Magnhild Meltveit Kleppa ofret på sykefraværsbekjempelsens alter (Foto: Scanpix/Statsministerens kontor)

Den siste tiden har statsminister Jens Stoltenberg advart mot en galopperende økning i sykefraværet her til lands. Flere folk som kan lese har forsøkt å fortelle at dette er sludder, men tilsynelatende for døve ører. Nå står kollegene for fall.

Første statsråd ned for telling er Magnhild Meltveit Kleppa, som er sykmeldt angivelig på grunn av et fall.

Men det er ikke halve sannheten engang. Kakebladet kan i dag avsløre at det var statsministeren selv som skubbet Kleppa utfor en trapp. Kilder med kjennskap til hendelsen forteller at Stoltenberg nå er desperat etter å underbygge sin skremselspropaganda med virkelige sykmeldinger.

Flere statsråder vi har snakket med legger lite skjul på at de nå frykter å bli “sykmeldt” før jul.

Karita Bekkemellem FOTO: Arbeiderpartiet http://www.flickr.com/photos/arbeiderpartiet/2523402213/

I dag kom endelig boken alle har ventet på. Eks-minister Karita Bekkemellem forteller alt, absolutt alt, om sin tid på Stortinget og i regjering. Både Stoltenberg og Giske får så hatten passer. Men boken som blir utgitt på Aschehoug forlag denne uken er en sminket versjon av sannheten.

Vi har fått tak i er tidlig utkast av boken. Her følger flere utdrag.

Om Jens Stoltenberg:

Å kalle Jens Stoltenberg feig, er en fornærmelse mot den jevne kujon.  I krisesituasjoner blir han som regel bare stående og kakke med hodet mens han siterer faren sin og mimrer om Gro. Mange ganger stikker han bare av og er ikke å finne på timevis. Da sitter han som regel inne i et bøttekott i trettende. En gang gjemte han seg på Narvesen i Spikersuppa. Der rakk han å selge 14 grillpølser og tok i mot flere tippekuponger før Karl Eirik endelig fant ham. Jeg  har mye å takke Jens for, men han er ikke alltid imponerende god til å håndtere mennesker i kritiske situasjoner.

Karita og Jens røk for alvor uklare etter en heftig medarbeidersamtale på SAS-hotellet natten mellom 1. og 2. november 2007. I et dagboknotat, gjengitt i boken, skrevet noen dager senere heter det:

Jeg har vært så lojal at jeg kunne gitt høyrehånden mi. Og så er han (Jens) ikke engang mann nok til å ringe meg og fortelle hvordan ting går, ikke en aldri så liten prat.

Også Trond Giske får gjennomgå i boken. Ifølge Bekkemellem tok Giske kontakt med en utspekulert plan. “Vi skulle spenne bein på statsministeren,” heter det i boken. Bekkemellem var til å begynne med interessert, men da hun forstod at Giske ikke mente det billedlig, fikk hun kalde føtter:

“Jo, kom igjen da, Karita,” sa Trond fra gangen. Jeg hadde nettopp slengt døren i ansiktet hans. Det dumme bedende hundeansiktet. Men ikke pokker om jeg ville være med på noe så dumt. “Ikke pokker om jeg vil være med på noe så dumt,” ropte jeg til ham. Trond ble stående og skrape på døren en stund, før han tuslet bort. Da jeg en halv time senere skulle ut og pudre nesen, hoppet han på meg igjen. “Jeg bare gjemte meg bak blomsterpotten,” strålte han. Som om han trodde jeg skulle bli imponert.

Knehaser klare for hosting. (Foto: Rileyroxx - http://www.flickr.com/photos/rileyroxx/226763970/)

Etter diskusjonen om hvorvidt man skal hoste i armkroken eller ei, kommer norske svinepesteksperter nå med nytt innspill i lokaliseringsdebatten.

“Bruk knehasene!” oppfordrer hosteansvarlig ved Pandemidepartementet Roar Nese Hals.

Knehasene skal ifølge Hals ha mange av de samme positive egenskapene som armkroken, men de ligger langt mindre tilgjengelig til og er således mindre utsatt for kos, hygge og smittespredning.

Dersom knehasene synes vanskelig å nå i en fei, er alternativet å bruke sidemannens haser, forteller Hals.

Fotograf: Bjørn Sigurdsøn, Scanpix

“Alt har bare vært et spill,” forteller en tydelig nedbrutt Bjarne Håkon Hanssen når Kakebladet møter ham. “Jeg er ikke politisk interessert engang.”

Det hele begynte som en spøk i lystig lag for mange år siden, men at det skulle gå så langt som en ministerpost hadde han aldri regnet med.

“Det var mer som et veddemål, skjønner du?” Hansen ser i taket og puster tungt. “Men når jeg først hadde kommet i regjering, var det vanskelig å slutte. Bordet fanger liksom.”

Bjarne Håkon Hanssen innrømmer at det har vært tunge år hvor han har måttet skjule sannheten for både familie og venner.

“Det eneste jeg kan trøste meg med er rosen jeg har fått fra Jens. Han synes jeg er en ypperlig løgner.”