tag:blogger.com,1999:blog-87386122019972567512014-01-02T15:19:20.780+01:00Lektor Aksnes' skolebloggMaritanoreply@blogger.comBlogger196125tag:blogger.com,1999:blog-8738612201997256751.post-90429961645873577552010-12-05T17:35:00.000+01:002010-12-05T17:35:13.820+01:00Fra Marcel Proust til High School Musical - om KK2/tekst<div style="text-align: justify;">Det har vært stille på bloggfronten for min del i høst, noe som skyldes ulike ting. Jeg begynte på ny skole dette skoleåret, Stavanger katedralskole eller på folkemunne i Stavanger - Kongsgård. Her underviser jeg i år Vg2 og Vg3 i norsk, i tillegg til at jeg har hatt kommunikasjon og kultur 2 - tekst. Med andre ord har det vært nok å gjøre både i forberedelser og når det gjelder retting. I tillegg har vi arbeidet med å gjøre ferdig NDLA-ressursen til kommunikasjon og kultur og blogging har blitt nedprioritert. Det har for øvrig vært merkbart stille på flere lærerblogger i høst. </div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;">Ting tar jo alltid litt lengre enn forventet, men i løpet av vinteren skal det meste være på plass for både <a href="http://ndla.no/nb/node/6118">KK1 (vg2), KK2 (vg3) og KK3 (vg3) på NDLA</a>. Det blir spennende å se hvordan det hele kommer til å se ut, og ikke minst hvordan det vil bli mottatt av lærere og elever! Det vil i alle fall gi elevene tilgang på en del teori og lærestoff tilpasset deres nivå, noe jeg tror er avgjørende for dette faget. Det er også viktig å forankre faget i teori og fagtradisjoner, for slik å gi kommunikasjon og kultur en fagidentitet mer enn bare det som står i læreplanen.</div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;">Som sagt underviser jeg i år i kommunikasjon og kultur 2, og det har så langt vært veldig kjekt. Da jeg leste læreplanen til KK2 første gang, tenkte jeg skrekk og gru, hva skal dette bli for slags fag? Et minigrunnfag i allmenn litteraturvitenskap? Men etter å ha skrevet en del av teorien og har fått muligheten til å ha faget selv, er det et fag med stor aktualitet. Noen har fryktet at det skulle bli et slags utvidet norskfag, men ifølge elevene opplever de det ikke slik (og jeg har også en del av dem både i norsk og kk), noe heller ikke jeg gjør. (Dersom et fag her har problemer, er det i tilfelle norskfaget, som spriker i alle retninger både når det gjelder innhold og karakterer.) </div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;">Fordelen med KK2 er at man kan arbeide med begrepet tekst ut fra en rekke innfallsvinkler, og det er få grenser for hvilke tekster man vil arbeide med, det gjelder både teksttype, sjanger, periode og kultur. Nedenfor har jeg lagt ut en presentasjon jeg hadde av faget på en KK-dag i Oslo tidligere i høst for de som er interessert i å se mer hvilke tema vi fordyper oss i. Jeg er også ganske sikker på at dette faget vil gi elevene en meget god tekstkompetanse, både i å produsere tekster selv, men også forstå det tekstmangfoldet de er omgitt av.</div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;">To sentrale tema vi så langt har arbeidet med, har vært forholdet tekst/virkelighet og forteller- og fortellingsteori. Det å skulle drøfte forholdet mellom tekst/virkelighet går rett inn i blant annet Knausgård-debatten, men også for eksempel bloggen<a href="http://www.linniiie.com/"> <i>Linniiie.com</i></a>. Elevene fikk også mulighet til å delta på <a href="http://www.stavanger-kulturhus.no/kapittel"><i>Kapittel</i></a>, litteraturfestivalen i Stavanger. Her var temaet "hukommelse", og som en del av forberedelsene til denne leste vi både litt Proust, Solstad og Knausgård. </div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;">En utfordring med dette faget er imidlertid at teorien ikke alltid er like lett, og da må man gjerne starte med litt "enkle" tekster. I arbeidet med forteller- og fortellingsteori endte det med at vi så <i>High School Musical</i> <i>1 </i>etter tips fra en annen KK-lærer. Den er ypperlig til å gjøre en analyse av når det gjelder både Hollywood-modellen, aktantmodellen osv. fordi den er overtydelig og bortimot umulig å ikke forstå når det kommer til fortellingsteori. I den siste innleveringen elevene hadde fikk de i oppgave å enten drøfte forholdet mellom tekst og virkelighet med utgangspunkt i blant annet et utdrag fra <i>Min kamp</i>, bloggen <i>Linniiie.com</i> og et utdrag fra en islendigesaga, eller de kunne analysere blant annet <a href="http://voe.blogg.no/1246400016_the_story_of_voe.html">"The story of Voe"</a>, en reklame og egne tekster vha. fortellingsbegrepet. Det ble mange interessante besvarelser om både tekst, virkelighet og hvordan fortellingsbegrepet omgir oss. </div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;">Nå gjenstår det en bunke skriftlige innleveringer i norsk, en del fordypningsemner og en haug med muntlige framføringer. Men vi kommer visst i mål også denne høsten, selv om både lærer og elever ser fram til juleferien:)</div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;"><iframe frameborder="0" height="451" src="https://docs.google.com/present/embed?id=ddcs4mwh_338hhmfkfgn&loop=true&size=m" width="555"></iframe></div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;"><br /></div>Maritanoreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-8738612201997256751.post-89465985325938931472010-06-21T17:35:00.003+02:002010-06-21T17:36:16.841+02:00God sommer!<div style="text-align: justify;">Plutselig var det ferie, og nok et skoleår er over. Mai og juni går alltid like fort, og nå gjenstår bare fellessensur i morgen og litt skriving for NDLA/kommunikasjon og kultur før ferien setter inn for fullt. Det blir deilig med noen uker fri og avkobling. Jeg ønsker alle dere som er innom bloggen min en kjempefin sommer!</div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://4.bp.blogspot.com/_QJAPy-AW_Lg/TB-Gfx8t86I/AAAAAAAAAp4/8XZdXqYquqo/s1600/Billde.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="http://4.bp.blogspot.com/_QJAPy-AW_Lg/TB-Gfx8t86I/AAAAAAAAAp4/8XZdXqYquqo/s400/Billde.jpg" width="400" /></a></div><div style="text-align: justify;"><br /></div><br />Bilde: <a href="http://www.flickr.com/photos/92089029@N00/142218992">"The sun's coming" av davebluedevil på Flickr</a>Maritanoreply@blogger.com7tag:blogger.com,1999:blog-8738612201997256751.post-10829604863453680922010-05-13T15:14:00.002+02:002010-05-13T15:18:15.508+02:00"Jungelboken 2099"<div style="text-align: justify;">"Ska me gå på teater og se Jungelboken?"</div><div style="text-align: justify;">"Jaaa!" "Kan me kjøba snob og sånn i pausen?"</div><div style="text-align: justify;">"Jada:)"</div><div style="text-align: justify;">"Kult."</div><div style="text-align: justify;">På tirsdag hadde jeg med meg 30 Vg1-elever på <a href="http://www.rogaland-teater.no/newsread/news.asp?docid=12221&wce=oppsetninger_detalj">"Jungelboken 2099" på Rogaland teater</a>, og alle var enige om at det hadde vært en flott kveld på teateret. Jeg skal ikke begi meg ut på noen kritikk her, men anbefaler alle å få med seg denne oppsetningen! Her er det samfunnskritikk på sitt beste og pop-kulturelle referanser i både replikker, kostymer og musikk. Elevene digga Baloo og Tapaqui, og jeg syntes apene var fryktelig morsomme, for ikke å glemme selve hovedpersonen Mowgli. Det er vanskelig å si hva som var best, det var vel egentlig helheten som gjorde at det ble så bra, og ikke minst en imponerende scene og et rørende avslutningsnummer.</div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;">De fleste elevene kjenner til <i>Jungelboken</i> gjennom Disneys versjon, men atskillig færre visste noe om <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Rudyard_Kipling">Rudyard Kipling</a> og hans bakgrunn for boken. Vi brukte derfor et par timer uka før på å forberede oss. Rogaland teater hadde lagt ut noe <a href="http://www.rogaland-teater.no/newsread/news.asp?docid=12221&wce=oppsetninger_detalj">skolemateriell</a>, og her var det mange gode tekster og oppgaver som kunne brukes både før og etter forestillingen. Vi startet med å lese det første kapitlet av den opprinnelige <i>Jungelboken</i>, og det passet fint ettersom starten av stykket var veldig tekstnær. Deretter fikk elevene i oppdrag å lage sin egen ppt-presentasjon av hvem Kipling var, sentrale personer i <i>Jungelboken</i>, tema i romanen og hva som er nytt i denne forestillingen, basert på noen av tekstene i heftet fra teateret. Samtidig spilte Spotify litt "<a href="http://open.spotify.com/user/gaiman77/playlist/6dYN4qh2PDwKwrJxzEhmgQ">jungelmusikk</a>" via en liste fra bloggen til <a href="http://berekvam.com/blog/">Øyvind Berekvam</a>, som er nettredaktør ved teateret. Deretter diskuterte vi hva Kipling ville med <i>Jungelboken</i> og det ble litt historietime. Siden jeg skulle på kurs, passet det fint å sette på <a href="http://www.filmweb.no/kino/article113602.ece">"I am Legend"</a> til stor jubel, ikke så ofte norsklæreren setter på en actionfilm...</div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;">Og hvorfor den filmen? I hefte var det en oppgave om hvordan ulike framtidsscenarioer blir framstilt på film og i andre tekster, og dette pluss en oppgave fra heftet om å finne sin identitet blir skriveoppgaver på heldagsprøven i norsk. Neste uke blir det litt mer diskusjon om forestillingen, og da tenkte jeg å bruke diskusjonsforumet i it´s learning. Jeg har lagt ut fem problemstillinger der elevene skal skrive innlegg, og kanskje kan de bruke noe av dette på heldagsprøven også. Takk til Rogaland teater for en flott forestilling og gode lærer/elevressurser!</div>Maritanoreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-8738612201997256751.post-70231903072909866902010-05-10T16:44:00.007+02:002010-05-10T17:04:49.547+02:00NKUL 2010: Sammensatte tekster norsk Vg1<div style="text-align: justify;">På NKUL hadde jeg og Ingunn en parallellsesjon om digital tekstproduksjon i norskfaget. Jeg snakket om sammensatte tekster på norsk Vg1 (se presentasjonen nedenfor) og Ingunn snakket mer om <a href="http://tanketraader-ingunn.blogspot.com/2010/05/innlegg-pa-nkul-5-mai-2010.html">kildekritiske ferdigheter på Vg3</a>. En del av det jeg skisserte som utfordringer i slutten av min presentasjon ble tatt opp av Ingunn, mer om det i neste avsnitt. Sammensatte tekster var også temaet for årets <a href="http://www.norskundervisning.no/index.php?option=com_content&view=article&id=137:landskonferansen-2010-les-mer&catid=6:kurs-konferanser&Itemid=21">LNU-konferanse</a>, og det er jo, eh, et sammensatt område i læreplanen. Jeg har i denne presentasjonen skissert hvordan jeg har arbeidet med emnet på Vg1 for å dekke målene i læreplanen i for å publisere, analysere, beskrive, presentere osv. Det er ganske omfattende med tanke på at det "bare" er norsk på Vg1, og vi har ikke ubegrenset med tid. Fordelen er at det er felt elevene kan en del om, og det er lett å motivere til arbeid! Vi avsluttet med et ganske fritt filmprosjekt, det ble litt både og, så her vil jeg nok lage noen klarere oppgaver neste gang. I presentasjonen viser jeg også til en utrolig bra musikkvideo laget av MK-elever på Randaberg (norsk Vg3, påbygg) til særemnet deres for å sette det hele i et større perspektiv: Hva er mulig, og hva kan vi forvente av "vanlige" SSP-elever?<br /><br /><object height="340" width="560"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/nL3sjfohrE8&hl=nb_NO&fs=1&"></param><param name="allowFullScreen" value="true"></param><param name="allowscriptaccess" value="always"></param><embed src="http://www.youtube.com/v/nL3sjfohrE8&hl=nb_NO&fs=1&" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="560" height="340"></embed></object><br /><br />Som utfordringer har jeg blant annet satt opp vurdering og kildebruk av bilde, musikk og film. Når det gjelder vurdering, har jeg hatt god nytte av det <a href="http://leifh.blogspot.com/">Leif</a> skriver om i <a href="http://www.haugenbok.no/resverk.cfm?st=free&q=harboe&p=1&r=3&cid=200727">norskboka.no</a>, i tillegg det jeg lærte på LNU-konferansen. Vurderingsskjemaene som følger til slutt i presentasjonen er laget med utgangspunkt i blant annet dette. Her er det alltid rom for forbedring, men erfaringsmessig synes jeg at jeg må ha brukt et skjema noen ganger før jeg ser hvordan jeg vil endre det/utvikle det videre. Når det gjelder kildebruk og sammensatte tekster, har min løsning blitt at så lenge elevene bare skal vise det i klasserommet, står vi ganske fritt. Det kompliserte starter når elevene skal publisere film, og tror at de kan velge fritt i bilder, filmsnutter og musikk som de videre kan legge ut. Ingunn er inne på noe av dette i et <a href="http://tanketraader-ingunn.blogspot.com/2010/04/arne-olav-nygard-pa-dei-gode-dma.html">referat</a> fra et innlegg av <a href="http://www.arneolavnygard.com/blog/">Arne Olav</a> på Dei gode døma tidligere i vår, og det å lære seg god kildebruk må vi nok se på som en møysommelig treårig prosess. Jeg har ellers hatt god nytte av <a href="http://nettbitenmin.blogspot.com/2010/01/bilder-og-lyd.html">Inger Hildes innlegg om "Bilder og lyd"</a>, her fant jeg for eksempel musikk til videoen i det forrige innlegget mitt. Sjekk også ut <a href="http://ndla.no/nb/flashnode/20348?from_fag=27">"Galleri K&K"</a> på NDLAs norsksider for arbeid med bilde - et interaktivt galleri der elevene kan lære begrep om bilde og litt om kunst.</div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;"></div><div id="__ss_4038144" style="width: 425px;"><div style="text-align: left;"><b style="display: block; margin: 12px 0pt 4px;"><a href="http://www.slideshare.net/LektorAksnes/sammensatte-tekster-norsk-vg1-nkul-552010" title="Sammensatte tekster norsk Vg1, NKUL 5.5.2010">Sammensatte tekster norsk Vg1, NKUL 5.5.2010</a></b><object height="355" id="__sse4038144" width="425"><param name="movie" value="http://static.slidesharecdn.com/swf/ssplayer2.swf?doc=nkul5-5-2010sammensatteteksternorskvg1-100510092305-phpapp01&stripped_title=sammensatte-tekster-norsk-vg1-nkul-552010" /><param name="allowFullScreen" value="true"/><param name="allowScriptAccess" value="always"/><embed name="__sse4038144" src="http://static.slidesharecdn.com/swf/ssplayer2.swf?doc=nkul5-5-2010sammensatteteksternorskvg1-100510092305-phpapp01&stripped_title=sammensatte-tekster-norsk-vg1-nkul-552010" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="425" height="355"></embed></object></div><div style="padding: 5px 0pt 12px;">View more <a href="http://www.slideshare.net/">presentations</a> from <a href="http://www.slideshare.net/LektorAksnes">Marita Aksnes</a>.</div></div>Maritanoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8738612201997256751.post-84358597959369508332010-05-06T10:15:00.000+02:002010-05-06T10:15:38.911+02:00Digital natives<div style="text-align: justify;">I forbindelse med at jeg og <a href="http://tanketraader-ingunn.blogspot.com/">Ingunn</a> hadde foredrag om "Det digitale lærerværelset" på NKUL 2010, hadde vi med en liten filmsnutt om "digital natives" for også å få med noen glimt fra klasserommet. Jeg tok utgangspunkt i en del nye rapporter om ungdoms mediebruk som <a href="http://oysteinj.typepad.com/weblog/2010/04/tall-om-sosiale-medier-og-barn-og-unges-hybride-liv.html">Øystein Johannessen har tipset om</a>, blant annet<i> </i>den britiske rapporten <a href="http://www.youthnet.org/content/1/c6/06/00/73/Life%20Support%20-%20Young%20people%27s%20needs%20in%20a%20digital%20age.pdf"><i>Life Support: Young people's need in a digital age</i></a>, i tillegg <a href="http://www.medietilsynet.no/no/Trygg-bruk/Ressurser/Medietilsynets-rapport-om-barn-og-digitale-medier/">Medietilsynets rapport om barn og digitale medier 2010</a>. Videre brukte jeg <a href="http://typewith.me/">typewith.me</a> med elevene for å få innspill til tanker og refleksjoner om hva de tenker om skole, lærere osv. I kommunikasjon og kultur har vi diskutert ungdomsblogger, og elevene har fortalt om hvordan <a href="http://victorianorrman.blogg.no/">Victoria</a> fra Paradise Hotel plutselig havnet høyt oppe på <a href="http://blogg.no/">blogglisten</a> pga. diverse hendelser i den serien. Jeg er forsåvidt glad jeg slipper å håndtere mange hundre, eller over tusen!, kommentarer. Det er likevel fortsatt <a href="http://voe.blogg.no/">Voe </a>som ligger på topp med over 60 000 lesere, imponerende!</div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: center;"><object height="300" width="400"><param name="allowfullscreen" value="true" /><param name="allowscriptaccess" value="always" /><param name="movie" value="http://vimeo.com/moogaloop.swf?clip_id=11517518&server=vimeo.com&show_title=1&show_byline=1&show_portrait=0&color=&fullscreen=1" /><embed src="http://vimeo.com/moogaloop.swf?clip_id=11517518&server=vimeo.com&show_title=1&show_byline=1&show_portrait=0&color=&fullscreen=1" type="application/x-shockwave-flash" allowfullscreen="true" allowscriptaccess="always" width="400" height="300"></embed></object></div><a href="http://vimeo.com/11517518">Digital natives</a> from <a href="http://vimeo.com/user1191257">Marita Aksnes</a> on <a href="http://vimeo.com/">Vimeo</a>.<br /><br /><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;"><br /></div><div style="text-align: justify;"><br /></div>Maritanoreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-8738612201997256751.post-54934218666236441132010-04-18T20:30:00.008+02:002010-04-19T11:54:46.871+02:00Nynorsk og sakprosa på Vg1<div style="text-align: justify;">Dei siste vekene har vi arbeida med sakprosa og nynorsk på Vg1, og etter å ha retta nynorsk heile helga måtte eg nesten skrive litt nynorsk sjølv også. Eg tenkte ein del på kva eg skulle gjere med nynorsk i klassane mine, og tykkjer vel aldri at eg har fått til ei god nynorskundervisning:( Eg går gjennom reglar, gjer oppgåver, les tekstar på nynorsk o.l., men eg har ofte kjensla av at vi aldri kjem nokon veg. Det beste hadde jo vore å skrive prosessorientert, at eg kunne rette og kommentere elevane undervegs medan dei skriv, men for meg har det blitt ein fin tanke eg aldri har klart å realisere av ulike årsakar, til dømes at elevane har hatt skriveøkt medan eg har vore på eit eller anna kurs, eller at det tar for mykje tid.<br /></div><br /><div style="text-align: justify;">Denne gongen fann eg ut at eg skulle gjere det litt enklare. Det er jo "bare" norsk på Vg1, og då treng det ikkje å vere så komplisert det dei skal skrive om. Me hadde eit par innleiiande timar der vi las eit kåseri av<a href="http://www.arekalvo.no/indeks.asp"> Are Kalvø</a>, og der elevane arbeida med <a href="http://ndla.no/nb/node/21937">NDLA-førelesingane om verb og substantiv.</a> Deretter fekk dei i oppgåve å omsetje blogginnlegget <a href="http://voe.blogg.no/1264542061_overlegen.html">"krig og fred"</a> av Voe som handlar om å vere overlegen. Det valgte eg fordi det er ein tekst elevene vil kjenne seg igjen i, det er ein sjanger dei kjenner godt (i alle fall som lesarar), han er ikkje så vanskeleg å lese at dei må bruke energi på å skjøne innhaldet, og då tenkte eg at det kunne gjere det litt artigare. Elevane omsette, og etter dei hadde gjort det, blei fasiten aktivisert på it´s learning. Eg ba dei også om å samanligne tekstane sine to og to for å sjå korleis dei hadde gjort det.<br /><br />Veka etter var det tid for oppgåveskriving. Del 1 av oppgåva var då å skrive eit svar på blogginnlegget til Voe. Ei enkel oppgåve som alle meistrar fordi det er om eit typisk ungdomstema. Så kunne dei sjølvsagt vere einige eller ueinige i innlegget hennar. Det var morosomt å lese, og det kom fram at fleire leste bloggen hennar kvar dag, og at dei tykte ho var flink til å skrive. I den andre oppgåva kunne dei skrive ei filmmelding eller skrive om traileren til ein film. Dermed var det læraren sin tur til å gjere noko...<br /></div><br /><div style="text-align: justify;">Etter påske var det tid for meir nynorsk, og eg hadde bestemt meg for at no MÅTTE elevane gjere noko med rettinga mi, elles var det jo lite vits i ho. Mange av elevane hadde typiske feil som mange dialektord (e for er, bler for blir, hu for ho, te for til), feil bøying av verb som å vere, å skrive, å sjå, å meine osv. Eg starta timane med ei kort anonym undersøking som eg laga i it´s learning der eg spurte om dette:<br /><br />1. Kva vil du seie er grunnen til dei feila du har gjort i nynorskteksten din?<br /><input tabindex="1" id="Select1_0" name="Select1" value="2335910" type="checkbox"><label for="Select1_0">Eg skjønar ikkje korleis eg skal skrive nynorsk.</label><br /><input tabindex="2" id="Select1_1" name="Select1" value="2335911" type="checkbox"><label for="Select1_1">Eg har ikkje arbeida med språket i teksten og brukte ikkje ordboka då eg skreiv.</label><br /><input tabindex="3" id="Select1_2" name="Select1" value="2335912" type="checkbox"><label for="Select1_2">Eg bryr meg ikkje om at det er mange feil i språket mitt.</label><br /><input tabindex="4" id="Select1_3" name="Select1" value="2335913" type="checkbox"><label for="Select1_3">Eg skjønar ikkje noko av det som er gjennomgått om nynorsk.</label><br /><input tabindex="5" id="Select1_4" name="Select1" value="2335914" type="checkbox"><label for="Select1_4">Eg gidd ikkje gjere noko arbeid med nynorsken.</label><br /><input tabindex="6" id="Select1_5" name="Select1" value="2335915" type="checkbox"><label for="Select1_5">Eg arbeida godt med teksten og brukte ordboka aktivt.</label><br /></div><p style="text-align: justify;">2. Kva kan du som elev gjere for å få færre feil når du skriv nynorsk?</p><p style="text-align: justify;"> </p><p style="text-align: justify;">3. Kva kan eg som lærar gjere for å du skal bli betre i nynorsk?</p><div style="text-align: justify;">Dei kunne krysse av for fleire alternativ, og det var høgast svarprosent på dei to første alternativa, men også ein del på det siste. Vidare fekk eg gode innspel frå elevane på kva vi skulle gjere. Mange skreiv at dei måtte ta ein del ansvar sjølv, og vi diskuterte svara dei hadde gitt. Samtidig skreiv dei til meg at dei ville ha enkelte ting betre gjennomgått, og at eg måtte gjere nynorsktimane kjekkare:)<br /><br />Deretter gjorde me dette: Eg ba elevane åpne fila med Markin-rettinga mi. Der skulle dei velje seg ut eitt avsnitt dei skulle rette, og deretter lage ei liste med 5 feil dei ikkje skulle ha i neste skriveoppgåve. Eg gjekk rundt og hjalp og forklarte, og eg trur det gjekk opp nokre nynorskljos i den timen. Deretter fekk dei ei ny skriveoppgåve som dei begynte på i timane, og det retta avsnittet, dei 5 punkta og den nye teksten skulle dei skrive i det same dokumentet. Dermed blei det greit for meg å sjå kva dei hadde fokusert på, og om dei skjøna rettinga. No har eg retta dei nye tekstane, fleire har skrive betre tekstar med færre feil, og nokre har klart å gå opp anten frå ein svak til ein sterk karakter, eller også eit trinn opp på skalaen. Så mykje meir enn det skal ikkje til for å glede ein norsklærar!<br /><br />Eg har forsøkt å gje nokså "enkle" oppgåver om emner elevane kan noko om, til dømes film, musikkvideo eller å skrive eit lesarinnlegg om PCar i klasserommet med utgangspunkt i eit innlegg som stod på debattsidene for ungdom i Stavanger Aftenblad (desse innlegga er sjølvsagt ikkje på nett, og eg lurar jo eigentleg litt på korleis dei når fram til ungdommane med denne sida, men det er no ein annan sak). Dette var i alle fall oppgåver som fungerte bra i desse klassane. Det er ikkje så vanskeleg å seie noko om, og dermed blir det enklare å skrive ein tekst på sidemålet der elevane får fram meininga si og tankane sine på ein ganske god måte.<br /></div>Maritanoreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-8738612201997256751.post-6081710722904309862010-04-13T15:25:00.007+02:002010-04-13T15:54:08.227+02:00Kaoskontroll i klasserommet<div style="text-align: justify;">Det har vært noen hektiske men kjekke dager den siste uka. Jeg har holdt to foredrag om PCer i klasserommet, både på <a href="http://deigodedoma.hfk.no/templates/SchoolFrontpage.aspx?id=35603">Dei gode døma</a> og på <a href="http://www.itslearning.no/brukerkonferansen">Brukerkonferansen til it's learning</a>. Veldig hyggelig å treffe kjentfolk fra studietid, tidligere kollegaer og andre kjenninger fra Internettet - ingen nevnt, ingen glemt! Litt overveldende at så mange fant veien til foredraget mitt i morges, så nå sitter jeg på Flesland, samler tanker, venter på flyet til Stavanger og gleder meg til nynorsktekstene elevene har produsert mens jeg har vært vekke:)<br /><br />Det føles ellers litt ambisiøst å skulle snakke om klasseledelse, egentlig handler det mest om hvordan jeg forsøker å få til en fornuftig IKT-bruk i klasserommet. Foredraget mitt på Dei gode døma het "PCer i klasserommet - kaos eller kontroll?", og oppsummert kan man vel si at det er kaotisk med 30 PCer og 16-åringer i et klasserom, det sier seg selv, men at det også er mulig å ha en viss kontroll, så dermed kanskje en slags kaoskontroll. Etter twitring og diskusjoner med både <a href="http://kjemikeren.wordpress.com/">Frøydis Hamre</a> og <a href="http://twitter.com/hennlund">Henning Lund</a> (som begge holdt innlegg på Dei gode døma) har vi vel kommet fram til at vi tenker ganske likt rundt PC-bruken i klasserommet.<br /><br />Min løsning har blitt å ha it's learning som en base, og så bruke en ulike læringsressurser, web 2.0-verktøy og aktiviteter i it's learning for å holde elevene i gang med faglig aktivitet på PCen. Til dette bruker jeg planleggeren for å organisere det hele, og så legger jeg opp til at elevene skal levere inn en del av det gjør + at elevene skal få gjort ferdig arbeid i timene. Med tidspress blir det mindre mulighet til å gjøre utenomfaglig IKT-bruk, i alle fall om man har et mål om få litt ut av skoledagen, og det må vi jo tro at elevene våre ønsker. Aktivitet og et visst tidspress tror jeg er to ganske viktige faktorer for å få til læringstrykk og fornuftig IKT-bruk. Her er foredraget mitt fra i dag for de som er interessert.<br /></div><br /><br /><iframe src="http://docs.google.com/present/embed?id=ddcs4mwh_294f5mtqwcp&loop=true" width="410" frameborder="0" height="342"></iframe>Maritanoreply@blogger.com7tag:blogger.com,1999:blog-8738612201997256751.post-4440903060886627712010-03-17T18:06:00.007+01:002010-03-17T18:32:10.865+01:00Facebookside for klassen<div style="text-align: justify;">For å være helt sikker på at jeg ikke skal bli arbeidsledig i vår har jeg blitt student, og tar videreutdanning i IKT gjennom Rogaland fylkeskommune, i samarbeid med UiS, så nå tar jeg 1+ studiepoeng om "Den digitale skole". Den første øvingsoppgaven har vært å teste ut hvorvidt Facebook kan brukes til noe konstruktivt i skolesammenheng, og dermed endte jeg opp med å lage to FB-sider for klassene mine i <a href="http://www.facebook.com/pages/Kommunikasjon-og-kultur-Randaberg-vgs/358087670333?v=app_2373072738#%21/pages/Norsk1STA-Randaberg-vgs-v-2010/413985110336">norsk</a> og <a href="http://www.facebook.com/pages/Kommunikasjon-og-kultur-Randaberg-vgs/358087670333?v=app_2373072738#%21/pages/Kommunikasjon-og-kultur-Randaberg-vgs/358087670333">kommunikasjon og kultur</a>. Elevene i KK-klassen trodde nesten ikke sine egne ører da jeg sa det, og de var raske med å gi respons.<br /><br />Så langt har jeg ikke brukt noe særlig med tid på dette, rett og slett fordi det tar en brøkdel av tiden å oppdatere informasjon på Facebook i forhold til på it´s learning. Jeg legger selvsagt ut viktig info som lekser osv. begge steder, men Facebook viser seg å være nyttig når jeg for eksempel raskt vil tipse elevene om nettsider, nyttige verktøy, oppgaver de skal gjøre osv. Som en av elevene sa: "Det e jo der me e". Ja, det er der de er, hele flokken faktisk, et ganske interessant fenomen at så mange mennesker med så forskjellig bakgrunn kan samles på ett sted. Dessuten er det interessant som norsklærer å se hvordan elevene kommuniserer seg i mellom, for eksempel diskusjonen på KK-siden om hvorvidt vi kan bruke Facebook i timene, og hvordan de også er ironiske overfor hverandre.<br /></div><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://2.bp.blogspot.com/_QJAPy-AW_Lg/S6EQAPmeKVI/AAAAAAAAApg/1VSJc9hgUtw/s1600-h/Facebook+%7C+Kommunikasjon+og+kultur+-+Randaberg+vgs..jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer; width: 400px; height: 390px;" src="http://2.bp.blogspot.com/_QJAPy-AW_Lg/S6EQAPmeKVI/AAAAAAAAApg/1VSJc9hgUtw/s400/Facebook+%7C+Kommunikasjon+og+kultur+-+Randaberg+vgs..jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5449654620468947282" border="0" /></a>For øvrig har både <a href="http://tanketraader-ingunn.blogspot.com/2010/03/facebook-i-undervisningen.html">Ingunn</a> og <a href="http://livmarieschou.blogspot.com/2010/03/norsksida-pa-facebook.html">Liv Marie</a> også blogget om dette, og diskusjonen på Ingunns blogg tar jo opp i seg en del viktige spørsmål ved dette. Jeg mener at det uansett kan være verdt å teste ut, ellers er det jo ikke mulig å vite om det har noe for seg. De faglige og didaktiske sidene ved dette blir en del av oppgaven jeg nå må skrive som student:)<br /><div style="text-align: justify;"><br /><br /></div>Maritanoreply@blogger.com8tag:blogger.com,1999:blog-8738612201997256751.post-35615056059109239122010-03-04T19:23:00.004+01:002010-03-04T19:33:18.779+01:00Nye regler for fravær<div style="text-align: justify;">Via <a href="http://twitter.com/frofje1">Frode</a> på Twitter ble jeg oppmerksom på denne nyheten fra Kunnskapsdepartementet: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/aktuelt/nyheter/2010/Nye-regler-for-fravar-.html?id=594439">"Nye regler for fravær"</a>. Og det er rett og slett meget overraskende og imponerende funn kunnskapsminister Kristin Halvorsen her viser til: "- Det er funn som tyder på nær sammenheng mellom fravær og senere frafall fra skolen. Sykdomsfravær og uføretrygd senere i livet forekommer også oftere hos personer med frafall på skolen enn hos andre. Tydelige regler for hva som er akseptabel fraværsgrunn fra skolen er derfor viktig, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen."<br /><br />Dette tror jeg aldri at noen lærere noen gang tidligere har tenkt på. Er det dette man kaller grunnforskning? Og funnene får denne konsekvensen: "Regjeringen går nå inn for at antallet dager som kan strykes fra vitnemålet reduseres til <strong>inntil 10 skoledager pr år</strong>. I tillegg foreslås det strengere krav til dokumentasjon."<br /><br />Dette er rett og slett skole-Norge på sitt aller, aller beste. Men - det gledelige er at <a href="http://tanketraader-ingunn.blogspot.com/2010/03/en-uventet-invitasjon-fra-jens.html">Ingunn i morgen skal treffe Jens Stoltenberg og si sitt om blant annet frafall i vgs (og sikkert en del andre ting også)</a>. Heia Ingunn!<br /></div>Maritanoreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-8738612201997256751.post-67638174470781336882010-03-01T18:08:00.007+01:002010-03-01T18:46:58.133+01:00Gjett: Hva må ut i norskfaget?<div style="text-align: justify;">Norskfagets tre karakterer har irritert meg nærmest siden jeg begynte å arbeide som norsklærer, og enda mer etter at jeg skjønte at man ikke får betalt for den gigantiske jobben man gjør i forhold til retting (noe man jo kanskje burde skjønt før man valgte yrket norsklærer...). Jeg har mistet oversikten over de mange blogginnleggene jeg har skrevet om det, og jeg og <a href="http://tanketraader-ingunn.blogspot.com/">Ingunn </a>skrev også en artikkel om det: <a href="http://tanketraader-ingunn.blogspot.com/2008/10/n-karakter-i-norsk-er-nok.html">"Én karakter i norsk er nok!"</a>.<br /><br /><a href="http://www.norskundervisning.no/">Norsklæreren</a> har i de siste numrene hatt et økt fokus på arbeidsbelastningen til norsklæreren. I artikkelen <a href="http://www.norskundervisning.no/blogg/?p=89">"Er det nødvendig å rette så mye,'a"</a> av Liv Eidsberg og Andreas Titlestad (se link til artikkel + blogginnlegg og debatt der, jeg hadde så mye på hjertet at det ble et eget innlegg) tar de til orde for en ny organisering av skriftlige innleveringer, noe jeg er helt enig i, men jeg mener at det som må skje, er færre karakterer (noe jo de også påpeker). Jeg tror ikke på at det vil skje noe endring i ressurs, snarere tvert i mot, og ingen fagforeninger synes å bry seg noe særlig om dette. Dermed må man gjøre noe med antall karakterer, og fjerne minst én karakter!<br /><br />Jeg skulle likt og visst hva Udir egentlig mener, og også hva LNU mener i forhold til dette. Udir kan man jo sjelden forvente noe annet enn tåkete svar fra, noen ganger har jeg følelsen av at de snakker i sitt eget kodespråk som bare de skjønner... Men hva mener LNU om antallet karakterer, og hva som ev. må ut? Og hva mener Språkrådet om karakter i både sidemål og hovedmål, for det er vel her det ligger en kjerne til strid? Hvis det er slik at sidemålet er avhengig av en egen karakter for å overleve, er det sidemålet som har et problem, ikke norskfaget. <span style="font-weight: bold;">Altså - ut med egen karakter i norsk sidemål!</span> Men hvem tar saken? Og skjer det egentlig noe som helst?<br /><br />Jeg mener at man i norskfaget burde tatt læreplanen mer på alvor i forhold til tekstsynet som ligger til grunn her og hva karakterene i norsk skal måle (og også hva karakteren skal hete) og ikke overlatt det til lokalt læreplanarbeid (noe som synes å være Udirs forløsende svar på alle spørsmål knyttet til læreplanen) slik Udir svarer i siste <a href="http://www.norskundervisning.no/index.php?option=com_content&view=category&id=36:nr-4-2009-munnleg-norsk&Itemid=27&layout=default">Norsklæreren</a> (Udirs svar er ikke lagt ut på nett, men står i Norsklæreren). Det aller beste hadde vært én karakter, det nest beste to karakterer, for eksempel slik:<br /></div><ul style="text-align: justify; font-weight: bold;"><li style="font-weight: normal; font-style: italic;">Skriftlige tekster</li><li><span style="font-weight: normal; font-style: italic;">Muntlige og sammensatte tekster</span><br /></li></ul><div style="text-align: justify;">Karakteren skriftlige tekster kan måle elevens kompetanse i å produsere skriftlige tekster i ulike sjangre og på begge målformer. Noen argumenterer med at det er urettferdig fordi sidemålskarakteren kan trekke ned elevens hovedmålskarakter, men det vil den jo uansett gjøre dersom eleven blir stående med en god og en dårlig karakter i henholdsvis hovedmål og sidemål. Dessuten blir det et kunstig skille når vi vet at man i arbeidslivet i dag vil ha tilgang på gode oversettelsesprogrammer for nynorsk/bokmål, enten den ene eller andre veien, så egen sidemålskarakter bør falle vekk fra høsten 2010.<br /><br />Karakteren muntlige og sammensatte tekster vil ta opp i seg en bredere kompetanse enn karakteren "norsk muntlig", som jeg synes har en dårlig tittel. Dessuten henger det mye "skriftlig-muntlig" tradisjon igjen i denne karakteren (selv om Udir nå har sagt at det er forbudt - hjelp!). I tillegg kan man i større grad trekke inn elevens kompetanse når det gjelder sammensatte tekster, både produksjon og analyse.<br /><br />Noen kompetansemål vil ikke ha føringer på "teksttype" (gitt at en muntlig framføring er en type muntlig tekst), og en analyse av en sammensatt tekst kan jo framføres som en muntlig tekst, en sammensatt eller en skriftlig tekst. Videre ser jeg at det kan være viktig å fastholde en egen karakter som har fokus på muntlige ferdigheter. Elevene sitter i dag mye foran skjermen og chatter, så det å øve opp elevene til et godt språk i samtale, framføringer og diskusjoner er kanskje enda mer viktig enn tidligere. I tillegg det å kunne huske noe av det man har lest slik at man kan diskutere det muntlig og ikke er avhengig av Google for å overleve... Ved å redusere karakterpresset og tidsbruken på skriftlige tekster, kan man bruke mer tid på muntlige og sammensatte tekster.<br /></div>Maritanoreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-8738612201997256751.post-46493159302986533782010-02-17T21:05:00.006+01:002010-02-17T21:26:03.143+01:00Markintips: Tilpasse verktøylinjaÅ være norsklærer føles til tider som en evig jakt etter å komme fram til en god måte å vurdere elevenes tekster på der man kan integrere så mye som mulig på en gang for å ikke drukne i opp-, ned-, fram - og tilbakemeldinger. Så langt er det lite som slår Markin, vi har blitt kjempegode venner. I tillegg har jeg blitt nærmest avhengig av rubrikker og vurderingskriterier, det har blitt umulig å lage en oppgave uten samtidig å lage vurderingskriterier.<br /><br />I går diskuterte jeg litt med en kollega, og hun tipset om noe lurt som i alle fall ikke jeg hadde tenkt på i forhold til å få elevene til å vurdere seg selv. Hun ba elevene lime inn vurderingskriteriene i sin tekst og gule ut hvor de mente de lå i forhold til karakter, og så markerte hun med en annen farge i det samme skjemaet. Dermed har man elev- og lærervurdering i samme skjema og har helt sikkert oppfylt et eller annet i en eller annen forskrift... Jeg ba elevene gjøre det i teksten de skrev under skriveøkt i dag, og det fungerte bra i Markin. Jeg la til "knappen" for å markere bakgrunnsfarge i tekst på selve hovedmenyen, den ligger ellers veldig knotete tilgjengelig. Dermed slapp jeg å lime inn skjemaet, og jeg kunne kommentere elevens tekst i forhold til hennes vurdering. Det kan være interessant å se hva eleven mener om sin egen tekst, og sannsynligvis virker det bevisstgjørende når det gjelder vurderingskriteriene. Sjekk bildet under for hvordan:<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://2.bp.blogspot.com/_QJAPy-AW_Lg/S3xP3lsRklI/AAAAAAAAApQ/4TDoZH0LP9U/s1600-h/Markin+-+bakgrunnsfarge.png"><img style="display: block; margin: 0px auto 10px; text-align: center; cursor: pointer; width: 400px; height: 157px;" src="http://2.bp.blogspot.com/_QJAPy-AW_Lg/S3xP3lsRklI/AAAAAAAAApQ/4TDoZH0LP9U/s400/Markin+-+bakgrunnsfarge.png" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5439310266385928786" border="0" /></a><br /><br />Og slik så det ut hos eleven: Gult var elev, rosa var lærer. Vi var uenige på det første kriteriet, enige på det andre:)<br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://3.bp.blogspot.com/_QJAPy-AW_Lg/S3xQvwrJHgI/AAAAAAAAApY/nDGX0KBRZ2U/s1600-h/Rubrikk+-+elevl%C3%A6rer.png"><img style="display: block; margin: 0px auto 10px; text-align: center; cursor: pointer; width: 400px; height: 304px;" src="http://3.bp.blogspot.com/_QJAPy-AW_Lg/S3xQvwrJHgI/AAAAAAAAApY/nDGX0KBRZ2U/s400/Rubrikk+-+elevl%C3%A6rer.png" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5439311231406644738" border="0" /></a><br /><div style="text-align: justify;"><br /></div>Maritanoreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-8738612201997256751.post-46152690223579603302010-02-16T08:41:00.009+01:002010-02-16T09:30:09.780+01:00Knallkjekt på teater!<div style="text-align: justify;">"Du Marita, det va dødsgøy!"<br />"Ja, det va knallkjekt! Det e så kjekt når me gjør sånne andre ting!"<br />Sånne andre ting var denne gangen å gå med kommunikasjon- og kulturklassen på komedien <a href="http://www.rogaland-teater.no/newsread/news.asp?docid=12220&wce=oppsetninger_detalj"><span style="font-style: italic;">Utlendingen</span> av Larry Shue på Barne- og ungdomsteateret på Rogaland teater</a>. Det anbefales! Alle i klassen var enige om at det hadde vært en fantastisk kveld, og at det var en fryktelig morsom forestilling. Noen stikkord er kommunikasjonsproblemer, fordommer og non-verbal kommunikasjon, og det kan det bli mye morsomt ut av. Jeg så forestillingen for andre gang etter først å ha sett en prøveforestilling, og det var ingen tvil om at skuespillerne hadde blitt atskillig varmere i trøya og fått opp intensiteten. Mine favoritter er den noe tilbakestående Ellie (Christine Marie Mæland) og utlendingen Charlie (Vegard Halleland). De har begge et fascinerende kroppsspråk, og samspillet mellom dem i det de skjønner at de kan kommunisere på litt forskjellige måter selv om de ikke kan det samme språket (noe de jo egentlig kan, men Charlie later som om han ikke kan engelsk), er vel verdt en tur på Barne- og ungdomsteateret.<br /><object width="500" height="340"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/kCdIRgCot8U&hl=en_US&fs=1&"><param name="allowFullScreen" value="true"><param name="allowscriptaccess" value="always"><embed src="http://www.youtube.com/v/kCdIRgCot8U&hl=en_US&fs=1&" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="500" height="340"></embed></object></div>Maritanoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8738612201997256751.post-49078103664439032172010-02-04T13:00:00.004+01:002010-02-04T13:23:24.609+01:00Analyse av kommunikative funksjoner<div style="text-align: justify;">Vi arbeider med tekst og kommunikative funksjoner på KK1, og da blir det selvsagt en del tekstanalyse, men tekster er jo så mangt, så elevene kunne velge mellom å analysere blogginnlegg, leserinnlegg, reklame og tv-program. Denne oppgaven fungerte ganske bra, og mange hadde valgt å skrive om blogginnlegget til Voe.<br /><span style="font-size:100%;"><p class="MsoNormal"><span style="font-size:100%;">Kompetansemål:</span></p><ul><li><span style="font-size:100%;">bruke redskaper fra kultur- og kommunikasjonsteorier i analyse av ulike kulturelle ytringer fra egen samtid</span></li><li><span style="font-size:100%;">analysere teksters kommunikative funksjoner</span></li><li><span style="font-size:100%;">vurdere egne og andres tekster ved hjelp av teorier om språk og tekst</span></li></ul><p><span style="font-size:100%;">Velg en av tekstene nedenfor. Skriv en fagtekst der du analyser teksttype, kommunikasjonssituasjon, kommunikative funksjoner (språkfunksjoner og språkhandlinger). Vurder samspillet mellom teksttype, sjanger, kommunikasjonssituasjon og kommunikative funksjoner, og kommenter i hvilken grad du synes kommunikasjonen er vellykket.</span></p><p><span style="font-size:100%;"><p>Tips:</p><ul><li>Bruk tekstteorien i kap. 1 om tekst til å gjøre greie for hva slags type tekster det er (skriftlig, muntlig, sammensatt), sjanger og hvilke modi teksten er satt sammen av.</li><li>Si noe om kommunikasjonssituasjonen: avsender, mottaker, melding, kontekst, medium (hvor er teksten hentet fra?)</li><li>Når du skal analysere kommunikative funksjoner, ser du på språkfunksjoner og språkhandlinger (se kap. 2). Husk at det kan være flere språkfunksjoner i en tekst, men at det som oftest være en som vil dominere. Når du skal se på språkhandlinger, kan du se på om det er noen typer språkhandlinger som dominerer. Du trenger ikke ta for deg alle ytringene i teksten, men velg ut noen som du synes er relevante i forhold til teksten.</li><li>Til slutt skal du se på samspillet i teksten som helhet. Da kan du se om det er noen sammenheng (eller ikke sammenheng?) mellom teksttype, sjanger, språkfunksjoner og språkhandlinger. Her må du bruke analysen du har gjort for å begrunne svaret ditt.</li></ul></span></p><p><span style="font-size:100%;">Tekster å velge mellom:</span></p><p><span style="font-size:100%;"><a href="http://voe.blogg.no/1264542061_overlegen.html">Blogginnlegget "krig og fred" av Voe</a></span></p><p><span style="font-size:100%;"><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/sid/article3486142.ece">Leserinnlegget "Ønsket: Superlærer"</a></span></p><p><span style="font-size:100%;">Netcom-reklame:</span></p><p><span style="font-size:100%;"><object width="400" height="340"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/AHB1shzgn8A&hl=en_US&fs=1&"><param name="allowFullScreen" value="true"><param name="allowscriptaccess" value="always"><embed src="http://www.youtube.com/v/AHB1shzgn8A&hl=en_US&fs=1&" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="400" height="340"></embed></object></span></p><span style="font-size:100%;">Skavlan intervjuer Anna Anka: </span></span><br /><br /><span style="font-size:100%;"><span style="font-size:100%;"><object width="400" height="340"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/TENX3OrMxC8&hl=en_US&fs=1&"><param name="allowFullScreen" value="true"><param name="allowscriptaccess" value="always"><embed src="http://www.youtube.com/v/TENX3OrMxC8&hl=en_US&fs=1&" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="400" height="340"></embed></object></span></span><br /></div><div style="text-align: justify;" class="floatclear"><span style="font-size:100%;"> </span></div><div style="text-align: justify;"><br /></div>Maritanoreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-8738612201997256751.post-71595071839838225092010-02-02T14:55:00.006+01:002010-02-02T20:12:47.369+01:00Adaptasjon med GoAnimate<div style="text-align: justify;">I dag har Vg1-elevene kombinert muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner, brukt digitale verkøy til presentasjon og publisering av egne tekster og tolket og reflektert over innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk. Jeg elsker læreplanspråk! Vi arbeider altså med skjønnlitteratur på Vg1, og tanken er å gå fra skjønnlitteratur til bilde og film, og at de til slutt skal lage sin egen digitale fortelling basert på det de har lært om litteratur og film. I arbeidet med lyrikk lagte de en lyrikkmontasje i powerpoint (sett bilder til et dikt i powerpoint - høres kanskje litt rart ut, men er en enkel oppgave som elevene liker), dette for å få dem til å tenke på forholdet tekst og bilde.<br /><br />Nå er vi over på episke tekster. Etter inspirasjon fra <a href="http://leifh.blogspot.com/2010/01/praktisk-arbeid-med-adaptasjon.html">Leifs arbeid med adaptasjon</a> og en Lokus-oppgave tenkte jeg at det ville jeg prøve. Elevene fikk velge mellom ulike tekster i boka (noveller og romanutdrag) og skulle lage en tegneserie i GoAnimate av teksten. Nå endte nesten alle opp med å velge utdraget fra <span style="font-style: italic;">Mannen som elsket Yngve </span>av Tore Renberg, så neste gang må nok læreren må fordele tekster litt mer. Men uansett - vi hadde 4 skoletimer til rådighet, jeg viste helt kort GoAnimate og gikk gjennom oppgaven, elevene diskuterte og produserte, og siste halvtimen var det visning. Jeg valgte å ikke sette karakter denne gangen. Når det er første gang elevene produserer en slik tekst, synes jeg det er vanskelig å sette karakter. Men de får underveisvurdering i form av en kommentar. Nå skal vi arbeide mer med skjønnlitteratur, deretter bilde og film, og så vil de forhåpentligvis ta med seg noe kunnskap videre når de får en lignende oppgave før påske.<br /><br />Det ble mange morsomme tegneserier, og her er Eirik og Ørjans adaptasjon av <span style="font-style: italic;">Mannen som elsket Yngve</span> (replikkene er med i utdraget altså:):<br /><br /><b>GoAnimate.com</b>: <a href="http://goanimate.com/movie/0Wt1zly2M83A?utm_source=embed" target="_blank">Mannen som elsket Yngve</a> by <a href="http://goanimate.com/user/02p7mespc0R4" target="_blank">Eirik1234</a><br /><embed src="http://goanimate.com//api/animation/player" type="application/x-shockwave-flash" wmode="transparent" flashvars="userId=&movieId=0Wt1zly2M83A&chain_mids=&movieLid=0&movieTitle=Mannen+som+elsket+Yngve&movieDesc=hei&apiserver=http://goanimate.com/&appCode=go&thumbnailURL=http://goanimate.com/files/thumbnails/movie/439/762439/1605303L.jpg&fb_app_url=http://goanimate.com/go/&copyable=0&showButtons=1&tlang=en_US&ctc=go&isEmbed=1&is_private_shared=0&isPublished=0&originalId=0zEt_fo4L-5k&is_slideshow=0&is_emessage=0&averageRating=0&ratingCount=0" allowscriptaccess="always" height="268" width="400"></embed><br />Like it? Create your own at <a href="http://goanimate.com/?utm_source=embed" target="_blank"><b>GoAnimate.com</b></a>. It's free and fun! </div>Maritanoreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-8738612201997256751.post-19389011934481697352010-01-18T12:17:00.005+01:002010-01-18T12:50:44.732+01:00Tips om tekster til kommunikasjon og kultur<div style="text-align: justify;">Vi er i gang med å arbeide med tekstbegrepet i kommunikasjon og kultur. Jeg var en tur innom skolebiblioteket for å hente litt inspirasjon til tekster, og kom over diktsamlingen <span style="font-style: italic;"><a href="http://www.flammeforlag.no/katalog/f42/">Alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det</a> </span>av Audun Mortensen. Jeg skal ikke forsøke meg på noen tolkning, men her er det gode tekster å bruke i forhold til tekstbegrepet, i tillegg til at diktsamlingen er interessant typografisk.<br /><br />I helga så jeg filmen <a href="http://www.filmweb.no/kino/article169004.ece"><span style="font-style: italic;">Boy in the Striped Pyjamas</span></a>. Den var utrolig bra, og er basert på en roman av forfatteren <a href="http://www.johnboyne.com/">John Boyne</a> (som for øvrig har nettsider som sikkert også kan brukes til noe analysegreier). Det er kanskje ikke den mest relevante filmen i forhold til kommunikasjon og kultur, men i og med at kompetansemålene er så vide, kan man alltids finne noe å knytte de opp mot. Filmen er en god tekst, og den får godt fram hvordan vi kan forstå "virkeligheten" på ulike måter, her avhengig av alder. Men man kan ikke røpe for mye om filmen, noe de skriver på bokas vaskeseddel: "Vanligvis røper vi ligg i baksideteksten om hva boka handler om. I dette tilfellet tror vi det vil ødelegge leseropplevelsen. Vi synes det er viktig at du begynner å lese uten at du vet hva det handler om."<br /><br />For kommunikasjon og kultur 2, tekstdelen, anbefales ellers boka <a href="http://www.universitetsforlaget.no/boker/spraak/katalog?productId=879063"><span style="font-style: italic;">Tekst og historie. Å lese tekster historisk</span></a> av bl.a. Kjell Lars Berge. Den danner et viktig teorigrunnlag for tekstdelen på KK2, og tar opp interessante perspektiver i forhold til hvordan vi leser tekster, både nye og gamle.</div>Maritanoreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-8738612201997256751.post-39979808823673130552010-01-07T18:29:00.006+01:002010-01-07T19:34:43.373+01:00Lektorfashion: Strikkejakke<div style="text-align: justify;">Tvitring kan ende opp i mye rart. Jeg og <a href="http://tanketraader-ingunn.blogspot.com/">Ingunn</a> drev planlegging av antrekk til LNU-debatten og endte opp med strenge briller, blyantskjørt, sko med rund tupp og ikke altfor høy hæl og knute i håret (ikke noe fotformsko, én papegøyeøredobb med fjær eller matchende lilla vide bukser og bluse her i gården altså). Etter twitterinspirasjon ble resultatet et innlegg om lektorfashion, noe som synes å være helt glemt i norske moteblad.<br /><br />Jeg kom til å tenke på at det er ganske mange hensyn å ta når man skal kle seg som lektor. Det tar seg for eksempel ikke ut å komme i like klær som elevene, men problemet er ofte at når man først skal ut å kjøpe klær (hvis man tar seg råd til det på lektorlønningen da), er det elever som arbeider i nesten alle klesbutikkene. Praktiske lektorklær (de bør være praktiske) er ikke for varme, ikke for kalde, ikke for korte og ikke for stramme. Man skal jo tross alt se sømmelig ut der man står foran 30 17-åringer i tights, onepieces, uggs, boblejakker og saggebukser.<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://4.bp.blogspot.com/_QJAPy-AW_Lg/S0YjkkZxiaI/AAAAAAAAAow/dB8Hks51ejI/s1600-h/IMG_1154.JPG"><img style="margin: 0pt 10px 10px 0pt; float: left; cursor: pointer; width: 320px; height: 240px;" src="http://4.bp.blogspot.com/_QJAPy-AW_Lg/S0YjkkZxiaI/AAAAAAAAAow/dB8Hks51ejI/s320/IMG_1154.JPG" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5424061912368384418" border="0" /></a>Løsningen min blir veldig ofte en strikkejakke. Strikkejakker er uhyre praktisk. Det er nemlig store temperaturforskjeller innad på en skole, og da blir det fort mange hensyn å ta. På arbeidsrommet er det alltid kaldt. Der er strikkejakken uunnværlig, dessuten blir man alltid litt småkald når man sitter i ro for lenge. Heldigivis må man innimellom gå bort til printeren og kopimaskinen, eller kanskje koke en kopp te. Er man ekstra heldig klikker kopimaskinen, og da blir man varm. I gangene er det alltid kaldt. Klasserommene kan derimot ha varierende temperatur, og luften avhenger noe av tidspunktet på dagen. Elever synes nesten alltid at klasserom er kalde, og vil helst ha på seg både boblejakke (jo større, jo bedre) og lue inne. Læreren synes derimot ikke det er så kaldt, for han eller hun beveger seg og bruker energi på å formidle kunnskap. Her kommer strikkejakken inn i bildet: Blir det for varmt, kan man kneppe den opp eller ta den av seg. Blir det kaldt, kan man ta den på seg igjen. En lektor får aldri for mange strikkejakker.<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://1.bp.blogspot.com/_QJAPy-AW_Lg/S0Yk2uBu87I/AAAAAAAAApA/qQdLqtvc6b0/s1600-h/IMG_1162.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer; width: 150px; height: 200px;" src="http://1.bp.blogspot.com/_QJAPy-AW_Lg/S0Yk2uBu87I/AAAAAAAAApA/qQdLqtvc6b0/s200/IMG_1162.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5424063323701179314" border="0" /></a>I fjor strikket jeg derfor denne mørkeblå og hvite strikkejakken. Det er en original oppskrift fra 70-tallet hentet fra min samling gamle strikkeoppskrifter, som står sirlig i plastlommer og ringpermer, sortert etter kjønn og alder. I oppskriften framstilles den nok mer som en familiær tennisjakke, men den gjør også god nytte som lektorjakke.<br /></div>Maritanoreply@blogger.com15tag:blogger.com,1999:blog-8738612201997256751.post-6580722796018515752010-01-04T18:01:00.003+01:002010-01-04T18:55:49.677+01:00Året som gikk, og våren som kommer<div style="text-align: justify;">Nytt år, nye muligheter! Jeg måtte skrive det, selv om det er oppbrukt. Gårsdagen gikk til forberedelse av norsk for Vg1 de neste ukene, lyriske tekster står på programmet, i kombinasjon med sangtekster og musikkvideo. Kommunikasjon og kultur fikk servert analyseoppgave om kommunikasjon - analyse av kommunikasjonen i kortfilmen "Bawke" - bare for å være sikker på å raskt få inn noe jeg kan vurdere før terminslutt. Men det er jo bare syv uker til vinterferien, det føltes veldig saklig å skrive akkurat det...<br /><br />Det har dukket opp flere nyttårsinnlegg på bloggene de siste dagene med både oppsummeringer og lister. Jeg ble inspirert av <a href="http://kulturrikt.blogspot.com/">Kirstis lister</a>, men som den vekten jeg er, har jeg selvsagt store problemer med å bestemme meg for hva som er det beste. Her er min uhøytidelige lett blanding-liste for året som gikk:<br /></div><ul style="text-align: justify;"><li>Årets noe utvidede "lærerværelse": <a href="http://delogbruk.ning.com/">del&bruk</a></li><li>Beste investering for norsklæreren: Markin</li><li>Mest kommenterte innlegg på bloggen min: <a href="http://lektoraksnes.blogspot.com/2009/02/snart-ma-jeg-visst-kjpe-minibuss.html">"Snart må jeg visst kjøpe minibuss..."</a></li><li>Mest uklare, tvetydige og tolkbare begrep: Underveisvurdering og sluttvurdering</li><li>Mest stilte spørsmål i timene: "Kan eg få gå på do?"</li><li>Dårligste unnskyldning for ikke å kunne levere eller ha en framføring: "Jeg har det på pcen hjemme."</li><li>Beste løpsopplevelse: Stavanger halvmaraton i øs pøs regn<br /></li><li>En av de beste bokopplevelsene: <span style="font-style: italic;">Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet</span> av Johan Harstad (den er ikke fra 2009 da, men det får så være, jeg fikk ikke lest den før i 2009...)</li><li>Filmskuffelsen: Rottenetter (men filmmusikken av Thomas Dybdahl var bra)<br /></li><li>Årets musikkrevolusjon: Spotify</li><li>Mest spilt på Spotify under forberedelser og retting: <a href="http://open.spotify.com/user/maritaa/playlist/1r9hzNR4VR1iGQFiP1kjWP">Joan As Police Woman</a><br /></li></ul><div style="text-align: justify;">Våren ser ut til å bli hektisk nok, og fylt med spennende og litt skumle ting. Skrekkblandet fryd er det vel mest beskrivende tror jeg, sammen med gledegrue seg. I mars skal jeg samarbeide med <a href="http://tanketraader-ingunn.blogspot.com/">Ingunn</a> om en debatt om eksamen i norskfaget på <a href="http://www.norskundervisning.no/index.php?option=com_content&view=article&id=100:programmet-til-landskonferansen-klart&catid=6:kurs-konferanser&Itemid=21">LNU-konferansen i Stavanger </a>(håper mange tar turen til Stavanger!). Vi skal også ha både plenumsinnlegg og sesjonsinnlegg sammen på NKUL. Det blir veldig kjekt å gjøre noe med Ingunn igjen, det er alltid lærerikt og inspirerende, og sammen har vi produsert ganske mange tanker og refleksjoner om norskfaget. Jeg skal også ha et innlegg på Dei gode døma, og sist, men ikke minst, lærestoffet til kommunikasjon og kultur skal skrives ferdig. Jeg blir visst ikke arbeidsledig i vår heller.<br /></div>Maritanoreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-8738612201997256751.post-45871661090998239402009-12-19T16:18:00.007+01:002009-12-20T17:40:57.817+01:00Norsklærerjuleønsker<div style="text-align: justify;">I dag er det virkelig julestemning i Stavanger, det lå til og med snø i gatene i sentrum, og det er ikke ofte. Stilene er ferdig retta, pepperkakedeigen fra IKEA er tilberedt og Spotify spiller julemusikk (på bloggen til <a href="http://berekvam.com/blog/?p=45">Øyvind Berekvam</a> finner du mange kjekke lister!). Dermed ble det tid til en liten oppsummering av (norsk)læreråret midt oppi alle julestemningen. Vi kan jo starte med det ferskeste: Kristin Halvorsen sitter på Redaksjon En tirsdag 15.12.09 og avlyser lærernes mulighet for å gi plusser, minuser og halve karakterer. Det beste av alt er det egentlig har vært en del av forskriften siden august, og det har versert flere diskusjoner om det på bl.a. Twitter, men det gikk altså hele 4 måneder før Udir skjønte at de måtte skrive det med et litt klarere og tydeligere språk. Men da ble det liv i leiren! Dette må jo være årets pressemelding for Skole-Norge i alle fall:<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://1.bp.blogspot.com/_QJAPy-AW_Lg/Syu-1lihYaI/AAAAAAAAAog/ImO4ViVApfo/s1600-h/Udir.no+-+L%C3%A6rere+kan+bruke+pluss-+og+minuskarakterer.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer; width: 400px; height: 186px;" src="http://1.bp.blogspot.com/_QJAPy-AW_Lg/Syu-1lihYaI/AAAAAAAAAog/ImO4ViVApfo/s400/Udir.no+-+L%C3%A6rere+kan+bruke+pluss-+og+minuskarakterer.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5416632804662403490" border="0" /></a><br /><br />Det beste av alt var at Kristin Halvorsen samme dag som hun avlyste forbudet mot plusser og minuser, sa i et intervju på P2 at hun var glad hun hadde folk rundt seg som kunne hjelpe henne å forstå innholdet i skolens regelverk. Hallo? Ringer det noen juleklokker i korridorene hos Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet at det er på tide å formulere seg på en måte slik at lærerne forstår hva de skal gjøre, og så kan gjøre det? Det synes imidlertid å være mye klokere å skrive så uforståelig og tvetydig at lærerne mye heller skal bruke tid på først å forstå hva de skal gjøre, så komme fram til 10 tolkninger, og når vi endelig har skjønt det, nei da - da var det ikke det Udir mente likevel.<br /><br />Det andre jeg har tenkt litt på i det siste er de minoritetsspråklige elevene. Her er det nok å vise til dette innlegget på bloggen til LNU: <a href="http://www.norskundervisning.no/blogg/?p=77">"Minoritetsspråklige elever og norskfaget i videregående skole"</a>. I Stavanger pågår det nå en lengre debatt om hvorvidt kulturbyen Stavanger 2008 var en "Open Port", som var kulturbyens visjon. Jeg skal ikke gå inn i den debatten, men vi kan se det i sammenheng med norskfaget, som i alle fall ikke framstår som en "Open Port" for minoritetsspråklige elever. Til vårens eksamen i norsk skal ALLE elever opp til sammen eksamen og vurderes på samme måte. Det spiller ingen rolle hva som er morsmålet ditt, eller hvor lenge du har bodd i landet. I stedet for å gi disse elevene en eksamen med mulighet for å bestå og slik kunne studere videre, er det altså mye bedre å gå for den varianten som skaper ekstra problemer for en gruppe ungdommer som i utgangspunktet har mer enn nok av språklige utfordringer.<br /><br />Det siste jeg må nevne er norskfagets tre karakterer. I forbindelse med <a href="http://skolenettet.no/templates/News.aspx?id=62567&epslanguage=NO">Tidsbrukutvalgets rapport</a> har Kristin Halvorsen sagt at det skal tas tidstester når det foreslås at noe nytt skal innføres i skolen. Mitt norsklærerjuleønske (i demonstrasjon mot elevenes ufattelig hang til å dele ord er jeg mer glad i lange sammensatte ord...) er at vår nye kunnskapsminister tar tidstesten på noe som allerede er i skolen, nemlig hvor lang det tar å rette og gi tilbakemelding på 30 norsktekster, så kan hun begynne å gange tid med antall besvarelser og antall karakterer og antall vurderingssitusjoner, og til slutt se det i forhold til norsklærerens tildelte ressurs.<br /><br />Men nå er det snart juleferie, man kan ta en pause fra vurderinger og karakterer og bruke energien på julegaver, juleselskaper og julemat. Jeg ønsker alle mine blogglesere en kjempe fin jule ferie!<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://1.bp.blogspot.com/_QJAPy-AW_Lg/Syz05FcSccI/AAAAAAAAAoo/iRUU9BHIO_Q/s1600-h/72378563_5c1a608203-1.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer; width: 400px; height: 300px;" src="http://1.bp.blogspot.com/_QJAPy-AW_Lg/Syz05FcSccI/AAAAAAAAAoo/iRUU9BHIO_Q/s400/72378563_5c1a608203-1.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5416973713370411458" border="0" /></a>Foto: <a href="http://www.flickr.com/photos/11946969@N00/72378563">Sterne - Star av Gertrud K.</a><br /></div>Maritanoreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-8738612201997256751.post-76603787890058866242009-12-08T12:15:00.001+01:002009-12-08T12:15:43.478+01:00Og så var det snart jul igjen!<div style="text-align: justify;">Plutselig var det blitt desember og det er over en måned siden jeg har blogget. Det har vel strengt tatt ikke så mange andre forklaringer enn at november var en måned jeg helst skulle strøket av kalenderen, og at dersom noe kunne gå galt, så gikk det galt i november. Heldigvis er det desember nå.<br /><br />Ellers går det jo også med noe tid til skriving for kommunikasjon og kultur. Tekstdelen til KK1 blir forhåpentligvis snart ferdig, i alle fall selve teorien, og da gjenstår "bare" KK2. Vi har kalt alle tekster sammensatte tekster slik Johan Tønnesson gjør i en artikkel i Norsklæreren, og jeg håper det blir bra. Det gir på mange måter et mye mer helhetlig tekstbegrep. Vi tar også i bruk begrepet multimodalitet i tillegg til sammensatte tekster fordi det gir en mer presis forklaring av tekst. Noen ganger får jeg nok en følelse av av læreplanen til kommunikasjon og kultur består av en del kompetansemål man egentlig ville ha inn i norskfaget, men ikke fikk plass til der, og så lagte man en læreplan med så mange vage og åpne mål som overhodet mulig. Men, elevene liker faget, og det er en drøm å ha et 5-timersfag med bare 1 karakter!<br /><br />Bortsett fra det kjenner jeg på en viss matthetsfølelse i forhold til det å være norsklærer, og da særlig i forhold til vurdering. Jeg vet at jeg kan bli bedre på vurdering, men jeg synes det er kjempevanskelig å skulle lage kriterier for alle oppgaver og begrunne alle karakterer i forhold til kompetansemål. Problemet mitt er nok at jeg rett og slett ikke forstår hvordan jeg skal gjøre det med ulne kompetansemål og tre karakterer. Til tider får jeg også en følelse av at jeg bruker stadig mindre tid på å forberede timer, og stadig mer på å vurdere. <a href="http://leifh.blogspot.com/2009/12/43-er-ikke-lenger-lov.html">Leif</a> har allerede blogget om hele karakterer i forhold til norskfaget. Nå kan det godt tenkes at kun hele karakterer er fornuftig, men <span style="font-style: italic;">når det har vært del av en forskrift som har vært gjeldende siden august, og Utdanningsdirektoratet må i desember sende ut en presisering, så bør det vel kanskje si noe om kommunikasjonen mellom Udir og lærerne? </span>Jeg lurer på hvor lang tid det tar før alle lærere gjør dette? Og det betyr vel kanskje at en relativt stor andel norske lærere har forbrutt seg på Opplæringsloven i hele høst...<br /><br />Jaja, sånn går nå dagene. På fredag skal jeg på årets julekonsert med Bugge Wesseltoft. Hans juleplate, <a href="http://www.platekompaniet.no/Musikk.aspx/CD/Bugge_Wesseltoft/Its_Snowing_On_My_Piano/?id=ACT92602">"It´s snowing on my piano"</a>, er min juleplatefavoritt. Her er en liten smakebit:<br /><object height="344" width="425"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/jqno7BmRcsQ&hl=en_US&fs=1&"><param name="allowFullScreen" value="true"><param name="allowscriptaccess" value="always"><embed src="http://www.youtube.com/v/jqno7BmRcsQ&hl=en_US&fs=1&" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" height="344" width="425"></embed></object><br /><br /><br /><br /><br /></div>Maritanoreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-8738612201997256751.post-29328025859709633342009-11-04T20:39:00.008+01:002009-12-07T16:39:47.603+01:00EtherPad til datainnsamling<div style="text-align: justify;"><a href="http://etherpad.com/">EtherPad </a>kan brukes til mye forskjellig. Forrige uke da jeg hadde foredrag med Arne ble de som satt med PCer utfordret til å stille spørsmål/skrive inn refleksjoner i en felles EtherPad. Jeg har introdusert det for elevene som verktøy for gruppearbeid, og det slår jo som oftest an. Det har jo en tendens til å starte med tøys da, fordi de synes det er så gøy:), men de ser nytten etter hvert. I dag brukte jeg Etherpad til datainnsamling. Jeg skriver om muntlige tekster og nettkommunikasjon for NDLA/kommunikasjon og kultur og trengte eksempler på SMS-språk. Mine SMS-er er fryktelig kjedelig når det gjelder SMS-språk, det lengste jeg kan strekke meg er den enkleste smileysen og tre prikker, av og til noen forkortelser, ellers stort sett bokmål. Med andre ord - lite inspirasjon å finne der. Men så sendte jeg ut en Etherpad på Twitter og fikk flere eksempler på forkortelser og ulike emotikoner. (Alle var kanskje ikke like fine i språket, men de er jo en del av ungdomskulturen.) Disse med tall var nye for meg, men jeg er jo som sagt litt treig akkurat på SMS-språkfronten:<br /><ul><li><span class="author-g-70jg3w3il1dumq2b">k9s= knis</span></li><li><span class="author-g-70jg3w3il1dumq2b">10hi= tihi</span></li><li><span class="author-g-la0gxxfu3qopdock">h80= hottie</span></li><li><span class="author-g-la0gxxfu3qopdock">6y= sexy</span></li></ul><span style="font-style: italic;">I utgangspuktet lå det her linken til denne etherpaden, men den ble brukt til å skrive en del upassende av ukjente personer, så jeg valgte å fjerne den. Men det fungerte i alle fall den dagen jeg arbeidet med det. </span>Eva Bratvold gir en lengre <a href="http://evabra.wordpress.com/2009/10/26/ikt-ferdighet-man-b%C3%B8r-kunne-etherpad/">innføring i EtherPad</a> i sin serie om IKT-ferdighet man bør lære seg.<br /></div>Maritanoreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-8738612201997256751.post-52337303767017206162009-11-02T08:09:00.008+01:002009-11-02T13:06:30.696+01:00Kontroll på kontinentet<div style="text-align: justify;">Jeg måtte låne en <a href="http://www.kaizers.no/">Kaizers-tittel</a> til dette innlegget, eller det vil si, jeg brukte det som tittel på et foredrag om IKT og klasseledelse jeg hadde sammen med <a href="http://arnek.wordpress.com/">Arne Krokan</a> for Storhamar vgs. forrige uke. Arne hadde de mer overordnede perspektivene om teknologi i forhold til dagens skole/samfunn, mens jeg forsøkte å vise hva man kan gjøre konkret i klasserommet med disse maskinene og dette internettet. Mitt poeng var at man langt på vei kan ha kontroll uten kontrollverktøy, jf. Utdanningsnytts artikkel <a href="http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____21652.aspx">"Ønsker å gi lærerne nettkontroll"</a> om begeistringen over kontrollverktøy. <a href="http://www.arneolavnygard.com/blog/">Arne Olav Nygard</a> skrev et treffende innlegg om dette, <a href="http://www.arneolavnygard.com/blog/?p=613">"If you can't beat'em, fuck'em"</a>, <a href="http://itrommet.blogspot.com/">Frode Brueland </a>tar det også opp i innlegget <a href="http://itrommet.blogspot.com/2009/10/1984.html">"1984"</a>, og <a href="http://infodesign.no/jonblogg.htm">Jon Hoem </a>kommenterer det også i innlegget <a href="http://infodesign.no/2009/10/kontrollfreaker-i-klasserommet.htm">"Kontrollfreaker i klasserommet".</a><br /><br />Jeg mener to spørsmål er sentrale: Når skal PCen brukes, og til hva? Den passer ikke til alt alltid, og slik jeg forstår, ligger jo noe av min oppgave som lærer å vite noe om dette. Norsk skole har vært kritisert for sin ettergivenhetskultur, og det virker som dette gjelder PC-bruk også. Men hallo - det er jo jeg som bestemmer i klasserommet, enten det er PCer der eller ikke, og det er jeg som bestemmer når de skal brukes. Vi skal sende elevene videre til høgskoler og universitet, og hvem kontrollerer PC-bruken deres der? Jeg synes også at PC-debatten alltid blir så unyansert og forenklet. Hvorfor kan man ikke heller fokusere på de mange ulike mulighetene man faktisk har når elevene har hver sin PC?<br /><br />Her er noen av mine erfaringer med PCer i klasserommet som i alle fall har fungert i mine timer, og som gjør at jeg egentlig synes jeg har ganske god kontroll med hva mine elever har prestert og produsert så langt dette skoleåret:<br /></div><ul style="text-align: justify;"><li>Timen skal starte med PCen lukket, og elevene blir presentert for dagens læringsmål og læringsaktiviteter. Viktig: De får alltid vite når de skal få bruke PCen.</li><li>Å lukke PCen betyr helt igjen, ikke halvveis ned med lokket.<br /></li><li>PCen skal være lukket når jeg gjennomgår lærestoff, alternativt kan man gjøre slik <a href="http://pgelisa.wordpress.com/">Elisabeth Engum</a> foreslår <a href="http://pgelisa.wordpress.com/2009/09/08/nettkafen-skolestuen-og-en-plass-midt-i-mellom/">her</a>: De som vil ta notater, må levere disse inn (4 stk gjorde det...). Men altså - her har vi også nivåforskjeller - det er forskjell på Vg1 og Vg3, og det er forskjell på om man liker å ta notater eller ikke. Jeg er et notatmenneske, og må notere for å følge med. Likevel - det er ikke så meningsfylt å skrive av en powerpoint (vi måtte jo skrive av lysark da jeg gikk på skolen, men det var jo fordi vi ikke fikk lysarkene på ark!), og jeg forsøker å heller gi ulike oppgaver i forkant/etterkant som tokolonnenotat, tester, spørsmål osv. for å få elevene til å bruke det stoffet jeg har gått gjennom.<br /></li><li>Jeg bruker pekere i it's learning til å styre elevene på sidene de skal inn på når de skal arbeide med oppgaver i timene. Andre ganger er det mer naturlig at kildekritikk er en del av oppgaven, og da får de tips til ulike sider som kan være relevante å bruke.</li><li>Tid er en viktig faktor. Har man tid til å gjøre andre ting, gjør man andre ting. Dersom elevene har et tidspress og et krav om innlevering, blir det ikke tid til Facebook., Jeg lager egne vurderingsskalaer i it's learning som gir elevene en beskrivende tilbakemelding på nivå, og jeg får etter hvert en ganske god dokumentasjon på hva eleven faktisk har produsert <span style="font-style: italic;">i timene på skolen</span> gjennom skoleåret.<br /></li><li>Hvilke oppgaver gir vi elevene? Å be om tolkning av "Jeg ser" blir å lage seg selv problemer i forhold til kildebruk. Diktet er gjennomtolket på Daria.no, og elevene får problemer med å forholde seg til sin egen tekst på en selvstendig måte. Det finnes haugevis av tekster som ligger og venter på å bli tolket, læreplanen gir rom for å velge nesten hva som helst, og det å lage sammenligningsoppgaver ved å sette sammen en gammel og en ny tekst synes jeg ofte gir gode oppgaver. Et vellykka prosjekt i fjor gikk ut på å sammenligne Askeladden med helten i Ringenes Herre eller Harry Potter. Som noen av elevene sa etterpå: "Dette va jo litt vanskeligt, me måtte jo tenka sjøl og finna ut ting sjøl og sånn." Frode er også inne på dette i sitt innlegg, jeg siterer: "For det første så må vi lage prøver og oppgaver som på en annen måte enn tidligere setter krav til kildebruk og vanskeliggjør ukritisk klipp og lim. Plagiering er et problem, men god plagiering er og en kunst."</li><li><a href="http://bestpraksis.blogspot.com/">Henning Fjørtoft</a> skriver i boka si <span style="font-style: italic;">Effektiv planlegg og vurdering </span>om å lage autentiske oppgaver. I kommunikasjon og kultur er dette en av gruppeoppgavene som skal framføres denne uka: Skolen får besøk av en gruppe lærer og elever fra et ikke-vestlig land (velg et land). Dere er en gruppe lærere som skal informere skolens ansatte om hvordan skolen best mulig kan ta imot de besøkende. Hva er det viktig å ta hensyn til? Hvordan kan skolen være best mulig forberedt til møtet? Lag en presentasjon der målet er å informere skolens ansatte om landet der de besøkende kommer fra og eventuelle hensyn som må tas i forhold til kulturforståelse og interkulturell kommunikasjon. </li><li>Jeg har begynt å være mye mer bak i klasserommet når elevene arbeider med oppgaver. Da ser man veldig godt hva elevene driver på med. </li><li>Jeg har i løpet av de to siste årene tatt i bruk ulike digitale verktøyet som blogg, wiki, etherpad osv. for å vise elevene at det finnes mange måter å bruke PCen på, og at Internett er mer enn nettaviser, MSN og Facebook, se <a href="http://evabra.wordpress.com/">Eva Bratholms </a>innlegg om <a href="http://evabra.wordpress.com/2009/10/21/ikke-mye-digitale-innf%C3%B8dte-nei/">digitale innfødte</a>. Eva har forresten en ypperlig blogg for deg som vil utvikle dine digitale ferdigheter!</li></ul><div style="text-align: justify;">Så skjer det jo da at noen er på Facebook, at de gjør litt andre ting innimellom, men hvem gjør vel ikke det? Hvorfor skjer det for eksempel så mange ting på Facebook i løpet av en arbeidsdag? Der er det jo stort sett voksne mennesker jeg har som venner og som er på jobb... Mitt favoritteksempel er fra ungdomsskolen og leksesjekken der. Vi visste at læreren egentlig ikke leste det vi hadde skrevet, så vi rablet svar på to sider, og skrev et ordentlig svar på den siste siden, bladde fort over rabbelet og viste fram det siste svaret. Godkjent!<br /></div><br /><object width="425" height="344"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/YNozTHSQH_o&hl=en&fs=1&"><param name="allowFullScreen" value="true"><param name="allowscriptaccess" value="always"><embed src="http://www.youtube.com/v/YNozTHSQH_o&hl=en&fs=1&" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="425" height="344"></embed></object><br /><br /><div style="text-align: justify;"><br /></div>Maritanoreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-8738612201997256751.post-84760138154634359262009-10-21T20:45:00.016+02:002009-10-24T16:00:01.407+02:00Om konsekvenser av blogging og et PLN<div style="text-align: justify;"><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://4.bp.blogspot.com/_QJAPy-AW_Lg/SuMH_ARiAoI/AAAAAAAAAnc/tnHhmtPIaWU/s1600-h/103942801_9fe23471f4.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer; width: 320px; height: 275px;" src="http://4.bp.blogspot.com/_QJAPy-AW_Lg/SuMH_ARiAoI/AAAAAAAAAnc/tnHhmtPIaWU/s320/103942801_9fe23471f4.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5396165557506671234" border="0" /></a>I dag har jeg skrevet blogg i to år, og jeg har klart å produsere snart 180 innlegg. Men hva er det egentlig jeg har skrevet om? Jeg blir alltid litt overrasket når jeg går tilbake til gamle innlegg - har jeg tenkt dette? Bloggen min handler veldig sjeldent om noe annet enn norskfaget, skole og pc-er i klasserommet, det synes å være et utømmelig emne... Jeg må jo framstå som noe kjedelig, men jeg gjør andre ting enn å gruble over norskfaget altså, som for eksempel å jogge og å strikke. Mil etter mil, nøste etter nøste. Innimellom får jeg kommentarer om at dette (altså blogging og andre digitale ting) må jeg bruke mye tid på, men jeg ville jo ikke brukt tid på dette hvis jeg ikke hadde opplevd det som meningsfylt. Grunnen til at jeg nok har skrevet og skrevet, er at jeg har fått i mangfold tilbake fra andre bloggere! Mang en frustrasjon har fått utløp og havnet på bloggen, men heldigvis ligger de verste irritasjonene over forskriftsformuleringer igjen rundt Mosvannet og Stokkavannet.<br /></div><div style="text-align: justify;"><br />Bloggingen har også gitt meg et personlig lærende nettverk fra Kirkenes i nord til Kristiansand i sør, en herlig oppbrukt formulering, og jeg har fått mange nye bekjentskaper som jeg neppe ville fått uten blogging og tvitring. Ingen nevnt, ingen glemt - dere er uunnværlige, og det beste er at minst en av dere alltid er tilstede på Twitter når jeg trenger dere, nesten til alle døgnets tider! Her får man svar på alt man trenger, og ofte mye mer:)<br /><br />Dessuten har jeg fått forespørsler om å holde diverse workshops og foredrag som jeg aldri kunne ha holdt (eller neppe ville fått spørsmål om å holde) dersom jeg ikke hadde startet med denne bloggingen. Neste uke går ferden til <a href="http://www.storhamar.vgs.no/dtMain1.aspx?m=3127">Storhamar vgs.</a> der jeg skal ha et foredrag sammen med <a href="http://arnek.wordpress.com/">Arne Krokan</a> og bidra med erfaringer og refleksjoner rundt PC-er i klasserommet. Det blir spennende og nok en utfordring! Og når jeg nå skal forberede meg bruker jeg for det meste mitt PLN som har tipset meg om artikler, blogginnlegg osv. Deretter skal jeg være med på NDLA-kurs på Røros i november og ha et lite innlegg for PPU-studenter på UiS om den nye lærerrollen i den digitale skolehverdagen. Så skal man jo også forberede en del timer, rette noe stiler, skrive litt for kommunikasjon og kultur og gjøre noe annet enn å sitte bak en skjerm - jeg blir ikke arbeidsledig med det første, og høstens plan om å ta det litt mer med ro har så langt gått veldig dårlig.<br /><br /><a href="http://www.flickr.com/photos/85966598@N00/103942801">Foto: "Holy Threads" av Patrick Q (Flickr)</a><br /></div>Maritanoreply@blogger.com14tag:blogger.com,1999:blog-8738612201997256751.post-25261485755775119122009-10-14T18:18:00.006+02:002009-10-14T18:41:39.598+02:00Markinkurs i Bergen + Markin på del&bruk!<div style="text-align: justify;">I dag har jeg vært en liten snartur i Bergen og holdt Markinkurs etter invitasjon fra <a href="http://margreta.wordpress.com/">Margreta</a>. Hyggelig å treffe på disse menneskene man som oftest bare er i kontakt med digitalt, og <a href="http://lektorlaastad.blogspot.com/">Sol</a> var også med på kurset. Jeg liker veldig godt den nye Markin-versjonen, og elevene som har svart på min lille klasseundersøkelse om hva de synes, er i overveiende grad positive til den måten å få tilbakemelding på. Elevens kommenterte tekst/tilbakemeldingen blir nok litt lang, og det kan diskuteres om rubrikkene skal inn i Markin-filen. Fordelen er at det blir ett dokument å forholde seg til.<br /><br />Det jeg liker veldig godt, er muligheten for å få til en mer tilpasset skriveopplæring med utgangspunkt i elevens statistikk. Da kan jo den enkelte elev arbeide med nettopp det han/hun trenger å bli bedre på, og ikke absolutt alt. I tillegg får alle elevene de samme rettingene, og selv om selve retteprosessen neppe går så veldig mye raskere, så er det både kjekkere og mer motiverende. Det jeg synes er vanskelig å rette i Markin, er særlig to ting: Det ene er typiske andrespråksfeil, som for eksempel feil plassering av setningsledd, feil i faste uttrykk osv. Her hender det jeg skriver ut teksten og retter for hånd. Det andre er tekster med en del setninger som mangler sammenheng, og hvordan da få forklart hva som er feil i teksten.<br /><br />Presentasjonen min finnes nedenfor hvis noen kunne ha glede av den. Det anbefales å se den i stor visning pgs. detaljer på skjermbildene. Jeg velger å laste ned alle besvarelser som zip-fil, men det er smakssak hvordan man vil importere filer. Det er og blir en del klikking, men sånn er det bare. Margreta har også laget en egen <a href="http://delogbruk.ning.com/group/markin">Markin-gruppe på del&bruk</a>. Her er det rom for å diskutere, få hjelp, komme med gode råd og tips og lære av hverandre. Det er mange flere muligheter enn det jeg har fått med i denne presentasjonen, og det blir litt opp til en selv hvor enkelt eller avansert man vil gjøre det. Så kan vi jo kanskje håpe på at Markin kunne bli integrert i it´s learning, det hadde vært noe det! Eller at et norsk firma var så smarte at de laget et lignende program på norsk. Jeg vil jo tro at det burde være et marked for det på flere nivå, fra grunnskole til høyskole.<br /><br /><iframe src="http://docs.google.com/present/embed?id=ddcs4mwh_218c7wh9tcv" frameborder="0" height="342" width="410"></iframe></div>Maritanoreply@blogger.com7tag:blogger.com,1999:blog-8738612201997256751.post-34538816103856259222009-10-09T09:19:00.005+02:002009-10-09T09:44:19.322+02:00Læreplanspråk<div style="text-align: justify;">Dagen i dag er satt av til arbeid med kommunikasjon og kultur for NDLA. Det må likevel et blogginnlegg til om læreplanen til KK, ettersom manusarbeid medfører nærlesing av en læreplan, på godt og vondt. KK er delt i tre moduler, KK1, KK2 og KK3. Alle har KK1 på Vg2 så velger elevene KK2 eller KK3 på Vg3. KK1 må da altså være slik at det legger et grunnlag for å gå videre med både KK2 og KK3. Men over til poenget.<br /><br />Under hovedområdet for KK1 skal det inngå "hvordan forskjellige medier er med på å skape muligheter og begresninger for samhandling", og for KK1 kan vi finne dette kompetansemålet under området kommunikasjon:<br /></div><ul style="text-align: justify;"><li><span style="font-style: italic;">Gjøre rede for</span> hvordan ulike medier skaper ulike forutsetninger for kommunikasjon<br /></li></ul><div style="text-align: justify;">Under hovedområdet for KK3 skal "mediers rolle i kommunikasjon og samhandling inngå i hovedområdet", og for KK3 kan vi finne dette kompetansemålet under området kommunikasjon:<br /></div><ul style="text-align: justify;"><li><span style="font-style: italic;">Gi eksempler på og drøfte</span> ulike mediers muligheter og begresninger for ulike former for kommunikasjon</li></ul><div style="text-align: justify;">Det er da jeg begynner å lure: Er dette skrevet litt sånn tilfeldig, eller er det en nøye gjennomtenkt plan for hva som skal være forskjellen på disse to kompetansemålene? Ser man på beskrivelsene for hovedområdene, passer jo de egentlig bedre den andre veien. Det er selvsagt en forskjell på å gjøre rede for, og gi eksempler og drøfte, men i dette tilfellet synes jeg denne forskjellen blir veldig kunstig og gir lite mening, og jeg synes egentlig målene er vanskelige å skille. Er det bare meg, eller? Gode tips/råd/tanker/ideer mottas med stor takk!<br /><br />Man skulle jo ønske at når det ble laget en læreplan i kommunikasjon og kultur, så kommuniserte den i alle fall. Men det faller seg egentlig naturlig inn i rekken av flere tekstteori- og kommunikasjonsbøker jeg har lest den siste tida, de er veldig dårlige på kommunikasjon. Den verste i klassen tror jeg må være <span style="font-style: italic;">Tekst og kontekst</span>, den stiller i en klasse for seg.<br /></div>Maritanoreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-8738612201997256751.post-54544368367705094392009-09-22T20:55:00.006+02:002009-09-23T09:01:27.878+02:00NDLA i en skolekontekst<div style="text-align: justify;">Her er mitt innlegg fra landssamlingen til NDLA med tittelen "NDLA i en skolekontekst". Jeg forsøkte i foredraget å forklare undervisningen min ut fra Krumsviks digitale didaktiske modeller, nettopp fordi et klasserom der elevene sitter med PCer ikke er helt det samme som det klasserommet jeg ble kjent den gangen jeg var PPU-student, og det er ikke så lenge siden... Ellers hyggelig å møte et par ansikter som jeg bare kjenner fra min digitale tilværelse, som <a href="http://vibekesanne.blogspot.com/">Vibeke Gilje Sanne</a> og <a href="http://torespensblogg.blogspot.com/">Tor Espen Kristensen</a>. Saueflokken skal være et bilde på den noe brokete forsamlingen skolen er med både lærere og elever, noen raser avgårde langt framme, andre henger litt lengre bak, men vi vil jo helst at ingen havner i grøfta.<br /></div><br /><iframe src="http://docs.google.com/present/embed?id=ddcs4mwh_200hrb378dr&loop=true" width="410" frameborder="0" height="342"></iframe>Maritanoreply@blogger.com4