Fisking for nybegynnere

Storfisk om Høsten - Harvefiske

noreply@blogger.com (Orange) — Wed, 12 Oct 2016 11:28:00 +0000

For mange sportsfiskere er høsten en trist tid. Alle lakseelver er stengt, temperaturen kryper nærmere frysepunktet og dagene blir kortere. Fiskesesongen er med andre ord over for sommeren. Nå er det et par måneder venting før man kan starte med isfiske.

Dersom du har det slik, vil jeg påstå at jeg har gode nyheter til deg i denne posten. Den handler om fiskemetode som er utrolig spennende og som vil forlenge sesongen din med flere uker.

Hva er Harving?

Harving er en ganske spesiell måte å fiske på der man utnytter at ørreten trekker inn mot land når det blir mørkt ute. Kort fortalt går det ut på å imitere et dyr (mus, frosk e.l.) som prøver å redde seg i land. Vanligvis imiteres dyret ved hjelp av en stor markklyse festet på en langskaftet, litt stor krok som ploges i eller rett under overflaten.

Stor fisk

Det er mulig å fange virkelig stor fisk ved hjelp av denne metoden. Som nevnt tidligere trekker ørreten inn mot land for å lete etter mat når mørket faller på. Den gjør dette fordi den føler seg tryggere i mørket. Den har lært seg gjennom generasjoner at det er færre farer i mørket enn i dagslys. En tryggere fisk vil også ofte være en litt mer uforsiktig fisk og det er dette vi forsøker å utnytte.

Når det gjelder størrelsen på fisken som kan tas ved harving sier det seg selv at dersom en fisk er stor nok til å jakte frosk eller mus er det en fisk som er verdt å fange.

Dette trenger du

Harvefiske er antakeligvis den billigste fiskemetoden rent økonomisk. Du trenger nesten ikke utstyr.

Fiskestang. Her duger nesten hva som helst. Opprinnelig ble det brukt lange stenger av bambus eller annet treslag, men i dag kan man fint bruke en vanlig haspelstang.
Snelle. En helt enkel haspelsnelle holder i massevis. Dersom man velger å bruke en lang bambus-stang, trenger man egentlig ikke snelle i det hele tatt.
Snøre. Bruk en relativt tynn nylonsene. Tykkelse 0,15 til 0,22.
Krok. Størrelse 4 til 8. En langskaftet krok er en fordel fordi man enklere kan tre på flere mark, men er på ingen måte påkrevd.

Noen enkle tips

På grunn av at man skal fikse i mørket vil det være utfordrende å finne den beste fiskeplassen. En løsning er å finne gode fiskeplasser mens det ennå er lyst.
Hodelykt bør ikke brukes mens man fisker fordi det kan skremme fisken.
Gode fiskeplasser for harving er der vannet er relativt grunt nært land. Omtrent en halv meter er fint. Det bør heller ikke være for mye vegetasjon i vannet fordi det kan være utfordrende dersom man setter seg fast i mørket.
Dersom det er mulig bør man ha månelyset i fjeset for å unngå at man lager skremmende skygger ut i vannet.
Vær stille!

Under er en video fra et program som gikk på NRK i 2014.

Flere ressurser:

Slik overlister du høstørreten - Aftenposten
Harvefiske - OFA

Med brukket fiskestang

noreply@blogger.com (Orange) — Tue, 09 Aug 2016 15:51:00 +0000

Når fiskestangen ikke kan svinges

Ok, så ille som en brukket fiskestang er det ikke, men jeg har brukket et ben.

Det betyr at jeg har blitt parkert på sidelinjen denne sesongen. I utgangspunktet virker dette som en katastrofe, men nå har jeg endelig muligheten til å få blåst liv i denne bloggen igjen. Det begynner å bli en stund siden jeg skrev noe her nå og jeg må si at jeg faktisk har savnet det. Det er noe veldig tilfredsstillende med å sette seg ned for å skrive om noe man virkelig interesserer seg for. Og dersom det er noen som er usikre, så kan jeg fortelle at jeg interesserer meg for fisking. Ferskvannsfiske, saltvannsfiske, isfiske, båtfiske, fluefiske, slukfiske, fiskefluer, nye og (kanskje spesielt) gamle sluker, isbor, fiskesnøre og selvfølgelig noe av det vakreste i verden: en fiskestang som står i spenn mens snella hyler. Jeg tror ikke jeg overdriver dersom jeg sier at jeg tenker på et eller annet fiskerelatert minimum en gang annenhver time.

Ok, nok om det.

I denne posten tenkte jeg at jeg kunne fortelle litt fra en fisketur jeg hadde til et fjellvann i nærområdet i midten av juni.

La oss komme i gang.

Jakten på ørretvannet

Som vi alle vet starter aldri en fisketur når man går ut av bilen for å starte på marsjen mot fiskeplassen. Den starter lenge før det. Mange ganger går man å planlegger, visualiserer og drømmer om akkurat denne turen flere dager, uker eller måneder i forveien. Dette var ikke et unntak. Jeg hadde hørt fra en bekjent om et hemmelig fjellvann som angivelig skulle inneholde en veldig god ørretbestand. Beskrivelsen jeg hadde fått var «mye fisk, god gjennomsnittsstørrelse og veldig få fiskere.» Som regel tar jeg slike beskrivelser med en klype salt. De kommer jo tross alt fra sportsfiskere, en gruppe som er notorisk kjent for å vri på sannheten slik at den passer dem selv best. Likevel var jeg ganske sikker på at dette tipset ikke bare var tull. Det kom nemlig fra en meget respektert eldre mann, vi kan kalle ham Jørgen, som ikke har for vane å villede andre fiskere. I tillegg ville han ikke si nøyaktig hvor vannet var. For meg er dette enda et tegn på at han faktisk har informasjon som andre ikke har. Det eneste han ville si var en anslått størrelse på vannet og at det lå en viss avstand nord for byen. Fiskestanga kunne jeg ikke gjøre klar ennå, men dette mysteriet skulle jeg løse!

Jeg fikk denne informasjonen i midten av februar. Det ga meg god tid til å drive etterforskning for å finne ut hvor vannet var før sommersesongen startet. Jeg startet med å forhøre meg med venner og bekjente i sportsfiskemiljøet. Taktikken var å holde tilbake så mye informasjon som mulig samtidig som jeg fikk så mye som mulig fra dem. For meg er det naturlig å gjøre det på denne måten. Ikke fordi at jeg vil ha alle fiskeplassene helt for meg selv, men jeg vil kontrollere det på et vis slik at det ikke plutselig er stappfullt med folk på favorittplassene mine. Jeg fikk ganske mye annen nyttig info ut av forespørslene, men ingenting om det spesifikke ørretvannet jeg var ute etter. Det neste steget var å starte en kartprosess som jeg har laget for både slike tilfeller og tilfeller der jeg er på utkikk etter nye uutforskede fiskeplasser. (Jeg planlegger å skrive et innlegg om denne prosessen ved en senere anledning) Dette bar frukter. Jeg sto igjen med tre kandidater. Alle disse vannene var relativt nær hverandre, så det skulle være mulig å besøke alle i løpet av en helg.

Fiskeutstyr

Så snart jeg viste hvor jeg skulle, var det bare å starte planlegging av fisketuren. Dato ble satt ganske kjapt fordi det var den eneste helgen jeg ikke hadde andre planer. Fiskeutstyret som jeg velger å ta med meg bruker jeg ofte litt tid på å bestemme meg for. På den ene siden kunne jeg jo bare ha lastet på med så mye utstyr som jeg klarte å bære, men dette tar litt å kunnskapen ut av fiskingen og det gjør at jeg stresser litt mer fordi jeg alltid her noe utstyr i sekken som jeg ikke har prøvd ennå. Dessuten føler jeg at ørretfiske i fjellvann med haspelutstyr er noe jeg har veldig god kontroll på. Dersom du ikke har kontroll, kan du lese dette innlegget før du tar et valg av fiskestang.
Til slutt endte jeg med å ta med meg dette utstyret:

Fiskestang: Shimano Antares

Fiskestang: Shimano Antares 10’ 7-21g og Shimano SpeedMaster BX 9’ 3-14g

Haspelsnelle: Shimano Stradic 1000 og en Shimano Exage 1000 som reserve

Fiskesnøre: Begge snellene utstyrt med 0,12mm Fireline smoke

Sluker: En relativt liten boks med forskjellige sluker og spinnere mellom 5 og 20 gram.

Mclean Fang og slipp håv

Håv: McLean med integrert vekt

I tillegg pakket jeg selvfølgelig med meg telt, primus, sovepose, mat og de andre vanlige tingene.

Med fiskestang i sekken

Etter jobb på fredag var det bare å sette seg i bilen for å dra på en fisketur jeg virkelig hadde sett fram til! Ørretvannene lå plassert slik at jeg kunne parkere bilen i kanten på en (elendig) grusvei og egentlig ha like lang avstand til alle tre vannene. Det var omtrent 4 timers gange til hvert og omtrent 2 timer i mellom dem. Planen som ble lagt var at jeg skulle gå til det som virket mest lovende på fredagen. Dersom dette vannet ikke hadde overbevist meg ennå, skulle jeg gå videre til neste vann på formiddagen lørdag. Det siste vannet skulle jeg gå til tidlig søndags morgen hvis det var nødvendig. Med fiskestang stikkende opp av sekken og godt humør var det bare å starte, for i verste fall kunne helga bli fylt med store avstander og lite fisk.

Når jeg kom fram til det første fjellvannet, var jeg sikker på at jeg hadde truffet på første forsøk. Det så helt fantastisk ut. Brukbart med innsekter til midten av juni å være og vakende ørret. Dette måtte jo være fulltreff!

Så feil kan man ta… Det var masse fisk der ja, alt for mye faktisk. Så mye at jeg hadde problemer med at jeg for ofte fikk fisk som knapt nok var større enn sluken. Ok, jeg overdriver, men jeg hadde ikke tatt denne turen for å hale inn ørreter på 200g. Etter 4 timers fiske bestemte jeg meg for å pakke sammen fiskestangen og traske videre så snart jeg våknet på lørdagen.

Etter en god natts søvn (jeg sover bedre i telt enn hjemme på soverommet), rigget jeg ned teltet og vandret til det neste vannet. Førsteinntrykket der var helt motsatt av det første vannet. Her så det ikke ut som om det var noe liv i det hele tatt. Jeg bestemte meg likevel for å svinge fiskestanga litt. Det ville ikke være første gangen jeg ble overrasket dersom det skulle vise seg å være kjempebra. Dessverre viste det seg at vannet var bortimot helt dødt. Muligens helt dødt faktisk, for jeg så ikke så mye som et vak engang. Avgjørelsen om å gå videre ble tatt etter bare en times fiske. Nå hadde jeg bare en mulighet igjen. Dersom det også var en skuffelse, hadde jeg enten blitt lurt eller så hadde jeg bommet kraftig på kartsøket mitt.

En overraskende fiskekamerat

Ved det siste vannet var mer vind enn ved de to første. Derfor var det vanskelig å få et like godt inntrykk av det. Likevel hadde jeg en god følelse og bestemte meg for at jeg skulle bli her til søndags ettermiddag uansett hva som hendte. Mens jeg rigget teltet fikk jeg øye på en person som sto på en høyde like ovenfor vannet. Det var tydelig at han hadde en fiskestang stikkende opp av sekken. «Dårlige nyheter», tenkte jeg med en gang. «Dersom dette skulle være et hemmelig og fantastisk ørretvann, hvorfor er det andre folk enn meg som skal fiske her?» Det viste seg at det var Jørgen, den eldre mannen som hadde nevnt vannet for meg! Du kan tro han ble overrasket når han så at jeg var der. Han påsto at dette var første gangen han hadde sett andre fiskere der, men at han var imponert over at jeg hadde funnet fram med bare den syltynne informasjonen han hadde gitt meg.

Eventyrfiske

Rundt kaffebålet fikk jeg mye nyttig informasjon fra mannen om hvilke plasser i vannet der det sto fin ørret. Nå som jeg hadde imponert han med etterforskningen min la han alle kortene på bordet og svarte på alle spørsmål jeg hadde. Heldigvis hadde jeg også noen triks jeg kunne lære han også. Vi bestemte oss for å fiske på hver sin side av vannet i noen timer og møtes ved kaffebålet senere på kvelden igjen.

Jeg bestemte meg for å starte med en sort og rød atomsild på 12g. Det nappet på første kastet! Og det var en fantastisk kamp. Valget av stang hadde falt på SpeedMasteren, og den fikk virkelig kjørt seg. Noe av det vakreste i verden for meg er en fiskestang som står i fullstendig bue i kamp mot en torpedo av en ørret. Etter en kamp som varte i et halvt minutt kom fisken seg unna! Irriterende, men det skjer relativt ofte at jeg mister den første fisken fordi jeg er for ivrig og slipper opp trykket i fiskestangen et øyeblikk. Jaja, bare å prøve igjen. Her var det i hvert fall stor fisk!

Femten minutter senere nappet det igjen i atomsilda. På nytt sto jeg der med stram fireline, fiskestang i spenn og en hylende fiskesnelle. Denne gangen var jeg mye mer fokusert på å gjøre de rette tingene, nå skulle ørreten landes! To minutter senere lå en fantastisk brunørret på 1100 gram i håven. Følelsen av å lande en utrolig fisk blir jeg aldri lei av. I løpet av de neste to timene fikk jeg fire ørreter til, alle mellom 700 og 900 gram.

Stolt ruslet jeg tilbake til bålplassen med fangsten min. Da jeg så Jørgen fikk jeg hakeslepp. Han hadde fanget et beist av en ørret. 2,3 kg! Og det virket ikke som om han var så imponert selv av størrelsen. Senere på kvelden fortalte han meg at han ikke brukte å veie fisken han fikk, men den største han hadde fått i dette vannet var mye større en 2,3kg. Her var det muligheter til å slå min personlige rekord i fjellvann som er 2150 gram.

Jeg sov bare to timer den natten. Dette var et virkelig eventyrfiske som jeg ikke ville miste et sekund av. Det var ikke mulig å holde tellingen på hvor mange ørreter jeg fikk den natten og ut over søndagen. Ingen av de talløse var under 500 gram, men heller ingen over 1100 gram. Rekorden min fikk bestå ennå en stund, men jeg tror likevel at dette var det mest ekstreme ørretfiske jeg noen sinne har vært med på.

Vennskap

Jeg og Jørgen bestemte oss for å gå sammen tilbake til bilene. Det er utrolig hvordan man noen ganger finner tonen med andre mennesker bare settingen er riktig. Vi hadde jo møttes mange ganger før, men aldri helt blitt gode venner. Nå derimot, på vei ned fra en fisketur på et fjell, var det som om vi hadde kjent hverandre hele livet. På veien ned fikk vi også avtalt at vi skulle ta oss en ny tur opp til det samme vannet ved en senere anledning. For vår del var det ikke mer enn noen flotte ørreter, hver sin fiskestang og masse etterforskning fra meg som skulle til for at det skulle klikke for oss.

Fiskestang

noreply@blogger.com (Orange) — Thu, 11 Jun 2009 18:38:00 +0000

Noen tips for valg av fiskestang

Noe av det viktigste en sportsfisker har er en fiskestang. Den, sammen med snøret og snella, er selve forbindelsen mellom fiskeren og fisken. En fiskestang for sommerbruk (dvs at man ikke tar med stenger som brukes under isfiske) kan være flere forskjellige ting. I all hovedsak deler vi inn fiskestenger i forskjellige kategorier som fluestang, bunnmeitestang, duppmeitestang, lettspinnstang, slukstang og båtstang. I denne artikkelen vil jeg konsentrere meg om den samlede kategorien for lettspinn- og slukstenger, nemlig spinnstenger. Det vil likevel være mange momenter som er vel så gyldige for de andre typene stenger.

Som vi sikkert alle skjønner er en slik fiskestang beregnet for spinnfiske. Spinnfiske er en type kastefiske med i hovedsak kunstige agn som fiskes bevegelig. De vanligste agnene er spinner, sluker, wobbler, jigger, pilker, flue og dupp, og mange andre. Spinnfiske inkluderer også i mange tilfeller fiske med naturlige agn som mark eller agnfisk, men dette er som regel mer et supplement til de kunstige agnene.

En fiskestang i kategorien spinnstang omfatter mange forskjellige stenger som alle er beregnet på hver sin type fiske. For fiske i små bekker og tjern vil det ofte kreves at du har en liten og lett fiskestang, mens under tyngre kystfiske etter torsk og liknende vil du ha mer bruk for en tung og kraftig stang. Det er derfor ikke anbefalt å kjøpe seg en fiskestang som ”kan brukes over alt”, men heller å kjøpe seg flere stenger med hvert sitt bruksområde.

Aksjon

Alle fiskestenger har en såkalt aksjon. Aksjonen til en fiskestang vil si hvordan den bøyer seg under kast og når man kjører fisk. Dette bestemmes av både av tykkelsen av materialet i stanga og av hvordan materialet er bygd opp i stanga. Det finnes tre hovedtyper for aksjonen til en fiskestang. Den første kalles for langsom- eller helaksjon. Denne typen kjennetegnes ved at stangen bøyes i hele sin lengde. Disse stengene kaster veldig presist og har en sterk rygg som hjelper til å slite ut fisken før landing. Bakdelen med langsom aksjon er at den gir mindre kontakt med agnet når fisken skal krokes. Det krever derfor mer erfaring for å fiske med en slik stang. Den neste kalles for halvaksjon. En fiskestang med denne aksjonen kjennetegnes ved at halve stangen bøyes under press. Slike stenger gir bedre krokings egenskaper, men mer upresise kast. Den siste typen aksjon kalles for rask- eller toppaksjon. Disse stengene er enda mindre presise i kastene men har til gjengjeld veldig gode krokings egenskaper. En fiskestang med toppaksjon bøyes en fjerdedel under press.

Kastevekt

Alle spinnstenger er klassifisert med en kastevekt. Kastevekten er som regel skrevet på stammen av stanga slik at den er enkel å se for brukeren. Den angir et intervall for vekten av sluk som man bør holde seg innenfor når man fisker. En fiskestang med slukvekt som går opp til 12 gram eller lavere kalles som regel for en ultralett fiskestang. Beveger man seg litt opp til stenger som har en øvre grense på 25, vil det være en lett til medium stang. Disse grensene går oppover til man kommer til tung. Det har liten eller ingen praktisk betydning hva det kalles, men det gir en pekepinne på hva stangen er beregnet på. En fiskestang som har slukvekt opp til 12 gram er en ypperlig stang til lett ørret og røyefiske. Den gir deg muligheten til å kaste lette sluker relativt langt. Skal du fiske sjøørret derimot bør du bevege deg opp til en stang som har slukvekt opp til 25 eller 30 gram. For laks eller kystfiske er stenger opp til 50 eller 60 gram passelig. Dette kommer alt an på hvilke sluker du liker å bruke når du fisker.

Stanglengde

Mange er ikke så veldig opptatt av lengden på en fiskestang. Stanglengden er likevel veldig viktig for hvor bra en stang vil prestere under de gitte forhold. Det finnes mange grunner til å velge akkurat den stanglenden man vil ha. Den viktigste årsaken er nok kastelengden. En lengre fiskestang gir deg som regel lengre kast enn en kort fiskestang med samme kastevekt. Spesielt for kystfiske etter sjøørret er det gunstig å ha en lang og god stang. Fisker man derimot mest i små bekker der lange kast ikke er nødvendig og det heller ikke er hensiktsmessig å ha en lang stang, vil en kort stang gi mest glede til fiskeren. Fiskestenger finnes i alt fra 4-5 fot og oppover til 15-16 fot.

Flerdelte stenger

En annen ting å tenke på som er relatert til stanglengden er transportlengden av en fiskestang. Det er ofte at man rett og slett ikke har plass til å drasse med seg en kjempelang stang på tur. Da har man egentlig to alternativer, enten en flerdelt stang eller en som er kortere. Bakdelen med å ha en flerdelt stang er at det er flere skjøter og dermed flere svake punkter i stanga.

Teleskop fiskestang

For korte eller lange fisketurer med sekk vil det likevel ikke være plass nok i sekken til å dra med seg hele stanga. Løsningen da kan være en teleskop fiskestang. Det er en stang der leddene kan skyves inn i hverandre for å minske lengden av stanga. I de fleste tilfeller kan likevel ikke en teleskopisk stang sammenliknes med en som ikke er det i prestasjon, men den gir likevel muligheten til å fiske i situasjoner som ellers ikke ville gitt det.

Snellefester

På spinnstenger finnes det to forskjellige snellefestetyper. Den første, og mest vanlige, er for haspelsneller. den vanligste typen feste for haspelsneller er et såkalt ”screw down” feste der den fremste delen av håndtaket skrus ned over festet på snella. Den andre typen snellefeste er for multiplikatorsneller. Disse festene er nedsunket i håndtaket for å gi bedre grep med fingrene. De har også som regel et pistolgrep.

Stanghåndtak

Stanghåndtakene i dag er som regel laget av skumgummi eller kork. Disse to materialene gjør stort sett den samme jobben og fungerer ypperlig begge to. Den eneste forskjellen er at en fiskestang med korkhåndtak som regel ser mye bedre ut enn en med skumgummi.

Fisketips før sesongen

noreply@blogger.com (Orange) — Fri, 01 May 2009 22:55:00 +0000

5 enkle fisketips

Nå når fiskesesongen virkelig begynner å nærme seg med stormskritt kan det være godt for alle oss med litt sløv hukommelse å få en liten oppfrisker på en del ting som kan ha gått i glemmeboka. Derfor tenkte jeg at jeg kunne liste opp noen enkle fisketips som kan hjelpe til med å få i gang rustne fiskere etter vinteren. Fisketips kan egentlig være så mangt. I denne artikkelen skal jeg ta for meg noen helt enkle og grunnleggende ting.

Fisketips 1:

Fisken står som regel dypere i vannet midt på dagen enn den gjør morgen eller kveld. Dette er et faktum som de fleste fiskere har fått erfare veldig ofte. Grunnen er egentlig ganske enkel. Midt på dagen om sommeren er det som regel ganske varmt ute, og de fleste fiske artene trives ikke så veldig godt hvis det blir alt for varmt i vannet. De søker derfor til områder med dypere vann fordi vannet er kaldere der. Temperaturen i vannet er også grunnen til at fisket som regel er best om morgen og kveld. Fisken blir ofte dorsk og lat hvis det er for varmt i vannet.

Fisketips 2:

Vær nøye med tilslaget. Dette er kanskje noe av det vanskeligste for uerfarne fiskere å få til. Timingen i tilslaget handler om at man ikke skal dra til for tidlig, men heller ikke vente til fisken har sluppet unna. For å si det enkelt; gi fisken tid til å bite på før du drar til, men ikke vent så lenge at fisken klarer å komme seg av.

Fisketips 3:

Varier hastigheten under innsveiving. Dette er veldig viktig, mer viktig enn de fleste faktisk tror. Egentlig skal man ikke bare variere hastigheten, man bør legge inn stopp i innsveivingen. Alt dette er med på å få oppmerksomheten til fisken og stoppene gir den ofte muligheten til å bite på. Det er faktisk under stopp og rett etter at man oftest får fisken på kroken.

Fisketips 4:

Prøv lyse farger om dagen og mørkere når kvelden og natten kommer. I mørket vil sluker som har mørk farge gi en mye finere silhuett enn lyse. Om dagen gjør de lyse fargene seg mer gjeldene og vil derfor fungere bedre.

Fisketips 5:

Ikke fisk med sluk hvis det er blikkstille på vannet. Det kan rett og slett virke som om det er helt dødt og fisketomt i vannet mange ganger når det er blikkstille. Trikset er å bytte over til flue eller mark og la disse ligge. Er det derimot litt vind eller regn er sluken igjen et ypperlig redskap som bør være et førstevalg.

Jeg går ut i fra at det er mange av dere som gleder dere til fiskesesongen kommer i gang for alvor. Jeg skal prøve å komme med nyttige fisketips på denne siden gjennom hele sommeren, så følg med.

Personvernregler

noreply@blogger.com (Orange) — Fri, 01 May 2009 22:49:00 +0000

Denne nettsiden/bloggen bruker tredjeparts reklame firmaer for å vise reklamer til besøkende av siden. Disse tredjeparts firmaene kan samle inn og bruke informasjon om dine besøk på denne og andre sider for å kunne vise reklamer for varer og tjenester til deg. Dette inkluderer ikke navn, telefonnummer, adresse eller e-post adresse. Hvis du vil vite mer om dette og vite hvilke valg du har rundt emnet, kan du besøke Google's privacy ads.

Hvis du ikke vil at reklame selskaper skal kunne samle inn informasjon om dine vaner på nettet, kan du fikse dette på Network Advertising Initiative.

Google bruker Doubleclick dart cookie for vise reklamer gjennom sitt adsense nettverk. Du kan få mer informasjon om dette på doubleclick, og muligheter for å melde deg ut på Google’s personvern sider.

Personvern

Jeg respekterer ditt personvern og jeg er dedikert til å beskytte ditt personvern når du er online på denne siden fiskehistorier.blogspot.com. Følgende forklarer hvordan jeg samler inn informasjon til denne bloggen.

RSS feeds og E-post oppdateringer

Hvis en bruker vil abonnere på en RSS feed eller E-post oppdateringer fra denne siden, vil jeg spørre om kontaktinformasjon som navn og e-post adresse. Brukere kan kansellere sitt abonnement når tid som helst. Din personlige informasjon vil aldri bli solgt eller gitt til en tredjepart. Jeg vil heller aldri bruke denne informasjonen for å sende ut spam.

Log filer og statistikk

Jeg bruker statcounter for å kunne holde oversikt over besøkende på siden. Gjennom statcounter får jeg informasjon om IP adresser, webleser, internettleverandør, hvilken side du kom fra, hvilken side du forlater og hvilke sider du har besøkt, OS, dato/tids stempel, brukernes bevegelser i sin helhet. IP adresser og lignende er ikke linket til personlig identifiserbar informasjon.

Cookies

En cookie er data som er lagret på brukerens datamaskin og inneholder informasjon om brukeren. Denne siden bruker ikke cookies. Noen av partnerne bruker derimot cookies. (for eksempel annonsørene) Jeg har ingen adgang til disse cookiene som annonsørene bruker.

Lenker

Denne sider inneholder lenker til andre nettsteder. Jeg er ikke ansvarlig for personvernet på disse nettstedene. Jeg foreslår at brukerne er klar over dette når de forlater denne bloggen og at de leser personvernreglene på hver eneste av de sidene som samler inn personlig informasjon. Disse personvernreglene gjelder kun for informasjon som blir samlet inn av denne bloggen.

Annonsører

Jeg bruker utenforstående reklame firmaer for å vise reklamer på denne bloggen. Disse reklamene kan inneholde cookies og blir samlet inn av firmaet som reklamerer. Jeg har ikke adgang til denne informasjonen. Jeg bruker Google Adsense for å vise disse reklamene. Besøk deres sider for å lese deres egne personvernregler.

Kontakt

Hvis du har noen spørsmål kan du kontakte meg på orange.web.enterprises@gmail.com.

Slukfiske etter gjedde

noreply@blogger.com (Orange) — Sun, 22 Mar 2009 16:23:00 +0000

Hvordan fange gjedde med spinnutstyr

Gjedde er en av de mest populære sportsfiskene vi har i Norge. Det er også en veldig populær og yndet fisk i mange andre deler av verden. Grunnen er egentlig ganske enkel; gjedden er en fisk som kan bli veldig stor og den gir også en god kamp for fiskeren.

Før vi går løs på fiskemetodene skal vi gå gjennom noen fakta om gjedden.

Gjedden er en av de største rovfiskene vi har i ferskvann. Den finnes i innsjøer, små dammer og elver i de fleste delene av landet. Gjedde er dessuten en vanlig fisk i hele Europa, Asia og de nordlige delene av Amerika. Den er også en av de få ferskvanns artene som kan tåle en del saltinnhold i vannet. Dette gjør at havområder med relativt lavt saltinnhold (ikke over 7 promille salt) som regel inneholder gjedde. Et godt eksempel på dette er Østersjøen, der noen plasser er veldig mye gjedde.

Når vannet begynner å bli varmere på våren, begynner gjedden å gjøre seg klar til gyting. Under parringsleken har som regel en hunn gjedde flere hanner som følger etter den. En hunn gjedde blir betraktelig større enn en hann. Som regel klekkes eggene etter så lite som 10-15 dager. Dietten til yngelen består i begynnelsen av stort sett innsekter og små larver. Så snart de blir noen få centimeter lange begynner den å spise annet fiskeyngel. Det er denne dietten som gjør at en gjedde har en enormt bratt vekstkurve i starten. En gjedde er kjent som en glupsk fisk. Dette illustreres godt av at den foretrekker byttefisk som er opp mot 15% av sin egen kroppsvekt. I vann der det er rikelig med tilgang på byttefisk, spiser som regel gjedden 1-2 måltider i uken. En gjedde i disse vannene vil som regel bli veldig store. I de vannene der det er dårligere tilgang, jager den mer etter maten og spiser oftere. Fisken blir som regel ikke så stor i disse vannene. Favorittmaten er nok andre fiskearter, men en gjedde spiser stort sett det den kommer over. Den er kannibalsk og spiser også frosk og til og med små fugl som forviller seg inn i vannmassene.

Gjedden er en fisk som oppholder seg i nærheten av bunnen i de fleste tilfeller. Det finnes imidlertid utallige unntak til denne forestillingen av gjedden som en typisk bunnfisk som gjør at vi ikke kan ta noe for gitt. En gjedde jakter i hovedsak ved hjelp av synet. Dette understrekes av at den stort sett er aktiv om dagen. Det har imidlertid blitt påvist at den har veldig god smaks og lukte sans.

Gjeddefiske – hvordan finne den?

En gjedde er som regel en veldig lett fisk å få på kroken. Så lange du klarer å finne ut hvor den står. De fleste som fisker etter gjedde med slukutstyr fisker på sommeren når vannet er relativt varmt. Let da i områder som har vegetasjon i nærheten. Disse områdene innholder veldig ofte fisk. Det har vært nevnt tidligere at ørreten og røya liker seg i områder som dette. Gjedda spiser disse artene så derfor vil den også være rett i nærheten. Det samme vil gjelde for grunner, bukter, skrenter og liknende. Det kan derfor være veldig lurt og komme seg litt opp i høyden før man fisker for å få øye på disse områdene.

Hvis vannet er kaldere vil en gjedde trekke til dypere vann der vannet er varmere. Du må derfor velge et agn som kommer dypere ned i vannet. En annen ting å tenke på når det er kaldt i vannet er at innsveiving av agn bør være mye roligere enn hvis vannet er varmt. Kaldt vann gjør at fisken senker tempoet.

Hvilket agn skal brukes for å fange gjedde?

Hvis vi skal fiske gjedde på grunt vann, er det lette sluker og spinnere med tynt metall som brukes. De fiskes i moderat tempo med mange stopp. Selv om slukene skal være lette, kan det være lurt å bruke noen med litt størrelse. Det hindrer at du får all den minste fisken. Flyte wobblere er også et suverent agn på grunt vann. Prøv å fisk en overflate wobbler langs siv kanter. Det er utrolig moro når fisken kommer ut av intet og kaster seg over wobbleren.

Skal du fiske på litt dypere vann, er det påkrevd med litt tyngre utstyr. Store tunge spinnere er som regel førstevalget til de mest erfarne gjeddefiskerne. Husk å la dem synke helt til bunnen før du begynner innsveivingen. Wobblere er også glimrende her, men nå må du bruke typen som synker. La den gå med moderat fart langs bunnen.

Det er også populært å fiske med naturlig agn etter gjedde. I mange tilfeller er det faktisk det som gir best resultat. Problemet med dette er at du først må få tak i agnet før du kan fiske med det. Vanlige agn arter er mort og laue. I Norge, og mange andre land, er det ulovlig å fiske med levende agn. Derfor må fisken avlives før den kan brukes til fiske.

En ting som er veldig viktig når man fisker gjedde er at man må modifisere det vanlige snøret sitt litt. En stålfortom er påkrevd. Dette er på grunn av at en gjedde har utrolig skarpe tenner som lett biter over et tynt nylon snøre.

Når du skal lande en gjedde må du passe fingrene. De må holdes langt unna kjeften til gjedda fordi et bitt kan gi deg store skader. Bruk et fast grep rundt nakken for å få fisken i land.

Slukfiske: Ørret

noreply@blogger.com (Orange) — Mon, 23 Feb 2009 14:20:00 +0000

Ørreten er Norges favorittfisk når det gjelder hobbyfiske i ferskvann. De fleste har på ett eller annet vis fisket etter denne pene og ikke minst velsmakende fisken en gang i løpet av livet. I dette innlegget skal jeg ta for meg hvordan du kan fiske med sluk etter ørret. I hovedsak skal jeg legge vekt på fiske i vann og tjern, men mange av de samme teknikkene kan og bør brukes til slukfiske etter ørret i elv.

Ørreten er som vi alle vet en rovfisk som spiser stort sett det den kommer over hvis den er sulten. Insekter, småfisk og i grunnen alt som lever i vannet er et bytte for ørreten. Det hender faktisk at den til og med spiser mus og frosk som har forvillet seg ut i vannmassene.

Når vi fisker med sluk er det flere av disse tingene vi prøver å etterligne. Småfisk er kanskje den vanligste, men egentlig trenger vi ikke å etterligne noe som helst. Ørreten er en fisk som kan bite på noe som ikke ligner dens naturlige bytter i det hele tatt. Hvorfor den gjør det er det mange teorier på, men den mest trolig er fordi den vil beskytte sitt område fra inntrengere.

Hva trenger du?

Det er ikke rare utstyret man trenger for å fiske ørret med sluk. En stang, en snelle, snøre (mono eller multifilament) og noen sluker er alt som skal til. Det er likevel å anbefale å ha utstyr som faktisk passer sammen. Med det mener jeg at slukvekten på stanga tilsvarer de slukene man har tenkt å bruke, snella er dimensjonert for snøret og snøret har en fornuftig diameter for fisket.
For standard ørretfiske i venn og tjern der ørreten ikke blir veldig stor er en stang med slukvekt på ca 3 – 15 gram og anbefale. Til denne stanga bør man bruke en snelle i størrelse 1000 eller noe der omkring. Snøret bør ligge rundt 0.25 mm hvis det er mono filament og rundt 0.12 hvis man bruker multifilament. Det kan også være en fordel å ha noen hurtigkoblinger tilgjengelig for enklere slukbytte.

Hvilken sluk skal man bruke?

Dette er et utrolig vanskelig spørsmål å svare på. Det beste svaret som kan gis er at man må prøve seg fram. Alt kommer an på hva ørreten vil ha akkurat der og da. Det varierer fra vann til vann og faktisk også fra dag til dag. Likevel er det viktig å legge merke til hva du får fisk på. Hvis en sluk utmerker seg som en spesielt god fiskefanger, bør denne være ditt førstevalg. Hvis du ikke har en fjerneste anelse på hva du skal bruke finnes det noen enkle retningslinjer; bruk lyse farger når det er lyst og mørke farger når det er mørkt.

Størrelsen på sluken er veldig viktig av to grunner. Den første er om den passer til kastevekten på stanga di. Hvis sluken er for lett for stanga vil du få store problemer med å få lengde på kastene. Og det er faktisk utrolig irriterende å ikke nå ut til der du ser fisken står. Er sluken for tung derimot kan du risikere å brekke hele stanga, og da er jo fisketuren over for den dagen. Den andre grunnen er rett og slett størrelsen på fisken som er der du fisker. Snittstørrelsen på ørret varierer veldig fra vann til vann. Enkelte plasser kan det være enorme mengder med småfisk på 200 – 300 gram. Det vil da være håpløst å fiske med en stor sluk som fisken ikke klarer å bite over engang. Andre plasser kan det være en god del stor ørret. Da kan man tillate seg litt større sluker.

Det finnes enormt mange forskjellige sluker på markedet i dag. Det er faktisk veldig vanskelig å finne ut hvilke sluker man skal kjøpe. Bare gå inn på en hvilken som helst sportsforretning med brukbart utvalg så skjønner du hva jeg mener. Nøkkelordet når du skal fylle slukboksen din er imidlertid variasjon. Man må prøve å variere så mye som mulig i farger, størrelse og form fordi man som sagt aldri vet hva ørreten vil ha akkurat der og da. I min slukboks ligger det sluker av mange forskjellige slag, men det er likevel ikke alt jeg tar med meg når jeg drar på tur. I hovedsak satser jeg på å ta med meg noen sluker av hver farge og hver størrelse. Har du en stang som har en kastevekt på 3 – 15 gram vil det kanskje være lurt å ta med noen sluker i 4, 7, 10, 12 og 15 grams størrelse. Prøv å sett sammen et utvalg av farger som skiller seg fra hverandre. For eksempel kan du ha noen i blå/sølv, noen i rød/gull og noen i sort/gul. Prøv å skaff deg et så godt utgangspunkt som mulig med forskjellige variasjoner. Etter hvert som du blir kjent der du fisker vil du få et bedre grunnlag til å bestemme hvilke sluker ørreten liker best.

Fisketeknikk

Stikkordet for slukfiske etter ørret er å fiske av et størst mulig område og så flytte på seg. En god teknikk for å få gjort dette er den såkalte vifteteknikken. Denne går ut på at du første begynner med et par kast rett ved land den ene veien. Etter hvert beveger du kastene dine i en vifteform til du ender opp med å kaste langs land den andre veien. Da vil du ha fisket dratt sluken din gjennom de fleste områdene som du kan nå fra din posisjon. Hvis vannet du fisker i ikke er veldig grunt, kan det også være lurt å fiske av de forskjellige dypene også. Teknikken her er at du teller hvor lang tid sluken bruker på å synke til bunnen. Kastet etter lar du sluken synke litt kortere, og fortsetter slik helt til du har fisket av alle dypene. En ørret kan være ganske stasjonær og vil i mange tilfeller ha sluken servert rett foran nesen. Hvis du etter å ha fisket av et godt område grundig ikke har klart å lure en ørret, har du to valg. Hvis du fortsatt har tro på området, er det bare å bytte sluk å starte på nytt med avfisking. Har du ikke tro lenger kan du bare flytte deg til en ny plass. I mange tilfeller er det lurt å flytte seg til en ny plass uansett fordi all kastingen med sluk vil mest sannsynlig skremme en god del fisk. Gå heller tilbake til den samme plassen senere.

Slukfiske etter ørret handler også mye om å vite hvor du finner fisken. Å kunne lese et vann er ofte den største forskjellen på en vellykket fisketur og en som ikke gir noe fangst i det hele tatt. På dagtid er ofte den beste plassen for å finne ørreten rett utenfor ett innos. Her vil det alltid være en jevn strøm av føde til ørreten i form av insekter og andre ting som blir ført med strømmen. Finner du ut hvor det er grunner, vil det også være veldig stor sannsynlighet for at det står noe fisk der. Det er nemlig ofte på slike plasser at ørreten gyter. Et annet godt tips er i siv kanter. Her vil det falle innsekter ned på vannet fra sivet, og ørreten står bare under og venter.

Til slutt vil jeg bare ta med noen av mine personlige favoritter. Den sluken jeg har fått mest fisk med er en 12 grams spesial i gul og grønn. Denne fargen er ikke så vanlig, og jeg er fortsatt litt forbauset over at jeg har fått fisk på den. En annen god sluk som jeg bruker ofte er atomsilda. Den er veldig lettkastet og gir meg muligheten til å nå ut til der jeg vil fiske.

Ikke glem at slukfiske etter ørret framfor alt handler om variasjon og tålmodighet!

Har du en egen favoritt sluk til ørret? Legg igjen en kommentar, for jeg vil gjerne høre om det.

Sjøørret om vinteren

noreply@blogger.com (Orange) — Mon, 09 Feb 2009 12:00:00 +0000

Tidlig sjøørretfiske

Det er mange av oss som ikke klarer å vente til sommeren før vi starter fiskesesongen. En del synes at isfiske er et godt alternativ, mens andre synes at isfiske blir litt kjedelig og ensformig. For de som synes dette vil jeg anbefale sjøørretfiske. Kanskje det virker litt rart for mange av dere å skulle fiske sjøørret om vinteren, isen ligger hardt på elvene og det er som regel ikke akkurat tropiske temperaturer. Likevel så har det tidlige sjøørretfisket blitt mer og mer vanlig blant ivrige fiskere.

Det er mange måter å fiske etter sjøørreten om vinteren/tidlig vår. Har du båt er dette en stor fordel fordi du kan komme deg til gode plasser som du ikke hadde vært i nærheten av å nå fra land. Du kan også i større grad regulere din egen angrepsposisjon. Sjøørretfiske fra båt om sommeren er i veldig stor grad forbundet med dorging, og dorging fungerer like godt ellers på året også. Det eneste du trenger å tenke litt på er at når vannet er kaldt vil sjørreten, og de fleste andre fiskene, holde et noe lavere tempo. Dette gjør at du kanskje bør vurdere å dorge med litt lavere fart enn du gjør under sommerens sjøørretfiske.

Hvordan finne sjøørret

For å kunne fiske effektivt etter sjøørreten er det viktig å faktisk ha litt peiling på hvor den kan befinne seg. Havet og alt annet vann har en ganske spesiell egenskap i forhold til annen veske; den fryser fra toppen og ned. Dette betyr at det kaldeste vannet i havet vil ligge øverst i vannmassene om vinteren. Sjøørreten er ikke spesielt glad i veldig kaldt vann, og vandrer derfor ut til dypere og mindre tilgjengelige områder for oss fiskere når temperaturen faller. En tommelfingerregel sier at hvis temperaturen i vannet faller under 4-5 grader, vil du få store problemer med å finne sjøørret nært land. Du vil i mange tilfeller være avhengig av båt for å nå ut til fisken.

Er temperaturen over 5 grader i vannet derimot, vil vi ha ganske mange plasser vi kan finne fisk. Under sjøørretfiske er det viktig å være klar over hvorfor vi kan forvente å finne sjøørreten akkurat der den er. Sjøørreten er som de fleste andre arter på stadig jakt etter mat. Er det god tilgang på mat, vil det som regel være sjøørreter tilstede. Disse fiskene liker også å finne områder med relativt lavt saltinnhold i vannet. I brakkvannsområder vil du sjelden bli skuffet! Vann som kanskje har litt ekstra varme og omgivelser som gir litt ly liker også sjøørreten godt. Uansett så er det viktig å huske på at sjøørreten, i motsetning til laksen, ikke vandrer over store områder. Den holder seg som regel innenfor samme fjordsystem som elva den skal gyte i er. Det er altså liten vits i å fiske etter sjøørret hvis det ikke er en sjøørretelv i nærheten.

Klassisk gode plasser for sjøørretfiske er viker, bukter og grunne områder i fjordene. Finner du en plass med ren gjørmebunn kan det virkelig være en god plass for å fange noen sjøørreter. Det som er facinerende og i mange tilfeller frustrerende er at ingen ting er sikkert med sjøørretfiske. Den ene dagen kan det rett og slett være utrolig godt fiske mens det neste dag kan være som om det aldri hadde være en sjøørret på samme plassen! Derfor er det viktig å ikke fryse fast (bokstavelig talt) på den samme plassen hvis den ikke gir uttelling. Beveg deg til neste plass som ser brukbar ut hvis det ikke er tegn til liv der du er.

Sjøørret med slukstang

For de av oss som liker å kaste fra land med slukstang finnes det veldig mange gode valgmuligheter for agn. Fortrekker du å bruke sluker, vil jeg av personlig erfaring anbefale Atomsilda som produseres av Remen. Denne fisker utrolig godt etter sjøørret, og du får i tillegg veldig gode kastelengder på grunn av den kompakte kroppen. Rød og svart Atomsild er min klare favoritt for sjøørretfiske! Andre sluker jeg har hatt gode resultater med er Tobis fra Jensen, Møresilda fra Remen (rød og gull) og Toby fra Abu. Skulle du ha lyst til å prøve en wobbler finnes det her også veldig mange gode alternativer. Det man bør være obs på er at wobblere som regel er vanskeligere å kaste enn sluker. Fra land har jeg faktisk hatt best resultater med Rapala Original. Under dorging er førstevalget mitt X-Rap fra Rapala. En som jeg aldri har fått helt taket på er Tasmanian, men jeg har hørt utrolig mye godt om denne, så den er definitivt verdt et forsøk. Skulle ingen av disse forslagene slå an kan det være lurt å gi en jigg et forsøk, eller rett og slett finne en annen plass å fiske. Som sagt så må du bevege deg ofte for å finne fisken under sjøørretfiske.

Sjøørret med fluestang

Fluefiske etter sjøørret er også veldig populært mange steder. I all hovedsak forgår dette fisket i fjæresteinene og på andre grunne områder på grunn av begrensningene de relativt korte kastene gir, men det trenger ikke være noen bakdel. Sjøørreten er mye inne å lurer på grunna og spiser tanglopper, små reker, børstemark eller andre godsaker som finnes nært land, og et flytesnøre gir deg den perfekte muligheten til presentere fluene dine på en uimotståelig måte. Prøv små rosa eller oransje reker, børstemarkimitasjoner eller noen mellomstore streamere. Og for all del, ikke glem vadere!

Det er ingen vits i å vente til sommeren før du kan starte med sluk eller fluefiske. Husk bare å kle deg godt hvis du ikke vil ha en veldig ubehagelig opplevelse. Har du tenkt å bruke ferskvannsstanga er det også viktig å huske å skylle den godt etter at du har brukt den så den ikke ruster. Og når vi er inne på rust, så kan sjøørretfiske tidlig på året være en gylden mulighet til å banke litt rust av fisketeknikken til sommerens eventyr starter.

Isfiske tips

noreply@blogger.com (Orange) — Wed, 14 Jan 2009 09:56:00 +0000

Isfiskets hemmeligheter

Isfiske tips som gjør at det blir enklere for deg å få fisk på isen.

Isfiske kan i mange tilfeller være vanskeligere enn andre typer fiske. Hvis man ikke er veldig godt kjent i de vannene man fisker, så vil det være en stor oppgave å faktisk finne ut hvor fisken holder til når vannet er dekket med is. Selv de mest erfarne isfiskerne kan noen gang bare bli sittende å riste på hodet over at de aldri finner den fisken som de faktisk vet er under islokket. Likevel, det finnes tips som kan hjelpe deg når du er på isfiske tur. Her får du servert noen.

Bytt isfiskeutstyr

Som regel så bruker de fleste et standard sett når de er på isfiske. Får de ikke fisk på denne metoden, så gir de rett og slett opp. Sist de isfisket på det samme vannet, så tok jo fisken dette agnet hele tiden. Men isfiske, og fiske generelt, er nok litt mer komplekst enn som så. Det er ikke sikkert at det samme som fanget fisk i går fungerer i dag. Her kan man trekke en parallell til fluefiske, der man ofte bytter flue for å finne ut hva fisken vil ha akkurat den dagen.

Selvfølgelig er det ikke sånn at den sikre metoden ikke er verdt å prøve, tvert i mot. Mest sannsynlig så er det denne metoden som fungerer. Derfor bør man alltid starte med den metoden som man tradisjonelt har fått mest fisk på. I de fleste tilfeller er dette røyeblink med maggot til røye, pimpel til abbor og lokkemeite eller mormyshka til ørreten. Det er ikke uten grunn at disse isfiske metodene har gitt best resultater opp gjennom årene. I de tilfellene de ikke gir resultat, er det derimot liten vits i å tviholde på dem. Prøv noe nytt!

Isfiske etter røye

Røye tatt med maggot

De fleste som har prøvd isfiske begynte med en enkel kombinasjon av røyeblink og maggot. Det er det klart mest brukte redskapet til isfiske. Som navnet sier så skal den være spesielt god til å fange røye. Derfor bør man alltid starte med røyeblink hvis man vet at det er røye som er den dominerende fisken i vannet. Røyeblinken fungerer ved at den lokker til seg fisken, gjerne på ganske lang avstand, ved at den blinker som om det skulle være en fisk. Røya blir ofte nysgjerrig på hva dette kan være, og tar turen bort for å ta en titt. Det hender faktisk ganske ofte at røya biter litt i kanten på blinken før den får øye på maggoten som henger hjelpesløs under. Da biter den som regel. Men det er ikke alltid at røya er like ivrig etter å ta når man bruker røyeblink under isfiske. Det kan man ofte se når man fisker i klart og grunt vann. Røya kan svømme helt inntil blinken, men den vil likevel ikke bite på. Det er da vi som driver med isfiske må begynne å vurdere andre metoder.

Som vi vet så er røya kannibal. Derfor kan det være lurt å prøve å bytte ut maggoten med en liten bit av buken til en røye som du allerede har fanget. I mange tilfeller så har dette gitt meg helt utrolige fangster under isfiske. Skulle det likevel vise seg at røya bare svømmer forbi, kan det være lurt å bytte ut hele røyeblinken. Da er det som regel lurt å gå over til noe som er noen størrelser mindre. Siden røya er glad i sine egne artsfrender, så er det nærliggende å prøve en balansepilk i farger som etterligner den selv agnet med en maggot eller to. Et annet alternativ er mormyshka. Prøv ut forskjellige agn til du treffer det røya faktisk vil ha.

Det kan være verdt å vite at røya i motsetning til ørreten ikke er fredet i gytetiden. Derfor er det verdt å ta seg en isfiske tur til røyevannene rett etter at isen har lagt seg. Man konsentrerer seg da i hovedsak om de såkalte røyevarpene. Det er de plassene hvor røya gyter. Finner du disse plassene kan du få et eventyrlig isfiske. I og med at røya også spiser sine egne, så returnere ofte fisken til varpene om våren for å spise nyklekket yngel. Varpene finner du på sandbanker på grunt vann, skråninger på store dyp eller i inn eller utos til vannet. Det kan derfor være lurt å legge merke til disse plassene på sommeren for at du skal være klar til vinterens isfiske.

Isfiske etter ørret

Nydelig ørret tatt under isfiske

Ørreten er ofte en treg fisk under vinterens isfiske. Noen påstår faktisk at den ikke spiser i det hele tatt, og må tirres for at den skal bite. Det er nok en sannhet med store modifikasjoner, men det er en kjensgjerning at ørreten er mye slankere om vinteren. Hvis jeg skal isfiske i et vann der jeg vet det er mye ørret, starter jeg alltid med mormyshka. Helst så starter jeg med en ganske stor i fargene gull, blå eller grønn. Det er disse som har gitt meg best resultater. Slår det feil, så justerer jeg meg ned til mindre størrelser og kanskje en annen farge. Det er likevel viktig at man ikke bruker en alt for liten mormyshka, fordi krokene på disse ofte ikke er beregnet til å kjøre stor ørret. Isfiske med mormyshka forutsetter at du fisker aktivt og kan være utrolig spennende hvis fisken faktisk er i bettet. Hvis du enten ikke orker å fiske aktivt, eller har flere stikker, så er mulighetene tilstede for å sette ut et ståsnøre. Jeg agner ståsnørene mine med meitemark uten blink av noe slag. Ståsnørene skal beveges minst mulig og har derfor blitt en favoritt blant mange "late" isfiskere. Balansepilken er også verdt å prøve på isfiske etter ørreten, men ofte kan de bli litt for store. Til slutt bruker jeg lokkemeite. Lokkemeite er en isfiske metode som egentlig er det samme som røyeblink metoden, bare at skjea er mindre og kan ha en litt annen form. Som regel agnes kroken under skjea med meitemark, men det er verdt å prøve maggot også.

Isfiske etter Abbor

Det kan være veldig morsomt å fiske abbor på isen

Abboren er et populært mål for isfiskere. Det er en fisk som man rett og slett bare kan hale opp hvis man treffer rett med utstyr og plass. De fleste foretrekker å bruke pimpel med lyskrok. Ofte så trenger du ikke å agne pimpelen hvis fisken er i bettet, det er bare om å gjøre å få isfiske utstyret så raskt som mulig ned i hullet. Skulle du likevel ikke ha hell med pimpelen, så kan det være lurt å prøve en lyskrok med andre farger eller å bytte agn på kroken. Fjærmygglarver, maggot og meitemark er alle gode alternativer, men jeg holder en knapp på fjærmygglarver. Derfor fisker jeg også ofte abbor med lokkemeite og fjærmygglarver. Et tredje alternativ kan være å prøve mormyshka.

Som du sikkert har fått med deg så er det variasjon som er budskapet. Prøv deg fram til du finner ut hva som faktisk fungerer på den dagen du er ute. Hvem vet, kanskje du finner ut noe som vil gjøre ditt isfiske mye mer effektivt.

Et annet tips jeg har er å sørge for å ha varme nok sko når du er på isen. Det finnes veldig mange forskjellige typer sko som vil gjøre denne jobben utmerket. Min personlige favoritt er Sorel. Husk på at du ikke kjøper sko som er for trange, da vil du nemlig fryse uansett hvilke sko du har. Isfiske skal ikke være ubehagelig!

Isfiske: Maggot eller mark?

noreply@blogger.com (Orange) — Wed, 07 Jan 2009 11:00:00 +0000

Maggot og andre fristelser

For de fleste nordmenn så er det påsken som er høytid for isfiske. Det er da godværet kommer og temperaturen begynner å stige til det menneskelige igjen. Men for de ivrigste så starter isfiske sesongen allerede når isen er trygg nok til å gå på. Det betyr at de allerede er i gang.. I denne posten skal jeg presentere noen forskjellige agntyper til isfiske. Forhåpentligvis så kan det være til hjelp til deg som har blitt bitt av isfiske basillen, men ennå ikke har helt kontroll på hva du skal bruke når du fisker.

Maggot

Det desidert vanligste agnet for isfiske er selvfølgelig maggot. Det vil forundre meg mye hvis det er noen nordmenn som ikke vet hvordan disse krypene ser ut. Maggot er larvene til spyfluer. Stort sett hele vinterhalvåret får man kjøpt maggot i en hvilken som helst sportsbutikk med et brukbart utvalg. Som regel så kan du også velge mellom rød og hvit maggot, og i mange tilfeller får du kjøpt bokser inneholder både røde og hvite.
Maggoten fiskes som regel med røyeblink (isskje), men kan like gjerne brukes sammen med en pimpel, balansepilk eller på en mormyska. Det kommer helt ann på hva fisken vi ha der du fisker. Uansett å er maggot et utmerket agn for de fleste fiskearter men kanskje spesiellt røye.

Mark

Mark har også utviklet seg til å bli et vanlig isfiske agn. Og hvorfor ikke? Mark fungerer jo helt topp om sommeren, hvorfor skulle ikke fisken like den på vinteren? Det er i hovedsak til ørret fiske mark brukes. De fleste bruker faktisk bare å tre mark på en krok og feste et splitthagl et stykke over, for så å bare la den henge der eller ligge på bunnen. Likevel så byr marken på de samme valgmulighetene som maggot, men den vil kanskje være litt for stor til å tre på de små krokene på en mormyska. I de store byene i Norge er det ikke noe problem å få tak i mark om vinteren, men kommer man litt utenfor byen så kan det fort bli vanskelig å oppdrive.
De virkelig ivrige fiskerne lager seg mark farmer som produserer feit og fin mark året rundt. Det er ikke vanskelig å lage seg en slik faktisk. Alt du trenger er en trekasse som du fyller med jord, mose eller liknende. Med jevne mellomrom forer du marken med mel, meieriprodukter grønnsaker og andre godsaker, og vips så har du feit og fin mark som du kan bruke når du vil. Det eneste du må være obs på er at ikke hele greia fryser om vinteren.

Fjærmygglarver

Nummer 3 på lista vår over agn til isfiske er fjærmygglarver. Det er som navnet sier larvene til fjærmyggen. Disse larvene er som regel røde, og en del mindre en maggot. I all hovedsak har fjærmygglarver samme bruksområde som maggot, men etter manges mening så fungerer den bedre! Her er det igjen det samme problemet som med mark, det kan være vanskelig å få tak i hvis du drar ut av de store byene. Hvis du er ute etter å kjøpe kunstige fjærmygglarver så er det greit å vite at de heter bloodworms på engelsk. Grunnen til dette er at det røde i larven faktisk er dens eget blod som ligger helt ute i huden for lettere å kunne ta opp oksygen i oskygenfattige miljøer. Det kan være lurt å vite at mange faktisk er allergiske mot fjærmygglarver, og det er heller ikke lurt å håndtere dem hvis man har sår i hendene.

Akkar

Akkar er det også mange som bruker til isfiske. For de som ikke vet det så er akkar en blekksprut. Akkar fås kjøpt frossen i mange dagligvare butikker. De fleste som bruker det kutter dem opp i små bite på størrelse med maggot og fisker gjerne med kombinasjoner av akkar og maggot. Grunnen til at akkar fungerer godt er at den gir fra seg en lukt som lokker fisken til å bite. Får du ikke tak i akkar så kan reke også brukes for tilnærmet like effekt.

Kunstagn

For den som ikke orker å styre med levende maggot eller mark, så finnes det et veldig godt alternativ. For noen år siden så kom det kunstagn med lukt på markedet. Etter at de har vist seg å fiske like bra, og i noen tilfeller bedre, som naturlig agn, har salget eksplodert. Kunstagn finnes i alle forskjellige varianter som rød maggot, hvit maggot, diskofarget maggot, stor mark, liten mark, røde fjærmygglarver, osv... Utvalget er nesten uendelig stort. Men den største fordelen med kunstagn er at den her en utrolig lang holdbarhet, og du slipper å plage kona med å ha "ekkel" maggot i kjøleskapet. Mange har gått over til å kun bruke kunstagn, men det finnes også de som fortrekker å bruke en blanding av kunstagn og naturlig agn. Her er det rett og slett bare å prøve seg fram.

Rottehalelarver

For de som er litt mer avansert, og driver med isfiske konkurranser på et seriøst nivå, så har det de siste årene kommet et nytt agn. Rottehalelarver heter det. Det er vel i grunnen ikke noe nytt, men det har ikke blitt brukt mye før konkurransefiskerne "oppdaget" at det var perfekt til deres behov. Under konkurranser er det viktig at påsetting av agn går fort, og her er rottehalelarvene mye bedre enn maggoten fordi den er mykere og lettere og håndtere uten at den blir ødelagt. Ellers har den ca samme størrelse som maggot. Navnet kommer ikke av det er larver fra en rottehale, men fordi larvene faktisk har en hale. Denne halen er pusterøret til larvene og kan med fordel punkteres nå man skal fiske.

Håper dette var til hjelp for noen av dere.

Til slutt kan jeg bare nevne at for min egen del så holder jeg meg til det som har gitt meg desidert best resultater. Maggot.

Se her for mer info om isfiske

Spinnere

noreply@blogger.com (Orange) — Tue, 02 Dec 2008 23:06:00 +0000

Spinnere - Min slukboks

Den fiskeren som ikke vet hva en spinner er, bør snarest lære seg det. Det er muligens det mest populære agnet for bruk på sluk/lettspinn utstyr. Spinnere har vært et fast innslag i de fleste slukbokser i lang tid. En spinner er en "sluk" med en slank, avlang kropp. Rundt fronten av kroppen er det festet et blad som spinner rundt kroppen når den får fart i vannet, derav navnet.
Spinnere er i utgangspunktet ikke ment å skulle imitere noe levende i vannet, de skal bare lokke til seg fisken ved å lage mye leven i vannet. Bladet på spinneren kan ofte sees på lang avstand, og den lager i tillegg en lyd som ofte kan provosere fisken til å bite.
I Norge er de mest populære produsentene av spinnere Abu, Blue Fox, Panther Martin, Myrans og Mepps.

Spinnere kan brukes i de fleste situasjoner du kommer opp i når du skal fiske. De fungerer over alt, i skogsvann, fjellvann, i elv og på havet. Du kan også fange alle typer fisk, alt fra ørret til torsk. Som med andre typer fiske er det størrelsen på agnet som varierer etter hva du skal fiske. I denne posten skal jeg i hovedsak ta for meg bruk av spinner under fiske etter ørret. Det betyr ikke at du ikke får annen fisk på de samme spinnerne, det er rett og slett de jeg har hatt best resultat med under ørretfiske.

Spinnere har, i motsetning til de fleste andre sluker den fordelen at de kan fiskes svært langsomt. De lager masse støy gjennom blinking, bevegelse og lyd uansett hvilken hastighet du sveiver inn med. Små, lette spinnere fisker ofte høyere i vannet enn større og tyngre varianter når du sveiver inn med samme hastighet.

Grunnen til at spinnerne er med meg på alle turene jeg drar på er rett og slett at de fungerer utrolig bra. Jeg liker spesiellt godt at de kan fiskes høyt i vannet. Det gir meg muligheten til å fiske av grunner som vil være vanskelig med vanlige skjesluker på grunn av vegetasjon på bunnen. De gir meg rett og slett flere valgmuligheter når trenger det.

Betyr det at du trenger spinnere i alle størrelser og farger i skrinet ditt? Det gjør selvfølgelig ikke det. Etterhvert som du blir mer erfaren vil du finne dine egne favorittspinnere. Du skal få vite hvilke som er mine favoritter, og hvorfor jeg synes akkurat de er best.

Det finnes hundrevis av forskjellige varianter av spinnere. Det er nesten så mange at man kan gå seg vill hos en godt utstyrt forhandler. Vet man ikke hva man skal ha, kan det virke som en tung oppgave å velge ut noen få. Mine egene favoritter er Abu Droppen, Panther Martin, Blue Fox Vibrax Original og Mepps Black Fury. Disse fire legger jeg aldri igjen hjemme. Det skal sies at jeg har over 50 forskjellige spinnere, men det er altså disse fire jeg har hatt best resultat med. Dette er spesielt gode spinnere til ørret.

Abu Droppen

Dette er nok den mest solgte spinnerserien i Norge. Abu Droppen kommer i 4g, 6g, 8g og 12g, samt i utallige farger. Den fremste egenskapen til Droppen er at den er ekstremt lettkastet. I slukboksen min har jeg alltid 2 stk 12 grams Abu Droppen. De er i fargene gull og rød/blå.

Panther Martin

Panther Martin er en spinner som også er umåtelig populær blandt norske sportsfiskere. Den har blitt produsert av sølvkroken i over 40 år. Spinneren kommer i 4, 6 og 9 gram. Panther Martin har, som du ser på bildet et litt annet feste for bladet enn de andre spinnerne. Det gir den en litt annen gange i vannet. I min slukboks har jeg en 6 grams Panther Martin i sort med gule prikker.

Blue Fox Vibrax

Blue Fox Vibrax er spinneren jeg startet å fiske med. Jeg har siden den gang aldri lagt den igjen hjemme. (Ikke som jeg husker i hvertfall.) Den er som Abu Droppen veldig lett å kaste. Blue Fox Vibrax spinnere gir også en utrolig livlig gange ved veldig lave hastigheter. Den leveres i 4, 6, 8 og 10 gram. Jeg har 10 forskjellige varianter av denne, men de to som alltid er med er en 6 grams i kobber og en 8 grams i sølv.

Mepps Black Fury

Dette er klassikeren blandt spinnere foran noen. Mepps spinnere er viden kjent for sin effektivitet under ørretfiske. Mepps Black Fury har vært en bestselger gjennom mange år, og det er ikke uten grunn. Den finnes i 4,5 og 6,5 gram. Denne må du ha i boksen din. Jeg har alltid med meg en 4,5 grams, men ofte også en i 6,5 gram.

For at du skal få mest mulig ut av spinnerne dine, er det viktig at du bruker dem sammen med en stang som passer til vekten på spinneren. Personlig bruker jeg en stang med slukvekt 3-15 gram. Det gir meg gode kastelengder for stort sett alle spinnere og sluker som jeg bruker ved ferskvannsfiske.

I dagens verden er det enkelt å skaffe seg spinnerne som man vil ha. De fleste sportsbutikker med respekt for seg selv har et godt utvalg, men det store utvalget og de beste prisene finner du som regel på internett. Det har blitt så stor konkurranse på nettet at hvis du leter litt finner du garantert butikker som har nedsatte priser på spinnere.

Isbor

noreply@blogger.com (Orange) — Wed, 26 Nov 2008 22:44:00 +0000

Valg av isbor

Isbor er etter min mening et av de viktigste redskapene du har med deg på isfisketur. Det sier seg kanskje selv, men det er dessverre mange som slurver i både valg av isbor og med vedlikeholdet av isboret. Jeg husker en gang jeg og noen kamerater skulle på overnattingstur på et fiskevann midtvinters. For at ikke en av oss skulle være nødt til å bære med seg alt, hadde vi satt opp en liste på forhånd over hva hver enkelt skulle ta med seg. En av kameratene meldte seg med en gang frivillig til å ta med seg isbor. Etter at vi hadde gått i noen timer kom vi fram til vannet der vi skulle campe og fiske, gjorde vi oss klar til å starte fiskingen. Alt isfiskeutstyret ble dratt opp av sekkene, og alt virket å være i orden. Intil han som hadde ansvaret dro opp et isbor som lignet mer på noe som var glemt igjen etter krigen. Bladene var nesten gjennomrustet. Humøret datt mange hakk når jeg så det, og kameraten vår fikk passelig med kjeft, men vi hadde jo ikke så mye annet å bruke enn det gamle rustne isboret. Det var faktisk helt forferdelig å bruke, og nødløsningen med å slipe bladene på isboret med kniven ble brukt flere ganger for hvert hull som skulle bores. Etter den gangen kommer jeg alltid enten til å ta med isbor selv, eller sjekke det som blir tatt med av andre.
Når du skal kjøpe deg et isbor er det en del ting som er veldig viktig å vite. For det første er det viktig at isboret har mulighet for å sette på forlenger. En forlenger er, ganske innlysende, en ekstra del som gjør at boret blir lengre. Du vil ikke være den som har gått i timevis på fisketur bare for å finne ut at du har et isbor som ikke rekker gjennom isen! Jeg har opplevd det, og det er ikke å anbefale.
Den andre tingen som er viktig å være klar over er at forskjellige isbor leveres med forskjellige skjær. Det finnes to hovedtyper skjær, hel krone og løse kniver. Den beste løsningen er nok å kjøpe et isbor med hel krone. En hel krone gir et mer stabilt skjær gjennom isen, og er betraktelig lettere å bore med enn løse kniver.
Løse kniver kommer i to forskjellige varianter, med rette og krumme kniver. For å ta det med en gang, styr unna isbor med rette kniver! Det er den løsningen som er desidert tyngst å bore med. Krumme kniver gir bedre tak i isen, og gir deg en bedre opplevelse.
Det er viktig at du sjekker at det er mulig å bytte ut knivene/kronen på det boret du kjøper deg. Dette er en relativt enkel prosess hvis man har de rette redskapene tilgjengelig. Når det gjelder isbor med hel krone, er reservedelen litt større å dra med seg enn for bor med løse kniver.

Isbor med hel krone

De fleste hobbyfiskerne velger som regel å ha bare ett isbor. Det er naturlig i og med at isfiske er en hobby som de fleste ikke vil bruke for mye penger på. Når man skal velge hvilket isbor det ene skal være, så er det spesielt en faktor man må vurdere. Hvor stor diameter trenger du?
Det viktigste å ta hensyn til er hvor du har tenkt og fiske, og hvilken fisk som befinner seg i vannet du skal fiske. De fleste hobbyfiskerne bruker som oftest å fiske i skogs- og fjellvann etter røye, ørret og abbor. Som jeg har nevnt i en tidligere post om isfiske, så holder det med et bor på ca 120mm der.
Hvis du skal fiske på havisen, vil nok 120mm bli litt i minste laget. Du bør nok da bevege deg mot isbor som kommer opp mot 200mm i diameter da. Som regel så trenger ikke havfiskerne å gå så langt, og det er derfor ikke så viktig om isboret er litt tungt.
Er du imidlertid en som fisker i alle mulige omgivelser, og bare vil ha ett bor, er nok en mellomting å foretrekke. Isbor på 150mm kan du bruke til nesten hva som helst. Skulle det imidlertid vise seg at du er på en plass der fisken er større enn du klarer å få opp gjennom hullet, kan du bore et såkalt Mikke Mus hull. Da borer du tre hull i en trekant og slår ut veggene i mellom etterpå. Det er selvfølgelig tyngre å bore tre hull enn bare ett, men det fungerer.

Det beste er nok å ha et isbor til hver anledning, men det er ikke alle som har råd eller interesse nok til det. Har man et isbor til storfisken, et til mindre fisk og et bor til agnfisk, bør man være veldig godt forspent.

Jeg skal helt til slutt ta for meg noen isbor og deres styrker og svakheter. Du vil kanskje savne noen typer, men det er meningsløst for meg å nevne isbor som jeg ikke har testet selv. Husk at prisene som er nevnt for isbor og deler kan variere en del.

UR Rantanen, Grønn (Rapala)
For å ta det beste først. Dette er rett og slett et helt suverent isbor. Boret har hel krone-skjær med en ypperlig stålkvalitet som nesten ikke trenger vedlikehold ved vanlig bruk. Isboret kommer i fire forskjellige størrelser, 115mm, 135mm, 155mm og 205mm. Maksimal istykkelse (lengden på hele isboret) er 113 cm, men du kan kjøpe en forlenger som gir deg 30 cm ekstra å gå på. Forlengeren koster ca 300 kr. Det eneste minuset med UR Rantanen Grønn er håndtakene. De kan være litt små og glatte, men alt i alt er dette det beste isboret jeg har prøvd.

Pris UR Rantanen, Grønn: ca 1400 kr.

UR Rantanen, Rød (Rapala)

Hvis du synes at 1400 kroner var litt dyrt for et isbor, har den samme produsenten laget en økonomiutgave. Det er i grunnen akkurat det samme boret, men det er brukt en litt dårligere stålkvalitet på kronen. Det gjør at det sløves mer enn storebroren ved vanlig bruk. Ellers er dette også et utrolig bra isbor. Det leveres bare i 115mm og 155mm.

Pris UR Rantanen, Rød: ca 1000 kr.

Mora Lazer II

Dette er et isbor med teleskopisk innebygd forlenger. Det er en veldig praktisk og god løsning. Det eneste ankepunktet er at du har en løs skrue som du lett kan miste, og da er boret faktisk ubrukelig. Boret er utstyrt med løse kniver av den krumme sorten. Knivene er laget av svensk spesialstål og fungerer veldig bra. Maksimal istykkelse med den innebygde forlengeren er 151 cm. Boret leveres i to størrelser, 130 og 150 mm.

Pris Mora Lazer II: ca 1000 kr.

Mora Ice Easy

Økonomiboret. Dette er en ny, forbedret utgave av det klassiske Mora isboret. Jeg har ikke testet den nye utgaven selv. Det har blitt utstyrt med den samme innebygde forlengeren som de andre Mora modellene, mens den tidligere hadde et kneledd som kunne skape mange problemer. Dette boret er et eksempel på et isbor som har rette løse kniver, noe som gjør at det kan bli veldig ustabilt under selve boringen. Maksimal istykkelse er 91 cm, men du kan få kjøpt en ekstra forlenger som gir deg 35 cm ekstra. Ice Easy leveres i 125mm, 150mm og 200mm. Hvis du skal ha et bor som skal stå på hytta for de få turene du tar deg i påsken er kanskje dette boret noe for deg.

Pris Mora Ice Easy: ca 650 kr.

Det kan også nevnes at det finnes motoriserte isbor. Disse er som regel ikke noe å tenke på for den vanlige isfiskeren. De i alle fall alt for tunge for å dra med seg på tur, hvis man ikke har et kjøretøy. Prisen på motoriserte isbor ligger på 7000 kr og oppover.

Husk på at uansett hvilket isbor du kjøper så er det viktig å ta vare på det. Har du fisket i saltvann, er det lurt å skylle av det med ferskvann før du setter det fra deg hjemme. Det er også viktig å passe på at det faktisk er vann under der du borer. Treffer du rett i en stein under isen kan du ødelegge boret. Det er ikke noe morsomt når du er på fisketur langt unna sivilisasjonen uten isbor. Jeg har opplevd det, og det ble en utrolig kjedelig fisketur når man ikke kunne fiske...

Sportsfiske etter brunørret

noreply@blogger.com (Orange) — Tue, 11 Nov 2008 12:18:00 +0000

Ørreten - Litt nyttig info

Brunørreten, eller brunaure som den også kalles, er en fisk i laksefamilien. Brunørretten er kanskje den fisken, sammen med laksen, som er mest ettertraktet blant sportsfiskere. Den er også en ettertraktet matfisk med en utsøkt smak. Det er en fisk som finnes i de fleste innsjøer, elver og tjern i Norge. Jeg skal ta for meg litt om ørretens levesett, kosthold, formering, vandring og litt andre nyttige ting i denne posten.

Det latinske navnet på brunørreten er Salmo Trutta. Salmo Trutta er egentlig en samlebetegnelse på mange typer brunørret. Underartene som alle har betegnelsen Salmo Trutta inkluderer arter som fjellørret, sjøørret, bekkeørret og fjordørret. Det hersker fortsatt en del usikkerhet om hva som egentlig kan aksepteres som en underart. Noen regner for eksempel fjellørreten som en egen art, mens andre mener det er en underart til brunørreten. Sjøørreten og brunørreten er i utgangspunktet den samme arten. Forskjellen ligger i at sjøørreten er en anadrom fisk, det vil si at den vandrer ut i havet for å skaffe næring og vandrer tilbake til ferskvann for å gyte. Fisken går gjennom en smoltifiseringsprosess for å kunne vandre fra ferskvann til saltvann. Avkommet av sjøørreten er i utgangspunktet ikke anadrom. Det gjør at den kan leve hele livet sitt i ferskvann. Hvorfor noen individer smoltifiserer og vandrer ut i havet er det stor usikkerhet rundt, men de fleste ekspertene mener at de fiskene med høyst stoffskifte som går gjennom denne prosessen. I og med at sjøørreten og brunørreten i utgangspunktet er samme art, kan de danne gytepar med hverandre uten problemer.

Gyting

Ørreten gyter som regel om høsten. I følge den nyeste forskningen søker ørreten etter plasser der det er litt bevegelse i vannet for å gyte. Vann i bevegelse er ofte mer oksygenrikt enn stille vann, og oksygen er uunnværlig for at gytingen skal gå bra. Det finnes også en del vann der det er dokumentert at ørreten gyter i stille vann, men dette er mer unntaket enn regelen. Ørreten gyter ved at hunnen graver en gytegrop og hannen befrukter eggene i gropa. Hunnen begraver så eggene under sand for at de skal være beskyttet mot rovfisk. Ørreten legger vanligvis noe i nærheten av 2000 egg pr kg fisk. Vanlig alder for kjønnsmodning hos ørreten er 5-7 år. Hannfisken modnes som regel ett eller to år før hunnfisken.

Det er et fåtall av fiskene som overlever gytingen, i likhet med laksen. Det hevdes at det faktisk bare er 20% av hunnfiskene som overlever den energikrevende gyteprosessen.

Ørreteggene ligger i gropa gjennom hele vinteren etter at gytingen er over på høsten. De har all næringen de trenger i plommesekken i eggene. Om våren, når plommesekken er oppbrukt, klekkes eggene som har overlevd vinteren, og yngelen kommer ut. Yngelen graver seg da ut av gytegropa og gir seg i kast med livet som fisk. Nøyaktig når dette skjer varierer med temperaturen i vannet.

Fra ørreteggene er lagt til yngelen er blitt 1 år er den veldig sårbar. Eggene kan bli lagt på en dårlig plass, annen rovfisk kan spise eggene eller yngelen, forurensing, lite mattilgang, og andre faktorer er eller hindringer som ørreten må overkomme det første året. Faktisk er det så mye som 98% av yngelen som ikke overlever det første året. Etter at ørreten har blitt det man kaller for en "en sommers ørret", skulle man tro at den var utenfor den største faren, men det viser seg at 50-60 % av "en sommers ørretene" ikke overlever til å bli en "to sommers ørret". Og ikke nok med det, det er bare 50 % som over lever fra "to sommers" til "tre sommers ørret". Totalen av dette blir at det bare er 0,5% av eggene som legges som faktisk vokser opp til å bli en tre sommers ørret. Hvor mange som overlever vil selvfølgelig variere en god del fra vann til vann og elv til elv.

Brunørreten er en fisk som sjelden skaper hybrider, den er lite fruktbar med andre beslektede arter. Noen eksepler finnes likevel, et av dem er Tiger ørreten, en krysning mellom brunørret og bekkerøye.

Ørretens størrelse

Ørreten kan bli godt over 10 år gammel hvis den har de rette oppvekstforholdene. Den kan bli opp mot og i visse tilfeller over 20 kilo, men i de fleste vassdrag er en ørret på over 2 kilo regnet som stor fisk. Innenfor sportsfiskemiljøene snakkes det ofte om den magiske to-kilos grensa. Gjeldende norgesrekord for brunørret er 15,3 kg. Den ble tatt på en wobbler av Robert Torp i 1981. Verdensrekorden ligger til sammenligning på 18,25 kg, og ble tatt av Howard Collins i Red River, Arkansas i 1992.
Norge har faktisk verdens raskest voksende ørrettype. Den heter hunderørreten, og er en lokal stamme som lever i Mjøsa. Det sies at denne ørrettypen kan vokse hele 5 kilo i løpet av det andre året i fjorden. Det kan nevnes at historiene går om at det i 1896 ble fisket en Hunderørret på hele 23,5 kilo. Historien er dessverre ikke godt dokumentert.

Kosthold

Etter at ørretyngelen har forlatt plommesekken, er den fortsatt så liten at den kun klarer å ta til seg små byttedyr som er lette å fange som små insektslarver og dyreplankton. Den viktigste delen av yngelens kosthold er fjærmygglarver.
Etter at ørreten har blitt noe større, begynner den å gå over til litt større byttedyr. Det kan være larver av døgnfluer, steinflue og vårfluer. Den spiser også snegler og små krepsdyr som marflo. En liten kuriositet; det er marflo og andre små røde krepsdyr som gir ørreten den nydelige rødfargen i kjøttet. Det er også tydelig at den spiser insekter fra vannoverflaten om sommeren.
Når ørreten når 20 - 25 cm lengde kan den gå over til å bli fiskespisende. Den avgjørende faktoren for om den blir en fiskespiser er hvor mye næring som er tilgjengelig. Fiskespisende ørreter er mer hurtigvoksende enn de som bare spiser insekter. Ørreten er kannibal og spiser derfor også individer av sin egen art. De viktigste fiskeslagene i ørretens kosthold er krøkle, lagesild, sik, ørekyte og stingsild.
Når sjøørreten er i havet livnærer den seg i hovedsak av sild, brisling og marflo.
Det kan også nevnes at ørreten kan ta dyr som svømmer i overflaten som mus, lemen, frosk, o.l.

Trivselsforhold

Ørreten trives best når temperaturen ligger mellom ca 10 og 14 grader. Vannet inneholder da riktig mengde med oksygen. Hvis temperaturen blir enten varmere eller kaldere, vil ørreten ofte gå dypere i vannet der det er mer konstant temperatur. Blir det veldig kaldt står ørreten ofte så og si i ro. Det er dette som skjer om vinteren. Da må du nesten treffe ørreten i munnen med kroken for at den skal bite.
Ørreten, som så mange andre arter, er en fisk som ikke tåler surt vann veldig godt. Du har sikkert sett bilder på TV av helikoptre som slipper store mengder kalk over innsjøer. De gjør dette for å øke pH verdien i vannene etter at den sure nedbøren har gjort vannene nesten ulevelig sure. For at ørreten skal kunne trives bør pH verdien i vann ikke komme under 5,7.
Den sure nedbøren som har kommet i løpet av dette århundret har gjort at mange tiltak har blitt prøvd for at det skal være en fiskebestand selv om miljøet i vannene har blitt forsuret. Blant annet har man prøvd utsetning av bekkerøye, en fisk som tåler en del lavere pH enn ørreten.

Utbredelse

I Norge finnes ørreten stort sett over hele landet, fra lengst nord i Finnmark til helt sør på sørlandet. Utbredelsen er en av grunnene til at ørreten har blitt, sammen med laksen, Norges mest populære sportsfisk.
Ørreten var en av de første fiskene som vandret opp elevene som ble dannet under smeltingen etter den siste istiden. Etter at mye av isen var forsvunnet, forsvant også elvene, noe som gjorde at ørreten var "fanget" i innsjøer. De finnes faktisk i innsjøer som ligger så høyt som 1500 meter over havet. I ettertid har ørreten, mye på grunn av at den er enkel å frakte, blitt satt ut i stort sett det som er av innsjøer og tjern i Norge.
I utgangspunktet er brunørreten en fisk som hører hjemme i Europa og Asia. Her har den vært en del av det naturlige fiskelivet i lang tid.
I løpet av de siste århundrene har den imidlertid av sportsfiskegrunner blitt satt ut i Nord Amerika, Sør Amerika, Australia og New Zealand. På grunn av at ørreten er en veldig tilpasningsdyktig art har dette medført en del uheldige konsekvenser for de artene som dominerte disse områdene tidligere. I mange områder, som Patagonia, har brunørreten stort sett tatt over, og mange av de artene som tidligere rådet er nå utrydningstruet, og noen faktisk helt utryddet.

Fiskemetoder

Man kan bruke stort sett alle mulig fiskemetoder for å fange ørret. I gamle dager, når man fisket for å overleve, var det mest naturlig å bruke metoder som var enklest mulig og som ga mest mulig fangst. Garnfiske var da en naturlig metode. Disse metodene brukes selvfølgelig ennå, men i mye mindre utstrekning enn tidligere. Etter sportsfiskets inntog har det blitt et mye tydeligere fokus på å hindre overfiske for å bevare bestandene.

I de siste årene har det blitt en markant økning blandt sportsfiskere som bruker det edleste av fiskeredskaper for å fange ørreten, nemlig fluefiskerne. I mange år ble fluefiskerne oppfattet som noen som trodde de var bedre enn alle andre, litt snobbete. I den senere tid har dette endret seg noe. Fluefiske har blitt mer tilgjengelig for den vanlige mann. Det arrangeres kurs i både fluekasting og fluebinding på alle plasser der fiske noen form for betydning. I fluefiskemiljøer sies det at når du har fått din første ørret på flue, går du aldri tilbake til slukstanga. Og det er faktisk noe helt spesiellt. Følelsen av å få fisk på en flue du kanskje har budet selv, er det ikke mye som slår. Det er virkelig å anbefale.

Slukfiske - Berkley Fireline

noreply@blogger.com (Orange) — Thu, 30 Oct 2008 12:34:00 +0000

Fireline - hva er det?

Berkley Fireline er bare en av mange utgaver av de veldig populære multifilament snørene. Multifilamentsnører er, i motsetning til monofilament, snører som er flettet sammen av mange tynne fibre. Det er ikke så ofte det kommer nye og helt revolusjonerende ting inn på sluk-/spinn-fiske markedet, men når multifilamentsnørene kom for noen år siden var det nettopp nytt og revolusjonerende.

I denne posten skal jeg konsentrere meg om Berkley's Fireline. Fireline er i dag markedets klart mest populære og solgte snøre, og antagelig et av de beste.
Fordelen med å bruke multi kontra monofilament er at det er mye sterkere. Det betyr at du kan ha et mye tynnere snøre med samme bruddstyrke. Tynnere snøre betyr lengre kast, og det er jo en veldig stor fordel. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg irriterte meg over at jeg ikke rakk ut til den plassen jeg ville når jeg tidligere brukte monofilament. For at du skal se hvor stor forskjellen i bruddstyrke faktisk er, så kan vi sammenligne litt.

Berkleys monofilamentsnøre Trilene(som faktisk er noe av det bedre du får kjøpt av monofilamentsnører) med diameter 0.18 mm har en bruddstyrke på 3,6 kilo. Ikke ille det, men så kommer vi til Fireline. Fireline med diameter på 0.17 mm har den en bruddstyrke på hele 10,2 kilo. Det er ganske enorm forskjell. For at du skal ha et Firelinesnøre som har samme bruddstyrke som 0.18 Trilene, må du faktisk helt ned i 0.04 mm i diameter.

Og det sier seg selv at hvis du bruker at 0.04 snøre i stedet for at 0.18, så økes kastelengden betraktelig.

Du trenger selvfølgelig ikke å gå så langt ned i diameter. Her følger en oversikt for de forskjellige bruddstyrkene til Fireline:

0.04 mm - 3,6 kg
0.06 mm - 4,5 kg
0.08 mm - 5 kg
0.10 mm - 5,9 kg
0.12 mm - 6,8 kg
0.15 mm - 7,9 kg
0.17 mm - 10,2 kg
0.20 mm - 13,2 kg
0.25 mm - 17,5 kg
0.32 mm - 23,5 kg
0.39 mm - 27,7 kg

(Bruddstyrken kan variere noe mellom Fireline Crystal og smoke/flame green)

Uni-knuten for fireline

Som du ser ut fra tabellen er det noe for enhver smak, enten du skal fiske i havet eller i ferskvann. Fellesnevneren for alle snørene er at du har et tynt sterkt snøre som har en mye mindre diameter enn det tradisjonelle monofilamentsnøret.

-Men med dette nye snøret må det jo følge noen bakdeler?

Svaret på spørsmålet over er: tja...

Fireline er i utgangspunktet stivere enn monosnører. Det har heller ingen elastisitet. Det gjør at du får en direkte kontakt med fisken. For mange er dette helt perfekt, men det er faktisk noen som synes at det blir for mye kontakt. Hvis du også har denne oppfatningen, er løsningen å knyte på en fortom av monofilamentsnøre.

I og med at Fireline er satt sammen av mange tynne fibre, er det større sjanse for slitasje mot steiner, fisketenner og andre ting du kan komme borti når du fisker. Det er faktisk veldig viktig å passe på at du ikke drar snøret over steiner, berg, eller lignende. Husk at når først storfisken biter, er det veldig irriterende å miste den bare for at du ikke har tatt godt vare på snøret ditt.

Mange har opplevd etter en stund med bruk at snøret begynner å gli på spolen. Dette er helt normalt fordi Fireline har en glatt overflate. Jeg bruker å legge en runde med sportstape innerst på spolen, og en liten tapebit overspoleknuten. Da unngår du problemet.

At snøret er glatt, kan gi deg et annet problem også. De gamle knutene dine går opp. Det er mange fireline knuter som fikser dette problemet. Mange havner i probelmer når de skal lære seg mange nye knuter. De bruker en monofilament knute og en fireline knute. Du trenger egentlig bare å lære deg en. Jeg bruker selv Uni-knuten fordi den er enkel å knyte og fordi den kan brukes både til å knyte Fireline på spole og til en sluk. Den kan også brukes til monofilament. Uni-knuten knytes som vist i illustrasjonen under.

Jeg mener at man ikke kan kalle disse tingene for bakdeler, det er rett og slett bare en vanesak å se etter steiner i vannet, knyte en annen knute fireline, osv. Den virkelige bakdelen med Fireline, er nok prisen. De tre variantene Fireline Crystal, Fireline Smoke og Fireline Flame Green kommer i to forskjellige spolestørrelser, 110m og 270m. Prisen ligger på fra 200,- kroner og opp for 110m og 400,- kroner og opp for 270m.

Det finnes også en type Fireline som brukes til isfiske. Den heter Berkley Fireline Crystal Micro Ice. I Norge er ikke denne typen så lett å få tak i, men den finnes hos mange forhandlere på nettet.

Isfiske etter røye og ørret

noreply@blogger.com (Orange) — Sun, 26 Oct 2008 12:00:00 +0000

-->

Tips for isfiske

Isfiske kan være noe av det mest spennende fisket. Forutsetningen er bare at du er klar for det som venter deg. For å få mest mulig ut av isfisketuren din, er det en del ting som er svært viktig å huske, noen ting som ikke er så viktig og andre ting som bare hjelper deg i meget spesielle situasjoner.

Klær

For å ta det viktigste først; sørg for at du ikke fryser! Det er ikke få som har fått ødelagt gleden med isfiske med å være for dårlig kledd. Midt på vinteren er det store, varme klær som gjelder. Dunjakker eller termodresser er utrolig bra. Du bør også tenke på å skaffe deg en flytedress. Flytedresser er som regel både vannavstøtende og vindtette i tillegg til at de er rimelig varme. Prisen på flytedresser er overkommelig, og de varer i mange år. Er det seint på våren og det er fare for overvann er vanntette klær, og ikke minst sko, et must.

Isbor

Hvis du skal på isfiske tur, er det lurt å huske å ta med seg et isbor. I dag kommer isbor i mange forskjellige størrelser og kvaliteter. For ørret og røye fiske er en diameter på 120mm nok, men du kan godt ha større. Bor med vinkling på skjærebladene er absolutt å foretrekke framfor de som er rette, fordi de skjærer bedre i isen. Husk på å skaffe deg et bor som har blader som kan skiftes når de begynner å bli sløve. Isbor får du for alt fra 500 kroner og opp til 1500 kroner.

Husk noe å sitte på

Å ha noe å sitte på kan være forskjellen på en vellykket tur og en der du må dra hjem nesten med en gang. Her finnes det mange alternativer. Stolsekker som er gode å bære kan være en lur ting å investere i. Det finnes også isfiske kasser som du kan sitte på. Disse er veldig nyttige, fordi du kan ha utstyret ditt i dem og de har som regel et hull på fronten som du kan legge fisken rett inn i etter at du har fått den opp. En isfiske kasse kan du enkelt lage deg selv av en plastkasse hvis du ikke vil kjøpe den. Det mest vanlige er å ta med seg et liggeunderlag, dyreskinn eller lignende. For kikkefiske er det glimrende. Da kan du ligge tørt på magen å se ned i hullet. For min egen del bruker jeg å ta med både isfiske kasse og reinskinn nå jeg drar på tur. Husk også ispigger og tau hvis uhellet skulle være ute. Isøse er også en ting du bør vurdere å skaffe deg. Det er temmelig kaldt å tømme hullet for is med hendene.

Isfiske sesongen begynner så snart isen har lagt seg. Den må selvfølgelig være tykk nok til å tåle vekten din. Is på 15 cm eller mer er som regel tykk nok hvis det ikke er stavis. Denne er noe mer usikker en annen is fordi det er mye luft i isen. Hvis du er usikker, er det lurt å borre hull på vei ut for å sjekke tykkelsen. Gjør det gjerne ofte for å være på den sikre siden.

Ørreten er en fisk som står mye i ro på bunnen om vinteren. Den beste tiden for isfiske etter ørret er derfor rett etter at isen har lagt seg, og når vannet begynner å bli varmere igjen i mars en gang. Røya er derimot mer aktiv. Den jager mat gjennom hele vinteren.

Gode isfiske plasser

Det er en stor fordel om du kjenner vannet eller elva du skal fiske i før du går utpå og begynner å borre. Gode fiskeplasser kan være grunner, bratte skrenter, vegetasjonskanter og plasser der det er litt strøm.

Hvis du ikke kjenner stedet du skal isfiske på, er saken litt verre. Et godt råd da er å se etter gamle hull og prøve i nærheten av dem. Hvis du er ekstra heldig kan du finne blodflekker i snøen ved siden av et gammelt hull.

Odder, viker og smale sund er plasser som fisken liker seg også på vinteren. Innos og utos er også bra. Her må du likevel være veldig forsiktig, det kan fort være tynn is i nærheten av rennende vann

Et hint på hvordan det ser ut under isen kan du finne ved å se på hvordan terrenget rundt vannet er. Er det bratt ned til vannet, er det som regel dypt. Er det flatt land inn mot vannet, er det store muligheter for at det er grunt. Vær forsiktig med å borre på slike grunne plasser. Du kan fort borre rett i bunnen og ødelegge bladene på boret ditt.

Agn

De mest vanlige agnene til isfiske er maggot, fjærmygglarver og mark, der maggot kanskje er aller mest brukt. Fordelen med maggot kontra fjærmygglarver er at maggoten holder seg mye lengre og trenger derfor ikke å byttes så ofte. Når du skal feste en maggot på kroken finner du den siden av maggoten som er tykkest. Det er den siden med to prikker på. Du stikker kroken mellom disse to prikkene for å unngå å punktere maggoten. Andre typer agn som er mye brukt er rekehaler, akkar og mort. Det finnes også kunstige agn av alle typer. De er tilsatt luktstoffer og har den fordelen at de kan lagres tilnærmet uendelig.

Røyeblink

Sølvfarget røyeblink med røde og grønne detaljer

Den vanligste metoden for isfiske er med røyeblink og maggot. Det er kanskje også den enkleste. Det du trenger er en pilkestikke, en røyeblink, en krok(helst flere) og en boks maggot. Maggot får du kjøpt i de fleste sportsforretninger, og de kommer ofte i både hvit og rød farge. Snøret du bruker bør ligge fra 0.20mm til 0.30mm i tykkelse. For røyefiske er det ofte lurt å ha en blink med noe rødt i. Selve fisket foregår ved at du slipper blinken ned til bunnen, drar den opp ca 10 cm, og begynner fiskingen. Du fisker deg opp i vannet til du er rett under islokket. Det kan ofte være lurt å la blinken dunke et par ganger i bunnen slik at en del av sanden blir virvlet opp. Dette kan gjøre fisk nysgjerrig, selv om den er på ganske god avstand. Røyeblinken kan også brukes til ørretfiske. Det kan da være lurt å bruke en litt mindre skje.

Mormyshka

Tre forskjellige mormyshka varianter

Mange har funnet ut hvis røyeblinken ikke fungerer under isfiske, så er mormyshkaen et dødelig alternativ. En mormyshka er et lite kunstig agn som opprinnelig kommer fra Russland. Det er som regel laget av metallet wolfram. Du bør ha en såkalt mormyshka pilkestikke til dette fisket. En mormyshka pilkestikke er lettere enn en vanlig pilkestikke, og er utstyrt med en følsom nappindikator i tuppen. Til mormyshka-fiske bruker du også et snøre med mindre diameter. Mormyshkaene agnes med maggot, fjærmygglarver eller rekehaler. Du fisker mormyshkaen ved å senke den til bunnen og fiske deg oppover gjennom vannlagene. Det kan være lurt å legge inn noen stopp på veien opp. Ofte så er det når du stopper at fisken hugger. Gode fiskedyp er alt fra en meter til fem-seks meter. Mormyshkaen kan brukes for fiske på de fleste fiske arter, og kan være dødelig effektiv hvis fisken er selektiv og ikke tar noe annet.

Pimpel

Pimpel for isfiske

Pimpel er en slags tykk sluk, og er et veldig vanlig redskap for isfiske. I den nedre enden av den er det en krok, enten en trippel eller en enkel. Krokene på en pimpel er som regel litt spesielle. De kalles for lyskroker og har et slags lysende farget materiale rundt stammen av kroken. Pimpelen fiskes også, som blinken, ved at du først virvler opp litt mudder på bunnen. Deretter fisker du deg opp gjennom vannlagene. Du kan med fordel legge inn noen stopp i fiskingen. Jeg bruker alltid å agne pimpelen med maggot, en rekebit eller en liten bit av en mark.

Balansepilk

Balansepilk fra Rapala

Balansepilken er ment å skulle imitere en byttefisk. Den har krok i begge endene og som regel en trippel krok i buken. Balansepilkene finnes i mange forskjellige størrelser og farger. Det er ofte lurt å bruke store når du vet det er stor fisk i nærheten og noe mindre når du ikke tror det er så mye stor fisk der du fisker. På farge fronten kan du egentlig gå to veier. Den ene er å velge fager som minner om noe som er i vannet, den andre å velge sterke farger som tiltrekker seg fisken. Hvis du vet hva som fungerte i vannet på sommeren, kan det være lurt å prøve noen av de samme fargene på isfiske. Fisken spiser tross alt det samme sommer som vinter.

Isfiske med balansepilk passer godt for alle dybder fra to-tre meter og opp mot tjue meter. Du starter fisket her også med å slippe pilken ned til bunnen. La den dunke i bunnen litt for å virvle opp mudder, for så å heve den litt over bunnen. Her gir du den noen bestemte rykk. Det er viktig å hele tiden være oppmerksom. Fisken kan ta når som helst. Hvis du ikke merker noe fisker du av vannlagene helt opp til islokket. Vær oppmerksom på at når fisken tar en balanse, så tar den som regel hardt.

Foring av hullet

Et triks for å lokke fisken til hullet ditt er å fore det med ostemasse og noen rekebiter. Du bør gi hullet litt tid etter at du har foret det før du begynner å fiske. Jeg bruker Cottage Cheese. Når du kommer tilbake til hullet etter en stund står det ofte fisk og venter på at det skal komme flere godbiter dalende fra oven.

Det finnes mange flere redskaper å isfiske med. I denne omgang begranser jeg meg til de jeg har skrevet om her, siden de er de mest vanlige. Husk at det ikke er noe som hindrer deg i å eksperimentere med de forskjellige isfiske metodene. Kombinasjoner av redskaper kan ofte fungere, for eksempel mormyshka under en røyeblink. Det er opp til deg å finne ut hva som fungerer på den plassen du fisker.

Lykke til!

Isfiske

noreply@blogger.com (Orange) — Wed, 22 Oct 2008 21:46:00 +0000

Isfiskets gleder

Når vi leser oktober på kalenderen, betyr det at vinteren ikke er langt unna. Den mørke årstiden. Årstiden der de fleste helst bare vil sitte inne i sofaen med noe varmt i koppen og en god bok. Dette gjelder imidlertid ikke alle. Det finnes noen ivrige sjeler som trosser kulde, snø, is og alt annet som måtte møte dem. Jeg snakker selvfølgelig om de ivrigste isfiskerne.

Så snart isen er tykk nok til å holde en mann, lister de seg utpå for å se om det er noe liv under isen. Som regel drasser de med seg masse fiskeutstyr, agn, mat, kaffe, bor og, det viktigste av alt, noe å sitte på. På den tidlige vinteren er det nemlig ofte blåis, og det er lett å få frostskader i baken hvis man ikke har noe som isolerer mot underlaget.

Med kalde hender, som er mer klønete i kulden enn de kan huske at de var for et år siden, prøver de fortvilt å tre noen maggoter på kroken. Maggoten prøver å vri seg unna. Den vil vel ikke sitte fast på en krok å bli senket ned i iskaldt vann. Det tar sin tid, men til slutt er det isfiskeren som står igjen som vinner. Ovenfor kroken med maggot har de 10-20 cm med fortom. I den andre enden av den henger røyeblinken. De har valgt ut den blinken som de virkelig tror vil lokke til seg mest fisk. Dette er ikke en tilfeldig avgjørelse. Mange ganger gjennom sommeren har isfiskerne tenkt ut hvilken blink de skal bruke til vinteren.

I times vis kan de bare ligge på isen kikke ned i et, som regel, svart hull. De trenger ikke se noe. De bare lever i håpet og vissheten om at det er noe der nede. Kanskje noe stort. Noe større enn de har sett tidligere. Isfiskere er drømmere, men en og annen gang slår drømmene til. De kjenner at snøret strammer seg. Det er dette de har ventet på i alle disse iskalde timene. Tuppen på pilkestikka bøyer seg. Det er noe i den andre enden av snøret. Overraskelsen lammer dem et lite øyeblikk. Plutselig husker de hvordan det var dette fungerte, man skulle jo prøve å få fisken opp nå. En hard kamp utspiller seg mellom en halvrusten isfisker og en fisk som bare vet en ting; den vil ikke opp i det hullet. Ofte er isfiskerne litt i overkant forsiktige med å dra inn fisken på årets første tur. De tenker ennå på alle de som slapp unna under sommerens fluefiske med syltynn fortom.

Etter en kamp som varer lengre enn den egentlig skulle, ligger den der. Årets første fisk på isen! Isfiskerne glemmer alt om de timene de lå der, blåfrossen og hutrende, uten at noe som helst skjedde. Det var verdt hvert eneste sekund med kulde og kjedsomhet. Etter noen timer til med kikking ned i et svart hull innhenter virkeligheten dem imidlertid igjen. De begynner å kjede seg igjen. Begynner å tenke på en sofakrok, noe varmt i koppen og en god bok. De rusler hjem igjen. Med en fisk i hånden.

Wobbler

noreply@blogger.com (Orange) — Wed, 22 Oct 2008 09:19:00 +0000

Litt info om wobblere

De fleste som akkurat har startet å fiske, er fascinert av wobblere. Formen, den noe spesielle skjea på fronten og et utseende som ofte er realistisk, er nok grunnen til dette. I dag finnes det hundrevis av forskjellige wobblere, om ikke flere. Alle de store fiskeutstyrsprodusentene lager sine egne wobblere, med mer eller mindre heldig utfall.

Lauri Rapala

Historien bak wobblerene stammer fra Finland på 30 tallet. Den gamle fiskeren Lauri Rapala fikk sitt levebrød fra fisking på innsjøen Paijanne. Han hadde gjennom mange år brukt mye tid og energi på å finne ut hvordan man klarer å lure fisken. En dag, mens han satt og funderte langs innsjøen, så han en rovfisk jage mat i en stim småfisk. Det han beit seg merke i var at rovfisken tok den småfisken som svømte litt annerledes enn de andre. Dette fortalte han at rovfisken var på jakt etter skadet fisk, fisk som er enklere å få tak i enn de friske. Dag etter dag observerte han akkurat det samme, rovfisken tok den fisken som svømte litt annerledes. Det var slik han fikk ideen om å lage en sluk som etterlignet svømmesettet til en skadet fisk. Han laget derfor den nå legendariske Rapala Original Floater. Denne sluken er forgjengeren til dagens moderne wobblere. I løpet av årene har wobblerne til rapala fått flere serier med fantasirike navn. Noen av de beste er: Deep Tail Dancer, Husky Jerk og min favoritt; Rapala crankbait lures.

For at du skal få nytte av en wobbler, er det viktig at vet hvordan en wobbler er ment å fungere. I dagens marked, med enorme mengder wobblere å velge mellom, vil du også ha bruk for å vite hvilken wobbler som passer best til akkurat ditt bruk. Selvfølgelig, som med all annen fisking, er det også viktig å bruke noe som man faktisk har troen på. Man vil fiske mer fokusert hvis man faktisk tror på det man driver med.

En wobbler er, som du kanskje fikk med deg i historien om Lauri Rapala, ment å imitere en skadet fisk. Et lett bytte for rovfisken. Den bør derfor fiskes deretter. Meningen med skjea på fronten av en wobbler er at den skal gi fisken den gangen en skadet fisk har og justere dybden en wobbler går på. Du kan lett se hvordan dette fungerer hvis du har et badekar hjemme. Det finnes wobblere som flyter, synker og såkalte suspending wobblere. Alle disse fiskes på forskjellig måte.

For å ta flytende først, så betyr det at wobbleren flyter opp mot overflaten når den ikke er i bevegelse. Skjea på fronten gjør at den blir presset ned i vannet når den blir satt i bevegelse. Dette gjør at man kan fiske den på mange dybder. Ved fiske rett under overflaten, kan man dra den sakte inn, og man kan dra den hurtigere inn hvis man vil fiske dypere. Dette gir deg mange muligheter for variasjon i ditt fiske. For å bli kjent med hvilke hastigheter du skal bruke, bør du ta deg tid til å teste wobbleren.

En synkende wobbler, vil starte å synke når den kommer i vann. Når den blir satt i bevegelse, vil den stige til den finner det dypet den er designet til å svømme på, alt etter hvilken hastighet du gir wobbleren. Dette dypet er bestemt av vinkelen på skjea i fronten. Det gir deg også her mange muligheter for å variere ditt fiske.

En såkalt suspending wobbler, er ment å være en mellomting mellom flyt og synk. Teorien bak disse er at den skal ha samme tetthet som vannet, og skal derfor legge seg midt i vannet når den ikke er i bevegelse. I praksis vil den oppføre seg som en saktesynkende wobbler. Her er det selvfølgelig også viktig å bli kjent med din wobbler.

Wobbler knute

For at en wobbler skal få den gangen som den skal ha, er det anbefalt at man bruker er spesiell wobbler-knute eller en såkalt Rapala Rap Snap(eller tilsvarende.) Rapalas wobbler knute kan du se under.

Alt etter hvilken fisk man er ute etter, brunørret, røye, gjedde, e.l., bør man justere hvilken wobbler man bruker. Det viktigste du må vite før du velger wobbler er altså; finn ut hva fisken du vil fange spiser. Det er selvfølgelig også viktig å vite hvilke arter som lever i vannet/elva du skal fiske. Skal du imitere noe, er det som regel en fordel å vite at det finnes naturlig der du fisker. Nå skal det sies at mange rovfisker er veldig glupske, og spiser det meste som ser sånn høvelig spiselig ut, men det kan likevel være forskjellen på om du får fisk, eller om den rett og slett ikke biter. Størrelsen på wobbleren er også en faktor som er veldig viktig når du velger hvilken du skal bruke. Er wobbleren større enn fisken som lever der du fisker, er ikke sjansene store for at du får noe. På den annen side, er wobbleren veldig liten er den kanskje ikke så interessant for de store fiskene som du vil ha, og du kan bli ”plaget” med masse småfisk.

Wobbler fiske

En wobbler kan fiskes på flere forskjellige måter. Den mest vanlige er kanskje med lett haspelutstyr fra land. Det er her viktig å ha utstyr som er ”lett” nok til å kunne kaste wobbleren tilfredsstillende langt. Det kan også være et problem med en lett wobbler at vinden tar den. Hvis det er mye vind, bør du bruke en litt tyngre wobbler.

Dorging med wobbler er noe mange har forelsket seg i. For at dorgingen skal fungere optimalt, må du kjenne wobbleren din godt. Du må vite hvilken hastighet du skal ha på båten for at wobbleren skal gå best mulig i vannet. En del dorger også med oter som har flere wobblere festet til seg.

På wobbler markedet i Norge er det, som nevnt tidligere, et utall wobblere å velge mellom. Det er faktisk så mange å velge mellom at du kan bli overveldet. Det er ofte lurt å kjenne litt til de forskjellige modellene før du går til din lokale forhandler for å kjøpe en wobbler. Et annet tips er å spørre betjeningen i butikken om tips for spesifikke vann. De er ofte et slags knutepunkt mellom fiskerne, og får derfor informasjon fra mange hold.