Hunting for Games

Castlevania: Lords Of Shadow (Xbox360)

noreply@blogger.com (Eirik Dalheim) — Sun, 17 Oct 2010 18:02:00 +0000

Denne høsten er stappfull av gode spill. Fallout: New Vegas, Fable III, Assassin's Creed: Brotherhood, og sikkert flere også. En "dark horse" på høstens spillmeny, som jeg ikke hadde hørt særlig mye om før jeg så demoen på Xbox Live er Castlevania: Lords of Shadow. La oss ta en titt på det.

Castlevania-navnet bærer med seg en del forventninger og en del respekt. Konami har laget Castlevania-spill siden 1986, og ikke minst vil dette si at i tillegg til forventninger og respekt, skaper det også skepsis. Er dette faktisk et bra spill, eller bare det siste tilskuddet i en lang pengemaskin av middelmådige spill? Serien har for øvrig også syv rekorder i Guinnes Rekordbok.

Spillene i denne serien har stort sett alltid handlet om to ting: Familien Belmont, der omtrent alle er monsterjegere, og Dracula, som stadig vender tilbake for å rævkjøre verden. Man trenger stort sett ikke mer for å lage et videospill, eller man trengte det hvertfall ikke før. I Castlevania: LoS er det Gabriel Belmont vi følger. Akkurat hvordan hans historie relaterer seg til resten av myten spiller egentlig ikke så stor rolle, og Konami har uttalt at dette er et enkeltstående spill hvor de foregående titlene ikke bør komme i veien for spillegleden. Gabriel er medlem av et brorskap av hellige krigere, og blir sendt ut på et oppdrag. Han sørger, for hans elskede og vakre kone, Marie, har nettopp blitt henrettet (uvisst av hvilken grunn), og samtidig går verden til helvete, bokstavelig talt. Varulver, vampyrer og vandøde er overalt, og menneskehetens kår blir stadig mer vanskelige.

Gabriel får ganske tidlig i spillet en åpenbaring som gir ham et grann av håp. Fru Belmont kan nemlig bringes tilbake igjen, men for å kunne gjør dette trenger man "Gudemasken", en kraftig artefakt som gjør at man kan se verden med Guds øyne. Denne masken er imidlertid delt i tre - og gjett hvem som har dem? Jo, lederne for varulvene, vampyrene og de vandøde. For et sammentreff! Nå kan Gabriel smelte sammen sine personlige og profesjonelle forpliktelser, og ta livet av hele hurven. Med seg på veien har han blant annet naturguden Pan, og sin våpenbror Zobek, som Patrick Stewart har stemmen til.

Akkurat dette synes jeg egentlig fungerer ganske greit, for det lager en historie som i utgangspunktet er lett å følge. Så er det opp til spillskaperne å fylle den med nok krydder til at den blir engasjerende. Og tro det eller ei, de får det til! På veien møter du ikke bare vampyrer som vil tømme deg for blod, men også fargerike karakterer som trenger din hjelp, eller vil hjelpe deg. Blant annet den bortskjemte vampyrjenten Laura (greit, hun er faktisk en vampyr som vil tømme deg for blod, men gud så herlig irriterende!), sumpheksen Baba og mange andre. Det er også nok av uventede og forventede omveltninger av historien, slik at den stort sett aldri blir kjedelig.

På dette tidspunktet er det vel på sin plass å si litt om hva slags spill vi faktisk har med å gjøre her. Castlevania: LoS er en blanding av action og plattformspill, med klare likheter til God of War eller Dante's Inferno. Innimellom skal du også løse en del gåter for å komme deg videre, gjerne i forbindelse med låste dører og lignende. Slike spill pleier gjerne å ha verdens tynneste historie, og derfor ble jeg litt imponert av det jeg har nevnt i forrige avsnitt.

Gabriel angriper sine fiender med et kors som er festet til en lang og piggete kjetting. Ganske tidlig i spillet blir dette oppgradert videre, med harpunspiss, vampyrdrepende stake etc. Korset er håndtaket, mens kjettingen er dødbringende. Det ser slik ut:

I tillegg får Gabriel etterhvert en del andre artefakter til hjelp, som lar ham hoppe lengre, knuse enkelte vegger og søyler, pluss at han også kan bruke hvit og svart magi. Etterhvert som man dreper fiender får man XP (Experience Points), som man kan bruke for å kjøpe nye komboer til våpenet. Ganske velkjent maskineri altså.

I tillegg til kamp og lett hjernetrim er det også et ganske stort plattformelement i dette spillet. Gabriel må ofte ta seg frem ved å klatre på byggverk, rappellere med kjettingen og svinge seg fra plattform til plattform. Dette er ikke bare gøy, men det gir også deg som spiller en ypperlig anledning til å beundre de fantastiske landskapene som spillet byr på. Mye av dette er rett og slett kunst! Alt fra Pans naturparadis, til vampyrenes snødekte slott, til varulvenes dystre skoger og de vandødes øde helvete, alt ser nydelig ut! Stemmeskuespillerne gjør også en god jobb, de har hentet inn erfarne folk til de mest sentrale rollene. De mangler heller ikke på god fantasi når det kommer til å designe karakterene. Spesielt Pan og sumpheksen Baba ser ut som de kunne vært tatt ut av en Guillermo Del Toro-film. (Ja, jeg vet at Pans labyrint er en del Toro-film).

For å være et lineært action/plattform-spill er det også svært langt, og kommer på to disker, hvertfall gjør 360-versjonen det. Jeg brukte 10 dager på å runde det, og i 4 av dem spilte jeg myyye. Det er også så mye utvikling i historie, lokasjoner og
evner at det føles enda lengre. Her må jeg også nevne at spillet har en helt fantastisk epilog som gjorde at jeg umiddelbart hadde lyst til å spille mer.

Så hva er det negative sidene ved dette spillet? For det første forsvinner noen av de mulighetene du har til å gjøre ting ved at spillskaperne forsøker å legge inn gjenspillverdi uten helt å få det til. Mange av oppgraderingene til våpen og evner som du ikke kjøper for XP, men skal finne i geografien, kan du ikke nå før du har oppgradert dine ferdigheter senere i spillet. Det er så meningen at du skal komme tilbake til stedet senere. Det er helt greit det, men i et lineært spill av denne typen fungerer ikke dette like bra som i for eksempel et sandkassespill. Dette skjer fordi at når et nivå spilles på nytt, så er ikke historien i spillet påvirket på noe vis. Du må fremdeles drepe den samme sjefsdemonen som du tok livet av for bare noen timer siden. Sandkassespill gjør isteden at du kan bevege deg ut og inn av lokasjoner uten slike konsekvenser. I tillegg har spillskaperne lagt inn en "Trial" på de fleste nivåene, for eksempel: "Drep den store varulven med minst en landsbyboer i live på slutten av nivået". Det kan godt hende at du allerede har gjort dette første gangen du spiller gjennom nivået, men disse prøvelsene blir ikke tilgjengelig før du faktisk er ferdig med nivået, og du må da spille gjennom det på nytt hvis du vil klare prøvelsen. Stort sett gidder jeg ikke det.

En annen ting i samme gate er at veien ofte deler seg i spill, der en mulig vei fører historien fremover, den andre leder til artig stæsj. Du har ingen forutsetning for å vite hva som fører til hva, og det er jo helt kurant. Men hvis du skulle være så uheldig å havne på historieveien, så har du som oftest ingen mulighet til å kunne gå tilbake, og du må IGJEN spille nivået på nytt.

Jeg fant ut at da jeg var ferdig med spillet, så hadde jeg med en gang lyst til å spille mer. Det jeg definitivt ikke hadde lyst til var å spille noe som helst om igjen. Årsaken her er at den supre epilogen gjorde at jeg ville vite mer av hva som skjedde siden, den gamle historien, som allerede var avslørt med alle sine krumspring, var mindre interessant. Ergo, spillet har liten gjenspillsverdi.

For å summere opp: Castlevania: LoS er et spill som definitivt er verdt pengene. En god kombinasjon av eggende kampsekvenser, fantasirik hjernetrim og morsomme plattformelementer gjør dette til en finfin spillopplevelse. Kombinert med en historie som engasjerer, landskaper og karakterer som tidvis tar pusten fra deg og det at du faktisk får spille veldig lenge for sjangeren tar jeg hatten av for. Mekanikken er kanskje svært likt andre spill av samme type, men det er nok egenart til at det ikke er noe problem. Det er liten gjenspillsverdi, her snakker vi mer om en intens opplevelse som ikke frister til gjentakelse. En spillenes one-night-stand om du vil.

Mafia II (Xbox 360)

noreply@blogger.com (Eirik Dalheim) — Mon, 06 Sep 2010 17:32:00 +0000

Spillet "Mafia" kom ut til PC i 2002, og ble senere portet til Playstation 2 og Xbox i 2004. Spillet fikk en del oppmerksomhet, blant annet for sine svært realistiske ansiktsanimasjoner som var ganske forut for sin tid, en av de første realistiske sexscener i spillverdenen, og det faktum at mafiaen alltid er et konsept som selger om det blir gjort på riktig måte. Men "Mafia" ble vel strengt tatt bare husket som et spill som holdt mål, men uten å etterlate seg noe særlig mer. Men kanskje er vi på vei dit nå? Oppfølgeren er ute, syv år etter originalen.

I "Mafia II" spiller du som den unge mafiosoen Vito Scaletta, og historien starter på 1940-tallet. Han kommer tilbake fra krigen i Europa, og blir straks møtt av sin noe lurvete venn Joe Barbaro, som naturligvis har innbringende jobber på lager, så lenge ikke Vito har noe i mot å knekke noen neser og knuse noen bilruter her og der. Resten av historien går stort sett på Vito og Joes opplevelser i den amerikanske mafiaen, der du går løs på storbyen "Empire Bay", en slags miniversjon av New York City.

Med en gang kunne jeg slå fast at den vakre grafikken fra det originale spillet var videreført. Både karakterene og selve byen Empire Bay er vakkert utført. Blant annet har spillet noen av de beste utførte animasjonene for røyk og flytende væske jeg har sett. Noen småting bør man jobbe videre med, for eksempel har spillskaperne forsøkt å gi karakterene (og særlig Vito, siden han er mest i kamera), ansiktsporer. Dette fører dessverre til at Vito innimellom ser ut som om noen har stukket ham i ansiktet med en førtistikksnål. Gjennomsiktige flasker ser også noe merkelige ut, men 2K skal ha kudos for at de faktisk prøver å forbedre spillene vi forbrukere spiller, og som sagt er det grafiske stort sett imponerende og detaljrikt.

Det som antakelig kommer til å skuffe den jevne spillet mest er mekanikken i spillet. Når man setter et spill, som hovedsakelig handler om kriminalitet, til en storby, forventer dem som kjøper spillet gjerne et sandkassespill. Antakelig skjer dette fordi vi er foret opp på titler som GTA og Saint's Row de siste årene, og det finnes langt flere enn bare disse. Men "Mafia II" er ikke sandkasse i det hele tatt, tvert imot er det ganske lineært. Bortsett fra å utføre oppdragene som er relatert til spillets historie og dra hjem og sove for å avansere tiden, har du få andre valgmuligheter. Du kan kjøpe deg en ny dress, en ny pistol, fylle bensin på bilen din, eller style den litt. Og her stopper det. Du kan for eksempel ikke ta oppdrag fra andre arbeidsgivere enn den som tilfeldigvis er nestemann i historien, og det er få valgmuligheter på noen som helst måte. Greit nok at du kan dra hvor du vil i byen, men uten et konkret mål er dette ganske poengløst, og "Mafia II" bør derfor ikke kalles et sandkassespill.

Da er det en gudfarens lykke at 2K faktisk har lagt seg i selen for å skape en engasjerende og spennende historie, for å veie opp forventningene om et kjempespill ala GTA. Oppdragene er varierte, selv om det stort sett dreier seg om kjøring og skyting vil innpakkingen alltid være interessant. Stemmeskuespillerne gjør også en formidabel jobb. Det er ingen navn jeg umiddelbart kjenner igjen, men de gjør seg virkelig fortjent til pengene sine. Det er også en helt fantastisk elegant referanse til eneren, uten at jeg skal avsløre for mye. Denne varer noen sekunder, er akkurat nok til at du bli målløs, men uten å forstyrre spillet videre.

Det jeg har å utsette på historien er at en del av den glamouren man forventer seg av et mafiaspill blir litt borte. Fortellingen om Vito og Joe er stort sett en saga om overlevelse. Det er lite stiging i gradene og lite luksus. På den annen side bryter dermed spillet en del stereotyper, noe som kanskje kan medføre at det blir husket på en sterke måte? Hva vet jeg?

Kontrollmessig fungerer spillet bra, og det virker som om spillskaperne har tatt lærdom av studioet Epic Games og deres "Gears of War" da de designet systemet for cover og skyting (som det er mye av). Ting flyter greit, det eneste som er litt irriterende er mye kluss og treghet når Vito skal bevege seg inn og ut av biler.

Samlet sett er Mafia II et spill jeg er glad for at jeg kjøpte. Det ser bra ut, det fordriver tiden bra og det føles bra. Bare ikke forvent deg GTA på 50-tallet, da vil du bli skuffet.

Crackdown 2 (XBOX 360)

noreply@blogger.com (Eirik Dalheim) — Sun, 01 Aug 2010 17:34:00 +0000

Xboxen har endelig kommet tilbake fra service i Tyskland, eller rettere sagt, så har Microsoft sendt meg en ny konsoll. Ironisk nok er det fremdeles en core, men nok om det. Tilbakekomsten måtte selvsagt markeres med innkjøp av et nytt spill, og denne gangen falt valget på Crackdown 2.

Som i det originale Crackdown, spiller man også i oppfølgeren rollen som en genmanipulert/mutert/konstruert lovens beskytter i Pacific City, en by som har gått fullstendig av hengslene. I det originale spillet bestemte myndighetene seg for at kriminalitetsraten i byen var så høy at den krevde ekstreme, og ikke minst voldelige, tiltak. Bekjempelse av kriminalitet ble outsourcet til "The Agency", en organisasjon som hadde "agentene" sine i første rekke mot røkla. Du spiller såklart en slik agent.

De tre store gjengene fra det opprinnelige spillet ble nedkjempet, og krimraten var den laveste på ti år. Men så ble et fryktelig virus sluppet løs i byen. Dette viruset gjør vanlige borgere om til noen fæle, zombieliknende skapninger som kalles "Freaks". Som om ikke det var nok, en terroristgruppe som bare kaller seg "Cell", har erklært krig mot "The Agency", fordi gruppen er misfornøyd med håndteringen av virusutbruddet. Det er her spillet starter. Som den første av en ny generasjon agenter skal du stanse viruset og nedkjempe "Cell".

Livet som agent er ganske spektakulært. Som spiller har du ett sett av fem evner du kan utvikle gjennom å bruke dem: Spenst, styrke, skytevåpen, eksplosiver og kjøring. Når disse fem evnene når sitt maksimale potensiale begynner ting å ta skikkelig av. Du kan for eksempel kaste biler og hoppe opp på bygninger, forårsake massive eksplosjoner etc. Høres virkelig gøy ut sant? Dette må vel være et bra spill?

FEIL! Det originale Crackdown var et mye bedre spill, av ymse grunner. For det første var eneren mye større. Da skulle man nedkjempe tre særegne gjenger, som hver hadde et titall nøkkelpersoner du måtte ta livet av for å få det til. I tillegg til dette hadde man en god del ting man kunne gjøre på si. I Crackdown 2 er antallet fiendegrupperinger redusert til to, Freaks og Cell, og disse har i tilegg ingen personlighet, ingen stereotypier som spillskaperne kan utnytte. Freaks går rundt og hveser og vil spise deg, mens Cell nøyer seg med å skyte på deg så snart de ser deg. Hvor er de sjarmerende bossene, hvor er de colombianske kokainkartellene og den japanske mafien fra eneren?

Det neste ankepunktet er at spillet er forferdelig repetitivt, og har dermed gått i den samme sandkassefellen som "Prototype" og "Just Cause 2". De aktivitetene du har på blokken er nærmest utelukkende å ta over Cells baser, eller å aktivere kraftstasjoner for å bekjempe viruset. Hadde det ikke vært for at de overdrevne evnene dine hadde gjort det såpass gøy å bevege seg i byen og å slåss, så hadde dette fort gått i dass.

Historien er alltid viktig for meg, og her hadde jeg egentlig ikke forventet noen historie i det hele tatt. Hadde spillutviklerne latt det være med det, så hadde jeg hvertfall ikke blitt skuffet. Men tror du ikke at de prøver seg likevel? Et sted ute i spillet prøver lederen for Cell å kontakte deg, med et tryglende budskap om å se ting fra hennes side, og å innse at "The Agency" er en ond organisasjon som har tilranet seg all makt i byen og styrer med hjernhånd. Dette kunne vært lovende tenkte jeg, men du få aldri valget om å handle på Cells inititativ, og må nøye deg med å forsette som byråets forlengede arm. Unødvendig det der. Karakteren du spiller som har stor bolekropp og nesten ingen hjerne. Ikke kan han snakke heller. Jeg tror også dette spillet har verdensrekord i få cutscenes, kun to i løpet av hele spillet.

Det hjelper heller ikke på at grafikken i dette spillet er omtrent identisk med den i originalen. Faktisk har jeg til min skrekk oppdaget at mange av lydfilene er de samme. Når jeg tenker meg om er faktisk også spillbarheten som snytt ut av nesen på forgjengeren.

Med andre ord: Crackdown 2 er noe så sjeldent som en "Contraction pack" (det jeg antar vil være det motsatte av en expansion pack) for det originale spillet. Det er kliss likt det originale spillet, bare mer begrenset og mindre gøy. Istedenfor å utvide spillopplevelsen og universet fra forrige spill blir det hele trappet ned. Så også mitt engasjement.

Kjøp heller "Crackdown" i Classics-versjon for en slikk og ingenting. Det vil garantert være en bedre spillopplevelse!

iSniper 3D (Iphone)

noreply@blogger.com (Eirik Dalheim) — Fri, 23 Jul 2010 12:13:00 +0000

Ikke bare er Xboxen på service i Tyskland, men jeg har også vært på ferie hos bestemoren til damen. Som du skjønner har spillmulighetene vært relativt små. Men litt spilling skal man alltids kunne få til. Jeg lastet derfor ned et av de høyest rangerte spillene i Apple Appstore, iSniper 3D, og lot det stå til.

I spillet trer du inn i rollen som en skarpskytter for GATO (Global Anti-Terrorist Organization) og skal slåss mot terroristgruppen HEAVEN. Mer enn det trenger man strengt tatt ikke å vite. Det er også en personlig historie for "jeg-personen" i spillet, men historien i et spill av denne størrelsen kommer aldri til å få mine tær til å krølle seg, så jeg hopper glatt over den.

Man kontrollerer skarpskytteren ved å tappe fingeren mot skjermen, og siktet vil da zoome inn. Man styrer så selve siktet ved å bevege telefonen, altså en gyroskopisk kontrollmetode. Samtidig har man to knapper man trykker på ved hjelp av tomlene, en for å skyte og en for å holde pusten og få siktet til å gå seinere.

I begynnelsen var jeg ganske positivt overrasket over denne ganske så geniale kontrollmetoden, og hvor bra faktisk spillet så ut (det er tross alt bare et Iphone-spill). Etter et par oppdrag ble det imidlertid så vanskelig at frustrasjonen tok mer og mer overhånd. Da mener jeg vanskelig på den dårlige måten, hvor man ikke blir egget, men bare lei hele greien.

Grunnen til at det er vanskelig på den dårlige måten skyldes først og fremst at oppdragene går på tid, og dette kunne såklart lett vært unngått. Du kjemper mot klokken, og mister dermed all følelse av presisjon og finesse - noe som raskt barberer bort noen lag med moro. Det er da ikke sånn skarpskyttere jobber! Det er som regel det at du går tom for tid som gjør at du taper.

Presisjon er egentlig et nøkkelord for alt som er negativt med dette spillet. Selv om kontrollteknikken som sagt er lovende, så er det noen skår i gleden. Skal man kunne kose seg med et skarkskytterspill, så må man kunne vite at når siktet er midt på fienden, så skal kulen finne sitt mål. Dette skjer alt for sjelden til at jeg liker det, ofte bommer man på skudd som burde vært soleklare treff. Dessuten er ikke tiltingen av telefonen alltid like nøyaktig, slik at farten på siktet kan variere veldig.

Kort sagt, så kunne iSniper3D vært et veldig underholdende småspill fordi det ser og føles bra ut, men grunnet en helt idiotisk idé om at dette skal handle om tidsklemme istedenfor presisjon forsvinner mye av spillegleden. Det koster 6 kr, kjøp deg heller en banan.

Puzzle Quest 2 (XBOX Live Arcade)

noreply@blogger.com (Eirik Dalheim) — Sun, 11 Jul 2010 09:24:00 +0000

Jaja, så er man tilbake etter et halvt års latskap.

Jeg spiller en del Arcade for tiden, av en ganske enkel grunn. 360'en har bestemt seg for at den ikke lenger vil spinne diskene den får servert (Open Tray Error), mens den fint kan kjøre spill som er lastet ned eller installert. Etter et par måneder med en del enkle metoder for å omgå problemet, der å banke på konsollen har vært den mest fruktbare, må jeg ta den tunge telefonsamtalen til Bill Gates, og dermed...Arcade.

Må bare få påpeke at Puzzle Quest 2 var et spill jeg kjøpte allerede før Xboxen tok kvelden, og at jeg ikke har vært på desperat jakt etter middelmådige spill. Jeg har hatt gode erfaringer med de tidligere titlene "Puzzle Quest" og "Puzzle Quest Galactrix".

Puzzle Quest-serien er populære spill, men oppsettet for spillet er ganske enkelt. Man kombinerer en avhengighetsdannende puslespillmotor (av typen "Match tre og de forsvinner") med en relativt klisjeaktig fantasyhistorie, som danner rammene rundt selve puslingen. Fantasyhistorien påvirker ved at karakteren din tidvis kan bruke våpen eller magi, alt etter om du klarer å pusle riktig, og dermed skaffe deg de nødvendige ressursene. Målet er å slå ut motstanderen med alle tilgjengelige midler. Mellom kampene vil du så kunne agere med spillverdenen, ta på deg nye oppdrag, handle utstyr etc.

Jeg gikk lei det originale "Puzzle Quest" rimelig fort, det ble litt for repetetivt og kjedelig etter en stund, selv om jeg også kjente avhengighetsmusklene klø en smule. Med oppfølgeren er imidlertid saken en ganske annen. Den solide grunnmuren, nemlig puslingen, er stort sett den samme, og den er vel strengt tatt ikke særlig lett å endre på. Men hvorfor forandre noe som faktisk fungerer? Like fengslende som noen gang.

Isteden er det krydderet, nemlig historien og settingen rundt, som er blitt kraftig forbedret. Nå kan du blant annet gå med karakteren din i byer og i dungeons, musikken har blitt bedre, det er mer utstyr og våpen, penere portretter av karakterer og monstre. Spillet har med andre ord klart å bli såpass episk at fantasyhistorien oppnår den dynamikken som den bør ha i samspill med puslingen. Når førstnevnte dabber av henter sistnevnte inn spillopplevelsen igjen, og vice versa. Historien og puslingen fungerer som hverandres sikkerhetsnett mot kjedsomhet.

Samlet sett, så er Puzzle Quest 2 artig tidsfordriv. Et personlig tips: Ikke sett deg ned med det klokken 22.30 kvelden før en arbeidsdag.

P.S: Jeg liker ikke ordet "pusle" særlig godt i denne sammenhengen. Det høres for mye ut som om du skal sette formede brikker sammen til et bilde. Men akkurat nå klarte jeg ikke å komme på et bedre begrep. Bare vit at jeg er klar over det.

Assassin's Creed 2 (XBOX360)

noreply@blogger.com (Eirik Dalheim) — Sat, 26 Dec 2009 10:19:00 +0000

Assassin's Creed ble fort en favoritt hos meg grunnet fantastisk grafikk, en spennende historie og en bevegelsesfrihet som lå langt over normalen. Men spillet høstet også mye kritikk, og ble stemt nord og ned av andre gamere, hovedsaklig grunnet mye repetisjon. Nå er oppfølgeren ute på markedet, og denne gangen skal vi til renessansens Italia.

I det originale Assassin's Creed møtte vi den relativt beskjedne bartenderen Desmond Miles, som i vår egen tid ble tatt til fange av den moderne utgaven av tempelordenen. De puttet ham i en rar maskin for å få tak i minnene fra hans forfader Altair, en snikmorder fra 1100-tallets Midøsten, hvis minner lå genetisk lagret i Desmonds hode. I spillet gjenopplevde vi Altairs minner som snikmorder, og lærte samtidig at konflikten mellom tempelriddere og snikmordere foregår den dag i dag, og stort sett dreier seg om å ta kontroll over mektige artefakter med guddomelig kraft.

Forrige spill sluttet meget brått, uten at man helt skjønte hva som var i ferd med å skje, men i begynnelsen av oppfølgeren demrer det en smule. Desmond blir befridd av snikmorderne, og det har minst like mye bruk for minnene hans som tempelridderne. Denne gangen fokuseres det på en annen forfader av Desmond - nemlig den unge italienske adelsmannen "Ezio Auditore de Firenze". Vi hopper inn i Ezios hverdag på 1400-tallet, og vips er spillet i gang.

Mens Altair fra det originale spillet var litt av et mysterium som karakter, blir vi langt bedre kjent med Ezio, også fra tiden før han trer inn i snikmordernes rekker. Dette synes jeg er med å styrke spillerens forhold til spillets protagonist, og gir en rikere spillopplevelse totalt sett. Altair var en råkul type rent fysisk og teknisk, men man hadde gjerne vanskelig for å identifisere seg med ham.

Jeg kan vel egentlig bare si det med en gang - og har du spilt eneren kommer det neppe som noen overraskelse, men hvor bra dette spillet fremstår avhenger i stor grad av hvor interessert du er i parkour - nemlig det å komme seg raskt fra sted til sted ved å bruke elementer i terrenget eller bybildet. Store deler av spillet går nemlig som i eneren ut på å bevege seg i byene via hustak og vegger. Jeg for min del elsker det, og i denne oppfølgeren virker det som om spillskaperne har lagt seg i selen for å gjøre det hele mer strømlinjeformet, med bedre kontroll og flere måter å bevege seg på. Og ja - Ezio kan svømme.

Den gode grafikken fra originalspillet er videreført, selv om den kanskje ikke virker like banebrytende som sist, er det fremdeles uendelig vakkert å skue utover Firenze, Toscana og ikke minst havnebyen Venezia - som definitivt er den mest imponerende.

Spillskaperne har lagt til en rekke små finurligheter i spillet for å heve opplevelsen i forhold til eneren, blant annet en rekke nye våpen, doble skjulte klinger, muligheten for å endre utseendet på klesdrakten din, et gods du kan oppgradere, penger som et element etc. etc. Men uansett hvor mye man vrir og vender på det er dette småting, definitivt velkomne, men småting, og det er for mange av dem til å nevne alle. Disse kombinert er likevel en av tre ting som gjør at Assassins Creed 2 fullstendig sparker beina under sin forgjenger.

De to andre elementene er langt større og viktigere for den totale spillopplevelsen. For det første er den evinnelige repetisjonen fra eneren luket ut. Der var det slik at veien til hver enkelt likvidering bestod av nøyaktig de samme aktivitetene, tyvlytting, lommetyveri eller utpressing. Man visste etterhvert så altfor godt hva man hadde i vente, og dette la såklart en demper på stemningen. I oppfølgeren er forberedelsene til hvert oppdrag mer indvidualiserte. Eksempelvis: I ett oppdrag er målet beskyttet av høye murer med vakter på. Du må dermed som en av flere forberedelser ta livet av vaktene for du kan begynne på selve hovedoppdraget. Eller: Målet ditt slipper bare inn folk med et spesielt merke. Skaff et slikt merke.

Det andre elementet som virkelig hevet spillet for min del, er en fantastisk konspirasjonsteori som omhandler konflikten mellom tempelridderne og snikmorderne, og viser hvordan denne har formet vår historie. Alle slags historiske personligheter fra Kain og Abel til Jeanne d'Arc, Rasputin og Hitler er med. Rent spillmessig består dette i at det er skjult en rekke "ideogrammer" rundt omkring i Ezios verden. Når du finner et slikt blir du presentert med en gåte, og klarer du den får du servert en bit av "sannheten". Noen av disse fikk meg faktisk til å fryse litt på ryggen.

En ting med spillet som trekker litt ned er en litt underlig utsjalting av sidehistorien til Desmond. I eneren var Desmond en ganske tafatt stakkar, hans historie var kjedelig, og det var mye artigere å løpe rundt som den blodharde übersnikmorderen Altair. I oppfølgeren begynner Desmond å få sving på saker og ting, samtidig som om den gradvise avdekkingen av "sannheten" gjør hans situasjon mer og mer interessant. Dermed er det litt merkelig at han er så lite til stede forhold til eneren. Vi får vel vente og se når treeren kommer.

Samtidig synes jeg kanskje at Ezio er mer en ren morder enn en snikmorder. Det virker som om det å holde seg skjult og slå til fra skyggene har mindre betydning her enn i forrige spill. Litt synd egentlig, for jeg liker sniking. Men, men, slåssing er også gøy. Det hadde dog vært artig med litt flere segmenter der man ikke kunne bli sett.

Konklusjonen er likevel at Assasssin's Creed 2 er langt bedre enn originalen, og også lengre og mer dyptgående. Det beste med denne utviklingen er kanskje at det fyller meg med et visst håp. Når Ubisoft, som er en av de desidert største spillprodusentene i dag, evner å høre på tilbakemeldingene de får på gamle spill, og dermed gi ut en oppfølger som er større og bedre er det et godt tegn for oss gamere generelt. Jeg gleder meg til treeren.

Call of Duty: Modern Warfare 2 (XBOX 360)

noreply@blogger.com (Eirik Dalheim) — Wed, 25 Nov 2009 18:47:00 +0000

Modern Warfare 2 er spådd å bli den mest solgte mediautgivelsen noensinne, uansett plattform - inkludert film og musikk (innenfor et visst tidsrom så klart)! Forventningene har mildest talt vært skyhøye. Vi går i krigen og ser om de holder mål.

Modern Warfare kom som et friskt pust innenfor både Call of Duty franchisen og First Person Shooters generelt. Det var ganske befriende å spille et skytespill der historien var eggende, både grafikken og spillbarheten var bra og flerspillermodusen holdt interessen oppe mer enn et par dager. Enda bedre var det at settingen var noenlunde fri, og ikke basert på en allerede gjennomdefinert konflikt som den hyppig brukte andre verdenskrig. Det at Modern Warfare klarte å servere alle disse dimensjonene på et brett gjorde spillet til en udiskutabel suksess, med over 13 millioner solgte eksemplarer. Oppfølgeren har med andre ord noen store kampstøvler å fylle.

La oss ta historien først. Som i eneren veksler Modern Warfare to mellom hemmelige operasjoner, der du tar kontrollen over sersjant Gary "Roach" Sanderson i spesialgruppen "Task Force 141", og mer konvensjonell krigføring mellom nasjoner, sett gjennom øynene til menig Ramirez i amerikanske "Army Rangers". Det førstnevnte er fremdeles meget gøy, der alle de små finurlighetene som Infinity Ward har lagt inn i spillet virkelig kommer til sin rett. Du spurter gjennom skogen, snikdreper med rifle, klatrer opp en isvegg, likviderer med kniv etc. Det er korte, raske trefninger (som ikke nødvendigvis er enkle), det hele er profft og vellaget, som i en film.

Derimot er det den konvensjonelle krigføringen som trekker en smule ned. Ikke misforstå meg, denne er også engasjerende, men litt for "over the top" etter min mening. La meg forklare: Det store salgsargumentet til MW2 er nemlig realisme. Uten å avsløre alt for mye av historien kan jeg si så mye at det store plotet involverer en invasjon av USA fra Russlands side. Dette var jo riktignok et ganske reellt scenario for noen tiår siden, og ja, det er fremdeles litt politisk dynamitt i den relasjonen der, men hele konseptet blir litt vel "Red Alert" og er i mine øyne bare hakket unna en invasjon fra romvesener. I MW1 dreide handlingen seg om internasjonal terrorisme, og dette er vel strengt tatt litt mer aktuelt. Den realismen vi blir lovet synes jeg renner litt ut i sanden, men det kommer an på hvor opptatt du faktisk er verdenssituasjonen, kontra det å skyte en haug med fiender.

Så var det spillbarheten. Kontrollene fungerer bra, og føler stort sett den gamle "malen", som er brukt i de tidligere spillene. En litt lei sak er checkpoint systemet, der spillet lagrer fremgangen din på helt bestemte punkter, uavhengig av hva du gjør i den aktuelle situasjonen. Dessverre skjedde dette for min del akkurat i det sekundet en fiendekule var på vei mot hodet mitt, noe som gjorde at jeg døde momentant. Så lastet spillet, jeg døde momentant, så lastet spillet, jeg døde momentant. Rinse and repeat, og jeg måtte starte hele oppdraget på nytt! Jeg vil ikke klandre spillskaperne for mye for dette, ettersom checkpoints absolutt må være med, for du kommer til dø ofte! Men checkpointene kunne gjerne vært valgt med litt mer omhu, for eksempel i situasjoner der du er trygg. Problemer med dette skjer heldigvis ikke så altfor ofte.

Et spørsmål jeg vil reise er om den moderne krigføringen er litt vel for moderne. Misforstå meg rett, jeg liker virkelig at Call of Duty-franchisen kan dreie seg om noe mer enn 2. verdenskrig. Men jeg synes intervallene mellom de gangene du benytter deg av cruisemissiler, tanks, fly og helikoptere ikke bør bli kortere, for ironisk nok føler du deg mer og mer ubetydelig jo mer du teppebomber landskapet med hypermoderne bomber. La en first person shooter være en first person shooter! Slik det er satt opp nå, er det mer litt velkomne drypp det er snakk om, men ikke la det skli ut!

Grafikken er på sin side upåklagelig! Landskap, mennesker og våpen er gjengitt på en svært livaktig måte. Mer er det egentlig ikke å si om den saken, grafikken var faktisk såpass bra at man ikke la særlig mye merke til den (i negativ forstand selvsagt), slik at man kunne konsentrere seg om det man skulle gjøre.

Flerspillerdelen er etter min mening bedre i denne oppfølgeren enn i det originale "Modern Warfare". Dette skyldes hovedsaklig at det er mulig å ha det gøy selv om du suger. Blir du drept om att og om att trenger du ikke nødvendigvis å legge deg ned og gråte. Spillskaperne har lagt inne noen funksjoner for å hjelpe deg inn i flyten igjen, blant annet kan du få noen enkle hjelpemidler i hende dersom du blir drept mange nok ganger på rad. Disse er såklart ikke like heftige som de belønningene du får ved lange killstreaks, men det er absolutt velkomment. Når du klarer å reise deg igjen venter en liten poengbonus på deg. Det er også flere spilmoduser å velge i. Det eneste som trekker litt ned med tanke på flerspillerdelen er et noe anmasende system med emblemer og titler, der nye muligheter låses opp som paddehatter. Du kan heldigvis velge å drite i hele greien.

En ting ved spillet som ble kraftig tatt opp i mediene i forkant av utgivelsen er en spesiell scene der du som terrorist i forklednign deltar i skyting av sivile på en flyplass. Dette har såklart helt bensin på bålet hos dem som mener voldelige dataspill er farlig for mennesker generelt og mottakelig ungdom spesielt. Etter å ha spilt gjennom denne scenen (som du faktisk får muligheten til å hoppe over), ser jeg ikke helt hva det store problemet er. Ikke det at drap på sivile er noe mer koselig enn drap på soldater, men skytespill har vel alltid dreid seg om å drepe alt du kommer over, og jeg har knertet nok av sivile i min tid som spiller, ved uhell eller på pur faen. Poenget mitt er at denne scenen ikke skiller seg så enormt mye fra hvordan skytespill vanligvis foregår, og det er ingen grunn til å spå menneskehetens moralske forfall av den grunn.

Samlet sett er Modern Warfare 2 et veldig bra spill, og for skytespill å regne er det definitivt i toppsjiktet. Etter min mening sørger en litt for vanvittig historie for at enerens solodel faktisk er bedre enn oppfølgeren, mens flerspillerdelen er noe bedre utført. Slik sett er ikke Modern Warfare 2 merkbart bedre enn originalen, men man kan konkludere med at Infinity Ward nok en gang har levert et skytespill av høy kvalitet.

Brütal Legend (XBOX 360)

noreply@blogger.com (Eirik Dalheim) — Tue, 10 Nov 2009 19:48:00 +0000

Tim Schafers hyllest til hardrocken er temaet for bloggen i dag. Som roadien Eddie Riggs (som Jack Black har gitt sin stemme til) drar du til et mystisk land, der alt revolverer rundt temaet "Metal", og her er det full krig. Stram strengeskruene og slip øksen!

"Brütal Legend" har fått mye medieomtale i de siste ukene før den ble sluppet i butikkene (og sikkert i ukene før det også for alt jeg vet). Dette skyldes ikke minst at Tim Schafer, med lang fartstid fra Lucasarts, står bak spillet, samt at kjente musikere som Rob Halford, Ozzy Osbourne og Lemmy Kilminster medvirker.

Som nevnt i innledningen havner roadien Eddie Riggs i et noe surrealtistisk metal-land. Her pågår det en krig mellom visse fraksjoner, som hver representerer en viss subsjanger innenfor hardrock, som for eksempel glam metal, black metal etc. Det viser seg at Eddie er profetisk betinget til å hjelpe den ene fraksjonen til å seire over de andre, og den påfølgende krigen er mer eller mindre premisset for spillet.

Rammene for spillet har for så vidt noe for seg. Metal er antakelig, ved siden av hip-hop og kanskje country, den eneste musikksjangeren som er så proppfull av velkente klisjeer at det ikke blir for fjernt. I denne gaten kan det nevnes at spillet har en av de tøffeste hovedmenyene jeg noensinne har sett, i form av de ulike sidene ved en LP-plate.

Så var det selve utførelsen da. Spillet veksler mellom eventyr i sandkassefunksjon, a la "Fable", samt det spillskaperne omtaler som "RTS", når fraksjonen din slåss mot andre fraksjoner i større slag. Begge disse elementene svikter etter min mening. Sandkasseelementet, bortsett fra hovedoppdragene, er sterkt rammet av den samme dølle repteisjonen som plaget "Prototype", og du går fort lei. Slagene, som spillskaperne omtaler som "Real Time Strategy" er ikke strategi i det hele tatt, men snarere panikkaktig utsendelse av tropper, og minner egentlig mest om første verdenskrig. Dette skyldes hovedsaklig at man skal styre hæren fra et førstepersonsperspektiv. Istedenfor å ha overblikk og kunne hoppe fra sted til sted på et kart, må du være i nærheten av aktuelle tropper for å kunne gi dem ordrer. Selv om Eddie for ordens skyld kan gro vinger i disse slagene, og dermed kan forflytte seg mye raskere, klarer du vanskelig å holde styr på alt som skjer. Det hele blir en ganske klønete affære.

To ting skal spillskaperne ha kudos for - for det første humoren. Det er mange morsomme replikker og situasjoner, og Jack Black gjør en strålende hoverolle som Eddie Riggs. Det andre er de vakre landskapene, der mange metalrelaterte elementer er med.

Spillet går hele tiden på en knivsegg mellom morsomt og idiotisk og om dette er en hyllest til, eller en parodi på, metalsjangeren, er jeg ikke helt sikker på. Konklusjonen er hvertfall at ettersom humoren og utseendet er på plass, mens spillbarheten er heller dårlig, burde "Brütal Legend" heller vært en film enn et spill. Noe for Pixar?

Once in a blue moon...

noreply@blogger.com (Eirik Dalheim) — Fri, 30 Oct 2009 16:55:00 +0000

Bloggen har pause om dagen, som de ytterst få leserne muligens har merket. Flytting og jobbskifte har skylden.

For å kunne anmelde spill her må jeg faktisk spille litt. Og har ikke så mye tid til det. Men behold RSS'ene deres. Det koster ingenting å ha dem der, og det ramler kanskje inn en anmeldelse her og der om ikke så altfor lenge.

Ting på tapeten:

- Brütal Legend
- Ultimate Alliance 2
- Borderlands
- Blod Bowl

Og kanskje andre ting. Vi får se. Game on!

Volvo - The Game (PC)

noreply@blogger.com (Eirik Dalheim) — Sat, 10 Oct 2009 12:13:00 +0000

Bilprodusenten Volvo er kjent for å lage familievennlige og sikre biler som også er rimelig freshe. Men klarer de å laget et familievennlig og sikkert spill som også er rimelig fresht? La oss finne det ut.

Da jeg ble bedt om å anmelde "Volvo - The Game" ble jeg raskt interessert. Dette hørtes for sprøtt ut til å bare la ligge. Hva i all verden for slags spill kan Volvo ha kokt sammen? Tankene mine kretset rundt to muligheter - enten et racingspill, eller et strategispill der du skal ta hånd om selve konsernet Volvo. Jeg håpet i det lengste på det siste, men det viste seg å være det første. Nu vel, det kan vel også være gøy?

Jeg fikk litt bange anelser da jeg så at "Volvo - the Game" er det ene spillet man får gratis ved å registrere seg på nettstedet gamersgate.com, som egentlig bare er en stor spilldatabase der man kan kjøpe digitale kopier av spill - mye a la Steam. Når spillprodusenter slår seg sammen med bilprodusenter og vil gi deg noe gratis (!) bør virkelig alle alarmklokker begynne å kime - her er det noe muffens.

Og det skulle vise seg at min skepsis ikke ble gjort til skamme. Hvis man legger to og to sammen er det ikke så vanskelig å skjønne at dette er ment som et rent reklamestunt fra deres side. Spillet åpner med en råkul video med spenstig rockemusikk der en flunkende ny Volvo (en s60 om jeg ikke tar feil) blir belyst etter alle kunstens regler - før man så får kunngjort at dette er "Volvo - the Game". Man manglet bare en lettkledd silikondame med svamp, og enorme mengder skum, så hadde dette virkelig vært prototypen på en bilreklame.

Det største problemet med spillet er at det har så utrolig lite å tilby. Du kan velge mellom to forskjellige baner, som jeg hvertfall ikke klare å se noen avgjørende forskjeller på hva design angår, stort sett er de likelydende i omgivelser og grafiske fremstillinger. På disse to banene kan du velge mellom totalt seks kjøretøyer, og ja, du kan faktisk kjøre en gammel og skranglete 240. Akkurat det satte jeg pris på. Dessverre er det også slik at alle de 11 motstanderne dine kjører samme bil som deg, og har nøyaktig samme navn alle sammen. Ikke at det sistnevnte har så fryktelig mye å si, men det vitner om en del latskap fra spillskapernes side.

Spillskaperne prøver å legge en del realisme i selve kjøringen, på den måten at bilen skal faktisk oppføre seg som en ekte bil. Man må bremse ned i svingene, og faktisk ha litt grunnleggende kunnskaper om hvordan en bli beveger seg for ikke å havne i grøften. Men jeg synes ærlig talt denne funksjonen er en smule overdrevet, og derfor forsvinner det lille fnugget av spilleglede som faktisk er å oppdrive. Det skal godt gjøres for en bil å havne på taket når man kjører bortover en vei i 50 kmt, men det skjedde faktisk med meg. Et litt artig poeng der er hva dette faktisk gjør med den reklameeffekten Volvo håper å oppnå. Hva sier det om Volvo når deres biler får problemer med veigrepet allerede i andre gir?

For reklame er det ærlig talt nok av i dette spillet. Grafikken i bilen og på banen rundet er grøtete, med unntak av den krystallklare Volvo-logoen som lyser mot deg fra rattet ditt. Jeg mistenker også at den lange lastetiden på spillet ikke er en tilfeldighet, da får Volvo mer tid til å vise frem promobilder av sine siste modeller.

Slik jeg ser det er det eneste positive med dette spillet at man slipper å betale penger for det. Det er et rent reklameprosjekt for Volvo, greit nok det, men har ikke særlig mye å by på. Få baner, få biler, dårlig spillbarhet, lite gøy. Slik sett virker reklamen mot sin hensikt.

Marvel Ultimate Alliance (PC)

noreply@blogger.com (Eirik Dalheim) — Tue, 29 Sep 2009 17:16:00 +0000

I disse dager slippes "Marvel Ultimate Alliance 2" i norske butikker. Ettersom jeg aldri fikk prøvd det originale spillet fra 2006, fant jeg ut at dette straks måtte ordnes. Nummer 2 er kjøpt inn og ligger på vent, men la oss se hvordan eneren gjør det.

Premisset for spillet er egentlig ganske så bra - vi samler mange av heltene til Marvel og setter dem opp mot skurkene. For dem som ikke er særlig bevandret i nerdenes verden er Marvel det tegnerserieselskapet som har skapt blant annet Spiderman, Captain America, X-Men og Fantastic Four. Ganske mange kjente navn der altså. Marvel er, interessant og skremmende nok, kjøpt opp av Disney. Mer om dette kan du lese om hos Hyperion. Uansett har Marvel nok av fargerike karakterer å ta av, og en kamp mellom helter og skurker fra deres verden gir løfter om en batalje av episke dimensjoner.

Når jeg skriver disse små anmeldelsene mine er jeg, som enkelte kanskje har merket, meget opptatt av hvordan historien i spillet fungerer. Jeg er klar over at jeg maser mye om dette, men det holder rett og slett ikke med god gameplay eller enestående grafikk dersom "limet" som skal holde det hele sammen ikke er engasjerende. Disse elementene hjelper såklart veldig på, men det som virkelig skaper et bra spill for meg er dersom historien gjør meg såpass interessert at jeg setter meg ned for å spille av ren vellyst. Det beste eksemplet på dette er kanskje "Mass Effect" som holdt meg på pinebenken hele julen 2007.

Historien i MUA er enkel. Dr. Doom har samlet en rekke skurker under navnet "The Masters of Evil", og de har såklart en grusom plan for verden. Nick Fury og S.H.I.E.L.D tar til motmæle ved å danne en allianse av superhelter som skal stoppe dem. Som sagt, latterlig enkelt, men også rimelig eggende, hvis jeg kan bruke det uttrykket.

Grunnen til at det er eggende er at det er ganske så gøy å ha et stort repertoar av forskjellige karakterer å spille på, eller rettere sagt med. Da er det ganske viktig at spillskaperne fakisk klarer å differensiere de over 22 ulike heltene du kan ta i bruk, og at det ikke bare er ett fett hvem du velger, særlig ettersom du styrer et lag på fire helter til enhver tid. Dette får spillskaperne til sånn ca. halvveis etter min mening. Hver helt har ulike spesialangrep, og ulike bevegelsesmønstre, men det blir ganske mye nevekamp, og det er etter min mening faktisk litt for vilkårlig hvem du spiller. Jeg hadde savnet noen segmenter der det faktisk hadde vært nødvendig å tenke seg om og spørre: "Hvilken helt trenger jeg for å løse denne situasjonen?". Dermed kunne det også vært en del mentale utfordringer i spillet. Ellers er kampene ganske så artige, med muligheter for variasjon av både vanlige angrep, spesialangrep, grabs og comboer.

Jeg har diskutert spillet med venner, og det er generelt stor enighet om at samarbeidsangrep, der flere helter kombinerer sine evner, ikke er blant det beste man har sett. Stort sett skjer det ikke noe annet enn at man får beskjed om at den nevnte effekten har funnet sted, uten at man helt merker den store forskjellen rent visuelt. Dette trekker ned.

Utover i spillet oppholder du deg i en rekke baser der dine hardt arbeidende helter kan hvile mellom slagene. Her finner du ulike karakterer, både fra og utenfor teamet ditt, som du kan snakke med og til og med få mindre oppdrag av. Karakterene responderer på hvilken helt du kontrollerer for øyeblikket, hvilket oppdrag du nettopp er ferdig med, og hvilket oppdrag du skal til å ta fatt på. Ved hjelp av alle disse små "dryppene" får du en ganske interessant sideplot til hovedhistorien, noe jeg synes er med på å gjøre det hele mer spennende.

Grafikken er ikke all verden, men det er viktig å huske på at spillet faktisk er tre år gammelt. Kameraføringen er jeg imidlertid ikke helt fornøyd med. Kameraet har en irriterende tendens til å legge seg en smule feil i forhold til hvor karakteren din er, og har ofte problemer med å følge deg. Du kan rette det opp igjen manuelt, men dette blir ganske irriterende i lengden. Heldigvis er kontrollene til spilleren ganske bra.

Jeg savner en mulighet for å kunne endre vanskelighetsgrad i midten av spillet. Jeg fant fort ut at spillet var for lett, og ønsket å ta det opp ett hakk. Dette var dessverre ikke mulig uten å starte et nytt spill. Kjipt!

Hver helt har også en disc med et ekstra oppdrag gjemt et eller annet sted i spillet. Klarer du å finne en av disse får du spille nettopp dette oppdraget. Som regel er dette knyttet til den aktuelle heltens forhistorie. En god idé i utgangspunktet, og derfor er det synd at dette er gjennomført på en såpass dårlig måte. Hver helt har noe han eller hun skulle gjort, men dette er mot de samme fiendene og i de samme lokasjonene som i handlingen ellers. Det er kanskje mye å forlange av spillskaperne at de skal lage et unikt oppdrag for hver helt, men de burde kanskje tenke på å kutte det helt ut? Jeg synes hovedspillet gir mer enn nok. Lengdemessig virker det også å være ok, ikke altfor kort, slik spill av denne typen gjerne kan være.

Samlet sett klarer MUA seg greit. Spillet er underholdende både historiemessig og spilmessig. Det kan kanskje bli noe ensformig i lengden, men jeg merker at jeg ikke har noen store reservasjoner med å spille det gjennom. La oss se om noen uker om oppfølgeren gjør det dårligere eller bedre.

Sherlock Holmes vs. Arsène Lupin (PC)

noreply@blogger.com (Eirik Dalheim) — Thu, 17 Sep 2009 20:49:00 +0000

Sherlock Holmes vs. Jack the Ripper var et meget bra eventyrspill, og det var faktisk min spontane glede over dette spillet som inspirerte meg til å starte denne bloggen. Jeg ønsket å skrive ned mine tanker og reaksjoner rundt spillet, og slik startet det. Ettersom det var en såpass positiv opplevelse, bestemte jeg meg for å prøve ett av de eldre spillene i serien, og denne gangen skal Holmes bryne sine små grå mot Frankrikes sleipeste tyv - Arsène Lupin.

For å faktisk skjønne hva en slik kamp faktisk innebærer av kulturelt sus, kan det være nyttig å få med seg en liten leksjon. Arsène Lupin er, i likhet med Sherlock Holmes, en romanfigur, skapt av den franske forfatteren Maurice Leblanc. Leblanc skrev en rekke bøker og noveller om ham fra 1907 til 1939, og i etterkant har det kommet både offisielle oppfølgere og diverse spinoffs. Den siste filmen om ham, fra 2004, heter ganske enkelt bare "Arsène Lupin", og denne kan jeg anbefale på det sterkeste.

Lupin er kanskje kroneksemplet på gentlemanstyven - intelligent, smart og sjarmerende. Han klarer enkelt å stjele de tingene han vil ha, uten å bruke vold, bare kløkt. Kvinner vil gladelig få sine juveler stjålet fra ham i håp om å kapre den oljeglatte sjarmøren. På den andre siden er Sherlock Holmes lovens beskytter, som alltid fanger den kriminelle, også utelukkende ved hjelp av kløkt. Det er klart at en batalje mellom disse to vil være spennende.

Holmes og Lupin har faktisk møttes før, i en av bøkene til Leblanc. Her måtte riktignok navnet til mesterdetektiven endres til "Herlock Sholmes" for ikke å utløse vrede og rettsoppgjør. Nok om det, det var bare en kuriosa. Handlingen i dette spillet er satt i 1895, helt mot slutten av Victoriatiden, og altså etter handlingen i Jack the Ripper. Arsène Lupin har bestemt seg for å virkelig ydmyke hele den engelske stat, og fremfor alt dens skarpeste hjerne - Sherlock Holmes. Dette har han tenkt å gjøre ved å stjele viktige historiske gjenstander, spesielt slike som er knyttet til den turbulente historien mellom England og Frankrike. Mens han gjør dette legger han hele tiden igjen små gåter til Holmes for å teste hans intelligens til det ytterste.

Ettersom dette spillet handler om tyveri, og ikke bestialske drap, er det et langt mer familievennlig spill en "Ripper" var. Dette spillet har aldersgrense 3 år og opp, mens "Ripper" satte grensen ved 16 år, noe som er forståelig. Skjønt, jeg ville ikke gitt dette spillet til et tre år gammelt barn, da et etter all sannsynlighet ville blitt en fiasko uten sidestykke i både spill- og barnehistorien. Selv godt voksne bestefedre kunne klødd seg i hodet av dette spillet. Mer om det senere.

Da jeg satte meg ned med spillet, og hoppet inn i Holmes sin leilighet i Baker Street ble jeg møtt av to gamle venner - nemlig Holmes og Watson. De er animert på samme måte - og har de samme stemmeskuespillerne, noe som gledet meg stort. Jeg synes det er bra at spillskaperne har en viss for for kontinuitet mellom dette spillet og neste. Her kan det for øvrig nevnes at dette spillet kom ut i 2008, slik at grafikken ikke er nevneverdig dårligere enn i "Ripper". Jeg gledet meg, nå skulle den sneglespisende franskmannen virkelig få svi!

Og det begynte virkelig bra. To av de første lokasjonene du besøker er National Gallery og British Museum. Her har spillskaperne virkelig lagt seg i selen, og jeg ble fullstendig lamslått over hvor mye arbeid som var lagt ned i dette. Ta National Gallery som eksempel. Maleriene på veggene er faktisk ganske bra gjengitt, men det er bare en liten del av det. Det må minst være flere hundre individuelle malerier som henger på veggene i spillets versjon av National Gallery. Og hvis du har tid og lyst kan du få Holmes til å komme med historiske opplysninger og/eller artig anekdoter om hvert eneste ett av dem! Jeg var mildt sagt imponert...

På dette stadiet av spillet er mysteriet engasjerende som bare det. Lupins hint er tett koblet opp mot kunst-, kultur- og verdenshistorie, noe som gjør at mysteriet får et spenstig, gåteaktig preg ala "Da Vinci-koden". Dette holder seg en stund, men etterhvert dabber det hele en smule av. Dette spenstige preget forsvinner, og gåtene du må løse blir mer banale, og noen ganger direkte idiotiske. Det verste eksemplet er kanskje en sekvens i Buckingham Palace, der du må dedusere deg frem til, finne ingrediensene til, og faktisk også fremstille, yndlingsmaten til dronningens hund. Du må også lokalisere fire forsvunne dukker fra et dukkehus. Dette er kanskje i Holmes sin ånd, men det er drepende kjedelig og gjør ingenting for meg.

Som i "Ripper" bytter du på å kontrollere Holmes og Watson, og som før er det slik at Holmes gjør den mest interessante delen av jobben, mens Watson som regel blir mer av en løpegutt. Og når Holmes sine oppgaver ikke alltid er like interessante i utgangspunktet, kan du tenke deg hvordan det er å spille som Watson. Det mest sløkkete jeg så i denne sammenhenger er et par segmenter det Holmes instruerer Watson om å skaffe dem en hestedrosje, men denne står alltid parkert rett utenfor huset. Aktiviteten med å løpe ned alle trappene i Baker Street for ingen verdens ting er dermed ganske unødvendig.

I dette spillet er det ingen mulighet for å kunne gå i tredjeperson, slik som i "Ripper", og det vil kanskje ta noe lenger tid å faktisk bare lete etter ting, ettersom musepekeren faktisk må være rett på gjenstanden eller sporet du er på jakt etter. Til dette kommer det faktum at enkelte områder er svært store, særlig gjelder det Tower of London, og at det ikke alltid er like klart hva du faktisk skal gjøre, noe som medfører at det kan bli ganske mye meningsløs streifing rundt på måfå.

Den store forskjellen mellom dette spillet og "Ripper" er at sistnevnte er mye mer strømlinjeformet, og rett og slett mer spennende. Historien er mer alvorlig og mørk, du har et klarere mål for hva du må gjøre, det er mer oppgaveløsing og mindre flakking rundt på måfå. "Lupin" er mer oppstykket, mer banalt og langt fra like spennende. Du får ikke den samme higen etter å faktisk løse mysteriet, noe som tar det hele en smule ned.

Oppsummert, så er "Sherlock Holmes vs. Arsène Lupin et ok spill, men ikke på langt nær så bra som "Sherlock Holmes vs. Jack the Ripper".

PS. Spillskaperne har slengt inn en skamløs popkulturell referanse i spillet. La meg bare nevne at det innebærer dette, og en viss sersjant Wayne! Måtte bare nevne det.

Batman: Arkham Asylum (XBOX 360)

noreply@blogger.com (Eirik Dalheim) — Thu, 10 Sep 2009 20:01:00 +0000

Batman er kanskje en av de hyppigst benyttede "maskefjesene" i spillbransjen noensinne, med unntak av Spiderman. Wikipedia lister opp 19 titler med Batman som har blitt sluppet gjennom årenes løp. Med de nye Nolan-filmene er det ikke så overraskende at det slippes nye spill med nattens ridder i hovedrollen, og vi skal i dag ta en titt på det 20. - Arkham Asylum!

Arkham er et sinnssykehus som ligger utenfor Gotham by, der byens verste kriminelle (les: Batmans verste fiender) er holdt bak lås og slå. Spillet starter med at Batman bringer sin gamle nemesis Jokeren til asylet. Noe går selvfølgelig fryktelig galt og nevnte mesterskurk løper fritt rundt. I ekte tegneseriestil har han såklart en diabolsk plan på lur, der asylet og dens mange innbyggere spiller en viktig rolle. Vår maskerte helt tar opp kampen - og velkommen til spillet.

Da jeg hørte at hele dette spillet foregår på Arkham istedenfor Gotham, ble jeg en smule skeptisk. "Hmm", tenkte jeg. "Sikkert lineært som bare pokker, med små og uinteressante baner." For å oppsummere min skepsis var jeg redd for at dette bare var et dusinvarespill med det formål å melke den økte populariteten til rollefiguren Batman i etterkant av Nolan-filmene "Batman Begins" og "The Dark Knight". Dere kjenner sikkert denne typen spill, de er korte, lite gjennomtenkte og rett og slett en smule kjedelige.

Men min skepsis ble gjort kraftig til skamme fra første stund. Arkham som sted er svært, og det finnes utallige gjemte steder, ganger, tunneller og avkroker som du kan utforske etterhvert. Og det er ikke slik at du bare flytter deg fra sted til sted etterhvert som historien skrider frem, du kan faktisk bevege deg ganske så fritt, selv om en del områder krever spesielle oppgraderinger av utstyret ditt for at du skal komme deg dit. Men dette synes jeg strengt tatt bare er med på å holde spenningen oppe, og du kan glede deg til du skal finne ut hva som er bak "akkurat den døren". Spillet er med andre ord sterkere grad av historiedrevet enn lokasjonsdrevet, noe jeg synes er utelukkende positivt. Plutselig må du tilbake til et område du allerede har vært i for å gjennomføre et oppdrag, og da har du kanskje nye forutsetninger for å uforske andre elementer ved akkurat dette stedet - spennende!

En annen ting som fungerer godt er at spillskaperne har bevisst valgt å utnytte det store spekteret av karakterer som Batman-universet har å by på. Du møter på både velkjente og mindre velkjente skikkelser på din vei gjennom mentalsykehuset. Og det er gjort på en elegant måte, som gjør det hele mer troverdig. Man har ikke valgt den enkleste løsningen, nemlig å bare hevde at alle byens superskurker er innelåst på Arkham og samarbeider uten grunn. Nei, her er det troverdige motiver som forklarer for eksempel hvorfor Poision Ivy velger å samarbeide med Jokeren. Det at det hele foregår på et mentalsykehus danner en groteskt vakker og passe bisarr ramme rundt det hele. Det er tross alt en helt egen grøssende sjarm ved slike institusjoner, som mang en gang har blitt utnyttet i spill og på film.

Ved siden av hovedhandlingen om Batmans kamp mot Jokeren er det en helt annen dimensjon ved spillet, nemlig en mental utfordring til Batman fra Edward Nigma, bedre kjent som "The Riddler". Han har lagt ut totalt 240 "oppgaver" til Batman over hele mentalsykehuset. Noen er bare Riddler-symboler som er lurt gjemt og du må finne, andre er mer konkrete gåter der du får et hint, og du må finne en spesifikk gjenstand som passer med dette. Jeg tror dette elementet er et bevisst valg fra spillskapernes side, blant annet blir det langt mer attraktivt å besøke områder du allerede har vært i, særlig ettersom du ikke har mulighet til å løse alle oppgavene før et stykke ute i spillet. Dette trekket er oppfinnsomt, og jeg synes det fungerer ganske bra. Det å finne bortgjemte ting av typen "du har nå funnet 1 av 20 ....." er for så vidt ikke noe nytt, veldig mange spill har denne typen funksjon. Men i Arkham Asylum er dette gjort langt mer intelligent. Det eneste som trekker ned i denne sammenhengen, er at du kan bli for besatt av Riddlers gåter, og at dette kan trekke bort fokuset fra den egentlige historien, og også bygge opp en del frustrasjon.

I forbindelse med dette kan det nevnes at du kan lære en god del om de ulike karakterene på asylet gjennom å jakte på Riddlers små finurligheter. En rimelig stor del av disse låser nemlig opp biografier om de forskjellige personene, eller i skurkenes tilfelle, pasientintervjuer, der du kan lære en god del om deres personlighet og forhistorie på Arkham. Dette er med på å krydre historien, og blir en slags belønning for at du faktisk gidder å utforske mest mulig av spillet.

Spillet fokuserer gjennomgående på en blanding av kamp og sniking, noe jeg synes er veldig tro mot Batmans ånd. Han er ikke bare en hardtslående helt, en stor del av hans taktikker handler om å slå til fra skyggene. Slåssing foregår som nevekamp mot mindre eller større grupper av Jokerens henchmen. Her flyter kampsystemet bra. Det er ikke spesielt avansert, du baserer deg stort sett på en angrepsknapp og en counterknapp, men det ser unektelig imponerende ut, det er vakkert animert, og er langt mindre klossete og oppstykket enn mer avanserte kampsystemer jeg har sett. Når du inn i mellom møter på bevæpnede vakter må en snikende taktikk brukes, ved at du holder deg skjult, i bevegelse, og tar ut fiendene en etter en. Her kommer et tredje av Batmans aktivum inn, nemlig hans evne til å bruke frykt mot sine motstandere. Etterhvert som du tar ut fiender som en skygge opp natten kan du høre på dem hvordan de nærmest pisser i buksen av skrekk, og du kan sitte og humre for seg selv.

En ting jeg savner er å ha litt mer direkte kontroll over Batman. Noen sekvenser, særlig i forbindelse med de mange gadgets han bærer med seg, er litt for automatisert etter mitt syn. For eksempel når du bruker den utskytbare gripekroken lokaliserer spillet mulige punkter du kan svinge deg til helt automatisk, og selve svingingen skjer ved hjelp av en cinematisk sekvens. Dette gjelder også for en del andre elementer i spillet, som for eksempel når du overfaller en fiende fra luften. Litt mer direkte kontroll kunne gjort dette artigere etter min mening. På den annen side hadde det kanskje ikke sett like kult ut....

Det er faktisk svært vanskelig for meg å finne noe særlig negativt å si om dette spillet. Det er mesterlig utført. Historien er fargerik, engasjerende og holder interessen oppe, særlig ettersom spillskaperne utnytter Batman-universets muligheter til det fulle. Det som virkelig imponerer meg er hvordan spillet klarer å bevege seg over så mange forskjellige sjangre, og få det til! Her er det action, fighting, sniking, plattform og hjernetrim i en salig miks, noe som fryder meg å se. Alt i alt er "Batman: Arkham Asylum" det desidert beste spillet jeg har spilt hittil i år!

TMNT - Turtles in Time Re-Shelled (XBOX Live Arcade)

noreply@blogger.com (Eirik Dalheim) — Tue, 25 Aug 2009 16:38:00 +0000

Var du relativt liten gutt på seint 80-tall eller tidlig 90-tall er sannsynligheten stor for at du på et eller annet tidspunkt var fullstendig besatt av Teenage Mutant Ninja Turtles, disse muterte skilpaddene som også er mestere i Ninjakunst. Konseptet, innser jeg nå, er jo fullstendig spinnvilt, men på 80-tallet gikk det meste an, og særlig for barn. Selv løp jeg rundt med lilla øyemaske og en liten bo-stav av plast, i håp om å være like kul som mine store idoler. En kamerat av meg prøvde for mange år siden å rive opp et kumlokk i New York, i håp om å møte dem. Det var gale tilstander.

En annen ting jeg elsket, og fremdeles gjør, var slåssespill av typen "en mot mange". Disse spillene kan best beskrives som "løp gjennom alle banene og bank opp hver eneste idiot du møter på veien - spill". "Turtles in Time" til SNES ble derfor en øyeblikkelig klassiker hos meg. Konseptet var stort sett at ninjaskilpaddene skulle banke opp mange av Shredders lakeier. Jeg elsket det, og spilte spillet hos kamerater så ofte jeg kunne. Dette var nemlig før netthandelens tid, og gikk du glipp av spillet da det kom ut i butikken, stod du der med stort og vått øye. Jeg fikk nemlig ikke SNES før i 1995.

Uansett, nå er dette gamle spillet gitt ut i en ny og frisk utgave på XBOX Live. Jeg lastet det ned med en gang med det mål å gjenoppleve barndommens magi. La oss se...

La meg gå litt dypere inn i denne utrooolige historien. Ganske enkelt har alle de slemme slemmingene i Turtles-universet begynt å arbeide sammen, med Shredder og Krang i spissen. Disse bestemmer seg av en eller annen grunn for å stjele Frihetsgudinnen. De som kan fortelle meg hvorfor er velkommen til å gjøre det. De fire skallbekledde vennene våre tenker seg ikke om to ganger, og drar for å få den tilbake. De blir også tvunget til å reise i tiden, uten at vi skal dvele for mye ved det.

Jeg fant dessverre raskt ut at barndommens magi var noe overdrevet. Etterhvert som man blir eldre får man rett og slett litt andre perspektiver på ting. Når jeg var liten gutt var daskelyder og stjerner rundt fiendenes hoder mer enn nok, men jeg kjente der jeg satt at jeg heller ville fortrukket å se litt blod. Konklusjonen på dette må bare bli at TMNT er og blir et fenomen for barn. Er du voksen er det nok mest nostalgien som trekker deg dit, og det er også dette som er grunnen til at jeg av og til finner frem filmene på DVD.

Det at spillet er barnslig, og tegneserieaktig, har jeg for så vidt ikke noe å utsette på. Man kan ærlig talt ikke forvente noe særlig annet. Problemet med spillet er bare at det er så forbannet kort. Jeg rundet det på under en time, og hadde ikke særlig lyst til å spille gjennom det på nytt. La meg forklare: Da dette spillet kom ut var det et bra spill. Da var ikke folk vant til noe bedre, og man kunne lykkelig fordrive tiden med å runde spillet fnørten ganger. Men i dag fremstår det bare som et dårlig spill.

"Eirik, da, du kan ikke dømme dette spillet etter dagens standarder!" Jo, det mener jeg bestemt at jeg kan. Av en enkelt grunn, nemlig at produsenten velger å gi dette ut som en nyproduksjon, en oppusset versjon av det gamle SNES-spillet. Man forsøker å gi det ut som en konkurransedyktig vare, som dermed skal kjempe om pengene dine med andre utgivelser. Men det produsenten gjør er å utnytte det minnet du måtte ha av et gammelt og ærverdig konsept for å selge deg utdatert møl.

Ellers kan man nevne at produsenten ikke bare har pusset på grafikken, men også endret på innholdet. For eksempel møter man ikke Bebop og Rocksteady i dette spillet, for å nevne noe. Ikke at jeg gråter av den grunn, men var ikke poenget og salgsargumentet for dette spillet et nostalgiprosjekt fra starten av?! Da er det litt synd at man først skal lage hull i hukommelsen til spilleren.

Det kan også synes som at kontrollerbarheten i spillet er redusert, så vidt som jeg kan huske, fra originalen. Du har langt færre knappet å boltre deg med her, noe som er rart, ettersom XBOX har flere knapper enn SNES. Dette fører i sin tur til at antall ting du kan gjøre blir vesentlig redusert fordi de samme funksjonene skal få plass på et mer begrenset knappesett. Eksempelvis: I det gamle spillet hadde man en egen knapp for å gripe en fiende, mens her blir det avgjort av din posisjon til fienden hvorvidt du får dette til. Kort sagt blir karakterene mindre kontrollerbare.

Det er to ting som er positivt med dette spillet slik jeg ser det i dag. Punkt en, det er "morsomt for ongan". Plasser barna foran konsollen, og de kan sikkert ha det gøy i timevis med dette spillet. Det andre er at spillet faktisk har en lokal Co-op funksjon, der opptil fire spillere kan spille samtidig. Dette er relativ sjelden vare på dagens spillmarked, og kan kanskje føre til tilfeldige nedlastinger på en desperat ølkveld.

Men alt i alt satt jeg igjen med en følelse av å ha blitt svindlet, og en litt humrende mine til en liten gutt som løp rundt med lilla maske foran øynene.

Wanted : Weapons of Fate (XBOX 360)

noreply@blogger.com (Eirik Dalheim) — Mon, 17 Aug 2009 18:56:00 +0000

Det var hovedsakelig tre ting som gjorde "Wanted" til en severdig film: Helt rå action, taperen Wesley Gibson som ble verdens beste snikmorder, og den nakne bakstussen til Angelina Jolie. I spillet "Wanted: Weapons of Fate" blir man lovet at hvertfall to av disse elementene er videreført. Men er det de riktige? La oss finne det ut.

Det er ganske så groteskt vanskelig å skulle kunne fortelle noe om oppsettet for dette spillet uten å sabotere noe av historien i spillet. Dem som ikke har sett filmen og har planer om å gjøre det bør dermed straks skru av datamaskinen og formatere C:\ med en eneste gang deretter.

For de av dere som fremdeles henger med så starter historien i spillet der filmen slutter, noe som er et ganske vanlig konsept i spill av denne typen. De andre mulighetene er stort sett at spillet slutter der filmen starter eller at både filmen og spillet foregår parallellt. Wesley Gibson har nettopp skutt sin sjef Sloan, fordi han oppdaget både konspirasjon og korrupsjon i snikmorderorganisasjonen han jobbet for. Wesley, altså, ikke Sloan....bevare meg vel.

Uansett, dette liker nevnte organisasjon meget dårlig, og nå sender de sine beste menn og kvinner for å ta livet av Wesley. Han må forsvare seg, og samtidig spore opp en gammel og meget dyktig snikmorder, som i sin tid drepte hans mor. Akkurat denne delen av historien får du også servert gjennom øynene til Wesleys far, Cross eller "The Killer" som han også kalles. Vi blir med på Cross sin vendetta for å hevne sin kone, samtidig som vi følger Wesleys ferd for å fullføre det hans far begynte. En ganske kronglete historie, men der har man den altså.

Dette er en historie som sikkert funker greit for en film, men for et spill kreves det ofte noe mer. Ikke misforstå meg, historien kunne vært bra, men måten den er pakket inn tar fullstendig livet av den. Dette fordi man som spiller trenger en dypere forståelse for ting og tang. Her skal man ikke bare betrakte en karakters handlinger utenfra, man skal faktisk ta kontroll over karakteren på den ene eller den andre måten. Nettopp derfor trenger man å kunne føle en viss grad av emosjonell tilknytning til karakteren man spiller som, enten det er sympati, beundring, hat eller bare generell glede over hva karakteren kan gjøre, enten det er snilt eller grusomt.

Jeg får ærlig talt ikke den helt store koblingen mot Wesley Gibson, og det er flere grunner til det. For det første er stemmegivningen i spillet absolutt kritikkverdig. Hvem det nå enn er som har stemmen til Wesley, så høres han omtrent like engasjert ut som Hayden Christensen i en våt saccosekk, hver gang han snakker. Det hjelper ikke en gang at de har fått det som må være verdens beste Morgan Freeman-imitator, for det er ikke Morgan Freeman, til å spille Sloan. Han er dessuten med i bare et par sekunder.

Du sier kanskje: "Vent litt, man trenger ikke en god historie for å drive et godt actionspill. God action er mer en nok!". Vel, jeg er ikke automatisk enig med deg der, og actionen i dette spillet er uansett ikke god. Det som gjorde filmen såpass bra, og det som gjorde at man gjerne beundret Wesley Gibson i filmen var alt det kule han kunne gjøre. Men mens filmskapere har all verdens CGI på sin side, er det svært vanskelig å få til noe lignende i spill, uten å ta i bruk Quicktime-hendelser, der du bare kontrollerer en liten del av det som faktisk skjer. Man har altså ikke den dynamikken som kreves for at dette skal bli en heseblesende actionopplevelse. Det hele blir stort sett redusert til at du står bak en eller annen form for dekning og skyter på fiendehoder som dukker opp. På den måten er ikke dette spillet særlig mer avansert enn "50 Cent - Blood on the Sand" eller "Bad Boys 2", og dem som forteller meg at det var bra spill fortjener seg en kule selv.

Så hva annet er det å gjøre enn å krype bak murer og kasser? Jo, dersom du føler deg ekstra modig kan du storme frem og kjøre kniven i en eller annen fiende, men dette er ikke spennende særlig lenge. Spillskaperne prøver desperat å selge spillet gjennom at du kan gjøre signaturstuntet fra filmen, nemlig det å skyte en kule i kurve, slik at den går rundt hjørner og så videre. Men...og dette er et stort men,...for å gjøre dette må man stanse opp og legge an kurven på kulen, noe som gjør at flyten i spillet blir hakkete. Og dette med kulekurver er egentlig bare gøy de o så få gangene man får en bulletcam-effekt a la "Stranglehold". Eller ser man egentlig ikke helt hva som skjer, annet en at en fiende plutselig stuper, og kulheten er da ikke lenger til stede.

Så var det disse stupende fiendene da. En av de tingene som virkelig burde vært på plass for å få dette spillet for å virke, er å få spilleren til å føle seg som en Übersnikmorder fra Satans bakgård. Og på de første nivåene går det egentlig greit, men etterhvert tåler fiendene mer enn det smaker. De er fremdeles bare menn i hettegensere, men jeg har faktisk registrert at en av dem tok et titalls skudd i hodet (ja, blodet sprutet og alt), og var like frisk og rask.

Grafikken er heller ikke særlig imponerende i utgangspunktet. Dette har produsentene løst ved å gjøre de fleste brettene så utrolig mørke at man ikke ser særlig mye annet enn Wesley, med noen få hederlige unntak. Wesleys ansikt er mindre uttrykksfullt enn Frihetsgudinnen, og...vel, ingenting er egentlig på stell.

Oppsummert: "Wanted - Weapons of Fate" er virkelig katten i sekken når det gjelder spill. Katten har dessuten med seg make og et kull med unger. Actionen, som er spektakulær i filmen, er stillestående og oppstykket i spillet. Stemmegivningen og grafikken er mildest talt under gjennomsnittet. Nevnte jeg at spillet er over på noen timer? Ikke det, vel nå vet du det også! En mer platt og kjedelig opplevelse skal du lete lenge etter. Som et apropos kan jeg nevne at produsenten av dette spillet - "Grin" - har gått konkurs. The Escapist angir dette spillet som en av årsakene. Fakta faen! Bare se her!

Det burde vel tale for seg selv!

Call of Juarez: Bound in Blood (XBOX 360)

noreply@blogger.com (Eirik Dalheim) — Sun, 09 Aug 2009 16:51:00 +0000

Det er noen settinger som alltid kommer til å være til stede i filmer og spill, nettopp fordi alle klisjéene er velkjente, men man blir aldri trøtt av dem virker det som. Settingene jeg snakker om er for eksempel riddere i middelalderen, pirater i Karibien og det vi skal snakke om i dag: Nemlig, cowboyer i det ville vesten! Giddy Up!

Call of Juarez: Bound in Blood er historiemessig en forløper til det originale Call of Juarez, som for øvrig var et nokså bra spill. Hvis du har satt og klødd deg i hodet og lurt på hvordan gunslingeren Ray McCall endte opp som prest, eller hvor Apache-sjamanen "Calm Water" kommer fra, får du svar på dette og mer til.

Spillet starter mot slutten av den amerikanske borgerkrigen, der de to brødrene Ray og Thomas McCall kjemper på sørstatenes side. De mer historieføre av dere husker kanskje at nordstatene vant den bataljen, og sørstatene blir presset lenger og lenger...vel, sørover! Brødrene McCall velger å desertere for å kunne forsvare familiegården, og restene av sørstatshæren under ledelse av oberst Barnsby setter i gang en skikkelig klappjakt på dem. Brødrene finner likevel familiegården nedbrent, og tar med seg sin noe mindre våpenføre lillebror William på veien videre. Ettersom de allerede er ettesøkt av loven starter de to eldste brødrene McCall en tilværelse preget av våpen og hor...og hor og våpen. Til slutt får de nyss om Juarez sitt glemte gull og drar for å finne det, mens de fremdeles prøver å flykte fra alle autoritetene de har hisset på seg. En skikkelig spaghetti-western dette her altså.

På omtrent alle nivåene i spillet velger du å spille som enten Ray eller Thomas. De to brødrene har forskjellige evner og kvaliteter som fordrer ulike strategier. Ray er en klassiske gunslinger som er livsfarlig i nærkamp. Han bruker stort sett doble revolvere, og kan også kaste dynamitt eller ta med seg en gatling-gun. Takker være sin brystplate tåler han også vesentlig mer skade enn sin bror før han begynner å sjangle, og han kan sparke ned dører der Thomas ikke kommer til. Thomas er en mer presisjonsbasert karakter, som stort sett gjør bruk av rifle, og generelt er bedre til å skyte. Han kan også bruke stille våpen, som kniv eller bue, for å kunne ta en mer snikebasert innfallsvinkel. Vel, dette påstår ihvertfall spillskaperne, for til nå har jeg enda ikke klart å gjennomføre en snikerunde. Med en gang man tar livet av noen, blir man oppdaget, og helvete bryter løs. Den siste evnen til Thomas er at han kan bruke lassoen sin for å klatre seg frem til steder der Ray ikke kommer til. Generelt sett er det ikke noen særlige konsekvenser av hvem du velger, historien er den samme, og det er nivåene også, bortsett fra noen små minimalistiske elementer. Hvis man først skal legge seg i selen for å utvikle to hovedkarakterer hadde det vel vært artig med noen litt større ringvirkninger? Dette kunne også gitt spillet større verdi for gjenspill.

Så, vi har to karakterer som er til stede begge to, stort sett gjennom hele spillet. De har ulike evner, må hjelpe hverandre for å komme videre, og det er en rik historie som bakteppe for interaksjonen dem i mellom. Ærlig talt, så har jeg ikke sett et spill som virker mer egner for en Co-op funksjon enn dette på lenge, men en slik er faktisk ikke tatt med. Med litt velvilje fra spillskapernes side hadde det nok ikke vært så fryktelig vanskelig å få dette i orden. Det er en tendens på spillmarkedet for tiden som jeg ikke liker, nemlig at god gammeldags split-screen co-op synes å være dødd ut. Den store unnskyldningen fra industriens side er at man nå primært kan benytte internett (og dets konsollbaserte versjoner) for å spille flerspillerspill. Men, det er ærlig talt ikke like gøyt som å spille med en kamerat i samme rommet.

Nu vel, la oss dra tilbake til ville vesten. Historien i spillet er billig, den er full av klisjéer, men spillskaperne har fått til det viktigste: Historien fungerer! Den driver spillet godt, og den er sammenhengende fra begynnelse til slutt. Problemet med historien er egentlig ikke verden rundt handlingen, men de to hovedkarakterene. Ray er for stereotyp etter min mening, mens Thomas er for svak og uartikulert. Jeg liker trekket med å gi William en fortellerfunksjon mellom nivåene, slik får han også en rolle i historien, og forholdet mellom brødrene blir fremstilt utenfra. Så sant du klarer holde ut den forferdelige dialekten hans, da.

En artig funksjon er revolverdueller, som er organisert som et lite minispill. Det går ut på å balansere hånden din mot pistolen din, samtidig som du kommer deg i riktig vinkel til motstanderen. Når signalet går skal du trekke raskt og skyte. Veldig enkelt oppsett, men også veldig gøy.

Spillet er veldig lineært, spesielt fordi broren din hele tiden står og gauler på deg ved neste veipunkt. Men på ett tidspunkt prøver spillskaperne av en eller annen grunn å innføre en sandkassefunksjon. På noen utvalgte steder i spillet kan du nemlig velge å ta på deg noen enkle sideoppdrag for å tjene litt ekstra penger. Det er en velkommen funksjon, men meget halvhjertet, særlig med tanke på at ville vesten egner seg ypperlig for sandkassespill, noe "GUN" demonstrerte til gangs. Disse små sandkassesegmenene blir dermed bare en "teaser", og gir deg en litt irriterende forsmak på hva spillet virkelig kunne vært.

Grafikken i spillet er derimot fullstendig superb. Landskapene i USA og Mexico er fremstilt på en overbevisende og vakker måte. Vannanimasjonene i sjøer og elver er noe av det beste jeg har sett. Spesielt bra er det når brødrene sprenger en demning for å tømme en innsjø for vann, og man kan stå forbløffet og se på at vannstanden faktisk synker på en realistisk måte. Ansiktsanimasjonene i spillet er også bra, og stemmene er gjort med innlevelse og dramaturgi på plass. I samme gate kan det nevnes at det er en god del humor mellom brødrene når du spiller. Man kan nevne kommentarer som:
- "You can't hit shit!"
- "Well, shit ain't what I'm tryin' to hit!"
Ok, det er billig. Men er det spaghetti-western, så er det spaghetti-western.

Det siste jeg vil kommentere er flerspillermodusen. First Person Shooters er kanskje den sjangeren utenom MMO's som virkelig markerer seg innenfor flerspillerspill. Og i Call of Juarez gjøres alt helt etter boken. Det er Deathmatch, Team Deathmatch, Fang flagget etc. etc. Det får bonus for kule klasser og stor bredde på våpenfronten, men kartene er så små at det hele blir en ganske meningsløs affære der alt er over på noen sekunder. I tillegg er grafikken på karakterer og landskap langt dårligere når du spiller flerspill.

Alt i alt er Call of Juarez: Bound in Blood et spill som får det til. Grafikken er bra, historien er billig, men fungerer likevel, og selve skytingen er underholdende. Men spillet kommer neppe til å bli husket som noe stort, til det er det for dusinvare. Dette kan sees i sammenheng med det jeg skrev i innledningen, om klisjéridne sjangere. Jo mer du baserer deg på velkjente tema, jo mindre enestående er i utgangspunktet produktet ditt. Man kan tenke seg hvorfor "Halo" har blitt en såpass stor klassiker som det har blitt - jo, fordi det her ble konstruert et nytt univers, der man traff på elementer man aldri hadde sett før. Call of Juarez: Bound in Blood føyer seg inn i rekken av westernskildringer i popkulturen, og kommer heller ikke med noen nye elementer innnfor sin sjanger. Du får en god spillopplevelse, men den er kort, lineær og deretter havner din utgave enten på hyllen eller i bruktbutikken.

Penny Arcade: On the Rainslick Precipice of Darkness - Episode 2 (XBOX Live Arcade)

noreply@blogger.com (Eirik Dalheim) — Sat, 01 Aug 2009 10:51:00 +0000

Som dere kanskje husker gav jeg Episode 1 av denne serien gode skussmål, basert på at spillet faktisk var meget underholdende og grafisk bra, særlig med tanke på at dette er et arcade-spill. Nå har jeg spilt meg gjennom episode 2 - og her er dommen.

Gabe og Tycho klarte, med god hjelp fra deg, å overvinne den fryktelige guden for stillhet i episode 1. To år senere har du endelig klart å gjenoppbygge huset ditt, og skal akkurat til å henge opp et koselig skilt med ordene "Home, Sweet Home" på. Fuglene synger, solen skinner...OG SÅ BRASER GABE OG TYCHO INN I HUSET DITT I EN BIL! Huset raser sammen, du er nogle forfjamset, og de to eventyrerne trenger din hjelp på nytt. En ny gud er på ferde, og dere skal ta den ned.

Ett element som gledet meg stort i denne sammenheng, var at man kan importere sin gamle karakter fra episode 1, så sant man har spilt det da. "En detalj som burde vært forventet", sier kanskje du, men jeg har sett nok av eksempler på at spillskapere går glipp av slike små finurligheter. Her må man også legge til at dette er et Arcade-spill, der man aldri bør ta avanserte funksjoner for gitt.

Så, du, Gabe og Tycho drar ut for å redde verden. På veien skal man gjennom et mildt sagt sinnsykt sinnsykehus, New Arcadias hysterisk morsomme snobbestrøk der penger flyter overalt, en kongress full av helsprø vitenskapsmenn (denne er ekstra morsom hvis du noen gang har studert ved et universitet), samt en verdensutstilling.

Spillet har generelt sett ikke utviklet seg så mye fra episode 1, men for et episodisk spill kan man ærlig talt ikke forvente dette i særlig stor grad. Noen nye våpen og støttekarakterer har kommet til, andre har falt fra, spesialangrepene uføres på nye måter, det er nye fiender etc. Det er med andre ord små forandringer, men absolutt nødvendige for å holde oppe interessen, etter min mening.

En ting som slo meg er at historien er mye lettere å følge i denne episoden, noe som gjør hele spillet mer strømlinjeformet. I episode 1 var det vel mange løse tråder, som man ikke helt klarte å nøste sammen før mot slutten av spillet. I episode 2 er dette langt bedre, og holder både interesse og spillglede oppe.

Dette ble en noe kort anmeldelse, for det er egentlig ikke så mye annet å si enn at de gode elementene fra episode 1 er videreført, og at episode 2 er en minst like bra, om ikke enda bedre spillopplevelse. God fornøyelse!

Tom Clancy's Ghost Recon: Advanced Warfighter (PC)

noreply@blogger.com (Eirik Dalheim) — Thu, 23 Jul 2009 14:41:00 +0000

Som jeg nevnte da jeg anmeldte H.A.W.X er navnet til Tom Clancy som regel synonymt med et kvalitetsspill for min del. Jeg har tidligere hatt stor glede av Rainbow 6 - serien. Derfor tenkte jeg det var på tide å prøve Clancy's andre store serie med taktisk infanteri - Ghost Recon.

En litt artig ting med Ghost Recon er at det finner sted i samme univers som H.A.W.X, eller det er vel heller omvendt, ettersom dette spillet er eldre. Du tar kontroll over "5th Special Forces Group" eller som regel bare kalt "the Ghosts". Til min store lettelse er ikke "Ghost" denne gangen noe akronym, (slik som med H.A.W.X), for noe rart som for eksempel "General High risk Operations and Special Tactics", men bare et kallenavn.

Advanced Warfighter er det tredje spillet i serien, og ble sluppet i 2006. Hele spillet finner sted over to dager i Mexico City. Et topphemmelig militært kommunikasjonsverktøy blir stjålet fra det amerikanske forsvaret og blir forsøkt overlevert til meksikanske opprørere. For å gjøre ting verre, blir det satt i gang statskupp i Mexico, mens USAs president, samt meksikanske og canadiske ledere holder møte i byen. Spøkelsene har med andre ord hendene fulle, og som deres heltemodige leder skal du lose dem trygt gjennom oppdragene.

Ghost Recon er et spill som fordrer en del tålmodighet, og det minner ganske mye om de eldre Rainbow 6-spillene, der du må rykke taktisk og forsiktig frem og hver eneste fiendtlige kule kan være dødbringende for deg eller lagkameratene dine. Skal du overleve må du tenke strategisk, og virkelig bruke de andre spøkelsene for det de er verdt. Går du frem som i et vanlig skytespill vil du raskt ligge blødende på den meksikanske asfalten. På denne måten fremstår GRAW som mer intelligent enn mange andre spill av typen FPS, også de nyere Rainbow 6 (Vegas 1 og 2) der det var ekstremt mye åpne kamper. Her snakker vi mer raske og koordinerte fremstøt med dødbringende presisjon.

Spillet begynner in medias res, som så mange andre Clancy-spill, og som vanlig er det lett å bli imponert. Du blir briefet, og militære faguttrykk, sjargong og våpenspesifikasjoner hagler inn i ørene dine. Du sitter og verker etter å komme i gang og tenker gjerne: "Wow, dette blir et jævlig bra spill!". Og i begynnelsen er det faktisk ganske gøy! Du lærer deg å bruke våpen og lagmedlemmer, mens du beundrer den svært så realistisk lagde Mexico By. Det hele går ganske så glatt, du sparker rumpe, og føler deg som den supre elitesoldaten du faktisk er.

Men allerede på oppdrag nummer to begynner gamle Clancy å helle plumbo i rifleløpet ditt. Plutselig er det mye vanskeligere, og du dør og gjennopstår med kortere intervaller enn Jesus og
en Cylon til sammen. Dette hadde for så vidt ikke vært noe problem i utgangspunktet, utfordringer i spill er gjerne bare artig. Men av en eller annen uforståelig grunn er dette spillet checkpoint-basert! Du kan ikke lagre når du vil, selv ikke en enkel quicksave-funksjon er tatt med! Så når du kommer til et særs vanskelig område er ofte den eneste måte du kan klare å komme deg gjennom på er å lære deg hvor alle tenkelige og utenkelige fiender er. Hvor er strategien, hvor er flyten, og ikke minst: Hvor er moroen?

Lagkameratene dine kan hjelpe deg til en viss grad, og det hadde sikkert gått helt fint hvis de hadde hatt noen hjerne! Det andre store ankepunktet mot dette spillet er den helt utrolig dårlige AI'en som spillutviklerne baserer lagmedlemmene dine på. Mange ganger har jeg opplevd å gi dem en kritisk viktig ordre, med det resultat at de gjerne blir stående i ro, løper en enorm omvei gjennom fiendtlig område (og blir drept) eller at de gjerne stiller seg på feil side av den dekningen jeg har bedt dem løpe til og dermed blir blymat med en gang. Det funker nå og da, men det går ikke an å stole på det, og slikt kan man ikke ha noe av i et såpass vanskelig spill.

Trist i grunn, for problemet med dette spillet er det samme som flere andre jeg har vært borti - små detaljer som ødelegger hele spillopplevelsen. Men her er det ekstremt, jeg kunne gjerne tålt den dårlige AI'en, så lenge jeg fikk lov å lagre etter å ha kjempet meg gjennom et vanskelig område. Men det gjør jeg ikke, og dermed går ett ellers profesjonelt, intelligent og detaljrikt spill i vasken.

Det er ikke ofte jeg lar være å fullføre et spill, men GRAW la jeg fra meg etter andre oppdraget. Jeg håper det sier mer om GRAW enn om undertegnede.

Bionic Commando (XBOX 360)

noreply@blogger.com (Eirik Dalheim) — Mon, 13 Jul 2009 19:36:00 +0000

Det å gjennopplive gamle klassikere er i vinden i alle medier. Indy svinger pisken på nytt, Axel Foley er snart tilbake på plass med ladd pistol og Langbein-latter. På spillfronten har Capcom bestemt seg for å tørke støv av den gamle serien "Bionic Commando". Bare navnet tar deg tilbake til 80-tallet...

For å kunne ta til seg dette spillet, må man nesten ha en liten leksjon i enkel spillhistorie. "Bionic Commando" ble første gang gitt ut i 1987 som et rent arkadespill, mens en oppfølger ble sluppet til NES året etter. Dette var den minneverdige tiden da spillselskapene brukte enorme summer på å få designet et helt utrolig episk og bergtagende cover, som igjen førte til at spilleren ble utrolig skuffet da han stappet spillet i konsollen og oppdaget at det ikke var enorme, varmesøkende og laserstyrte roboter på skjermen, men noen enkle kvadratiske figurer som skjøt på hverandre.

Nok spasertur ned Memory Lane. Bionic Commando som konsept må ha hatt en viss apell, for gjennom årene har spillene om den noe modifiserte elitesoldaten Nathan Spencer kommet ut i hele fem eksemplarer over forskjellige plattformer. Når er det sjette kapitlet ute, og siden BC alltid har vært et Nintendo-drevet spill er det ironisk nok kun Wii av de store plattformene som ikke tar det. Nathan Spencer er som sagt en elitesoldat, men også en bionic, dvs. en som har fått kroppen sin modifisert og satt inn teknologi som virker som en del av hans eget biologiske materiale. Bionikk er nemlig læren om å bruke naturen til å...kremt, fusjonere teknologi og.......pokker heller, han har en falsk arm av metall og ledninger han kan gjøre kule ting med!

Med denne armen gjorde Spencer mange store heltedåder i de eldre spillene i serien. Så ble han og andre bionics forrådt av sin egen regjering, og på begynnelsen av dette spillet sitter Spencer i fengsel og venter på å bli henrettet. Han er bitter og sint. Men så går det en stor bombe av i byen "Ascension City", og en terroristgruppe ved navn BioReign truer med å gjøre invasjon. Ascension City er nå radoaktiv og bare Spencer og hans trofaste arm kan redde oss nå. Spencer skal inn der og stoppe BioReign, koste hva det koste vil. Dette premisset for historien er enkelt å forstå, men gir ikke noe større bilde. Men hei, det funket for Gears of War. La oss gi det en sjanse.

Du blir altså sluppet løs som Nathan Spencer i Ascension City, først for å rekognosere, men det kommer nye oppgaver etterhvert. Byen er i ruiner, noe som skaper ypperlige forhold for å bruke den bioniske armen. Mesteparten av byen er i tillegg radioaktiv, noe som fører til at du ikke kan bevege deg hvor som helst, med mindre du vil dø av forgiftning. På veien møter du på ulike enklaver av BioReign-undersåtter som du må nedkjempe. På denne måten blir Bionic Commando en blanding av plattformspill og actionspill, med kamp og navigasjon av ruinbyen i skjønn forening.

I begynnelsen blir man en smule frustrert over den bratte læringskurven i spillet når det kommer til å bevege seg i en god flyt. Det er nemlig først når man har fått dette til at spillet faktisk blir gøy. Kan man bruke den bioniske armen er det faktisk en sann fryd å svinge seg fra sted til sted. Derfor er det synd at man først virkelig får dreisen på det mot slutten av spillet. Det bør nevnes at jeg har spilt spillet på konsoll, og at det antakelig vil være lettere å få flyt i bevegelsene på PC, ettersom man da har muspekerens raske reaksjonsevne å lene seg på. På konsoll må man derimot passe på å hele tiden rette kameraet mot det man vil gripe fatt i, samtidig som man skal kontrollere Spencer. Ikke alltid like lett.

Grafikken i spillet er veldig god, og man kan av og til bli stående og betrakte de vakkert designede ruinene av Ascension City, som ikke står tilbake for Fallout 3 i å være gjennomtenkte og episke. Derfor blir det litt synd med all denne radioaktiviteten som Capcom har lagt inn for å få deg til å følge en bestemt vei. En sandkassefunksjon kunne gjort det enda gøyere å leke seg med den bioniske armen, og i tillegg lagt til ett nytt morsomt plattformelement der du må finne din egen vei.

Det er dessuten et par andre irritasjonsmomenter som bør tas med i omtalen. For det første er det denne merkelige trangen japanske spillprodusenter har til å basere all lagring i spill på checkpoints. Det er frustrerende å måtte spille ting du allerede har gjort (og gjerne vanskelige ting også), bare for å komme til det nesten umulige stedet der du dør gang på gang. Jeg foretrekker å kunne lagre når jeg selv vil det, jeg er faktisk i stand til det selv, takk skal dere ha!

En annen ting er at Spencer bare kan ha med seg ett våpen utenom pistolen sin til enhver tid, og mot enkelte fiender er denne omtrent like god som en erteskyter. Organisasjonen din slipper ned våpen til deg fra gang til gang, men du kan som sagt bare ha ett av disse til enhver tid. Dermed blir all verdi av å bruke ammo fornuftig som blåst bort, noe som er særlig frustrerende når du møter den fienden som bare ett spesielt våpen biter på. Heldigvis har man den bioniske armen, og jeg mistenker at dette er et bevisst valg fra spillutviklernes side for å tvinge deg til å bruke armen mer.

Jeg skjønner heller ikke hvorfor Spencer bør være vanlig infanterist, langt mindre elitesoldat. Han tåler nemlig ikke vann. Angivelig er dette fordi de forsterkede støvlene hans som tåler store fall er så tunge at han synker. Men jeg har sett ham stå i vann til livet og likevel drukne. Han klarer heller ikke holde pusten mer enn rundt fem sekunder, noe som ikke gir deg særlig tid til å skyte deg ut igjen.

Okei, jeg skal ikke bli helt Yahtzee her og bare klage over småting, men det der var latterlig. Så var det historien da. Jeg er ikke helt fornøyd her heller. Historien består som regel av at sjefen kaller Spencer opp og gir ham ordrer, mens Spencer motvillig aksepterer. Alle de store konfliktlinjene som det er lagt opp til blir liksom aldri helt utnyttet. Hva med at Spencer kjemper for de samme folkene som ville utrydde ham, og at BioReign, som han slåss mot, egentlig støtter folk som ham? Dette ligger og ulmer, men kommer aldri til sin rett. Fait No More-vokalist Mike Patton gjør derimot en ganske god jobb med å gi stemme til Spencer og har tatt fram sin barskeste rockerøst.

Et annet problem med historien er at Capcom må forholde seg til en forhistorie som ble satt i pennen på 80-tallet, og som inneholder elementer som kanskje fungerte den gangen, men etter min mening ikke i dag. For eksempel at en av slemmingene du må ta ned er en klonet nazigeneral i power-armor. For oss som ikke kjenner det originale Bionic Commando fremstår dette som bare teit, og jeg tror det er flest av oss. Hvis Capcom vil selge dette som et spill for almennheten, noe jeg tror de prøver på, kunne de sikkert kokt opp noe som var bedre, og som ikke skuffer blodharde fans.

En siste fjær i hatten til BC er er flerspillermodusen som jeg prøvde på XBOX Live. Samler du åtte spillere som alle kan bruke den bioniske armen og andre finurligheter kan du få en virkelig actionfylt og spennende match.

Samlet sett er Bionic Commando et spill som får det til med et nødskrik. Plattformelementet er veldig artig når du får det til, og klarer du å overse små irritasjonsmomenter som checkpoints, våpenforråd og vannskrekk fungerer faktisk actionen også bra, særlig når du kan bruke den bioniske armen i kamp også. Ettersom spillet blir bedre og bedre mot slutten sitter du hvertfall igjen med en god følelse når du har rundet det. Dette er også grunnen til at spillet kommer bedre ut hos meg enn Prototype, som desverre gikk andre veien.

Litt mindre aktivitet...men langt fra død...

noreply@blogger.com (Eirik Dalheim) — Mon, 13 Jul 2009 17:28:00 +0000

I tiden fremover kan jeg ikke lenger garantere at det kommer oppdateringer hver uke. Ikke bare har jeg nettopp fått ny jobb som tar litt tid og krefter, men det å skulle ha en ny anmeldelse hver uke krever også et ganske stort spillkonsum. Vil gjerne spille meg gjennom et spill før jeg anmelder det, for å gi et best mulig riss av det aktuelle spillet.

Men bloggen er langt fra død. Heng med, og gjerne abonner via RSS. Game on!

Stuntman: Ignition (XBOX 360)

noreply@blogger.com (Eirik Dalheim) — Mon, 06 Jul 2009 17:28:00 +0000

Når jeg en sjelden gang kjøper et spill der du må ta kontrollen over et motorisert kjøretøy styrer jeg langt unna simulasjoner som Gran Turismo eller Colin McRay. Det å kjøre fra sted til sted på veien kan jeg gjøre i det virkelige liv (okei, kanskje ikke helt sånn, men du skjønner poenget), og det er ikke derfor jeg kjøper spill. Jeg er ute etter adrenalinet, halsbrekkende svinger og overdrevne hopp. Tidligere har blant annet Burnout og Flatout gjort stor suksess hos meg. Jeg plukket dermed opp Stuntman: Ignition, som lovet masse fart og fanteri på baksiden av boksen.

Plotet i spillet går selvfølgelig ut på at du er en stuntmann, et ubeskrevet blad som skal komme seg opp her i verden. I løpet av spillet skal du spille inn totalt seks filmer med seks scener hver (det blir 36 blir det ikke?), pluss enkelte småjobber. Akkurat arbeidet spillutviklerne har gjort med settingen rundt de ulike filmene er veldig bra, ettersom hver film er en parodi på en spesifikk filmtype fra den virkelige verden. Her er det spekket med velkjente referanser og helsprø karakter, slik at du gjerne kan sitte og glise i skjegget av lasteskjermene. Filmene er (jeg bare må nevne dem):

"Aftershock" - En katastrofefilm ala "The Day the Earth Stood Still" eller "The Day after Tomorrow".
"Whoopin' and Hollerin' 2" - En hillbilly-komedie
"Strike Force Omega" - En skikkelig 80-talls actionfilm som kunne hatt van Damme eller Seagal i hovedrollen.
"Overdrive" - 70-talls politifilm i San Fransisco. Lave biler og store barter.
"Never Kill Me Again" - James Bond-aktig produksjon.
"Night Avenger" - En lyssky superhelt mot en klovnete superskurk. Trenger jeg si mer?

Da har vi snakket litt om historien og rammen for spillet. Hvordan er det så med utførelsen? Spillet foregår på den måten at du i hver scene blir plassert i et gitt kjøretøy. Dette kan være alt fra en lett moped til en svær lastebil med et cruise-missil bakpå. Du begynner å kjøre, og stuntkoordinatoren gir deg instruksjoner underveis. I tillegg til å gjøre det som han står og gauler, kan du også utføre egne stunt for ekstra poeng. Du må komme gjennom hele løypen før tiden går ut og ikke bomme på for mange instruksjoner. Går du glipp av fem eller flere er løpet kjørt, eller rettere sagt får du ikke lenger lov å kjøre løpet, og du må begynne på nytt.

Poenggivingen fungerer på den måten at du bygger opp ett poeng på en "multiplyer" for hver gang du gjør et stunt, samtidig som du får en viss mengde vanlige poeng, avhengig av hvor kult stuntet ditt er. Så lenge du fortsette å gjøre ett stunt minst hvert andre sekund skjer det ingenting med disse, men går det for lang tid blir poengene ganget opp med multiplyeren, og alt nullstilles. Basert på poengsummen din får du en rangering på en til fire stjerner når du har kommet gjennom løypen. Kommer du gjennom hele uten at poengene samles opp får du fem stjerner - og dette er eneste måten du kan få det på.

Spillet er HESEBLESENDE!!! Stuntene kommer mot deg i rasende fart, og det er sikkert en million forskjellige måter du kan gjøre egne stunt på. Jeg ble faktisk så svett og oppjaget av å spille dette spillet at samboeren min kommenterte det og lurte på om jeg burde ta en pause. Men den gleden man måtte oppnå av noe som potensielt sett kunne være verdens beste actionracer, blir imidlertid vasket vekk med etterrens, skyllemiddel og tøymykner av det jeg skal beskrive nå.

Det som virkelig ødelegger alt er at du må kjøre sammenhengende stunt gjennom hele løypen for å kunne få fem stjerner, og jeg vet om mange gamere som ikke ville nøyet seg med fire. Kunne man ikke bare nøyet seg med en svært høy poengsum, må man gjøre alt prikkfritt? Det er nemlig svært lett å gjøre feil her. Og gjør du først det har du mistet sjansen til fem stjerner. Du begynner gjerne på nytt, mens tennene dine knaker mot hverandre. Hvis man faktisk klarer å få fem stjerner på en løype er dette som regel et resultat av intensiv prøving og feiling. Gleden ved å klare det blir helt ødelagt av all den frustrasjonen du må utvise for å komme deg dit.

To andre store ankepunkter er relatert til dette, fordi de forminsker muligheten for å kjøre sammenhengende stunts ytterligere. For det første er dette alfor avhengig av hvilket kjøretøy du blir utstyrt med. Det enkleste her er er uten tvil tohjulinger. Trenger du et stunt er det bare å kjøre på ett hjul, rett opp og ned igjen. Dette kjøper deg bra med tid, mens med bil må du sladde eller kjøre nær noe, og jo større og tyngre bilene blir, jo verre blir det.

Det andre er at det er så jævlig tilfeldig hva slags handlinger som blir oppfattet som et stunt. En gang traff jeg en kant, rullet med bilen i luften, landet på taket av en fiende og kjørte videre. Men spillet trakk meg i poeng for å ha kastet bort tiden! Men kjører du forbi en stolpe skal du såklart ha poeng!

Alt i alt er det mest frustrerende med Stuntman: Ignition at det kunne vært så mye mer. Helt ærlig kunne det vært verdens beste actionracer, nettopp fordi det næmest drypper adrenalin av discen. Men grunnet et idiotisk poengsystem, og for dårlig utviklet AI forsvinner hele opplevelsen ut i sanden. Med mindre du er eeeekstremt tålmodig vil du bli skuffet.

Penny Arcade: On the Rain-Slick Precipice of Darkness - Episode 1 (XBOX Live Arcade)

noreply@blogger.com (Eirik Dalheim) — Mon, 29 Jun 2009 20:56:00 +0000

Penny Arcade er en av de eldste og mest populære nettstripene som finnes. Tegneserien handler, som flere andre, om e-spill og er dermed perfekt for meg. Jeg har stor glede av serien, så dermed ble jeg ganske entusiastisk da jeg så at gutta bak serien hadde gitt ut sitt eget episodiske spill på XBOX Live Arcade. Spillet er et rollespill med sterke eventyrelementer. Foreløpig har to episoder kommet ut, og gutta sier det er usikkert når den neste kommer, men vi kan bare håpe... Ettersom det er en del som skjer i spillverdenen til enhver tid har disse to episodene ligget og mugnet på harddisken en stund, men i skrivende stund rundet jeg første episoden for en halv time siden.

Spillet foregår i byen New Arcadia på 1920-tallet. Heltene fra Penny Arcade, John "Gabe" Gabriel og Tycho Brahe er ute etter å stoppe en livsfarlig konspirasjon bestående av fruktkopulerende roboter, pantomimeartister og barbershop quartets for å nevne noen. Forvirret? Bare vent!

På veien plukker de tilfeldigvis med seg en stakkars kar som står og raker løv utenfor huset sitt, da han får dette trampet i stykker av en gigantisk "Fruit Fucker". For de som ikke kjenner til PA, (hvis du er interessert i spill og humor bør du sjekke den ut), er en Fruit Fucker en robot med et særdeles anstrengt forhold til frukt, og en gjenganger fra serien. Med raken over skulderen blir den stakkars mannen med Gabe og Tycho på deres eventyr. Som du kanskje har gjettet til nå er den boligløse fyren deg!

Når man snakker om "deg", så får man faktisk lage sin egen karakter i dette spillet, der man kan variere utseendet såpass masse at jeg er imponert med tanke på at dette er et Arcade-spill, som gjerne er ganske enkle. Utseendet til karakteren din blir så importert til alle dialoger og videoer i spillet (til og med reklamen for episode 2!). Dette er et stort pluss som gir god karakterfølelse for spilleren.

Når det gjelder karakterer blir man ganske glad i dem etterhvert. Hver av de tre hovedkarakterene i partyet har sine egne våpen og signaturangrep: Du har den gode gamle raken din, Tycho har Tommygun, mens Gabe gyver løs på fienden med bare nevene. Disse kan etterhvert oppgraderes til noe helt ugjenkjennelig. Med på laget kommer etterhvert tre støttekarakterer som kan kalles inn i kamp fra tid til annen. Her kan man nevne den hysterisk artige katten T.Kemper som vanligvis bare slikker fienden for ett enkelt poeng med skade. Han har riktignok ca. 1:2 000 000 sjanse for å hoste opp en særdeles ekkel hårball som gjør mange tusen poeng med skade!

Grafikken i spillet har en herlig tegneserieaktig look, og for et Arcade-spill er den rett og slett wunderbar. Man kan gjerne trekke assosiasjoner til de senere Monkey Island-utgivelsene.

Det bør absolutt nevnes at du bør være fan av PA for å virkelig kunne sette pris på dette spillet. Ellers kan humoren og karakterenes særtrekk antakelig virke noe fremmed. Humoren kan generelt variere fra idiotisk barnslig til totalt genial, men samlet sett kommer den ut med smørsiden opp.

En ting jeg savner er en pausefunksjon i kamp. Det kan nemlig gå ganske hektisk for seg når man skal holde styr på til sammen tre hovedkarakterer og tre støttekarakterer. Dette gjelder ikke bare angrep, men også healing, nyttige bruksgjenstander, parere fiendtlige angrep etc. Det kan rett og slett bli litt mye, og spesielt mot bosser er dette frustrerende, da de kan plukke deg i filler rimelig fort.

Men alt i alt er dette et bra spill, og for XBOX Live Arcade er det noe av det beste jeg har sett til nå. Det koster rundt hundrelappen, og har du savnet muligheten til å gå bananas sammen med Gabe og Tycho ser jeg ingen grunn til å vente!

NBA Live '08 (XBOX 360)

noreply@blogger.com (Eirik Dalheim) — Sat, 27 Jun 2009 10:12:00 +0000

Flaggskipene til EA Sports, i første rekke FIFA, NBA, NHL og Madden, raser videre som noen store, trampende dinosaurer. Nye titler blir sluppet hvert år, og gjerne også noen ekstra før store mesterskap, hvertfall for FIFA sin del. Noen lurer kanskje på hvorfor jeg anmelder '08 versjonen av NBA, men det er ganske enkelt et av premissene for bloggen. Jeg anmelder det jeg ramler over.

Jeg er ikke verdens største fan av sportsspill, men det er en ting jeg kan bli virkelig avhengig av - sesongmodus hos EA sports. Jeg elsker følelsen av å kjempe på tabellen, der hver kamp har en konsekvens. Det er enkelt, greit og trivelig. Da jeg hadde spilt FIFA og NHL tidligere bestemte jeg meg for å prøve meg på basket.

Det gikk raskt opp for meg at reglene i basket ikke er like intuitive for nordmenn som fotball. Hver gang jeg gjorde noe fikk jeg enten offensiv eller defensiv feil slengt i trynet, og motstanderen fikk som regel straffe. Faktisk så fikk motstanderen et enormt poengjuv takket være alle straffene jeg gav ham. Derfor hadde jeg savnet en funksjon i spillet som hadde lært deg basketreglene fra bunnen av - hvertfall de viktigste. Denne hadde ikke trengt å være særlig fancy - og kunne gjerne videreføres fra årsutgave til årsutgave. Samlet sett er det svært vanskelig å spille effektivt forsvar uten å gjøre feil, mens motspilleren er en datamaskin....go figure!

Når man er i angrep er bildet litt mer frydefullt. Spillerne er forholdsvis enkle å kontrollere og du trenger ikke være Michael Jordan for å få til noen ganske så stilige manøvre. Det hele flyter fint - helt til du så klart gjør en feil, og gleden renner ut i sanden.

Etterhvert begynte jeg å få såpass draget på det at jeg ihvertfall ikke tapte kampen i første periode. Jeg bestemte meg da for å sette i gang en sesong med det beste laget i rosteren, slik at jeg hadde en viss sjanse. Da fikk jeg meg en ubehagelig overraskelse. EA Sports hadde nemlig vraket det tradisjonelle sesongoppsettet til fordel for noe de kaller "Dynasty Mode", der vanlig sesongspill blir kombinert med en managerfunksjon. Du skal altså ikke bare spille kampene, men også velge ut spillere, ansette trenere og fysioterapeuter, holde orden på budsjett, arrangere treningsleire etc. Med mine kunnskaper om basket gikk selvfølgelig dette til "der du ikke fryser". Hvorfor kan jeg ikke bare få spille basket i en sesong? Det skulle visst gå an å deaktivere "Dynasty Mode" til fordel for "Season Mode", men jeg måtte fremdeles nærmest plukke fliser fra spillernes føtter, for å sette det litt på spissen.

Jeg tror dette er fordi EA Sports føler de trenger å fornye disse evige titlene sine. Det holder ikke bare med bedre grafikk. Men resultatet blir dessverre bare at man må være generalgeni i basket for å få noe til, både på og utenfor banen. Er du en vanlig fyr som har lyst å leke deg litt på konsollen din, styr unna!

Prototype (XBOX 360)

noreply@blogger.com (Eirik Dalheim) — Sat, 20 Jun 2009 14:08:00 +0000

Fra toppen av skyskraperen ser du helikopteret komme mot deg med knatrende mitraljøser. Uten å blunke plukker du opp en parabolantenne og kaster den mot fienden, som styrter i flammer. Deretter hopper du utfor, og raser mot bakken flere hundre meter nedenfor. På vei gjennom luften blir armen din om til et sylskarpt sverd som du bruker til å spidde de stakkars soldatene som ikke døde av kraften i nedslaget ditt. Så skaper du deg selv om til en soldat og rusler stille vekk. Hva pokker skjedde her egentlig? Velkommen til "Prototype"!

Prototype er absolutt spillet for deg som ikke kan få nok av å gå berserk i storbyer. Du trer inn i rollen som Alex Mercer, enda en spillkarakter i rekken av "vitenskapelig eksperiment som gikk forferdelig galt". Alex har blitt infisert med et virus som lar han manipulere sin egen og andres biomasse. Han husker ingenting av hva som har skjedd med ham, og kun ved hjelp av sin søster og sine krefter skal han finne ut av dette, og ta hevn på dem som gjorde det med ham. Handlingen finner sted på Manhattan, som har havnet i karantene grunnet et annet fælt virus som eter sin vei gjennom befolkningen. Spillet foregår med konflikten mellom militæret på den ene siden og de infiserte hordene på den andre.

Alex sine krefter deler seg i tre hovedkategorier. For det første har han overdrevne utgaver av normalt menneskelige egenskaper, som for eksempel styrke, spenst og hurtighet. Dette gjør Alex i stand til å blant annet hoppe opp og ned fra høyblokker og kaste tunge ting som biler etter dem han ikke liker. Det andre elementet er manipulering av sin egen kropp. Alex kan omforme sin egen biomasse slik at den blir et våpen, det være seg sverd, pisk etc. Det tredje og siste evnesettet går på å manipulere andre menneskers biomasse. Alex kan konsumere andre menneskers kropper, og dermed ikke bare bli i stand til å anta deres fysiske form, men også få tilgang til deres minner og tanker. Evnene til Alex spiller vidt og bredt og omfatter strengt tatt mye mer enn det lille som er beskrevet her. Dette er et stort pluss for spillet. Ved å kombinere ulike evner kan du få noen virkelig artige effekter. Kombinasjonen av plattformelementer, minner, noe sniking (ved å innta andre former) og generelt massiv ødeleggelse får dette spillet karakter av å minne om en blanding av "Crackdown", "Assassins Creed" og "Rampage" - PÅ STEROIDER!

I begynnelsen av spillet er det faktisk det å bevege seg i byen som gir mest glede. Det er kjempegøy å utforske Alex sin ekstreme spenst for å komme seg frem, og bykse fra bygning til bygning. Her bør det nevnes at Alex kan til å begynne med være en ganske utfordrende karakter å kontrollere, spesielt ettersom nye evner dukker opp hele tiden og du må huske stadig flere knappekombinasjoner. Dette kan gjøre det vanskelig å få utnyttet hele evnespekteret. Det kan rett og slett bli litt mye å holde styr på. Heldigvis fungerer kamerakontrollen veldig bra, og man begynner å få taket på det etterhvert.

En ting spillutviklerne skal ha kudos for er "The Web of Intrigue" (WoI). Gjennom spillet støter du på karakterer i byen som er merket med et spesielt symbol. Hvis Alex konsumerer disse får han tilgang til minnene deres, og en liten bit av sannheten dukker frem. Når dette skjer spilles det av en liten videosnutt om de mørke hemmelighetene. Disse snuttene inneholder ofte ekte bilder og videoer (altså ikke datagenerert) og de kan være mildt sagt bisarre, noe jeg virkelig liker. I oversikten over Web of Knowledge kan man se hvilke minner som henger sammen, og du kan danne deg ditt eget bilde av historien. Det er over 150(!) forskjellige minner å hente...slå deg løs.

Dette bringer oss over på historien. WoI gjør en hederlig jobb, men Alex som karakter er for svak til å drive historien frem særlig bra. Spillet prøver å fremstille ham som et offer. Men på din vei kan du ikke unngå å ta livet av mange tusen uskyldige sivile. Det er ikke særlig enkelt å sympatisere med karakteren, han blir ikke godt nok definert og du sitter igjen som et spørsmålstegn. Heldigvis gjør spillets enorme actionelement noe opp for mangelen på historie.

Kampanjeoppdragene er mange, men ikke særlig varierte. Mellom hvert oppdrag lukker du opp minioppdrag, som går på bestemte tema, for eksempel bevegelse eller kamp. Problemet med både disse og kampanjeoppdragene er at de er for lite varierte. Du gjør mye det samme, bare under forskjellige merkelapper. Eksempelvis er ikke "Drep disse soldatene for å finne informasjon om viruset" ikke særlig forskjellig fra "Drep disse soldatene for å hjelpe de infiserte". Det blir for repetitivt. Greit nok, "Assassin's Creed", som er et av mine favorittspill var også repetitivt, men her hadde man spektakulær grafikk og en spennende historie til å gjøre opp for det. "Prototype" har helt ordinær grafikk og historien gjør ikke nok for å veie opp.

Det er lett å bli bergtatt av "Prototype" når du først stapper det i spillmaskinen. Du blir kastet rett inn i handlingen med alle krefter tilgjengelig, før du så finner ut at spillet egentlig begynner 18 dager tidligere og du må bygge opp kreftene dine fra grunnen av. Dette er for så vidt ikke noe problem, for det er fortsatt veldig gøy å lære nye ting og utforske evner. Men etterhvert blir det mer av det samme, og interessen daler.

Spillet har spektakulær action, kan være veldig gøy, men blir for repetitivt i lengden. Historien er noe svak, selv om WoI redder den opp til et akseptabelt nivå. Alt i alt er "Prototype" som et stort stykke mektig kake - første biten er himmelsk, men etterhvert som du spiser blir du kvalm.

Battlestar Galactica (Brettspill)

noreply@blogger.com (Eirik Dalheim) — Sat, 13 Jun 2009 11:08:00 +0000

La meg få en ting klinkende klart med en gang - jeg elsker Battlestar Galactica. Nå tenker du kanskje: "Dette blir jo det mest forutinntatte innlegget i internettets historie". Men der tar du feil. Jeg spilte faktisk dette spillet før jeg oppdaget serien, og det var dette spillet som gjorde meg interessert.

Plotet i spillet er ganske enkelt. De siste overlevende menneskene drar gjennom galaksen på jakt etter et nytt hjem, mens deres maskinelle fiender Cylonene jager dem, og prøver å hindre dem. Cylonene har klart å replikere mennesker og har derfor også klart å infiltrere menneskenes flåte med menneskelignende agenter. Dette følger serien, men bør også være enkelt for folk som ikke har sett serien å forstå.

Spillet er for 3-6 spillere. Avhengig av hvor mange spillere som er med vil en eller to av dem være Cyloner, mens resten er mennesker. Menneskene vinner ved å gjøre et visst antall hopp med flåten, som leder dem til sitt nye hjem. Cylonene vinner ved å få en av menneskenes ressurser (mat, bensin, moral eller befolkning) ned til null. Hvem som er Cylon bestemmes av lojalitetskort som deles ut to ganger i løpet av et spill, ved begynnelsen av spillet og når menneskene er halvveis fremme. Denne prosessen er selvsagt skjult.

Jeg skal ikke gå for mye inn på reglene, ettersom det ville blitt grusomt kjedelig, og heller prøve å holde meg til hva spillet handler om. Man spiller som en av karakterene fra serien, hver med sine egne evner og svakheter. Hver runde må menneskene løse en krise, gjennom mekanismer jeg ikke skal nevne her, mens Cylonene kan prøve å stikke kjepper i hjulene. Hvis menneskene ikke klarer seg skjer det noe dumt, f.eks at en ressurs minker.

Det er her det virkelig artige med spillet begynner! Ingen vet nemlig hvem som er mennesker og hvem som er Cylon. Spillerne kan anklage folk, kaste dem i fengsel, danne allianser etc. Anklagelser og forsvarstaler flyr over bordet, mens nye kriser treffer flåten kontinuerlig. Her er det viktig å merke seg at dette er et spill du helst bør spille med folk som kan ta et spill for det det er - et spill! Den generelle spillregelen gjelder: "Det som skjer på brettet blir på brettet!".

En svakhet med dette spillet er at reglene som originalt kommer med inneholder en del hull. Vi fant ut etter en del spilltestinger at det var noen problemstillinger som reglene rett og slett ikke hadde svar på. Vi måtte da tolke dette selv, og det førte til at de allerede opphetede diskusjonene ble mer opphetet. Heldigvis tok produsenten til vettet og produserte et appendiks med regler som kan lastes ned fra nettet.

Det er egentlig ikke så mye mer å si om dette spillet annet enn at det er morsomt og spennende, så sant spillerne klarer å holde seg i spillet;) Det er også et spill du kan ha glede av selv om du ikke har sett serien, selv om dette unektelig gjør det gøyere. Kombinasjon av backstabbing og romkamp - ja takk!