I dag fikk jeg faktisk gleden av å møte Trine og mosjonere sammen med henne rundt store Stokkavannet her i Stavanger. Så her ser dere to slanke damer på tur!

Hele runden rundt Stokkavannet tar cirka halvannen time, så vi fikk god tid til å skravle, kan du si. Og jeg tror jammen at vi skravlet i ett sett, også! Ikke dermed sagt at vi tok det med ro og sakket ned på farten av den grunn. Å nei da, vi er begge i ganske god form, så vi gikk i nokså raskt tempo – en “tempotur”, som Trine kaller det – uten å få åndenød av den grunn. Kjempeherlig var det, og i selskap med Trine ble det ekstra hyggelig! Dama er jo helt rå, akkurat som jeg trodde, hehe. Utrolig artig å møtes.

Trine er for tiden i Stavanger for å arrangere Facebook/Twitter-treff i kveld, noe vi gleder oss til!

Her forleden klikket jeg meg inn på bloggen hans igjen. Der ser jeg til min overraskelse en helt ny post, med en beskjed om at eieren av bloggen døde brått og uventet natt til forrige fredag. Noen har skrevet der og opplyst om det.

Hva skal jeg si… blir helt satt ut, jeg. Mannen ble bare 44 år. Livet er jammen rart.
Det som likevel får meg til å grøsse mest, er tanken på hva han kalte seg! :-O
Huff…

*** Hvil i fred, kjære medblogger ***

I går fikk jeg en god idé: Hvorfor ikke flytte dataskjermen bort til ergometersykkelen og få litt trening samtidig! Jeg så gjorde. Med fullskjerm-modus og headset for best bilde- og lydkvalitet, var det bare å tråkke ivei. Og før jeg visste ordet av det, hadde jeg syklet i 50 minutter! Der fikk jeg både spart tid og gjort unna dagens trening på en morsom måte :-)

På bildet hører/ser jeg på en video av jazzpianisten Roger Friedman, som forklarer og viser hvordan han oppnår sin “funky” spillestil. Foruten diverse jazzpianister liker jeg å se make-up-artister legge diverse make-up-looks.

Ellers lager jeg jo egne videoer, også, som jeg legger ut både på YouTube og i bloggen (denne, eller min ordinære, alt ettersom). Til nå har jeg lastet opp 24 YouTube-videoer (hovedsaklig sortert i spillelistene “Musikk/Piano” og “Prosjekt Ned i vekt”), hvorav du kanskje har sett noen av de sistnevnte her i slankebloggen (ligger under poster med stikkordet “videoklipp“).

Hvis du har en Google- eller YouTube-konto (gratis å opprette), kan du abonnere på min YouTube-kanal (klikk på den gule ‘Abonner’-knappen der inne), og da kan du bl. a. motta e-postvarsel når jeg har lagt ut en ny video :-)

Oppskriften fant jeg borte hos Lone, og fordi det så så godt ut på bildene hennes, valgte jeg å bruke det samme fyllet og pålegget som hun brukte: Bacon og løk, ost og paprika – samt Oregano på toppen.

Disse lappene falt virkelig i smak, både hos meg selv og mannen min! Jeg synes de var utrolig gode, så disse skal jeg helt klart lage om igjen!
:-)

Prosjekt Ned i vekt og tanken på mitt neste delmål (-20 kg. innen 7. okt.) gjorde nok sitt til at jeg følte for å prioritere slik nå. Mon tro hva slags mat vi hadde spist i London, for eksempel? Jeg er redd det hadde blitt endel karbohydrater. Nå, derimot, fikk jeg laget maten selv, så jeg holdt meg til lavkarbo og var i ketose under hele oppholdet i Sirdal :-)

Det ble en kjempetur! Åh, som jeg har kost meg! Dessuten: Vel hjemme etter 4 dager kunne jeg konstatere at jeg hadde tatt av 1,5 kg.. Inspirerende! Neste delmål, here I come! :-) Juhuu!

Her er noen videoklipp fra turen.

 

 
NB: Den offisielle Fatcamp i Sirdal (se fatcampnorge.no) begynner faktisk allerede i morgen, ser jeg. Jeg kom dem akkurat i forkjøpet, he he! ;-)

Til coleslawen improviserer jeg bare, med ingredienser som majones, Creme Fraiche, Dijon-sennep, Worcestershiresaus, eplecidereddik, sitron, sylteagurk, salt, pepper, litt søtningsstoff, samt kål og gulrot, såklart. Jeg tar det vi har og smaker det til til jeg er fornøyd.

Om en liten stund skal jeg lage deilig vaniljeis :o)

Slankemessig har denne uka nemlig vært en katastrofe. Jeg har vært i fødselsdagsselskap, og jeg har vært i begravelse. Begge steder bugnet det med kaker, og jeg valgte å forsyne meg i likhet med de andre. Før kakene ble servert den ene dagen, fikk vi dessuten påsmurte, fine rundstykker.

Jeg har også vært ute og spist thai-mat med ris, så der ble det enda mer karbohydrater.

Dermed har jeg nok gjort det vanskelig for meg selv (med tanke på neste delmål), men jeg står inne for valgene jeg har tatt og beklager meg på ingen måte. I dag har jeg spist lavkarbo og regner med å være i ketose igjen i kveld.

At du klarer å holde motivasjonen oppe over lang tid er godt gjort!

Dette fikk meg til å ville skrive denne posten. For egentlig er jeg ikke så veldig motivert over lang tid ad gangen. Tro meg. Motivasjonen kommer og går stadig vekk, føler jeg. Den er veldig ustabil, og sånn tror jeg faktisk det er for de aller fleste. Ved slanking som varer over en viss tid, kan man ikke basere seg på at motivasjonen holder seg oppe, for sånn fungerer det ikke. Det må ligge noe annet til grunn enn det å føle seg motivert for oppgaven.

Jeg kan fortelle hva det er som først og fremst driver meg og får meg til å holde ut i lengden. Det er et dypt og oppriktig ønske om å bli slank og lett i kroppen. Dette ønsker jeg så sterkt at jeg har satt meg det som mål – et mål jeg er villig til å jobbe hardt (og lenge, om nødvendig) for å oppnå. Og sannelig tar det tid, og jammen er det hardt! I utgangspunktet hadde jeg tross alt en vekt og en kroppsmasseindex som tilsvarte fedme (BMI = 32,9), så det er klart at denne prosessen både tar tid og krever en innsats av meg.

I forrige avsnitt er det to stikkord som er helt vesentlige i en situasjon som min. Det ene er “mål”, og det andre er “villig”.

Mål
Allerede før jeg tenkte på å opprette Lailas slankeblogg, satte jeg meg som mål å få kroppsvekten ned fra 93,5 til 69 kg.. Det nye tallet presiserer hvor jeg skal hen, det bidrar til at målet blir så konkret for meg som mulig. Det hjelper ikke å være god til å sikte eller beregne, hvis du ikke vet nøyaktig hvor målet er! For å kunne komme dit man vil, er det helt essensielt at man vet hvor—og hvor langt unna—det stedet er. Jo mer nøyaktig, desto bedre. Hvordan skal du forresten kunne vite at du har nådd målet, hvis du ikke på forhånd har definert hvor målet er?! Jeg kan ikke understreke sterkt nok hvor viktig det er å ha et bestemt mål å jobbe mot…

Villig
Før jeg påbegynte Prosjekt Ned i vekt, spurte jeg meg selv:
— Er jeg villig til å gjøre det som skal til for å nå målet?
Vel vitende om at det ville kreve veldig mye av meg, tenkte jeg meg godt om, og deretter svarte jeg ja. Jeg var faktisk villig. Så sterkt ønsket jeg dette.

Siden den dagen har jeg vært fast bestemt på å nå målet mitt. Der har du forsåvidt enda et nøkkelord – fast bestemt. Jeg tror nemlig at man er nødt til å være det, for å lykkes med dette. Det nytter ikke å “prøve” å få det til – ikke hvis det er snakk om å gå fra fedme til normalvekt. For å klare det, må en være fast bestemt på å gjennomføre det.

Tilbake til dette med motivasjon, som jeg nevnte innledningsvis. Det er motivasjonen som får deg til å gå løs på en oppgave i utgangspunktet. Motivasjon hjelper deg til å sette i gang, og det er utmerket. Godt føles det, også – ja, nesten berusende, som Jo-hoo, her kommer jeg! :-) Hvis oppgaven er stor og tidkrevende, vil du imidlertid behøve andre drivkrefter etterhvert. Ren motivasjon er som sagt ikke til å stole på i lengden. Om du vil lykkes eller ikke, avhenger av hva slags valg du egentlig tar. Til syvende og sist er det så enkelt som dette:

Enten har du et mål, eller så har du en unnskyldning.

Gå ikke i den fella å satse på at motivasjonen vil holde seg oppe, for det gjør den mest sannsynlig ikke! Manglende motivasjon er da heller ingen legitim unnskyldning for ikke å lykkes (i motsetning til for eksempel sykdom, som kan være det)! Det er ikke motivasjonen det kommer an på!

Her er min oppskrift på suksess:

1. Sett deg et konkret definert mål om å komme dit du ønsker!
2. Tenk over hva det vil kreve av deg, og erklær deg villig til å gjøre det som skal til for å nå målet!
3. Vær deretter fast bestemt på at du skal nå målet!

En god hjelp underveis kan være å visualisere for ditt indre at du allerede har nådd målet. Gjør dette med jevne mellomrom, og spesielt når du trenger inspirasjon. Lukk øynene og se for deg at du holder på med noe, hvordan det oppleves og hvordan du føler deg da. Prøv å gjøre bildene så levende og detaljerte som mulig, slik at du virkelig kan leve deg inn i og kjenne på hvordan den nye situasjonen vil bli for deg. Dette gjør jeg selv ganske ofte, og hver gang blir jeg fylt med glede og sitrende forventning til det som skal bli min nye virkelighet! :-)

I dag viste vekten 77,3 kg.. Min målvekt er 69. Årets siste veiedag blir søndag den 26. desember, som faller i uke 51 – det vil si om 21 uker fra i dag. Altså må jeg ta av de resterende 8,3 kiloene i løpet av 21 uker. Det tilsvarer et gjennomsnittlig, ukentlig vekttap på 395 gram.

For å klare det, må jeg virkelig stå på og trene iherdig hver uke. Så sant helsa holder og jeg får være frisk og rask, skal det ikke stå på meg. God helse er imidlertid ingen selvfølge. For øyeblikket har jeg en vond akillessene, som gjør at jeg ikke kan bevege meg så mye. Heldigvis kjennes det nå ut som om den er på bedringens vei, men skulle det oppstå flere slike uforutsette problemer fremover, da tror jeg det skal holde hardt å komme i mål før nyttår. Ikke for å være pessimist, men jeg må bare tenke realistisk. Trening er essensielt for forbrenningen og vekttapet mitt, og blir jeg fysisk hemmet på noen måte, må jeg nok bare belage meg på at Prosjekt Ned i vekt vil drøye til ut i 2011.

Det hadde vært kjekt å bli ferdig i år, men avgjørende er det ikke. Det viktigste er at jeg når målet mitt, og jeg har tenkt å holde på helt til det blir en realitet! :o) Vi får se hvordan det går fremover. I første omgang kan jeg jo satse på at alt går bra og at jeg kan passere målstreken i desember. Mitt nærmeste delmål (-20 kg. vekttap) bør i så fall være nådd innen 7. oktober. Dette målet ligger nå 3,8 kg. unna. La oss se om jeg klarer det først, og så får jeg ta det derfra :o)

Jeg har sett for meg at jeg skal trene regelmessig på treningssenter også i fremtiden, etter slankingen. Dessuten kommer jeg sannsynligvis til å fortsette med lavkarbo som en del av min livsstil. Derfor kan jeg like godt med én gang finne ut hvordan (eller om) kombinasjonen treningssenter + lavkarbo fungerer for meg.

Under dagens treningsøkt tok jeg noen bilder.

Kjempegode treningsapparater fra amerikanske Precor. Her er jeg på crosstraineren.

Lyst og luftig på nye ELIXIA med store, gode vinduer.

Foran speilveggen. Vannflaska er alltid med :o)

Vann

Jeg drikker mye vann, cirka 2 liter pr. dag. Og det må være iskaldt. Vann fra springen som ikke er skikkelig kaldt, klarer jeg ikke å drikke. Nå om sommeren sørger jeg derfor alltid for å ha en masse isbiter i fryseren.

En ulempe med å drikke så mye vann er naturligvis at jeg må tisse ganske ofte. Men den prisen betaler jeg gjerne, for jeg har tro på at vannet både virker rensende for kroppen og at det hjelper i slankingen.

Man kan også bli litt lei av å drikke glass på glass med vann, men jeg pleier innimellom å legge en sitronskive i glasset, for variasjonens skyld. Da får vannet en deilig frisk hint av sitronsmak.

Herlig!

 
(Bildet tok jeg selv nå i sted, med vårt speilreflekskamera. Synes det ble fint :o)

Det er en utrolig enkel rett å lage, men jeg synes den smaker godt. Først steker jeg kjøttdeigen. Så freser jeg de opphakkede grønnsakene i stekepanna, før jeg blander alt sammen og tilsetter salt, pepper og evt. andre krydre. Til slutt heller jeg over litt kremfløte og lar det surre et lite minutt. (Noen ganger tilsetter jeg også en liten dæsj tomatpuré og/eller litt revet ost.)

Béarnaisesausen er lavkarbo og består av:

3 eggeplommer
2 ss vann
300 g smør
ca. 2 ts Béarnaise-essens
litt sitronsaft
1 bunt hakket persille
2 ts nyhakket estragon
salt og hvit pepper

Béarnaise-essens har jeg tidligere pleid å lage selv, men denne gangen prøvde jeg å bruke ferdig essens fra flaske. Jeg synes i grunnen smaken blir best når jeg lager alt fra bunnen av.

I morgen søndag skal jeg oppdatere vektdiagrammet, og så går jeg løs på resten av kiloene som gjenstår! Forhåpentligvis vil jeg greie å nå målet og veie 69 kg. i løpet av 2010.

Mitt neste delmål er imidlertid 20 kg. vekttap, så det er det jeg tar sikte på aller først. Lone inspirerer meg i så måte, for hun har nylig passert -20 kg.! Etter å ha ligget helt likt i løypa en stund, har hun nå gått forbi meg, hehe :o) Vi konkurrerer ikke, men det er gøy å følge med noen som er på tilnærmet samme stadium som meg i slankingen (selv om hun er myyye yngre enn meg, da – under halvparten av min alder :-).

Det er godt å være tilbake!

En mer praktisk årsak til å ta en pause er at mange oppnår mindre vektreduksjon når det er gått ca. 6 måneder med ketolysekur. Man blir da lei og slurver kanskje litt i tillegg. Alt blir vanskelig. Da er det på tide med en pause.

Ja takk, sier jeg. Hvis jeg ikke unner meg en pause nå, kommer jeg til å bli så drittlei av alt som har med slanking å gjøre, at jeg ikke vil orke tanken på det mer. Og det hadde vært synd, for jeg har fortsatt endel kilo med overvekt.

I forhold til 69, som er min uttalte målvekt, gjenstår det 7,8 kg.. MEN: Jeg må faktisk ta sikte på å gå ned enda mer, innser jeg. Etter endt slankekur må man nemlig regne med å gå opp noen kilo før vekten endelig stabiliseres. Totalt blir jeg derfor nødt til å gå ned cirka 28 kg. (!), hvilket betyr at jeg fremdeles har mer enn 10 kg. igjen (ja, mer enn elleve, faktisk)!!

Ugh… Akkurat nå orker jeg ikke å forholde meg til dette, så inntil videre velger jeg å bare gi meg selv et klapp på skulderen for at jeg har tatt av 16,7 kg.! Hurra!

Jeg har ikke tidfestet hvor lenge pausen skal vare, men det blir nok noen uker. Jeg får se det an etter behov. Etterhvert vil jeg garantert føle meg klar for å fortsette igjen, og da kommer jeg plutselig tilbake :o) I mellomtiden kan du jo abonnere på min RSS-feed, som er det enkleste dersom du ønsker å følge med såsnart bloggen blir oppdatert igjen. Inntil da:

Tuddelu! :o)

Du trenger:

1 egg
1,5 dl kremfløte
1 ss bakekakao
strøsukkererstatning tilsvarende 1½ ss sukker (jeg bruker Splenda)
2 1/2 plate gelatin
0,5 dl vann

 

 
Hvis du vil lage en større mengde ad gangen, kan du bare doble oppskriften, slik:

2 egg
3 dl kremfløte
2 ss bakekakao
strøsukkererstatning tilsvarende 2-3 ss sukker
5 plater gelatin
1 dl vann

Slik gjør du:

Legg gelatinplatene i kaldt vann noen minutter. Kok opp vannet og ta det av platen. Smelt den myke gelatinen oppi det varme vannet. Avkjøl noe.
Visp fløte og kakao. Når det tykner, tilsett strøsukkererstatningen.
Skill eggehviten og eggeplommen. Stivpisk eggehviten, og pisk eggeplommen(e) lysegul.
Vend alt inn i kremen.
Hell moussen i en bolle eller porsjonsglass og sett den i kjøleskapet.

Disse pølsene fås kjøpt på REMA 1000, ihvertfall nå i sommer. De har et utvalg av forskjellig grillmat, deriblant flere typer pølser som innehar bare 4-5 % karbo.