpg" medium="image" type="image/jpeg" height="80" width="80" />
	<feedburner:origLink>http://vinofil.no/2010/02/nicolas-catena-zapata-2005-2/</feedburner:origLink></item>
		<item>
		<title>Sør Afrika – mye å glede seg til!</title>
		<link>http://feedproxy.google.com/~r/MagasinetVinofil/~3/OjBRK0rno8Q/</link>
		<comments>http://vinofil.no/2010/01/s%c3%b8r-afrika-mye-a-glede-seg-til/#comments</comments>
		<pubDate>Wed, 27 Jan 2010 21:13:27 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Tor Frostmo</dc:creator>
				<category><![CDATA[Vintips]]></category>
		<category><![CDATA[Boberg.]]></category>
		<category><![CDATA[Breede River Valley]]></category>
		<category><![CDATA[Coastal]]></category>
		<category><![CDATA[Klein Karoo]]></category>
		<category><![CDATA[Olifants River]]></category>
		<category><![CDATA[Sør Afrika]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://vinofil.no/?p=3272</guid>
		<description><![CDATA[Kvaliteten på sørafrikansk vin har i de senere år hatt en suksessfull oppblomstring. ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Kvaliteten på sørafrikansk vin har i de senere år hatt en suksessfull utvikling. Etter at landet avskaffet apartheid og innførte demokrati for alle, uansett hudfarge, åpnet eksportmarkedet seg for landets vin.<br />
<img class="alignright size-full wp-image-3275" title="600Afrika" src="http://vinofil.no/wp-content/uploads/2010/01/600Afrika.jpg" alt="600Afrika" width="600" height="290" /></p>
<p>En økende del av eksportinntektene pløyes tilbake i landets vinforbedrings- program ”Vine Improvement Programme (VIP)”.  Programmet er meget ambisiøst og tar neppe noen gang slutt. Etter lange tider med isolasjon fra resten av verdenssamfunnet har det vært av avgjørende betydning å revitalisere landets vinmarker og vinproduksjon.  VIP-programmet har gitt resultater og gjenspeiles i rikere endruekarakter og større kompleksitet enn hva sørafrikansk vin noen gang tidligere har fremvist. Det er ikke mange år siden Sør-Afrika lå langt etter resten av den vinproduserende verden når det gjaldt forskning og vitikultur. I dag er de i selskap med de aller beste.</p>
<p>Så godt som alle vinmarkene til Sør-Afrika ligger innen en avstand på 160 kilometer fra Cape Town-distriktet hvor klimaet er ideelt for vindyrking. De aller første vinstokkene ble plantet i 1655. Den ansvarlige var Jan Van Ribeeck, som ikke var ute etter å etterligne Europas viner, men ville finne en kur mot skjørbuk for sjøfolkene ombord i det nederlandske ostindiakompaniets skip.</p>
<p>Vinstokk-stiklingene var kommet fra den vestlige delen av Frankrike, men var ingen garanti for god vin, og van Riebeecks viner vant liten innpass. I 1679 ankom en herre med navn Simon van der Stel som klaget over vinens ”avskyelig surhet”. Han gjorde sitt aller beste for å forbedre tilstanden ved å etablere Constantia, landets mest fremtredende vingård, som senere er blitt delt opp.</p>
<p><strong>Den sørafrikanske vinloven</strong> – Wine of Origin (WO) &#8211;  kom i 1973. Her defineres vinområdene og tekniske detaljer omkring produksjonen. Den geografiske inndelingen av Sør-Afrikas viner kan virke forvirrende, og opererer på tre nivåer. Øverst står fire regioner; Coastal, Breede River Valley, Klein Karoo, Olifants River.</p>
<div id="attachment_3280" class="wp-caption alignleft" style="width: 176px"><img class="size-medium wp-image-3280 " title="232pinotage" src="http://vinofil.no/wp-content/uploads/2010/01/232pinotage-208x300.jpg" alt="Pinotage" width="166" height="240" /><p class="wp-caption-text">Pinotage</p></div>
<p><strong>Pinotage</strong>, Sør-Afrikas ”nasjonaldrue”, er muligens landets mest berømte  eksporterte vindruesort. Den ble utviklet i 1925 av professor A.I.  Perold ved universitetet i Stellenbosch. Den er en krysning mellom Pinot  Noir og Cinsault (som også kaltes Hermitage) – derav navnet <strong><em>Pinotage</em></strong>.  Formålet var å skape en drue med Pinot Noirs eleganse og Cinsaults  hardførhet.</p>
<p>Sør Afrika er i dag et produkt av historien etter apartheid. I årene som kommer vil det fostres nye stjerner ved siden av etablerte navn som Constantia. Man skal glede seg over denne utviklingen!</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://vinofil.no/2010/01/s%c3%b8r-afrika-mye-a-glede-seg-til/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
			<media:content url="http://vinofil.no/wp-content/plugins/post-gallery/uploads/1264625277_380Afrika.jpg" medium="image" type="image/jpeg" height="180" width="380" />
		<media:content url="http://vinofil.no/wp-content/plugins/post-gallery/uploads/1264625291_21wine_span.600.jpg" medium="image" type="image/jpeg" height="333" width="600" />
		<media:content url="http://vinofil.no/wp-content/plugins/post-gallery/uploads/1264625308_South-Africa-Wine-tour-21.jpg" medium="image" type="image/jpeg" height="480" width="640" />
		<media:content url="http://vinofil.no/wp-content/plugins/post-gallery/uploads/1264625323_sør1.jpg" medium="image" type="image/jpeg" height="853" width="1280" />
		<media:content url="http://vinofil.no/wp-content/plugins/post-gallery/uploads/1264625330_prospect_wine_field1.jpg" medium="image" type="image/jpeg" height="480" width="640" />
	<feedburner:origLink>http://vinofil.no/2010/01/s%c3%b8r-afrika-mye-a-glede-seg-til/</feedburner:origLink></item>
		<item>
		<title>Champagne til begjær – Tarlant</title>
		<link>http://feedproxy.google.com/~r/MagasinetVinofil/~3/eMoDMFFl33A/</link>
		<comments>http://vinofil.no/2010/01/champagne-til-begj%c3%a6r-tarlant/#comments</comments>
		<pubDate>Wed, 27 Jan 2010 21:11:49 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Svein Lindin</dc:creator>
				<category><![CDATA[Vintips]]></category>
		<category><![CDATA[Champagne]]></category>
		<category><![CDATA[Moestue Grape Selections AS]]></category>
		<category><![CDATA[Tarlant]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://vinofil.no/?p=3187</guid>
		<description><![CDATA[Champagne har den egenskapen som gjør at man kan starte et livslang dypt begjær, bare etter et glass med kvalitetschampagne!  Begjæret starter ofte med  en smak  av perfeksjonisme som dråpene fra Champagne kan gi. Drikk stjerner, drikk Champagne!
Familien Tarlant har aner tilbake til 1687 og har gjennom 12 generasjoner og 300 år opparbeidet seg solid [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Champagne har den egenskapen som gjør at man kan starte et livslang dypt begjær, bare etter et glass med kvalitetschampagne!  Begjæret starter ofte med  en smak  av perfeksjonisme som dråpene fra Champagne kan gi. Drikk stjerner, drikk Champagne!</p>
<div id="attachment_3189" class="wp-caption alignright" style="width: 610px"><img class="size-full wp-image-3189" title="600Tarlant" src="http://vinofil.no/wp-content/uploads/2010/01/600Tarlant.jpg" alt="Foto: Svein Lindin" width="600" height="290" /><p class="wp-caption-text">Foto: Svein Lindin / B.Tarlant</p></div>
<p>Familien Tarlant har aner tilbake til 1687 og har gjennom 12 generasjoner og 300 år opparbeidet seg solid ballast som vinmakere i Champagne. Historien som vinmakere kunne ha sluttet iløpet av første verdenskrig som ødela familiens vinmarker totalt, mens Louis Adrien Tarlant (1878-1960 )var ute og kjempet i krigen gjennom syv år. Eiendommen var derimot intakt og Louis bestemte seg for å lansere Champagne Cuvée Tarlant sammen med sin kone Julia. Jomfrutapping skjedde i 1928 og i 1929 var vinen til salgs i Frankrike. Første årgang fikk  det klingende navnet Carte Blanche og ble en umiddelbar suksess i mellomkrigstiden.</p>
<div id="attachment_3191" class="wp-caption alignleft" style="width: 200px"><img class="size-medium wp-image-3191" title="louis-tarlant" src="http://vinofil.no/wp-content/uploads/2010/01/louis-tarlant-237x300.jpg" alt="Louis Adrien Tarlant (1878-1960)" width="190" height="240" /><p class="wp-caption-text">Louis Adrien Tarlant (1878-1960)</p></div>
<p>Før dette var Louis Adrien Tarlant  sterkt involvert i Champagne-revolusjonen i 1911, som hadde som mål at Champagne skulle bli anerkjent som opprinnelsesbetegnelse i lovverket.  Louis Tarlant var borgermester i Oeuilly, og var sammen med sine kolleger sterkt delaktig i avgrensningen i 1927 av «Champagne» som appellation contrôlée endelig ble vedtatt.</p>
<p>Familiebedriften har blitt styrt fra Oeuilly siden 1780, midt i hjertet av vinmarkene i Vallée de la Marne, like ved elven Marne ikke langt utenfor Epernay. Familien disponerer 13 hektar vinmark fordelt på de fire landsbyene Oeuilly, Boursault, St.-Agnan og Celles-les-Condés samt hele 48 ulike parseller rundt i distriktet.<br />
Familien Tarlant lever forsatt etter det enkle begjæret om å lage den fullkomne Champagne til sine vinvenner verden over. Tarlant er dette begjæret evig takknemlig!</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://vinofil.no/2010/01/champagne-til-begj%c3%a6r-tarlant/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
			<media:content url="http://vinofil.no/wp-content/plugins/post-gallery/uploads/1264572356_210Tarlant.jpg" medium="image" type="image/jpeg" height="180" width="210" />
		<media:content url="http://vinofil.no/wp-content/plugins/post-gallery/uploads/1264572382_1.jpg" medium="image" type="image/jpeg" height="750" width="1000">
			<media:title>Benoit Tarlant</media:title>
		</media:content>
		<media:content url="http://vinofil.no/wp-content/plugins/post-gallery/uploads/1264572411_2.jpg" medium="image" type="image/jpeg" height="664" width="1000">
			<media:title>Benoit Tarlant</media:title>
		</media:content>
		<media:content url="http://vinofil.no/wp-content/plugins/post-gallery/uploads/1264572420_4.jpg" medium="image" type="image/jpeg" height="768" width="1024">
			<media:title>Benoit Tarlant</media:title>
		</media:content>
		<media:content url="http://vinofil.no/wp-content/plugins/post-gallery/uploads/1264572443_5.jpg" medium="image" type="image/jpeg" height="823" width="600" />
	<feedburner:origLink>http://vinofil.no/2010/01/champagne-til-begj%c3%a6r-tarlant/</feedburner:origLink></item>
		<item>
		<title>Mat &amp; Vin: Tid for torsk og vin til torsk</title>
		<link>http://feedproxy.google.com/~r/MagasinetVinofil/~3/07i5yXgKeRc/</link>
		<comments>http://vinofil.no/2010/01/tid-for-torsk-vin-til-torsk-typisk-norsk-med-r%c3%b8dvin-til-torsk/#comments</comments>
		<pubDate>Wed, 27 Jan 2010 21:09:13 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Tor Frostmo</dc:creator>
				<category><![CDATA[Vintips]]></category>
		<category><![CDATA[Molje]]></category>
		<category><![CDATA[Torsk]]></category>
		<category><![CDATA[Torsk og Rødvin]]></category>
		<category><![CDATA[Vin]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://vinofil.no/?p=3206</guid>
		<description><![CDATA[Kokt torsk, servert med tradisjonelt tilbehør, byr på flere vinmessige muligheter. Få oppskriften på molje!]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Torsk er mager fisk med delikat struktur og er høyt verdsatt som et meget godt råstoff fra havet. Kokt fersk torsk regnes som en tradisjonell rett for folk flest i månedene januar, februar og mars.<br />
<img class="alignright size-full wp-image-3254" title="600torsk" src="http://vinofil.no/wp-content/uploads/2010/01/600torsk.jpg" alt="600torsk" width="600" height="192" /></p>
<p>Serveres den med vanlig tilbehør som lever og rogn, persillesmør, kokte melne poteter og smørdampede gulrøtter, ja da står det bare igjen å velge passende drikke. I Norge er det tradisjon å drikke rødvin til torsk tilberedt på denne måten, men det finnes også mange gode hvite alternativ for dem av oss som foretrekker det. Husk likevel, vinen skal ikke dominere måltidet, men uansett: <strong>”Åh – torsk og rødvin,”</strong> det er jo nettopp det folk flest vil ha! Hvordan kom så denne skikken?  En sannsynlig forklaring er at torsken hører hjemme i den kalde årstid, nettopp i den årstidtiden hvor vi foretrekker å nyte rødvin fremfor hvitvin.</p>
<p>Kokt torsk,servert med tradisjonelt tilbehør, byr på flere vinmessige muligheter. Velger man å servere rødvin til  retter tilberedt av fisk generelt, og kokt torsk spesielt, er det min erfaring at den bør være en ung, fruktig vin med lavt, avrundet tannininnhold. Dette er vin som tåler å bli servert lett kjølig, ikke minst for å fremme fruktigheten.  Velges hvitvin foretrekker jeg en vin basert på sauvignon blanc-druen, gjerne Sancerre. Oppskriften finner du <a href="http://vinofil.no/2009/06/o-torsk-med-din-glede-og-gode-vin/" target="_blank">her</a></p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://vinofil.no/2010/01/tid-for-torsk-vin-til-torsk-typisk-norsk-med-r%c3%b8dvin-til-torsk/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
			<media:content url="http://vinofil.no/wp-content/plugins/post-gallery/uploads/1264575530_380Torsk.jpg" medium="image" type="image/jpeg" height="180" width="380" />
	<feedburner:origLink>http://vinofil.no/2010/01/tid-for-torsk-vin-til-torsk-typisk-norsk-med-r%c3%b8dvin-til-torsk/</feedburner:origLink></item>
		<item>
		<title>Vin er lys holdt sammen av væske</title>
		<link>http://feedproxy.google.com/~r/MagasinetVinofil/~3/iF5YfnR6ZJ0/</link>
		<comments>http://vinofil.no/2010/01/vin-er-lys-holdt-sammen-av-v%c3%a6ske/#comments</comments>
		<pubDate>Wed, 27 Jan 2010 21:07:00 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Svein Lindin</dc:creator>
				<category><![CDATA[Utgaver]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://vinofil.no/?p=3287</guid>
		<description><![CDATA[I denne utgaven vil du lese om Beaujolais,Torsk og Champagne Tarlant.]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[I denne utgaven vil du lese om Beaujolais,Torsk og Champagne Tarlant.]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://vinofil.no/2010/01/vin-er-lys-holdt-sammen-av-v%c3%a6ske/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		<feedburner:origLink>http://vinofil.no/2010/01/vin-er-lys-holdt-sammen-av-v%c3%a6ske/</feedburner:origLink></item>
		<item>
		<title>Ut av intet – Domaine du Grand Arc</title>
		<link>http://feedproxy.google.com/~r/MagasinetVinofil/~3/AgodSZrPRsI/</link>
		<comments>http://vinofil.no/2010/01/ut-av-intet-domaine-du-grand-arc/#comments</comments>
		<pubDate>Wed, 27 Jan 2010 12:13:54 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Svein Lindin</dc:creator>
				<category><![CDATA[Vinprodusenter]]></category>
		<category><![CDATA[Vintips]]></category>
		<category><![CDATA[Domaine du Grand Arc]]></category>
		<category><![CDATA[Languedoc]]></category>
		<category><![CDATA[Vinarius]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://vinofil.no/?p=3112</guid>
		<description><![CDATA[Domaine du Grand Arc er en vingård der all fokus er på å lage best mulig vin så naturlig som mulig.]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Domaine du Grand Arc er en vingård der all fokus er på å lage best mulig vin så naturlig som mulig.  I Devez, i den sørlige delen av Corbieres,  fant Bruno og Fabienne<strong> </strong>Schenck i 1990 en falleferdig, om ikke forlatt, eiendom som skjulte en skatt av 60-70 år gamle vinstokker. Navnet Domaine du Grand Arc falt naturlig da eiendommen for dem var som å finne den forsvunne bibelske ark.</p>
<div id="attachment_3116" class="wp-caption alignright" style="width: 610px"><img class="size-full wp-image-3116" title="600GrandArc" src="http://vinofil.no/wp-content/uploads/2010/01/600GrandArc.jpg" alt="Domaine du Grand Arc" width="600" height="290" /><p class="wp-caption-text">Domaine du Grand Arc foto: Svein Lindin</p></div>
<p>Den bortgjemte dalen som skjermer Domaine du Grand Arc fra vær og vind er dominert av to gamle festninger: den store Peyrepertuse i den ene enden, og Padern på den andre.</p>
<p>Siden 1990 har Bruno og Fabienne meislet ut sitt rike med 22 hektar innenfor et 150 hektar stort område av eksisterende vinplanter. De har også restaurert det meste av gamle steinbygninger på eiendommen, som i tillegg til å være deres hjem er deres produksjonslokaler.  Man kan trygt si at de har nok vin ”hjemme”. Ekteparet har med sine 2 sønner utviklet en stor respekt for naturen og  lever  tett på sine vinranker med det i tankene at jo sunnere jordsmonnet og vinplanten har det, jo bedre produkt kan det lages vin av. Bruno og Fabienne lager  flotte viner fullstendig blottet for personlig ego og eikedominans, noe som ofte kan finnes hos større vinprodusenter i området.</p>
<p>Vingården dyrker i dag  3 ulike hvite druer (Grenache, Maccabeo og Roussanne), og 5 røde (Black Grenache, Carignan, Shiraz, Cinsault og Mourvèdre) i de sørvende skråningene. Avkastingen holdes lav (mellom 35 og 45 Hl / hektar). Alle druene håndplukkes og modnes i et klima med kjølige netter og varme, tørre dager, hvor en frisk vind fra nord, Tramontane (lokalt kjent som Cern), blåser over dem jevnlig. Kombinasjonen av dette, sammen med en klar kvalitetsprofil  og hardt arbeid gjør at det dukker opp vinperler ut av intet og man forstår at de har funnet sin bibelske ark i form av en flott vingård!</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://vinofil.no/2010/01/ut-av-intet-domaine-du-grand-arc/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
			<media:content url="http://vinofil.no/wp-content/plugins/post-gallery/uploads/1264575870_210GrandArc.jpg" medium="image" type="image/jpeg" height="180" width="210" />
		<media:content url="http://vinofil.no/wp-content/plugins/post-gallery/uploads/1263730268_Arc.jpg" medium="image" type="image/jpeg" height="576" width="864">
			<media:title>Peyrepertuse</media:title>
		</media:content>
		<media:content url="http://vinofil.no/wp-content/plugins/post-gallery/uploads/1263730323_arc2.jpg" medium="image" type="image/jpeg" height="1200" width="900">
			<media:title>Padern</media:title>
		</media:content>
	<feedburner:origLink>http://vinofil.no/2010/01/ut-av-intet-domaine-du-grand-arc/</feedburner:origLink></item>
	</channel>
</rss>
