blog.luguber.info

Nøtt

jone — Tue, 17 Jan 2012 22:27:14 +0000

MNF130 ser ut til å bli morsomt. Her er en av oppgavene:
En detektiv har forhørt fire vitner i en kriminalsak. Fra historiene deres har han konkludert med at om butleren forteller sannheten så forteller også kokken sannheten. Kokken og gartneren kan ikke begge fortelle sannheten. Gartneren og vaktmesteren kan ikke begge lyve og hvis vaktmesteren forteller sannheten så lyver kokken. For hver av vitnene - kan detektiven avgjøre om den enkelte lyver eller snakker sant?

Nettbank by proxy…

jone — Sat, 04 Jun 2011 11:50:49 +0000

I dag var nettbanken nede, så jeg så meg nødt til å gå i banken for å få overført penger mellom to kontoer. Det kunne de ikke gjøre - fordi nettbanken var nede. Med andre ord: bankfilialene er ikke annet enn kjipe proxyer for nettbankenen. Der røk dermed det eneste argumentet for å ha en bank som ikke er en ren nettbank. Skandiabanken, here I come...

Informasjonsaggregering

jone — Wed, 20 Apr 2011 12:01:26 +0000

Dette er noe som har forundret meg lenge. Vi har i dag http/html som håndterer lenking av informasjon, noe som i og for seg er fint, men det er akk så begrensende. Linking er i bunn og grunn informasjonsaggregering, men den går kun èn vei.

photo credit: vxla
Vel, at det hele er unidireksjonelt er ikke helt sant - man kan benytte seg av linkbacks, men dette er meg bekjent en one-off ting, som ikke videreføres med beskjed om at lenkingen er terminert, eller at det originale innholdet det pekes til er endret.

Et annet problem med lenkene er at de sender deg ut av konteksten du er i for å innhente informasjonen det pekes til. I mange tilfeller er dette, vel - suboptimalt.

Ønsket mitt er som følger: Jeg ønsker å kunne inkludere deler av informasjon innhentet annenstedsfra direkte i innholdet jeg lager, slik at informasjonen kan leses direkte i kontekst av det innholdet som presenteres. Dette kan selvsagt løses ved å sitere den delen av innholdet som er av interesse, men i dèt øyeblikket man har gjort dette løper man risikoen av divergens mellom innholdet som er sitert, og den faktiske informasjonen som er tilgjengelig. I en verden hvor informasjon er plastisk er det ofte ønskelig at informasjonen som hentes inn skal kunne holdes løpende oppdatert.

La meg gi et eksempel: I en protokoll/brukerhåndbok har man beskrevet forskjellige handlinger en bruker kan utføre. Blandt disse finnes det en del atomiske handlinger (la oss som eksempel bruke: "Logg på systemet") og sammensatte handlinger som eksisterer som sett av atomiske handlinger og supersett av disse settene igjen. La oss nå si at man har beskrevet fire forskjellige handlinger i dokumentasjonen som inkluderer handlingen "Logg på systemet". La oss videre si at det i levetiden til systemet blir gjort endringer i det atomiske handlingen "Logg på systemet". Hvis man har sitert/kopiert den originale beskrivelsen i de andre handlingene må man nå oppdatere samtlige av disse for at protokollen fremdeles skal gi et bilde av hvordan systemet fungerer. Dette blir fort et lite vedlikeholdsmareritt, for det er ikke en gang selvsagt hvor informasjonen har blitt kopiert til.
Lenker i dette tilfellet vil selvsagt ikke ha samme problem, men i dette tilfellet har vi problemet med kontekstendring (brukeren må følge lenken ut av protokollen og utføre det som er beskrevet i "Logg på systemet" og deretter returnere til den opprinnelige konteksten brukeren forlot).

En mulig løsning på dette problemet ville vært å utvide lenkebegrepet til å fungere som et "vindu" inn til den informasjonen man ønsker å formidle. Altså: i de fire handlingene som inkluderer "Logg på systemet" ville informasjonen bli hentet dynamisk fra den opprinnelige beskrivelsen av handlingen, og dermed ville det kun være nødvendig å endre informasjonen èn plass i systemet.

Dette er dòg ikke nok - det er også interessant for den som endrer informasjon å vite hvor det blir referert til informasjonen som er under endring - om enn ikke av andre grunner enn for å sjekke at informasjonen fremdeles er relevant i de andre kontekstene.

Det er selvsagt en del problemer som må løses innenfor et slikt system:

Man må kunne identifisere spesifikke deler av informasjon for at referansene skal kunne håndteres. Dette burde kunne håndteres vha. strukturell metadata
Det burde være mulig å endre referansene (monkeypatching). Dette burde være mulig ved å patche direkte ved henting av referansen (hvilket også ville gjøre det mulig for brukeren å se hvilke endringer som er gjort fra originalmaterialet)
Linkråte. Kanskje dette problemet kunne minimaliseres ved å kjøre backenden for informasjonsdelingen over et distribuert versjonskontrollsystem (git?) hvor man beholder en lokal kopi av det refererte materialet og kan (velge) å oppdatere ved endringer i det originale materialet.

Kjenner noen av dere til systemer som kan håndtere dette allerede (m.a.o. - er dat bare jeg som har falt av teknologivogna)?

Yay – gartner

jone — Mon, 18 Apr 2011 17:21:37 +0000

Via den eminente vindruegartneren har vi fått fingrene i seks nye (gamle? ) ripsbusker fra Utne som kom i jorda i dag. Fingre:grønne (skitne, i det minste)

Søm av tykt stoff

jone — Thu, 31 Mar 2011 11:04:05 +0000

Hvis tøiet er så tykt at nålen har lett for å brekke, så ta en liten klump stearin eller et stykke såpe og trekk en bred strek der hvor sømmen skal være.

Kilde: Den praktiske husmor, Tiden Norsk Forlag 1937 (Forklaring)

Skøiter

jone — Wed, 30 Mar 2011 11:00:45 +0000

bør alltid renses godt efter bruken. Rustflekker behandles med petroleum; efterpå gnies de med en klut dyppet i olje.
Hvis skøitene er svært stygge og rustne, kan de også renses med en grøt laget av pulverisert pimpsten og petroleum.

Kilde: Den praktiske husmor, Tiden Norsk Forlag 1937 (Forklaring)

Skotøi, vanntett

jone — Tue, 29 Mar 2011 10:56:46 +0000

Følgende smørelse gjør skotøiet vanntett: 20 deler terpentin, 10 deler petroleum blandes med 4 deler asfaltlakk, 3 deler boraks og 3 deler sot.
Støvlesmørelse kan fremstilles av 4 deler amerikansk olje, 2 deler talg og 1 del rågummi, som smeltes sammen i vannbad.

Kilde: Den praktiske husmor, Tiden Norsk Forlag 1937 (Forklaring)

Skosåler

jone — Mon, 28 Mar 2011 10:50:45 +0000

blir holdbare hvis de settes inn med ferniss, eller av og til smøres med glyserin.
Glattslitte gummisåler kan rispes op på kryss og tvers med en skarp kniv eller er glasskår.

Kilde: Den praktiske husmor, Tiden Norsk Forlag 1937 (Forklaring)

Wtf?

jone — Sun, 27 Mar 2011 14:40:50 +0000

Kan noen være så snill å forklare meg hvorfor vedlagt vits er vittig? Alle forslag mottas med takk.

Sko

jone — Sun, 27 Mar 2011 10:37:49 +0000

Overlæret på sko brister ikke, hvis den gamle skokremen av og til blir vasket av og skoene blir smurt inn med amerikansk olje (lakserolje).
Hvite skinnsko kan renses med søt melk, når de først er børstet rene for støv. De kan også renses med en klut dyppet i en blanding av 1 del terpentin og 2 deler sprit. Når de har blitt rene, gnies de med en ren, tørr fille og settes på et luftig sted for å tørre.
Hvis skoene er for trange så gni dem inn med amerikansk olje. Efterpå settes de på lest, eller puttes fulle av papir eller halm.
Sko som er blitt hårde vaskes med varmt vann og gnies inn med amerikansk olje. Når oljen har trukket inn, kan skoen pusses med almindelig krem. Blir skoene ikke blanke, tilsett kremen litt petroleum.
Lyse sko kan farves mørkebrune med en jodopløsning. Bruk en god pensel og stryk jevnt utover.
Brune sko renses lett med en overskåret løk og pusses derefter med krem.
Kulørte, tynne skinnsko som er blitt flekkete, kan renses med hjortetakksalt opløst i varmt vann (40 gr. til ¼ liter vann). Opløsningen benyttes avkjølet, og gnies over flekken til det skummer. Behandlingen må om nødvendig gjentas flere ganger. Tørr til slutt av med en bløt klut og gni over med litt eggehvite.
Har de sloppet op for skokrem, kan noen dråper sitronsaft på en klut hvormed skoen gnies, gjøre underverker i et knipetak.

Kilde: Den praktiske husmor, Tiden Norsk Forlag 1937 (Forklaring)