For eksempel har jeg jo Facebook med over 200 venner. Jeg vil heller sjekke hva de skriver og foretar seg, enn å følge med på hva en fyr jeg ikke kjenner, klarer å prestere i ei skiløype. At denne Petter Northug visstnok er nordtrønder – som meg – gjør hverken ham eller hans aktiviteter mer interessant i mine øyne.

I ukene mens OL varte, ble det imidlertid til at jeg valgte å logge ut av Facebook, også. Årsaken burde vel fremgå av dette skjermbildet, som jeg tok forrige søndag:

Det er ikke fritt for at jeg føler meg litt “ute” enkelte ganger…

Fotnoter:

1. medmindre de er fra Wimbledon, U.S. Open eller andre tennisturneringer

Som konsulent for Oriflame Cosmetics gjennom 17 år er jeg stolt av å kunne fortelle kundene mine at Oriflame alltid har hatt en bevisst policy når det kommer til både miljø og dyretesting.

Oriflame har aldri testet, eller bestilt testing av kosmetiske ingredienser på dyr, og ingen ferdige produkt har noensinne blitt testet på dyr. I stedet benytter de frivillige forsøkspersoner.

Oriflames hudpleieprodukter er basert på ingredienser fra naturen, så dette er naturprodukter.

Produktinnpakningene er resirkulerbare og minimaliserte for å minske mengden avfall.

Via min Oriflame nettbutikk kan du lese mer om Oriflames dyrevennlige policy:
Velg overskriften Produktene og klikk deretter på Forskning og utvikling i menyen til høyre.

Mer info om Oriflames globale engasjement finner du helt øverst på samme side:
Om Oriflame > Globalt ansvar

Kjære dere, Aftenbladet,
Det heter PSYKISK, PSYKIATER, PSYKIATRI og PSYKIATRISK!!

 
Oppdatert 2. mars kl. 1321:
Aftenbladet har nå endret overskriften, og i ingressen nedenfor har de skrevet “psykiatrisk klinikk” helt korrekt! Bra!

Noen stortingsrepresentanter gikk allerede da ut og tok til motmæle mot det kommende forslaget. Martin Kolberg (AP), Trond Helleland (H), Trine Skei Grande (V) og Heikki Holmås (SV) deler alle den samme oppfatningen om saken. De erkjenner at niqab og burka er kvinneundertrykkende plagg, men mener at et forbud ikke vil være forsvarlig.

Hvorfor mener de det? Hvorfor ikke forsvarlig? Aftenbladet.no har gjengitt de fire politikerne sine uttalelser, hvorav tre av dem oppgir en begrunnelse for sitt standpunkt. Alle tre påpeker de det samme poenget:

Høyres Trond Helleland tror i utgangspunktet at det er umulig å bekjempe kvinneundertrykking ved hjelp av en forbudslinje. Han frykter at et forbud kan føre til at noen kvinner rett og slett blir låst inne.

Venstres parlamentariske leder, Trine Skei Grande, sier klart nei til et slikt forbud fordi forslaget bidrar til at jentene blir stengt inne.

Heller ikke Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget.
— Kvinnene kan komme til å hindres av sine menn å gå ut, sier integrerings-politisk talsmann Heikki Holmås.

Helleland, Skei Grande og Holmås erkjenner altså hva vi her har med å gjøre. For kvinnen er det snakk om et ultimatum; enten å bære burka eller niqab, eller å bli stengt inne av sin ektemann. Såpass har de tre politikerne skjønt. Eller har de egentlig det? Jeg mener… I neste omgang bruker de dette som et argument for å akseptere dette kvinneundertrykkende regimet!?

Det ga meg bakoversveis å lese dette. Jeg skulle likt å se at Jens Stoltenbergs kone måtte stå overfor valget å bruke burka eller å bli innelåst! At denne typen problemstilling i det hele tatt aksepteres blant våre stortingspolitikere, er skremmende. Skjønt, dette er jo ikke noe som angår etniske norske kvinner, så da er det vel greit. Dette er “en kulturell sak”, hvor de normer, prinsipper og menneskerettigheter som daglig kommer deg og meg tilgode, ikke skal anses å gjelde for disse kvinnene.

Jeg gremmes. Mens man utkjemper kamper for likelønn, for likeverdig arbeid med påfølgende utdannelse samt styrerepresentasjon for kvinner, skal en gruppe kvinner måtte velge mellom pest eller kolera, som å gå med burka eller å bli innelåst. Forskjellen er jo direkte grotesk!

Alt dette fordi vi skal tolerere religions-”ditt” og religions-”datt”. Kall det hva man vil, sier jeg. Slik undertrykkelse har vi som det siviliserte samfunn vi er, ikke lov til å tolerere!

Pakken kom fra gode gamle Østre Totenvei på Gjøvik (hvor jeg har trasket og gått mye). Det var Arvid som var så snill å tipse meg om Gjøvik Musikk.

Nedenfor er et bilde av det som lå inni esken.

Er det ikke bare lekkert!?
Les mer om dette pianoet her »

For ordens skyld: Temaet som jeg i utgangspunktet diskuterte med bloggeier, er hvordan mennesker leser og oppfatter Bibelen og dens budskap, for eksempel når det gjelder homofili. Birgir meldte sin ankomst nokså langt uti tråden. Hans første innspill (som var til bloggeier Bjørn Olav) fremgår av skjermbildet til høyre nedenfor. I sin neste kommentar ser vi at Birgir henvendte seg til meg. (Skjermbildet viser de siste kommentarene i kommentarfeltet, og her er for ordens skyld en snarvei dit.) Jeg ble altså ikke gitt anledning til å svare Birgir, men hvis han følger tilbaketråkket jeg nå lager herfra, kan han lese min respons til venstre for skjermbildet nedenfor.

Birgir,

Du siktet ikke til den kommentaren jeg re-postet, altså, men diskusjonen “i sin helhet”? Som om det er noe kritikkverdig ved alle de andre kommentarene mine. Det var da voldsomt. Ingen andre har hatt noe å utsette på noen av dem, ikke engang bloggeier selv.

Ditt innspill gjaldt forresten ikke selve diskusjonen, som du sier, det gjaldt to av oss som deltar i den, og var i så måte svært fordømmende og ufint overfor meg (og en til) som person:

“Det er nytteløst å diskutere med slike som Anonym Thomas og Laila. De er eksperter på sirkelargumentasjon. De har lært seg å holde en diskusjon gående KUN for diskusjonens skyld.
La dem gjerne få siste ord Bjørn Olav, du kommer ikke noen vei med slike dabattanter uansett.”

Men du ville altså ikke sette fingeren på noe konkret som jeg har SKREVET, – bare gjøre din entré her blant oss ved å gå rett på PERSON istedenfor sak.
Jeg mener å ha hørt at den slags kalles et eller annet…

 
..og jeg noterer meg at bloggeier Bjørn Olav Hansen ikke har noen innvending mot DEN type usaklighet (for ikke å si uforskammethet).
!
Høyst påfallende.

(Klikk på bildet for å forstørre.)

Nærmere spesifikasjoner:

• 88 tangenter av “Graded Hammer Standard” type
• 64-toners polyfoni
• 10 forskjellige piano-/orgel-/strings-/harpsichord-/vibraphone-lyder (inkl. to stk. grand piano og to stk. el-piano)
• 2 stk. innebygde høyttalere
• Innebygd metronom og noteopptak
• MIDI inn-/utgang
• m.m.

Her er en demonstrasjonsvideo:

Pianolyden er veldig bra i forhold til prisklassen, skjønt det er ikke først og fremst på grunn av sounden jeg vil ha dette pianoet. Jeg har jo allerede en Roland JV1010 lydmodul med flere titalls pianolyder å velge mellom. Men svært gledelig er det selvsagt at også selve pianoet lyder flott, både med Grand Piano- og El-Piano-lyd.

En liten ulempe er at det mangler jack-utgang for direkte tilkobling til studiomikser eller monitor. For min del er ikke det noe problem, all den stund det har MIDI inn-/utgang, som jeg kan koble mot lydmodulen.

Det viktigste momentet for meg, er at klaviaturet har et fullt sett med tangenter – 88 stk. (A-1 ~ C7), som er standard for akustiske pianoer og flygler. Mitt nåværende el-piano^[1] har bare 76 tangenter (E0 ~ G6), og det setter ofte begrensninger for den frie utøvelse. Det er dessuten 24 år siden jeg kjøpte det, så selv om kvaliteten fremdeles er intakt og det fungerer som det skal, synes jeg tiden burde være moden for en fornyelse. Og da er det nettopp kvaliteten som gjør at jeg mer enn gjerne velger Yamaha også denne gangen!

Give it to meeeeeeeeeeeee………!! :o)

Relaterte poster:

Øverst på min ønskeliste (desember 2006)

Fotnoter:

1. Yahama pf70

Saken om kjønnsnøytralt ekteskap ble trumfet gjennom ved hjelp av generelle slagord om “homofiles rettigheter”. De som skrek høyest om dette, påstod hardnakket at ekteskap og registrert partnerskap ikke har samme juridiske status. Selv prøvde jeg gjentatte ganger å meddele endel debattanter at dette var feil, men hvor mye jeg enn understrekte at de to variantene av formalisert samliv har akkurat samme juridiske status med de samme rettigheter og plikter, så nyttet det ikke. Brølapene (hvorav de fleste var heterofile) nektet å høre på det øret og fortsatte bare å gjenta slagordene sine i noe som lignet blind trass:

— Homofile par må få lov til å innstifte sitt samliv formelt, i likhet med heterofile par!

— Hvorfor skal ikke homofile ha de samme rettighetene som heterofile?

osv. osv..

Nå som tiden har gått og disse kverulantene (dere vet selv hvem dere er) formodentlig har roet seg ned litt, bør de sette seg godt tilrette, trekke pusten og prøve å ta til seg noen nakne fakta for en gangs skyld. Angående den nevnte statistikken skriver VG Nett i dag følgende, som bekrefter den realitet jeg hele tiden har påpekt:

Om det ligger romantikk eller politikk bak, sier statistikken ingenting om. En konvertering har nemlig ingen praktiske konsekvenser. Rettigheter og plikter er de samme enten paret er gift eller lever i registrert partnerskap.

Jeg gjentar:

En konvertering har ingen praktiske konsekvenser. Rettigheter og plikter er de samme enten paret er gift eller lever i registrert partnerskap.

Om det er romantikk, politikk eller noe annet som får registrerte partnere til å kalle sitt samliv “ekteskap”, vet bare de selv. Uansett blir det bare en lek med ord og har ingenting med “homofiles rettigheter” å gjøre, det innrømmer altså omsider en av landets største aviser. Den “uhyre viktige” kampen for å få omdefinert ekteskapsbegrepet kan kokes ned til et rent spill med ord, hverken mer eller mindre.

Relaterte poster:

• Må ekte kjærlighet dokumenteres? (des. -06)
• Ubegrunnet diskvalifisering av registrert partnerskap (aug. -06)
• "Ekteskap" – ikke et kjønnsnøytralt begrep (feb. -06)

Først måtte jeg desinfisere alt utstyret med Isopropanol. Disse tomme skålene skal romme hver sin leppestift. (Jeg fant dem på eBay, med de små magnetene til.)

Såsnart alt utstyr var desinfisert og klart, tok jeg den første leppestiften, kuttet den av et stykke nedpå og gravde ut en passe mengde som jeg la over i en av skålene. (Resten av leppestiften satte jeg tilbake i hylsteret igjen).

Ved hjelp av en pinsett holdt jeg skålen med leppestiftmassen og førte den over flammen på et telys. Det tok bare noen sekunder, så smeltet leppestiften og fløt jevnt utover.

Jeg gjorde det samme med flere leppestifter og satte dem så til avkjøling en stund. Etterhvert som de ble avkjølt, stivnet de.

Da var de klare for å bli påfestet hver sin navneetikett og magnet på baksiden, og så bli plassert i makeup-paletten.

Ta-da! 15 leppestifter i skjønn forening:

Bildet gjengir ikke fargene helt autentisk, men jeg synes resultatet ble flott. Selve paletten er fra MAC og er kjøpt på Glasmagasinet i Oslo. Der kjøpte jeg også en mindre palett med plass til 4 stk.. Den skal jeg ta med meg når jeg er på reise.

Slike apparater viser tilnærmet nakenbilder av passasjerene på en dataskjerm, skriver dagbladet.no. Etter dette bildet å dømme, minner det strengt tatt mer om en silhuett, etter min mening (en slags “grå alien silhuett”, som en leser/debattant så treffende har formulert det).

Ikke alle er imidlertid enige om hvilken valør slike bilder kan sies å ha. Terri Dowty i organisasjonen Action for Rights of Children mener at det vil være uanstendig å scanne barn som går gjennom sikkerhetskontrollen. Ja, hun går endog så langt som å hevde at det bryter mot en britisk lov som forbyr produksjon av uanstendige barnebilder. Nå kan ikke jeg skjønne hva som skulle være så uanstendig med slike grå “alien-silhuetter” at det gjør noe, men i byen Manchester har Dowtys utspill faktisk resultert i et vedtak om at barn og unge under 18 år ikke skal scannes. Tydeligvis er det flere enn Dowty som ser noe pornografisk ved slik kroppsscanning.

Det forstår ikke jeg, som sagt, men greit nok. Det jeg har større problemer med å forstå, er hva som i så fall gjør scannede bilder av barn mer uanstendige og pornografiske enn den voksne utgaven?